Kendrake`s Black Delight 30/09-98 - 15/09-08

Lille gode, snille Mia`n min hentet vi i Sverige en kald og snørik dag i desember i 1998, hos Kent Søderberg og Martin Kullander. Ei herlig jente som ga oss utrolig mye glede. Hun startet sin valpekarriere med BIR-valp rett før fyllte 4 måneder. Etter denne pangstarten gikk det litt opp og ned med resultatene. Høydepunktene ble ett par BIR`er helt på tampen som valp. Videre varierte det en del, men hun fikk da flere HP og Ck`er. 2 ganger ble hun 2ndre beste tispe med CK, så nært så nært det certet som vi ønsket oss, men sånn ble det ikke.

Vi begynte etterhvert å trene litt mere intensivt lydighet, med det som mål å starte i klasse 1. Det gjorde vi da også, med noen 0`er, men med stor underholdningsverdi. Vi klarte tilslutt å få opprykk til klasse 2, men der startet vi aldri. Høydepunktene i lydighetsringen ble da vi ble beste Collie i fra Hedmark på avdeling Hedmark sin utstilling. Vi ble også beste Collie på NCK`s sitt stevne på Bjørkelangen

Mia og jeg gikk også ett agilitykurs og ett sporkurs, noe vi syntes var veldig morsomt begge to

Mia var ei herlig tispe som vi mistet altfor tidlig.Hun begynte å slite litt med helsa etter en skade i høyre framben. Vi prøvde med sjokkbølge behandling, det forlenget hennes levetid med nesten 1 år. Etter dette brukte hun skinne på frambenet for å støtte Carpal-leddet mest mulig, men da det etthvert også begynte på det andre benet følte vi at tiden var moden. 

Vi minnes deg med glede og takknemlighet
for att vi fikk lære deg å kjenne.

Vi minnes deg med sorg og savn
for att vår tid sammen med deg er forbi.


Du vil alltid finnes i våre hjerter, hvil i fred kjære Mia. 

Loclie`s Star A`ramis A Son Of A Gun 04/05-96 - 15/03-06

Lille Chanegutten vår, hentet mor i Sverige sommeren 96. Etter en kort periode i blokkleilighet, kjøpte mor en rekkehusleilighet, der hun kunne igjen ha hund. Dette skulle være hennes lille gullgutt. Vi skulle være avlastningshjem når hun var opptatt med sin store hobby, som var å arrangere dans for enslige. Etterhvert så ble min mor syk, og da ble det til att Chan flyttet inn hos oss. Det gledet mor att han fikk bli boende hos oss, så hun kunne følge han tett. Denne gladgutten her var det ikke vanskelig å si nei til heller. Chan var Cato`s skygge når det var hagearbeid eller bilmekking på gang. Og når det tid for plenklipp, måtte nok Cato pent sparke fotball med Chan samtidig. Utrolig hvor mye energi det finnes i en sånn liten sheltiekropp, det ver full fart fra morgen til kveld. Og han var en stor klovn. 

Chan ble stilt en del, med 2 cert og BIM  som det beste resultatet, med en del Ck`er også. Vi trente også lydighet, og han kunne øvelsene, men den klovnen han var det ikke mulig å starte i noe konkurranse. Vi gikk også agilitykurs og sporkurs. Vi ble nok sett litt rart på når vi troppet opp første dagen på sporkurset, på sporkurs med en sheltie liksom. Dette var midt i blinken for en sheltiegutt med arbeidsvilje og pågangsmot, og ikke minst lettlært

Når min mor gikk bort, var Chan min store trøst. Når jeg var nedfor og trist kom han med sitt gode humør og alle sine spillopper, så da ble ikke dagene så tunge. Vi er veldig glade for at mor slapp og oppleve Chan`s sykdom og bortgang. Vi er også evig takknemlig for att mor viste oss den tilliten med å la Chan bli hos oss.

Vi minnes deg med glede og takknemlighet
for att vi fikk lære deg å kjenne

Vi minnes deg med sorg og savn
for att vår tid sammen med deg er forbi.

Hvil i fred kjære Chan, vi vil aldri glemme deg.

La-Min-So`s Black Baby 03/07-86 - 23/03-99

Denne lille vakre sorte jenta hentet vi hos Vigdis Berg. Nå hadde Vigdis og familien flyttet til Jaren, og fått en super plass for hundene. Ei jente som var snill som dagen var lang, men samtidig var veldig mye tæl i henne. Shanny var  aldri redd for noe eller noen, hun hadde selvtillit i masser. Arbeidsviljen manglet heller ikke hos henne, og lærevillig som få.
Shanny var ei jente som ga veldig mye av seg selv, men krevde også mye tilbake.

