Årets siste blogg

Natten mellom årets neste siste og siste dag passer det kanskje med en oppsummering av hele desember. Ikke skjønner jeg helt hvor denne måneden har blitt av, men noe av tiden har nå gått til de vanlige juleforberedelsene. Og så har jeg brukt litt tid på og pynte både hus og hjemmeside til jul. Og jinten har selvsagt ikke lidd noen nød, pelsen er pleiet og de har fått gått turer, fått like mye oppmerksomhet som ellers altså.

Julekvelden i år feiret vi her hjemme sammen med Cato's foreldre, hans yngste søster og hennes familie. 8 stykker til bords og en riktig hyggelig kveld. Selvsagt var det også en del pakker, det er alltid spennende å se om vi har vært snille nok til å få noen pakker. Sannelig hadde alle vært snille i år også, jeg fikk jo akkurat det jeg ønsket meg og litt til. Jeg fikk nemlig nytt objektiv til kameraet mitt. 70-300 mm, så nå blir det fotografering bare den strenge kulda kan slippe litt taket. Fikk testet det litte granne i det første dagene etter julekvelden, og så langt er jeg superfornøyd. Etter det har det vært litt for kaldt til at jeg har villet være ute for lenge med det om gangen. Ny mobil fikk jeg også, så nå er det bare å ringe og knipse i full fart. Selvsagt vanket det pakker til jinten også. Nye utstillingsbånd kjøpte jeg på Lillestrøm til de, syns selv de passet helt ypperlig til mine gulljinter. I tillegg fikk de ett par poser med kjeks, og flere poser med grisører, det er nemlig det aller beste som finnes.

1.dag jul kom Kjetil, Monica og Malin til middag med noggo attått. Serverte kalkun, namnam det er jo bare kjempegodt. Er så koselig å se hvor god venn Malin er med Steffi og spesielt Cazi

2. dag var det snømåking som sto på programmet. For jammen kom det ikke snø til Hedmarken i år igjen. Vi har jo hatt bare så vidt at det har dekket bakken, helt ypperlig spør du meg, men måtte vel regne med mere....og det kom visst også til de grader. Jinten stokoste seg i hvertfall i nysnøen som kom, og lite brydde de seg om at vi andre syns det ikke burde komme noe særlig mere....for de syns nå snø er kjempeartig å leke i.

3.dag var vi hos Monica og Kjetil i kombinert juleselskap og bursdagsfeiring sammen med hele Monica's famile blir vi en stor gjeng som samles og hvor alle storkoser seg i hverandres selskap. Forøvrig er det da Monica som har bursdag sånn midt i jula. Christian hadde også bursdag 1.dag, men så lenge de feiret julekvelden hos oss, så sto vi over bursdagsfeiringa hans.  Han ble forøvrig 16 år, syns nå ikke det er lenge siden vi satt på Smeby hos mor og far til Cato på julekvelden sammen med Mona og Jan, og lurte på når tiden var inne til å gi Carina en lillebror....og så kom lille Christian  til verden dagen etterpå.

4. dag hadde ikke jeg noe annet på programmet enn å ta finpussen på jinten, Steffi skulle jo vise frem den fine kroppen sin i Letohallen 5.dag. Når det er utstilling på gang, så blir det stell og puss på begge to, for nesten alltid er de med begge to, og jeg setter aldri mine ben inn på ett utstillingsområde med en ubørsta hund.

5. dag kom og du så  kaldt det var å sette seg i bilen å kjøre innover. Det ble mildere innover mot Letohallen faktisk og godt var jo det, for jammen var det kaldt nok for oss som sto i kø for å slippe inn når klokka gikk imot 8. Fikk nå innstallert meg omsider, og kjøpt katalog...oi kun 5 stykker i klasse til Steffi, og håpet jo selvsagt at vi hadde en mulighet til å nå litt langt opp på lista. Så bar det ut i bilen for å hente inn jinten, Cazi så stolt og lett på foten inn i hallen, og så deilig det er med en collie som bryr seg så lite om gulvet er sånn eller slik. Dessverre var det mange collier som brydde seg litt om det i dag, en litt skremmende utvikling som oppdretter bør ta litt på alvor. Omsider ble det vår tur, og Steffi er jo bestandig klar...hm i dag var hun kanskje i klareste laget. Mulig hun syns det var lenge siden sist, men hun skjerpet seg når jeg ga beskjed om det, hun er grei sånn.  Litt travlet hadde hun det når vi løp den første runda, men bedre gikk det heldigvis når vi var alene. Pussige greier, vi pleier bestandig å gå først i åpen, og nå gikk vi sist...Steffi liker å ta styringa på hvor fort det skal gå, så hun prøvde kanskje å ta igjen den første. Endelig  vår tur på bordet, syns hun sto bra når dommern kom, og han ga henne faktisk ros for at hun var så flink. Så var det frem og tilbake, og ei runde rundt...for så å stå perfekt foran bordet. Tror hun sto bra, føltes ihvertfall sånn, og jammen måtte vi ta en runde til. Opps, da er det vel noe han ikke er helt fornøyd med da, og det var jo selvsagt. . røk på en blå idag....men Steffi var da velstelt, velvist, med ett våkent uttykk pg utmerket temperament. Dommern satte nok pris på velstelte bikkjer, for jeg hørte han også dikterte det på noen andre kritikker, jeg trodde det var en selvfølge jeg da men. Fikk med meg bedømmelsen på collien, men fortsatt ingen stor  opplevelse å sitte ringside å se den rasen bli bedømt. Faktisk var det bare ei tispe jeg la spesielt merke til, i postiv betydning. Han som i dag ble BIM  kunne nok like gjerne blitt BIR. Og jeg valgte absolutt riktig når jeg lot være å melde på Cazi.   Hun hadde skilt seg ut i mengden med de andre i ringen kan man trygt si. Så hun må bare vente til det kommer en dommer som min magefølelse sier at nu er det på tide å melde henne på.  Når det gjelder Steffi har jeg så langt ikke fått opp de magefølelsene jeg har hatt for Cazi på de siste utstillingene, skulle ønske jeg kunne fått noe vage signaler på Steffi og hennes påmeldinger også...da hadde det blitt litt lettere å velge . Må bare innrømme at jeg hadde faktisk litt tro på at Steffi kunne gå godt for den dommern, for han er jo kjent for en del ting som jeg mener Steffi har på plass, men tydeligvis mente han litt annerledes enn jeg trodde....eller var det min flaks som igjen spilte meg ett lite puss. Så får vi se hvor og når neste gang blir for oss, men VI GIR OSS IKKE HVIS DET ER NOEN SOM TROR/HÅPER PÅ DET.

Nå er vi ett par timer inn i årets siste dag, så jeg benytter anledningen til å ønske alle som leser dette ett riktig godt nytt år.

Hilde

Norsk Vinnerutstilling

Lørdag den 28 var det klart for årets store høydepunkt, og en liksom litt høytidlig avslutning på utstillingsåret 2009.... Selvom vi ikke er ferdige for i år da...Vi har jo vært så heldige at den i de siste årene har blitt avholdt på Hamar og Vikingskipet, akkurat passe med 10 minutters kjøring. Nå har jo den utstillingen vokst seg ut av skipet og blitt flyttet til Lillestrøm. Hadde vel kanskje ikke reist innover hvis ikke flere av heiagjengen skulle dit, men nå skulle jo både Mac og Luke stilles, så da var det min tur til å være heiagjeng for de denne dagen. Magefølelsen min sa at Cazi ikke hadde noe å stille opp med for den dommern, og Steffi er fortsatt ganske naken i forhold til de andre bepelsede sheltiene så da var jo det ganske enkelt å velge å ikke melde på.

Annie og jeg skulle som vanlig møtes på Kløfta, og det før den første fuglen var oppe og kvitret. Vi hadde jo litt vel god tid, men det var vi ikke alene om når vi ankom Lillestrøm litt over 7 på morgenkvisten. Det var faktisk en bitte liten tendens til kø inn på parkeringsplassen allerede da. Vi fikk nå pakket ut sakene av bilene og stilt oss i kø!! Ja faktisk var det ganske lang kø foran inngangen, alle skal jo først inn og sikre seg den beste plassen vett du. Alle nummerlappene skulle scannes så Annie ble faktisk stående i en ny kø innen for døra, akkurat da var jeg jo heldig som ikke hadde noe nummerlapp som måtte avleses. Omsider kom hun seg da igjennom og vi kunne finne collieringen. Fikk en utmerket plass, med direkte utsikt til sheltieringen. Akkurat det passet jo meg helt utmerket. Ruslet oss en tur rundt og tittet litt på de mange standsene. Du verden så mye fint dem hadde å selge der da...shoppet bittelitte granne selvom det var utrolig mye som var fristende. Etter en god rundtur inne så var det ut i gråværet og få luftet bikkjene. Cazi var jo selvsagt med. Ruslet nå litt med Cazi og Luke og fikk nesten sjokk når vi så de laaange bilkøene med utstillere  som sto og ventet på å få komme inn på messeområdet. Hørte jo av Geir at det hadde vært oppfordret på P4 om at de som skulle til Lillestrøm måtte kjøre om Kjeller, men det var vel nesten like ille den veien som de andre mulighetene. Kjempekjekt å ha god tid, da slipper man lett unna sånne kjedelige greier. På ny måtte vi stå i kø for å komme inn, men det gikk ganske kjapt i forhold til første gangen. Hallen på messesentret er jo ganske "åpen" og romslig, med blanke og glatte gulv og store avstander...men Cazi var kanskje den stolteste colliejenta den dagen. Hun trippet så lett på labben innover og formelig lyste, så stolt av seg selv så hun nesten sprakk . Snakk om gulvredd collie, tror  ikke Cazi vet hva det er jeg da. Gøy med ei som er så trygg på alle slags underlag så det er en fryd å eie. Trenger ikke å bekymre meg om hun vil inn på fremmede plasser eller gå på glatte gulv.  Bente hadde ankommet og plassert seg når vi kom inn igjen, og skal si det var ei som var glad over å treffe igjen oppdrettern sin. Cazi holdt en lang samtale og fortalte sikkert alt hun hadde opplevd siden sist, eller kanskje hun fortalte hvor stolt hun var over å valse innover gangen på messesenteret.

Omsider starte nå bedømmelsen, utrolig mange kortiser påmeldt. Mye finner og svensker, og noen nordmenn. Det ble da delt ut mye blått på kortisen, og den første klassen det ikke ble "kastet" ut noen var faktisk i veteranklasse tispe. Utrolig artig å se så spreke "gamlinger" men det burde kanskje være en liten tankevekker for de som avler kortiser.

Så var det de langhårede sin tur, og det var Bente og Rocco som åpnet med å vinne juniorklassen med CK, for en flott debut for Rocco. 5 minutter før åpen klasse skulle inn ble jeg spurt om jeg ville gå med Bajas, prøvde litte granne, men fikk ingen kontakt. Hadde jeg fått brukt lenger tid på å bli kjent med gutten så kanskje jeg hadde vært å se i åpen klasse hannhund. Det kan jo hende anledningen byr eg en annen gang. Både Bajas og Mac fikk blått, men for den dommern var vel ikke noe nederlag egentlig. Gladgutten Mac er jo bare glad og stolt så da får nå bare halen være litt høy og glad da. Det er nå bedre med en glad collie enn en som har perfekt haleføring, men som er tydelig haletrent. Så var det Luke og Annie sin tur inn i championklasse,ei stor klasse og Luke får da ei rødsløyfe, men uplassert...nesten som forventet. Luke var helt klar for litt hopp og sprett, og .
da ble det litt kengurubevegelser, men han var i hvertfall ikke berørt av gulvet i negativ retning. Omsider var det duket for beste hannhundklasse, der skulle jo lille Rocco være med i det store selskapet. Dommern plukker ut nr 1 og 2 i fra championklasse og setter Rocco som nummer tre. Bente jubler sammen med Randi og tror at Certet er i boks ettersom nr 1 og 2 kommer fra championklasse. Dessverre var nummer 2 ikke Norsk champion, og får dermed Certet. Utrolig kjipt at Certet glapp i siste liten, men er nå sikker på at Rocco har en lysende fremtid foran seg. Ett stort Grattis Bente, dere var en stilig ekvipasje i ringen.

Søster Vera skulle stilles, men det ble blått på henne også. Ellers var det mange mye tisper, men mye blått og av de som ble plassert var ingen typelik med Cazi så jeg hadde nok valgt riktig. Forøvrig var det to dommere som stilte sine collier. Det syns jeg er litt interessant å se på, hva slags type de har kan man jo sjekke opp ellers, men ikke hvordan de stiller sine hunder...da får man jo en liten pekepinn på hvordan de vil at andre viser sine hunder når de dømmer. 

Etter bedømmelsen hadde Annie, Geir og jeg ett minijulebord. vi hadde med oss litt mat hver og dekket på til oss oppe på tralla til Cazi. Det fungerte helt utmerket som bord for dagen.  Geir fikk det litt småtravelt og måtte forlate oss etterhvert til fordel for raseparade i store ringen. Hadde vært artig å sett den, men vi hadde ingen lyst til å la alle sakene og bikkjene stå igjen i en annen hall ubevoktet. Vet neimen ikke hva som kan skje, og vi vil jo gjerne ha med oss våre gullklumper og andre eiendeler hjem igjen. Etter bespisningen var unnagjort  fikk Cazi løpt litt i ringen. Flinke jenta mi koste seg med å få rørt seg litt i en stor og fin ring. Så fikk Annie "lov" til å børste gullet mitt før vi tok en liten fotoseanse i den tomme sheltieringen. Imens. Annie børstet knipset jeg ett par bilder av Rocco, men de ble nå ikke helt vellykkede. Så var det duket for fotomodellen å jobbe litt, Cazi er bestandig klar for å bli knipset litt. Annie  fikk faktisk en del bra bilder, selvom lyset i hallen var helt forferdelig å ta bilder i. Så prøvde litt med Luke, men han var ikke helt klar for å bli tatt bilder av så vi får prøve igjen senere.

Etterhvert fikk vi nå sagt "ha det" til Bente, nå blir det vel en stund til neste gang vi sees. Skal bli artig å høre om hva hun syns om utviklingen til Cazi når hun får enda noen måneder til på baken. Så var det bare å pakke i bilen å sette kursen hjemover igjen. Takk for en kjempekoselig dag ved ringen igjen Annie, Geir og Bente

Hilde

En liten oppdatering:-))

Ukene flyr av sted, og nå nærmer det seg jul.  Litt juleforberedelser har jeg nå fått unnagjort, men det gjennstår en hel del.
Ei trening på Biri har vi også rukket. Mac og Cazi må vel ha en liten antydning av naturtalent, for maken til flinke bikkjer. Det er nå ikke sååå mange ganger vi har trent agility, men de flyter igjennom bana og virkelig nyter denne treninga. Så morsomt å se hvordan de stråler når de ser agilityhindrene. Steffi syns uten tvil at det er artig hun også, men hun har en smule tendens til å jukse seg igjennom, hun tror hun er usynlig kanskje, den lille  glade hoppispretten min
.  Vi fortsetter treninga i vinter òg vi, for nå har vi muligheter til å få vært inne, helt supert!!!

Forrige mandag var Karin, Mona og jeg en tur i Sverige. Det har nå blitt en tradisjon at jeg kjører mor til Cato, Karin, en tur til Sverige på Harryhandel før jul, så også i år. Mona, Cato's søster ble med oss, så da "lånte" jeg bilen til svigerfar da. Skoda'en er jo utrolig god å kjøre, så det er jo ikke noe problem, men fy for ett grisavær vi fikk på tur hjem. Kan trygt si at det plasket ned.

I det siste har det vært veldig fint å gå i skogen, nesten frost i bakken og ganske tørt og fint. Har nå imidlertid sett av jeg burde ha kjøpt refleksvester til bikkjene, spesielt Steffi. Hun har nå gått i ett med naturen, litt vanskelig å få øye på henne. Da er det jo innmari kjekt at hun kommer som en prosjektil når jeg plystrer, men det er jo kjekt å se henne på avstand òg da. Liker å ha oversikt over hvor gullet mitt er.

Ellers jobber jeg fortsatt for fullt med pelsen for her er i huset har vi ikke tatt noen juleferie i fra ringen. Pelsen til Cazi har jo kommet noe utrolig på de siste par ukene, så den er helt i !rute". Så var det Steffi da...der tar det litt lenger tid ja, men så har hun jo heller ikke sånn pelsvekst som Cazi. Jeg ser jo det har kommet litt mere siden vi var i Letohallen sist, så da er det vel bare å vente...den som venter på noe godt venter jo ikke forgjeves.

Nå i helgen var det Norsk Vinner utstilling på Lillestrøm, og litt om den kommer i neste blogg

Hilde 

Utstilling på Alna og litt annet:-)

Forrige helg var det årets siste utstilling i regi av Collieklubben, og selvsagt var vi der. Det var jo  kvinnelig dommer, så da bare "måtte" Cazi meldes på. Vi jakter på de kvinnelige dommerne vi da, så får andre jakte på alt det andre. Og pelsen er så absolutt i anmarsj, nå er hun vel som en normalt pelset collie...så får vi se da hvor mye hun egentlig får igjen etter den første skikkelige røytingen sin.

Det "spøkte" derimot litt for meg før denne helgen. Sent sent onsdag kveld starte det nemlig å svi og klø i venstre øye. Det minnet mistenkelig som regnbuehinnebetennelse, men bank i bordet det er minst 15 år siden jeg hadde det forrige gang...skulle jeg virkelig få det igjen NÅ. Jeg håpet bare at det var litt mangel på søvn, og at jeg kanskje var litt sliten...så håpet at natten skulle gjøre underverker. Torsdagmorgen var det imidlertid ikke noe bedre, heller værre, så da slappet jeg godt av hele torsdagen frem til jeg skulle til fysioterapauten. Hun rådet meg til og oppsøke lege fortest mulg for det her så ikke bra ut. Flate heller, jeg vet hvor langvarig en sånn regnbuehunnebetennelse er, så jeg håpet at det plutselig skulle bli bra igjen....men jeg måtte nok få en time på legevakten sent torsdag kveld. Og så i disse svineinfluensatider skulle jeg oppsøke legevakten. Har fortsatt ikke merket noen symptomer på svinepesten, så jeg "sto han nok av". Ikke var det regnbuehinnebetennelse som jeg fryktet heller. "Bare" en vanlig øyekatarr, og legen kom med en anbefaling om at jeg kanskje burde få meg briller hvis det var på grunn av mye overanstrengelser i det siste, med f.eks. bilkjøring, pc-og tv-titting....han skulle vel ha visst at de brillene ligger godt bevart i skuffen og har ikke vært i bruk på 4 1/2 år. Så jeg må nok bare slå meg hard og få bestilt en ny synstest og ta ut nye briller, for øyene er jo viktig å bevare så godt som mulig. Hadde det vært den betennelsen jeg fryktet hadde blitt noen laaange uker for meg fremover, ikke bilkjøring, tv-titting, lesing eller surfing på nettet. De gangene jeg har hatt det så har det kun vært avslapping og lytting på radio, ganske kjedelig tilværelse over en lengre periode. Nå ble det imidlertid bare drypping i noen dager, så var det over.