Hun ble vist noen ganger som ung, men hun hadde dessverre ganske stive ører, så vi la utstillingene på hyllen ganske fort. Hun kom derimot veldig sterkt tilbake som veteran. Det som rager høyest  av alt er nok den gangen hun ble 3BTK med Ck på Norsk Vinnerutstilling i 1997. Her ble hun også beste norske, kun slått av to unge svenske Flickor. 2 måneder senere ble hun 2BTK med CK, denne gangen slått av den ene av de to som slo henne på vinnerutstillingen.

Vi hadde trent mye lydighet opp igjenom årene, men motet sviktet på meg når det gjaldt konkurranse. Dessverre. Når Shanny var godt voksen, og vel så det, hadde jeg fått litt mere mot, så endelig debuterte vi i klasse 1. Dessverre var det en ting som manglet innenfor ringbåndet, nemlig godbitene, så Shanny streiket. Dommeren ønsket meg velkommen tilbake i LP-ringen med en yngre hund....

Shanny og Lady vokste opp sammen, det var kun 9 måneder i mellom dem. Så når Lady ble borte mistet Shanny også livsviljen. Til slutt måtte vi ta den tunge avgjørelsen med å la henne få gå over regnbuen og treffe igjen Lady. 

Vi minnes deg med glede og takknemlighet
for att vi fikk lære deg å kjenne.

Vi minnes deg med sorg og savn
for att vår tid sammen med deg er forbi

Hvil i fred kjære Shanny, vi glemmer deg aldri

NUCH NV-94 La-Min-So Aglitter Angel In April 27/09-85 - 06/11-98

Denne vakre soble jenta hentet jeg hos Vigdis Berg på Larkollen. Min første Collie. Jeg er  vokst opp med sheltier, men i en periode var jo dem veldig små og spinkle, og jeg ville ha en litt større hund. Hva er vel da mere naturlig enn å kjøpe en vakker collie? Jeg og Cato var å tittet på valpene hos Vigdis da dem var 5 uker. Jeg plukket ut Lady, så var det bare å vente til hun ble 8 uker. Da vi kom for å hente henne, syntes jeg att søsteren var bedre. Vigdis sa jeg bare kunne gjøre om valget mitt.... Cato var da ganske bestemt på att jeg allerede hadde valgt meg ut ei tispe, og sånn ble det. Lille Lady levde opp til navnet Lady, hun ble en virkelig LADY.
Som valp ble det vel ikke de store resultatene, men du verden som voksen levde hun opp til mine håp og drømmer. 4 Cert, 3 Cacib og reserve Cacib, og en rekke BIR og BIM, samt gruppeplasseringer og BISplasseringer. Lady ble også BIR-veteran en rekke ganger,  også noen supre BIS-veteranplasseringer. En vakker mai-dag i 1992 fikk endelig sitt etterlengtede NKK-cert samt Cacib og BIR, og ble Champion, for Hans Lethinen.  Hun ble BIM på NCK`Hovedutstilling i 1992 for Valerie Geddes. En hustrig dag i august 1994 ble hun BIR, BIR-veteran med CACIB og NORSK VINNER for Mary B Gatheral. Dette er nok en dag jeg aldri glemmer. I 1996 ble hun ÅRETS MESTVINNENDE VETERAN. I en alder av nesten 11 år ble hun BIR, BIG og BEST IN SHOW 2 . Og karrieren hennes ble avsluttet med CK og 2BTK og BIR veteran og BEST IN SHOW-veteran i en alder av nesten 13 år.
Lady var en herlig tispe, veldig lett å ha med å gjøre og en show-hund til tusen. Selvfølgelig var hun også en riktig tertefin frøken som gikk laaange omveier utenom søledammer etc. Hun kunne jo ikke ha hatt ett navn som passet bedre.
Når hun hadde passert 13 år, så vi att det begynte å nærme seg slutten på ett langt liv. Når helsa først begynte å skrante gikk det ganske fort til vi måtte ta den tunge veien og la henne få hvile.

Vi minnes deg med glede og takknemlighet
for att vi fikk lære deg å kjenne.

vi minnes deg med sorg og savn
for att vår tid sammen med deg er forbi.

Hvil i fred kjære Lady`en min, vi glemmer deg aldri