Pelsstellet til Cazi tok jeg litt på fredag og resten på lørdag, hun er jo så godt pleiet i fra før, så det var liksom ikke mere enn absolutt siste finish som var nødvending. Og lørdag var det jo faktisk en del nysnø her så hun forholdt seg ren og hvit på labbene, helt til lørdagskvelden for da plaskregnet det igjen. Jeg visste imidlertid at utenfor hallen på Alna var det rimelig gjørmete, og da hjalp det jo lite at det hvite var hvitt og rent på lørdagsformiddagen.

Søndag morgen tuslet jeg innover Osloveien igjen, Grandisen må vel snart kunne den veien utenatt. Som vanlig var jo avreise i fra Ingeberg før fuglene kvitret, og som vanlig var vi jo nesten alene på veien denne morgenen også. Skulle møte Annie og Luke på Kløfta klokka 7, men hehe sånn går det når man ikke klarer å beregne tiden, både Annie og jeg var der 1/2 7 vi. Vi fikk da i hvertfall god tid, men du verden så deilig det er. Vi kom oss nå sånn noen lunde inn i hallen på Alna uten å bli altfor møkkete, men de firbente satt fortsatt i bilen. Og innen vi hadde gått en tur med de og skulle inn i hallen igjen var det mye mere opptråkket og gjørmete, så det ble nesten gjørmebad på oss alle før vi kom oss inn igjen. I år var det valpeshow for alle raser i tillegg. Og ett ennormt antall påmeldte i LP, så klasse 1 var flyttet til søndag. Med 3 ringer og så mange påmeldte var det alikevel overraskende stor og god ring for collien og god plass utenfor ringene. 

Først ut var Bente og Zoe, Zoe blir nr 2 i sin klasse. Jeg hilste på Zoe i Drammen i august så jeg var utrolig spent på hvordan hun hadde utviklet seg. Wow, hadde jeg ikke visst det var Zoe hadde jeg neppe kjent henne igjen, hun har utviklet seg til ei vakker frøken.   Så var de voksne sin tur og der vinner Mac åpen klasse, men dessverre ingen CK. Så var det Annie og Luke's tur. Og ringsekretæren utroper nummeret til Luke som vinner med CK, men i det øyeblikket vi er på tur til å juble beklager ringserketæren at det var feil katalognummer. Luke blir da nummer 2 og uten CK, gedigen nedtur, først så vinner han klassen med CK, og så plutselig degradert til nummer 2 uten CK.  Etter at hannene var ferdige så var det spisepause for dommeren, og da var det på tide å starte oppvarmingen av Cazi. Hun er helt med, hun har nok lært etter dagen i  Letohallen at når hun først får oppmerksomhet av meg på en utstilling er det best å være på nett med en gang ellers risikerer hun jo å bli puttet i buret igjen. Så var det klart for juniorklassen, og Bente og Amy. Vi hadde vel en aning om at det ikke kom til å gå så supert verken med Amy eller Cazi når det ikke gikk veien for Luke. 3 vedlig typelike hunder, med masse Amalieblod i seg alle 3. Amy ender opp som nummer 3 uten noe mere. Cazi kunne fortsatt stilt i juniorklassen frem til lille juleaften, men hun har utviklet seg mye nå i høst så hun "passer" ikke i den klassen lenger. Begynner å bli stor jente. Så i dag skulle vi debutere i unghundklassen, og jeg var jo litt spent på hvordan frøken fjong ville oppføre seg i dag. Herved sender jeg noen takknemlige tanker til Åse Lillian som har oppmuntret meg og kommet med mange gode og positive ting jeg skulle ha klart for meg når jeg entret ringen i dag. Tusen takk Åse Lillian. I tillegg så har det jo gått en liten "djevel" i meg også, jeg skulle sannelig vise de ringside at vi er ett godt sammarbeidende team, og at jeg er stolt over den vakre jenta jeg har. Ja rett og slett at her kommer vi så bare pass dere. Jeg tror sannelig at Cazi fanget opp alt det positive som jeg hadde i meg og alle de postive og oppmuntrende kommentarene heiagjengen har kommet med i det siste. For sannelig oppførte Cazi seg nesten helt perfekt  i forhold til dommeren. Det var neimen ikke mye å pirke på der. Vi var 3 i klassen, og YES Cazi løp sist...det liker jeg. Lot konkurrenten få ett godt forsprang og så la vi i vei, og jeg føler at Cazi løper veldig bra. Dessverre får vi bare ei runde, og vi som så gjerne kunne tatt ei til! De to konkurrenten er ferdig bedømt og så er det vår tur. Cazi er så flink, bare bittelitte grums å rette på, men hjelpes meg vi er så på rett vei.  Vi får ei rødsløyfe, og stiller oss bak den andre med rødt og bare er helt klare for ei runde eller to med løping. Den gang ei gitt, dommern mener at det blir som vi står. Jaja, det var vel egentlig det vi visste. Cazi var visst ikke søt nok i dag, lille sukkerklumpen min. Det viktigste for meg var at Cazi var så flink, og at det vi har jobbet med i høst har hjulpet så vi kommer så absolutt tilbake i ringen. Det var jo en ting til som var  oppløftende for meg den dagen, Steffi fikk endelig sin "røde pris" i fra sheltieklubben, den skulle vi jo ha fått etter generalforsamlingen i 2008. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Ja, og så hjelper det jo å ha kontakter innad i  styret i NSSK i tillegg da.

Bente ringte meg jo på lørdagen og lurte på om jeg kunne ta med med fotoapparatet mitt på søndagen. Det sto jo allerede ferdig pakket, ikke ofte jeg er på en utstilling uten kamera. Så det ble til at jeg hadde i oppdrag å fotografere vinnerne for dagen. Morsomt å få et såpass ærefullt oppdrag, bare så synd at det ikke var noen av oss som sto som vinnere den dagen.

Annie og jeg fikk også hilst på, og foreviget den søte lillesøsteren til Monty. For ei søt lita frøken, håper jeg får se henne igjen.

Da var det bare å pakke sammen, og sette kursen mot Ingeberg. Takker Annie, Geir og Birgith, og Bente for en koselig dag på Alna...vi sees snart igjen.

Hilde

Allerede midten av november

Ja som vanlig har ukene gått litt for fort, og her har det egentlig skjedd myyye som det ikke har blitt blogget om....skal nå prøve å komme med ett lite referat

Sist vi var på trening på Biri, var det også testløp inne på travbanen, og selvsagt måtte vi jo få med oss det. Først ei skikkelig økt med agilitytrening, så var det bare å forflytte seg noen meter inn på travbanen. Testløpene er jo akkurat som vanlig travløp, så det ble litt miljøtrening ut av det...med prat i høyttalere og alt som hører med. Cazi tok alt dette med stor ro, hun er sååå dyktig.

Jinten er nå ferdig med sine løpetider, og dessverre ble det ikke noe parring på Steffi denne gangen heller. Den utvalgte jeg har hatt i tankene var jo da i utlandet på utstilling når hun var veldig deilig, så vi får prøve neste gang da kanskje.
 
Steffi har jo også vært på utstilling i Letohallen....Med to løpske tisper var jeg nå ikke sikker på om jeg ville reise dit, men det gikk så utrolig bra. Ikke ett pip ifra noen av sheltiehannene som var i nærheten av oss. Når sheltiene var ferdig kom det jo også to Rottweilerhanner og satte seg ved oss, heller ikke de reagerte.  Og til Letohallen fikk jeg også "lurt" med med Annie og Luke, og det må jeg si ga jo full uttelling for de to Luke ble BIR, vakringen det tenker jeg.  Og jeg hadde jo håpet på en CK på Steffi, for jeg visste dommern likte henne i fra før. Dessverre så ville han ikke gi oss det, men hun ble nummer 3 av 9 i åpen klasse, så vi får være fornøyde med det. han holdt som sagt igjen CK'en men han ville gi oss en HP....Så lenge CK'en røk, så blir det inge juleferie på oss enda...vi prøver igjen i romjulen.  Cazi var med kun for treningen sin del. Hun er jo vant med at det er henne det dreier seg om på utstillinger, men nå måtte hun pent ligge i buret sitt mens jeg og Steffi jobbet med både pels og å erte opp og gjøre Cazi litt sjalu. Dette var jo også en gylden mulighet til få børstet henne skikkelig på en utstilling der hun ikke skulle inn å prestere noe. Og etter en lang ventetid der hun måtte finne seg i å se at Steffi fikk min fulle oppmerksomhet var det plutselig hennes tur til å bli plassert oppe på bordet. Og gjett om Cazi var en engel, hun skjønte nok at her måtte hun passe på å få litt oppmerksomhet hun også. Dette var jo akkurat det jeg ville oppnå. Det ble som vanlig en lang dag, for jeg ville jo vente til gruppene for å se om Luke også kunne hevde seg der. Dessverre nådde han ikke helt opp denne gangen, men jeg er sikker på at sjansen byr seg en annen gang.

Så har vi også hatt besøk av Bente og Sandy fra mandag til onsdag i forrige uke. Kjempekoselig, og så flinke jinter vi har...3 tisper i samme hus og nesten ikke ett knurr. Og det ene knurret som kom det var det Steffi som kom med. Hun sa klart og tydelig i fra at Sandy måtte bare passe seg for her i huset er hun sjefen.  Dessverre gikk tiden så altfor fort, men håper vi kan gjennta dette en gang senere også. Bente fikk ihvertfall blitt litt bedre kjent med Cazi, og sett litt mere hvordan hun har det her hos oss. jeg tror hun ble fornøyd, for hun tok da ikke Cazi med seg hjem igjen.

Litt om utstillingen på Alna kommer i neste avsnitt 

Hilde

Ukene går litt fort innimellom!!!

Oioi, og jeg som trodde jeg skulle blinke flinkere til å blogge når jeg kom igang igjen Mulig jeg må ta meg selv litt i nakken.


Siden sist så har det i hvertfall vært ett herlig høstvær, med bare ett par små avbrekk...men det tåler vi. Jinten og jeg fortsetter våre daglige utflukter, enten ned på Domkirkeodden/ Hedmarksmuseet eller andre ok steder å få litt morsjon på, samtidig litt miljøtrening. Vi møter nemlig ikke på så veldig mange når vi er ute på turene våre her i området...Nå har vi faktisk funnet ut at på Koigen er det innmari kjekt å starte ut i fra. Da har du en prima gangsti bort til Odden, og videre bortigjennom til Jernbanemuseet og så har du da muligheten til å gå i gjennom ett rolig boligstrøk tilbake. På Koigen er det også en flott skatebane som egner seg helt ypperlig til å leke seg litt på selvom du er en pelskledd firbenting. Jinten syns det er helt supert å få balansere på de forskjellige rampene, og på hele murkanten rundt sandstranda...de er nok litt av ett syn der de går i vei, etter hverandre på murkanten rundt hele stranda. Balansere er vel kanskje ett litt feil ord akkurat på den murkanten rundt stranda, den er vel litt i bredeste laget, men det er nå murkant å opphøyd i fra gangstien i hvertfall. Steffi har jo hatt tendensen til å hoppe opp på bord og benker som vi har kommet forbi, og nå har Cazi også lært den kunsten. Og så har vi vært så heldige at hver gang vi har vært på Koigen har toget sust og dundret forbi, ekstra trening taes med på kjøpet her altså....og Cazi har endelig funnet et framkomstmiddel som hjulene ikke er så synlige på så hun trenger å jakte på de.

Så har jo jeg og Cazi vært på kurs igjen også da. Noen sier sikkert kurs meg her og kurs meg der, men jeg mener nå at alle har brukt for ett handlerkurs eller to så lenger de stiller hund. Mulig jeg høres krass og overlegen ut nå, men de som ikke har gått ett sånt kurs vet faktisk ikke hva de går glipp av, utrolig mye små detaljer som teller mye mere en de fleste tenker over. Og la meg gjøre det helt klart: Jeg er ingen proff handler på noen som helst måte !!! Men jeg er interressert i å lære, og det er kanskje en god egenskap. Klart det er mange som vinner uten kurs, men jeg har nå valgt å lære mest mulig om "faget", da har jeg i hvertfall gjort hva jeg kan for å komme lengst mulig. Cazi står jo godt på bena sine, og hun har blitt litt "fastere i fisken" i høst, men det sitter fortsatt igjen litt grums fra en dårlig opplevelse i fjor høst, så vi får nå se om hun i det hele tatt noen gang kommer over det kneika. Jeg har i hvertfall lært en veldig viktig ting etter den episoden. Kommer til å være så restriktiv i valg av dommere for den neste valpen min at den kanskje ikke kommer til å bli stillt på ett eneste valpeshow hvis jeg ikke er trygg på at dommern vet hvordan en valp skal behandles. Kurset ble avsluttet med at vi ble filmet og så ble det vist på storskjerm etterpå. Å så lærerikt det var og da fikk jeg sett hvordan Cazi beveger seg rundt i ringen, og det var neimen ikke noe dårlig opplevelse, en smule værre var det vel å se meg selv på film, men det var faktisk helt ok. Og jammen syns Cazi i terrenget selv om pelsen fortsatt er en smule fraværende, lille vakringen min. For meg er du en super representant for rasen uansett hva du kommer til å oppnå i fremtiden.

Det jobbes ganske febrilskt med pels her om dagen, og dessverre vokser pelsen på feil jinte. Så på den ene hjelper det å børste og blåse daglig, mens på den andre hjelper det ikke i det hele tatt. Så har noen ett godt pelsstips så gi meg gjerne beskjed.

Ønsker alle en flott uke

I dag har jeg lyst til å avslutte med at av motgang blir man sterk!

Hilde

Vikingskipet og besøk:-))

Årets høydepunkt i utstillingssammenheng er jo Vikingskipet i november...den utstillinge har vokst seg så stor så den har dessverre blitt flyttet til Varemessa på Lillestrøm. I bytte har Vikingskipet fått den utstillingen som har vært på Kongsvinger i oktober. Jeg meldte nå på Cazi, selvom jeg visste at det ikke var mye å hente for oss. Vi trenger jo treningen, og så lenge det nærmest er i gåavstand så var det litt dumt å ikke prøve....for å si  det sånn så hadde det vært veldig greit å vært hjemme. Endelig skulle det være en kvinnelig dommer, og det kunne jo kanskje være positivt for den primadonnaen min, men med den flaksen jeg har så var det jo en mannlig elev i tillegg Æsj sa Cazi, dobbel dose med sånne rare mennesker som skal pille på den vakre kroppen min. Jaja, vi møtte nå opp, og ei røsdsløyfe ble det. Etter at Cazi var ferdig bedømt gikk vi ut for jeg måtte jo ringe Benteå si hvordan det hadde gått. Slo samtidig på tråden til Annie, som da måtte videreformidle til Åse Lillian hvordan det hadde gått. Så ringte jeg til Camille, mamma'n til Molly. Hadde jo litt kontakt med de på lørdag og  de var da på tur nedover til Hedmarken på høstferie. De hadde jo planlagt en tur i skipet for å se litt på Colliene og hilse på Randi og Linda med søster Vera. Når jeg da ringte var de på parkeringsplassen, jeg ventet på de så søstrene kunne få hilse på hverandre ute...litt roligere enn inne i skipet. Cazi var da litt "høg på pæra" imot Molly, men det gikk seg fort til. Vi ruslet nå inn og fikk med oss resten av tispene. Så kom Linda og Vera bort til oss, tre søstre samlet , det syns jeg var morsomt....men vi savnet jo oppdretter'n vår. Etterhvert fikk jeg fatt i Randi og ga beskjed om at Molly var ankommet. Hun kom da bort for å hilse på Camille, Josefine og Ottar og ikke minst Molly. Fikk nå diskutert litt Collie i samme slengen òg, det er jo alltid artig. Vi avtalte etterhvert at vi skulle treffes hos oss utpå ettermiddagen. Jeg satte kursen hjemover, rett og slett deilig å ha så kort reisevei til/fra utstillingen...sånn skulle det ha vært oftere.

Vel hjemme var det å få sendt noen sms til Unni og Bamse, og så snakket jeg kort med Åse Lillian og Else før jeg måtte lage litt mat til gjestene våre
.

Vi møter de ute på gårdsplassen så Molly kan få snuse litt i fred før jinten her kommer ut. Så lenge Cazi var litt heit nede på Vikingskipet velger jeg å ta henne i bånd for å se hvordan de takler å møtes her. Pøh, Cazi tar imot Molly så fint så jeg slipper henne med en gang, og de finner igjen tonen fra i sommer. Flinke søstre det, som er så snille med hverandre.  Vi går etterhvert ut i hagen på baksiden, ut i hundehagen vår. De leker på samme måten nå som i sommer så det blir ikke så mange bildene denne gangen, men noen ble det jo selvsagt. Steffi kommer ut hun også, og sier klart ifra til Molly at her er hun sjefen...ikke noe ufunt, men en grei beskjed liksom. Steffi har ett klart og tydelig språk, som de fleste forstår.  Etterhvert så går nå hele gjengen inn, ikke den enkleste vien egentlig for vi havner rett inn i stua og på glatt parkett...Molly tenker seg ikke om ett sekund, bare går inn som hun ikke skulle gjort annet, de søstrene der er i hvertfall ikke gulvredde. Jinten slår seg til ro rundt bena på oss, og praten går livlig. Og den som havner på fanget til Ottar, jo det er Steffi, selveste koseklumpen.  Til slutt må bare Camille og Ottar bryte opp, håper virkelig vi kan treffes igjen til sommer'n. Utrolig koselig å bli kjent med familien til Molly, og helt supert for Cazi å få lekt sammen med andre collier. Tusen takk for besøket, veldig hyggelig at dere tok dere tid til å komme hit til oss, og dere er hjertelig velkomne igjen.


Hilde

September!

Her er det lenge siden det har blitt skrevet noe...Det er i hvertfall ikke for at det ikke skjer noe, men det er ikke alltid like lett  og holde motet oppe.....

I hvertfall så starter jeg på ny frisk

Første søndagen i september er det vel blitt en tradisjon å reise på utstilling på Hundorp. Dette gjorde jeg nå i år også, men det var det ikke mange andre som turte gitt. Resultatet ble nå en blå på Cazi....men vi hadde en kjempekoselig dag i sammen med gode venner. Unni, Bjørn og Bamse kom ned på plassen en tur og Inger Marie, Eddie og Gro hadde også turt å melde på for denne svensken, så vi campet i lag hele gjengen.  Som sagt en kjempetrivelig dag i soleskinnet på Hundorp, og det er nok store muligheter at vi kommer tilbake neste år også...men alt kommer an på dommer'n for heretter må jeg bli mere restriktiv til hva slags dommer jeg melder på til.  I september har vi faktisk hatt mye bra vær, og i den flotte høstsola har jinten og jeg hvert en del nede på Domkirkeodden. Helt supert å gå turer der, mye folk og fine turstier. og utrolig mye valgmuligheter, du slipper å gå den samme runden hver gang. Ett par ganger har jeg også hatt med meg fotoapparatet, men å ta brukbare bilder av de to sammen har ikke vært lett Når den ene står fint, så kan du jo være sikker på at da snur den andre ryggen til. Uansett har jeg fått en del brukbare bakgrunnsbilder til montasjer.  Vi har og tatt ett par turer til fjells.  På Domkirkeodden har vi "slått to fluer i en smekk" med litt morsjon og litt trening på syklister og joggere. Det er ikke akkurat det som Cazi lar passere i veien forbi oss uten å si i fra. Når vi har møtt noen der nede står hun så fint ved siden av meg og er helt stille, og når de har passert ser hun så stolt opp meg og venter på ros, hun er jo flink da lille gullklumpen.

Ellers har vi gjort hagen klar for vintern, med nedklipping av diverse hekker. Når da nyperosehekken opp mot naboen forsvinner er det definitivt høsten for meg.  Vi har også fått vasket og gjort rent bobilen for vinter'n, så nå er den parkert i oppvarmet lagerhall. Vi hadde jo egentlig planlagt en tur til Femunden nå i september, men tiden strakk rett og slett ikke til. Cato var ei helg i København i forbindelse med jobben. Deretter var det ei helg med  familiesammenkomster her hos oss, og diverse andre ting som må foregå i helgene og da fikk vi det rett og slett ikke til.

Har prøvd og jobbe litt med pelsen til Cazi, og nå ser det ut som betaler seg. Ser stor forskjell i fra uke til uke, og jeg syns kanskje hun også har "satt" seg litt mer i kroppen. Nå er det Steffi's pels jeg jobber med så jeg kanskje får stilt henne i november. Det er en fryd å stille henne, så jeg håper virkelig pelsbyggingen virker positivt på henne også.

Og helt til slutt, husk det er helt frivillig å lese bloggen min

Hilde

Utstilling i Moelv

Ja, så var det tid for årets utstilling i Moelv igjen, syns nå det ikke er lenge siden sist. Jeg skjønner jo fort at det begynner å bli det hvis jeg tar en titt på Cazi. I fjor var hun jo med som bitte liten valp, og i år stilles hun i juniorklassen. Endelig har jeg også min egen collie å stille igjen, begynner å bli en del år siden sist...imidlertid så stilte jeg Kerry ett år, det var vel det året det regnet på tvers tror jeg. Og Mia gikk vel LP i 2005, eller var det i 2004, nå ble jeg litt usikker
Uansett så er det årets utstilling jeg skal skrive litt om...dagen kom nå og jammen stakk ikke solen frem også. Åse Lillian og jeg var jo og satte opp hennes telt på lørdagskvelden, og fikk gitt Annie beskjed om hvor vi syns hun kunne sette sitt telt, og hun plasserte seg akkurat sånn vi tenkte. Jeg skulle bo hos Annie, og enda en utstilling jeg slipper å sette opp mitt, deilig... for jammen har nå jeg måtte sette opp mitt en del ganger der jeg selv ikke har hatt noen å stille!! Vi hadde avtalt å prøve å være der sånn i 8-tida, det er så utrolig deilig å ha god tid, og med kort veg så kunne jeg jo sove litt lenge også. Var i Moelv sånn litt over 8, og fikk innstallert meg hos Annie, skravlet litt og studert katalogen. Etterhvert begynner det å komme mere folk, og Inger Marie setter opp sitt telt ved siden av Åse Lillian. Og med Geir og Mac i mellom teltet til Åse Lillian og Inger Marie, og Unni, Bjørn og Bamse ved siden av teltet til Annie så var jammen hele gjengen samlet i hjørnet . Imidlertid så er det nå en person jeg savner, og det er Åse Lillian. Jeg ringer henne sånn litt før 9, syns det er rart at hun ikke har ringt hvis hun har kjørt seg bort også. Hun svarer raskt i telefonen, men jeg hører jo fort hvorfor hun ikke er i Moelv. De sengene på Sveastranda var nok veldig gode å ligge i. Hun får uansett opp farten, og er i Moelv sånn litt før 10, så hun rakk det med god margin, men jeg er nå ikke sikker på om det er så godt å bli vekket av ei som sier at klokka snart er 9 , og hun egentlig er sånn cirka en time for sent ute.  Først ut av "våre" er Kasper og MIna i unghundhann, hun får en rød og blir nummer 2 i klassen, Grattis Mina. i åpen klasse er det flere som er i ilden, og jeg prøver å få tatt bilder av alle, men jeg misset Ronja og Tim. Åse Lillian vinner åpen klasse med CK, jippi, og grattis, det var så morro. Hun får virkelig Monty til å vise seg i dag. Geir og Mac blir nr 2, ikke dårlig det i en stor klasse, Grattis Geir, men dessverre bare Ck til vinnern. Ronja og Tim blir nr 4. Bamse vil ikke helt i dag, så resultatet hopper vi over for denne gang. Så er det Luke og Annie's tur, og jeg syns nå det  var litt strengt å  dele ut kun en Ck i ch-klasse, og Luke blir dessverre nr 3. Neste mann ut er Scott i veteran, han blir nummer 2 og også her holder dommern igjen og Ck kun til vinner'n....så dumt for Annie og jeg hadde programmet klart med Luke og Scott, men sånn ble det da ikke...litt synd for det var Scott's siste utstilling. Men grattis Annie, vel kjempet og du viser gutta dine bra. Så er det beste hannhundklasse, og jeg håper så at Åse Lillian kan få certet, det hadde både hun og Monty fortjent. Dessverre ender Monty opp som nr 4 i beste hannhundklasse, det er slett ingen dårlig prestasjon, men certet gikk tapt. Det gikk derimot til Buck som Svend stilte, og han har ett alldeles nydelig hode og uttrykk. Da er det tid for spisepause for dommern, jeg har allerede  begynt å varme opp Cazi, men er nå litt i tvil om jeg skal gå inn med henne. Har jo sett tendensene, og som ukjent handler som gjør all jobben selv, føler man seg litt maktesløs! Jeg velger nå å gå inn med rak rygg og viser frem min jente sånn jeg har fått henne til med børsten helt på egen hånd. Og vi gjør det slett ikke dårlig, blir nummer 3 av 6 påmeldt i klassen. At dommern holder igjen Ck'en er på en måte helt greit, for Cazi var ikke helt enig med meg i at dommern skulle få ta på henne, og med det lille vi har av pels i tillegg, så må jo gullet mitt være bra.  Jeg er stolt av meg selv og Cazi, jeg gjør alt forarbeidet selv og  jeg viser henne selv, så da får bare resultatet bli som det blir
Da var tiden kommet for Izzie og Åse Lillian, og Eddy med Nuggatti. Izzie viser så flott, hun er jo så utrolig våken og allert den jenta så det må være en drøm og vise henne. Hun får rødt og er med videre, fullt så bra går det ikke med Nuggatti og Eddy. Så er alle i åpen bedømt og nå gjelder for Izzie, vinner hun klassen som Monty gjorde? For oss som står ringside er det morsomt å se hvor fint Izzie viser seg, vi vet jo hvor mye jobb Åse Lillian har lagt ned i henne. Så begynner dommern å plassere nr 4 og nr 3, Izzie står fremdeles igjen...men så blir hun nummer 2, men gleden stiger igjen når hun får Ck, Grattis  så vel fortjent.   I beste tispe klasse blir ikke hun plassert, men du verden Åse Lillian du fikk CK på begge dine, ett stort og velfortjent grattis...og kanskje Certet kommer neste gang, vi håper på det. Bir kort og langhår ble som i fjor, og det er jo fint at det finnes så bra bikkjer i Hedmark at de kan gjenta suksessen sånn år etter år.

Da var det bare å pakke ting i bilen, en utrolig koselig dag i solen sammen med mange gode venner går dessverre bestandig altfor fort. Tusen takk for fotohjelp i dag også Annie og Geir. Helt supert å ha mange bilder, og når en har mange bilder og sammenligne med, så ser en jo fort om det er noe en kan rette på til neste gang.  Åse Lillian kommer seg ganske fort av gårde, i håp om å rekke ei ferge. Og rekker hun den, slipper hun å kjøre en lang omvei. Vi ser henne vel av gårde, og vi andre reiser hvert til vårt. Hjemme igjen tidlig på en søndag etter en utstilling, det skjer ikke ofte.

Utover kvelden så får jeg noen oppdateringer på hvor Åse Lillian er, og hun rekker faktisk fergen, så bra at hjemturen gikk raskt og greit. Håper du snart kommer tilbake til flatbygdene på hedmarken, bestandig så koselig å få besøk av deg og bikkjene.

Hilde

Trening og besøk:-)

Onsdag er det som vanlig tid for min ukentlige fysioterapi-time, så godt å få holdt en stiv og revmatisk kropp sånn noenlunde i orden. Været i sommer har ikke akkurat hvert helt på min side, med regn og vind og rått og kaldt, men været får vi jo ikke gjort noe med...da får man bare gjøre det beste ut av det selv da.

Etter timen der er det godt å komme hjem å roe seg ned før man setter kursen mot Biri og trening der. I kveld ble det ekstra med utstillingstrening for det var jo noen som skulle til Moelv og stille. Som vanlig var det mange på plass, men i kveld kom det jammen meg mye mygg og. Temperaturen hadde tydeligvis vært god i ett par dager...men vi trente og koste oss uansett vi, Tror det ikke er så mye som stopper den gjengen.

Torsdag var det ny runde med saks og børste på jinten, og herlighet det blir jo ikke igjen noen ting av Steffi. Cazi begynner det å gro litt på igjen, i hvertfall på lårene...så får vi nå se da hvor fort resten kommer. I dag var det nest siste finish på Cazi til søndagens utstilling i Moelv, og hun så da vitterlig ikke så verst ut, etter en skikkelig runde med blåsa til slutt.

Lørdagen kom og Cato fikk endelig pusset alle vinduene i huset. Så godt å få gjort det igjen, og jeg pusser bare så vinduene blir skjoldete, så da har han fått den jobben. Og så var det tid for den siste pussen på Cazi, men hva skjer? Hun ble jo ikke så fin som hun ble torsdag, jaja vi stiller vel med den pelsen vi har vi. Og med nyslått plen var jeg nå ikke sikker på om labbene forholdt seg hvite til søndag heller. Hun er jo så innmari dyktig til å gå med lysegrønne labber i ett par dager etter at plenen er slått. Gjennom dagen så hadde jeg telefonkontakt med Åse Lillian, måtte jo høre hvor i verden hun befant seg. Neida saken var den at hun var bedt hit på litt mat og hundelufting. Hun skulle overnatte på Sveastranda Camping. Vi har jo dårlig med overnattingsmuligheter. Vi hadde avtalt at hun skulle ringe når hun reiste i plassen, for da skulle maten være sånn noenlubde klar til servering. Hun kom, og i det hun svingte inn porten hadde Izzie kommet med noen glede-frydelyder, så hun kjente seg nok ingen etter att de var her på besøk i mai. Hun slipper ut bikkjene, og det ble jammen meg noen glade hopp og sprett. Izzie og Monty er igjen ute, mens vi går inn for å spise. Vi holder jo ett 1/2 øye og øre med de ute, men det går jo så fint. Og jeg tror de hadde løpt og lekt stort sett hele tiden. Etter maten gikk vi nå ut for å fotografere litt, men vi valgte å la bikkjene være adskilt. Izzie har jo akkurat hatt løpetid, og her tror jeg det er to som er i vente...og tre stykker som skulle stilles dagen etter så tar vi ingen sjangser.  Jeg viste Åse Lillian ett par knep på Monty, og det tror jeg jammen hjalp litt. Etterhvert så stenger vi inn Steffi og slipper Cazi og Monty i sammen, de var ikke så veldig opptatt med å leke med hverandre, men ville mye heller springe etter hver sin ball ved siden av hverandre. Og da fikk vi en del fine bilder av Monty. I gylden kveldssol med Monty som motiv, det kan jo ikke bli mere gyldent. Var jo litt spent på om de tre utstillingsbikkjene våre klarte å holde seg hvite på labbene i det nyslåtte gresset, men jeg tror det gikk bra! Etterhvert så begynner klokka og bli mange og jeg følger Åse Lillian tilbake til Moelv. Vi setter opp teltet hennes, og beregner plass til Annie sitt ved siden av.
Tusen takk for besøket, og en kjempetrivelig lørdagsettermiddag/kveld, og du er velkommen igjen Åse Lillian. Og nå er pakken prøvd, og den var like god som jeg husket.

Mere om utstillingen kommer i neste avsnitt
Hilde

Mandager etter ei helg med dobbeltutstillinger da prøver jeg å ikke ha for mye på programmet, sånn ble det også forrige mandag. Blir jo litt sliten og tappet etter to dager med utstilling, og en del kjøring, og jeg merker det også veldig på bikkjene. Så vi gikk nå bare den vanlige runden vår på formiddagen, og etter det så hadde vi en litt gå sakte dag, riktig nok litt rydding og huslige plikter itillegg. Utpå dagen ringer Monica å lurer på om jeg har noen planer for tirsdagen, nei ikke noe spesielt...hun spør om jeg og jinten vil være med til fjells å gå en tur. Det sier vi da ikke nei til, pent vær var det meldt og

Tirsdagen kom, og fint vær var det. Jeg reiste opp til Brumund og plukket opp Monica og vi satte kursen inn mot Øyungen. Utstyrt med hver sin ryggsekk og to elleville jinter i bånd la vi ut på tur.  Vi bommet litte grann på stien utfra parkeringsplassen så det var litt kronglete det første stykket, men fant etter hvert stien, så da gikk det bedre. Det har nok regnet mye  i fjellet i sommer også, for du og du så bløtt og myrete det var enkelte plasser. Steffi var Monica's turfølge, og jeg hadde Cazi, Som sagt så var det litt kronglete ett stykke på veg, blant annet måtte vi over elva, der var det bare å balansere på store stener over. Monica og Steffi først, og Steffi hun er jo ei lita turnjinte som balanserer der hun får muligheten...Cazi er jo av den litt mere klomsete typen, men hun overrasket meg stort på hele turen. Hun gikk foran meg der det var mulig, og over den elva så hoppet hun så fint fra stein til stein. For hver stein så snudde hun seg og så på meg, nesten som hun spurte om hun var flink. Når vi kom helt påtoppen av Øyungen, så var det faktisk ganske kaldt, og det blåste en del...men hva gjør vel det når omgivelsene er så flotte. Selvsagt var det minste fotoapparatet med, og fikk tatt en del fine bilder, og flere egner seg utmerket godt som bakgrunnsbilder til montasjer. Litt rart det der, for nesten uansett hvor jeg er, så ser jeg automatisk etter bakgrunnsbilder. Det blir på en måte mere "din" montasje  når du har tatt alle bildene selv. Vi fant jo bittelitte granne multe også, og den var helt nydelig på brødskiva dagen etter. Vi vet jo det til neste år at vi må være litt tidligere ute, for vi fant ei myr og der har det nok vært masse bær. På tur ned  igjen gikk vi en annen sti enn på tur opp, og her var det bedre å gå. riktignok var det mye mere myr, men det var lagt ut planker over det meste, så det gikk veldig bra. Selvom jinten trippet så fint over alt som het plank ble de jo skikkelige møkkete og bløte, men er man på tur så tåler man det. Vi rastet ned ved Øyungsjøen og nøt medbrakte rosinboller og kvikklunsj. Monica og jeg bestemte oss for å ta oss noen turer dit opp igjen, må få med oss litt av fjellet i høstfarger. På veg ned så møtte vi noen søyer med lamunger, og de sto bom stille midt på stien. Helt tydelig at de var vandt med mye folk og bikkjer etter noen måneder på Brumundfjellet. Den første vi møtte på gikk nå riktig nok ut av stien når vi kom nærme nok, men det gjorde ikke den andre. Da hadde vi kommet ned på veien nedenfor parkeringsplassen, og der sto det ei søye som i hvertfall var klar til å forsvare lammene sine. Monica og Steffi gikk  først, men søya sto stille midt i veien. Monica tok da kjappeste vegen ut på ett jordet, og hvem andre enn søya kom springende etter....til slutt så stoppet hun da opp i krysset nederst i vegen. Da var det Cazi og min tur til å prøve å overliste denne påpasselige mora. Vi går så langt ut på kanten vi bare kan, ikke kom vi forbi henne på oversiden,  og på nedsiden av vegen var det gjerdet. Så det var bare å gå så pent vi kunne på kanten og håpe det beste. Vi passerer henne og legger på sprang, med ryggsekk og gummistøvler. Monica står lenger opp i veien og venter, og jeg roper og spør om søya kommer etter?  Nei hun forholder seg rolig midt i veikrysset. Takk og pris for. Vi hadde jo med oss gjeterhunder, men hadde ikke lyst til å teste ut egenskapene på verken Cazi eller Steffi med de søyene der. For en flott dag, vi gikk i drøyt 6 timer, med en sittende rast og noen korte drikke- og fotopauser ellers. Jeg gleder meg til neste gang, og da håper jeg at sauene er hentet ned fra fjellet.

Onsdag måtte jeg bade begge jinten. De ble jo så møkkete og bløte og myr og jord det forsvinner ikke av seg selv. Heller ikke mose og kvist. Onsdagskvelden er treningskveld for gjengen, og en ny tur til Biri. Vi har etterhvert blitt en stor gjeng, og det virker som vi blir større også! I dag kom det nemlig ett par som hadde med seg 3 Shiba, og det virket som dem var fornøyd med opplegget, og da håper jeg de kommer tilbake og blir en del av gjengen de også.  Helt supert med flere forskjellige raser.

Ellers har vi jobbet en del i hagen, må vel begynne å forbedere vinteren litt. Uansett sett så går det utvilsomt i mot en kaldere årstid....

Mandag hadde jeg bilen service, kombinert med EU-kontroll, så da det gjort for ei stund igjen. Må passe på å følge oppsatte servicer, ellers så gjelder ikke garantien, og den er jo kjekk å ha i orden. Alt var visst i skjønneste orden, så da er det bare å tute og kjøre mere. Hadde også ment å begynne finpussen på Cazi til helgens begivenhet, men jeg ble visst litt i husmor i stedet. På kvelden fortsatte Cato og jeg med hagen, og fikk virkelig trimmet hekken bak huset skikkelig. Det trengtes å få vekk litt både i toppen og få rensket ut masse død kvist neden i fra. Jeg foreslo å fjerne hele hekken, men den skjermer mot vær og vind i fra jordet imot huset, og det kan blåse ganske bra i fra den kanten på vinterstid. Og hekken ble jo en del penere når vi fikk ryddet litt opp i den.

I dag har jeg startet finpussen på Cazi, hun slipper fortsatt litt, men det virker som pelsen faktisk er på gang igjen også. Så kanskje den planlagte pausa blir veldig kort. Vi får nå se hvordan det går i helgen før vi bestemmer noe mer. 21 hanner og 21 tisper, vet jo om en del og det skal bli spennende å se hvem resten er

I morgen er det en ny dag med nye muligheter, og den vet jeg blir ganske travel for meg.

Hilde

Utstillingshelg!

Lørdag var det utstilling på Bjerke i Nkk's regi med Cruftkvalifisering. Collien hadde møtetid utpå dagen, men jeg reiste inn så jeg fikk satt op teltet mitt før det ble storinnrykk. Vi hadde avtalt at Geir og Inger Marie skulle være hos meg, og du verden så godt det var å ha telt den dagen. Yr.no lovet regn i Oslo fra klokken 12, og det holdt de også til de grader.... det kom ikke akkurat bare litt. Først ut av oss var Mac, og klart vi håpet at han skulle ta cert'et og bli champion denne dagen. Han mangler jo det berømte storcertet, men dessverre ble det en blå.  og så var det vår tur, og hadde jo håpet at Cazi skulle vinne juniorklassen, og dermed bli kvalifisert....men med store forstyrrelser fra omverdenen og en handler som ikke var helt tilpass med situasjonen så trakk hun seg for dommer'n og dermed ble det en blå. og det gledet sikkert noen det!...Det sies at det ikke er noen verdig champion viss den ikke har en blå, så da håper vi det er den første og siste hun får. Geir låner kameraet mitt og får tatt noen av Cazi, men det er jo ikke lett når det regner og apparatet blir vått, men uansett takk for hjelpa Geir Vel utført jobb. Etter oss var det Inger Marie og Tiril sin tur, Tiril fikk bare en HP så da var også hun ferdig for dagen. Etter att Collien var ferdig så fikk vi nå pakket ned ett kliss vått telt, helt supert at Inger Marie hadde søppelsekker i bilen så vi kunne legge teltduken i en sånn, det hadde jo vært helt umulig og få rullet duket så tett nok sammen at den hadde fått plass i posen sin. Etterhvert fikk jeg fatt i Bente og vi tok en shopperunde i øspøsregnvær. Hadde lovet Camille og  handle ett par ting for henne, og det fikk vi da gjort. Håper at Camille er fornøyd med valgene våre. Turen hjem til Ingeberg gikk sakte, med utrolig mye trafikk og mye regn så var det ikke noe spesielt trivelig å kjøre.

Søndag var det nye muligheter i Drammen med NCK som arrangør, jeg var sterkt i tvil, men etter litt oppbacking fra heiagjengen, så satte jeg kursen mot Drammen nesten før fuglene var oppe søndag morgen. Møtte Annie på Kløfta og hang på henne nedover. Ankom Drammen og utsillingsområdet i god tid ( som vanlig )  vi fikk satt opp teltet til Annie, og avtalen var at jeg skulle campe hos henne. Takk for det Annie, det passet jo helt utmerket at jeg slapp å ha med mitt våte. Luftet bikkjene og fikk virkelig senket skuldrene før bedømmelsen begynte. Geir og Mac parkerte hos oss, og vi hadde en helt super koselig dag. Jeg har aldri vært i den parken, men du verden så pent det var der...og solen stakk frem innimellom også. Ett helt perfekt utstillingsvær, ikke for varmt og opphold. Først ut var valpene, og her ble Rocco til Bente BIS-valp. Grattis Bente med vel utført jobb, vi heia på deg. Så var de voksne sin tur, og Mac slo tilbake ifra lørdagens blå og vant sin klasse med CK. Så var det Luke og Annie's  tur, Luke blir dessverre nr 2 i champion men fikk CK så han skal være med å kjempe videre. Inn igjen med alle hannene, og dommern ser mye på Mac, men kanskje ikke fullt så mye som når han vånt åpen klasse, da ble han i hvertfall studert ekstemt godt. Så begynner dommern å plassere. Ticker på 4, Luke på 3, og fortsatt står Mac igjen...og jammen peker dommern på Mac og utpeker han som vinner, nummer 2 ble Kirin. Du verden for en revansje det ble på Mac. Så var det pause på dommer'n og jeg tok absolutt siste "shinen" på Cazi, og vi var klare, en stor juniorklasse med 7 påmeldt, og selvsagt håpet jeg på en liten opptur fra lørdagen, og satset på en rød. Vi går nå inn og stiller oss opp, kjenner med en gang at Cazi er mye mere "med" meg i dag, og jeg er mere komfortabel enn dagen før...så blir det vår tur og Cazi trekker seg litt unna, men med en rasespesialist som kjenner rasen gir han oss en mulighet og vi får beskjed om å løpe en trekant og opp og ned og stiller oss opp igjen. Cazi viker litt da også, men er mye mere avslappet enn før vi sprang. Dommer'n blir i hvertfall fornøyd og vi får en rød. Og da var dagen min reddet. Vi går ut av ringen og Cazi finner en kjempepinne som hun bærer med seg rundt og viser hvor dyktig hun er. En super oppladning til vi skal inn igjen. Alle fikk rødt så vi må bare kjempe så godt vi kan. Føler at dommer'n studerer oss mye, nettopp sånn han gjorde med Mac. Er det virkelig håp om klasseseier??, Han begynner å plassere, Bente og Amy nr 4, Peter og Jewel nr 3. fortsatt står Cazi igjen og blir studert av dommer'n. Og endelig faller avgjørelsen og vi VINNER klassen. Vi får også CK, helt herlig smakte den seiern der.  det er fortsatt mange tisper igjen, så Cazi får gå å legge seg litt i buret sitt og slappe av. Langt om lenge er det beste tispeklasse, 8 eller 9 stykker, så det her blir ingen lett jobb. Cazi og blir fortsatt studert etter at vi stiller oss opp, så er det rundt med hele gjengen, fordelt på to puljer...helt supert at han delte oss opp sånn. jeg føler at Cazi springer bra, og hun står faktisk veldig  godt på bena sine. Så må vi løpe en og en  rett frem og tilbake, Cazi er virkelig morsom å stille for hun er "helt med". Så plasserer han vinner av åpen klasse som nr 4, vinner av unghund nr 3, og vi blir vist på plass nummer 2jippi enda ett Cert er i havn. Peter blir beste tispe med Ruby. Klart det hadde vært helt topp å bli beste tispe, men Cazi er jo veldig ung og uferdig i forhold til  Ruby, som faktisk er mor til Jewel i fra juniorklassen. Og for en revansje det ble for både Cazi og Mac, og han ender som opp som Bim i mot Ruby. Annie er fotografen min i dag og hun får tatt en hel masse bilder av oss, og det er så gøy og få mye bilder av Cazi i ringen. Det er som regel jeg som tar av andre, og så blir det minimalt av mine....tusen takk for hjelpa Annie, du og Geir er utnevnt om hoff-fotografer for Team Cazi . Jeg får tatt en del av Mac, han var så fin den dagen.  Grattis til Geir og Mac, Annie og Luke og Malena og Peter, og ikke minst til Bente med BIS-valp på Rocco og som oppdretter til Cazi. Etter utstillingen er slutt, tar Annie og jeg med oss bikkjene og fotoapparet og går bort til fontena mitt i parken. Steffi er også med for Cato skulle på Gardermoen på noe Bobblegreier så lillegull var med til Drammen. Fikk tatt noen bra av Annie og Luke, og det ble ett par brukbare av meg og Steffi, men Cazi kledde ikke å stå på brostein.  Etter fotoshooten var det bare å pakke i bilen og ta fatt på hjemveien. Annie og jeg stoppet på Kløfta og kjøpte oss middag på veikroa, det smakte utrolig godt etter en super dag i Drammen. Benytter anledningen til å takke for alle gratulasjonenen, både på SMS, mail,  i gjesteboka, pr telefon og på facebook, akkurat det varmer mye. Bente ringte meg når de var ferdige med dommermiddagen, og hun kunne fortelle at dommern ville gjerne ha med Cazi med tilbake til Scottland, og det var hele tiden henne han hadde kommet tilbake til. Hvorfor satte han henne ikke som nummer 1 da, jo det var visst pga av alderen.  Klart det er morsomt å få høre at dommern liker henne så godt, og det er jo slett ikke den første dommeren som ønsker å ta henne med seg hjem. Klart det er artig, men  Cazi kommer til å være på Ingeberg hos oss, selvom hun noen ganger setter grå hår i hodet på både meg og Cato. Det finnes så mye fin hårfarge på markedet i dag så det er ikke noe stort problem.

Resten av ukas hendelser kommer snart
Hilde

En liten oppdatering....

Ja her skrives det ikke ofte og kanskje det er fordi jeg også har hengt meg på den facebookbølgen.
Vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men den 6 august var i hvertfall jinten og jeg på Gjøvik, hos veterinæren for årets vaksiner. Jeg er nå litt sær og kresen på veterinærer etter noen heller dårlige opplevelser med de her på Hedmarkssiden av Mjøsa, så jeg drar heller over til Oppland og Gjøvik. Da vet jeg i hvertfall at veterinæren er seriøs og at jobben blir skikkelig utført. Det gjelder også vanlige vaksiner, da er det helsjekk før sprøyta blir satt.... Det var litt tidlig for Cazi's del, men helt i rute med Steffi, og da ble det vaskiner på begge så er de samkjørte de neste årene. Inn til vet*en må vi over ei gangbru og inn og da må vi enten  ta heis eller så må vi gå trapper...og da ble det heis på tur ned og trapper på tur ut igjen. Dette er jo en forholdsvis stor klinikk, og når vi går inn døra der så blir vi møtt av ett stort åpen rom med hvite fliser på gulvet og det er jo ganske glatt, men ingen av mine bikkjer har noen gang reagert på å gå inn der, og sist Cazi var der så var hun jo bare en liten valp så jeg var nå spent på hva hun ville gjøre. Null reaksjon, bare valset inn  sammen med Steffi og logret og koste med de pleierne som møtte oss....dyktig jente, akkurat som jeg håpet på. Helsesjekken gikk fint og de ble vaskinert og fòret med godis, så var det bare å ta trappen ut igjen og det gikk som forventet bra. Ny resept med Expot fikk jeg også, veldig greit å være føre var på det området, det er visst mye flått i området og jeg vil IKKE ha det på mine jinter.

Den helgen pakket vi bobilen og reiste en tur opp i Gudbrandsdalen. Hadde bestemt oss for en plass vi har kjørt forbi ett ukjent antall ganger, det ser så koselig ut der, og vi ble ikke skuffet. Inne på området var det en badeplass, og vi campet rett ved den. Og den dammen ble altfor fristende for Cato på lørdag med knallvær og lite folk,  så vasset han og da ble jo bikkjene også i bademodus. Cazi vet vi jo att er glad i vann, Steffi er mere avmålt i sin begeistring...i tillegg er hun jo så tertefin så hun kan jo ikke risikere å bli skitten på de søte labbene sine. Cazi labbet uti og hadde nok veldig lyst på å ta en svømmetur, men så var det den Expot'en jeg nettopp hadde dryppet henne med da. Det var skikkelig irriterende at jeg ikke ventet til mandag med den så hadde lille vennen fått badet seg litt. Når Steffi så hvordan Cazi koste seg uti vannet sammen med Cato ble fristelsen altfor stor for henne, så hun vasset etter hun også....og da var det bare ei pingle som sto igjen på land, så hun måtte nok uti hun òg til slutt, det var faktisk veldig deilig så lenge det var så godt og varmt i lufta. Ei koselig og avslappende helg går jo fort så det var bare å gjøre vendereis  på søndagen. 

På mandagen var det bare å begynne med siste innspurt imot ei helg med to utstillinger for Cazi. Jeg var jo temmelig usikker på om Cazi faktisk var i pelskondisjon nok til å vises frem, men jeg ble jo litt oppmuntret av Bente, og ett par andre i heiagjengen min så det var visst bare å reise med en for meg avrøytet jinte. Javisst er hun helt naken imot hva hun har vært, men jeg ser jo det at hun er jo faktisk ikke er så  ille som jeg hadde trodd når jeg sammenligner med andre

Onsdagen den 12 er for meg en trist dag, det er min mors fødselsdag, og hadde hun levd så hadde hun blitt 73 år denne dagen. Jeg var jo selvsagt på kirkegården, og det gjør faktisk  godt å gå dit på sånne merkedager. Kommer på en måte nærmere hverandre, samtidig som det er så trist at hun er borte...det er så mye jeg ville ha delt med henne som jeg vet ville gledet henne like mye som det har gledet meg, og det samme er det jo med det som ikke er så postivt også.  På en annen side så tror jeg at hun sitter der oppe sammen med Chan og følger med på oss. 

Onsdag er jo også blitt en fast treningsdag for oss, da et det nemlig samling på Biri Travbane. Vi begynner å bli en stor gjeng med flere forskjellige raser som treffes...selvsagt er det mange collie'er, men også flere sheltie'er samt ett par irske ulvehunder, en beardis og en miniatyr, enten en Lhasa eller en Shitz Shu...eller hvordan det nå skrives. Det er så bra med litt rasevariasjon, da blir det i hvertfall ikke helt hurramegrundt når de treffer andre raser ellers.

Torsdagen var det nestsiste finpuss på Cazi....men det er ikke enkelt å stå ute med pelsstell når det skal komme så mye vått ovenifra. Det ble frem med stellesaker og klargjøring ute for så å bare måtte pakke det ned igjen... jeg drev fatkisk med pelsstell hele den dagen uten at det syntes på verken Steffi eller Cazi. Endelig på ettermiddagen ble sånn noenlunde oppholdsvær så jeg fikk  "shinet" Steffi og nesten hele Cazi før det plasket ned igjen. Jeg har så godt innarbeidet rutiner på det med hvem som skal børstes først, og det er Steffi, og uansett om hun ikke da skal på noen utstilling så blir hun jobbet like mye med som Cazi....ingen forskjellsbehandling på jinten, men akkurat da angret jeg på at jeg ikke hadde snudd litt på rekkefølgen, da hadde nemlig Cazi blitt ferdig. Jeg fikk nå tatt  siste rest utpå kvelden. Fradag var det vask av det hvite som sto for tur, og det kan man jo ikke gjøre før i siste sekund, men da var det faktisk oppholdsvær og fint.

Mere om ustillinga i neste avsnitt
Hilde

Familiekos:-)

I helgen som var hadde vi ett aldri så lite familietreff på andre siden av Mjøsa. Min bror Kjetil og familien har jo båt på Mjøsa, og dem bruker båten MYE i løpet av sommer`n. Og i forrige uke avtalte vi at vi skulle treffes en eller annen plass langs Mjøsa`s bredder, der det var både båthavn og campingmuligheter for oss i bobilen. Kjetil og Cato avtalte at bgåtfolket skulle finne en plass i løpet av fredagen på Opplandssiden....eller som vi Hamarfolk sier: på gæli sie ta Mjøsa. De sonderte litt på kartet og diverse og landet på Biristrand Camping og Stranda Marina. Vi hadde jo ikke akkurat lange vegen, men du verden for ei koselig helg vi hadde.  Vi fikk parkert bobilen kanskje 30 meter unna båten, snakk om flaks at de plassene nederste mot vannet var ledig. På brygga sto ett bord med benker, og det ble da plassen "vår" hele helgen. Fredagskvelden bare slappet vi av og oppdaterte hverandre på ferieturene våre. Bikkjene var jo med oss hele tiden, de lå bare nede ved bena våre og var tilfredse med livet. Det var ganske mye trafikk ute på brygga, med både stort og smått, gående og syklende....og bikkjene lå stort sett bare å så på de som kom forbi der vi satt. Malin hadde hovedansvaret for Steffi i helgen, og det gikk jo kjempefint. Vi har jo spøkt litt med at Steffi skal få bli med dem på båttur....men først må flytevest anskaffes.

Lørdag  formiddag tok hele gjengen ett slag minigolf, tror faktisk det var Cato som gikk seirende ut av den runden. Monica hadde vært i kontakt med sin bror som bor på Lillehammer, hun lurte på om også han og samboern og datteren hadde lyst til å komme en tur. De kom mens vi hadde siste innspurt på minigolfen, og etter det var det kaffe med tilbehør på bryggekanten. Og uttpå ettermiddagen grillet hele gjengen....dekket langbord og hadde det utrolig koselig. En avslappet gjeng med godt humør, god mat og godt drikke og solen som skinner....kan en lørdagsettermiddag bli bedre. På Biri Travbane var det veteran og bruktmarked, og det merktes godt på campingplassen. Hele klubben for engelske veteranbiler campet jo rett bortenfor oss. Vi snakket om det på fredagskvelden at vi skulle rusle en tur for å beundre alle de flotte bilene, men tiden strakk ikke til. Lørdag etter at vi hadde grillet ruslet vi nå en tur bortover for å studere bilen på nært hold. Det var noen fine prakteksemplarer der ja!! Og hvem andre enn Steffi og Malin ledet flokken, akkurat det bekymret nok Cazi litt, for vi gikk nå litt lenger bak, men hun roet seg fort når hun skjønte at hun måtte gå med meg og Steffi var i lag med Malin. Cazi ser jo helst at "hennes" flokk er samlet, og plutselig var flokken større og hun gikk ikke ilag med Steffi...men akkurat det hadde hun nå litt godt av også. Innimellom minigolf, kaffeslaberas, grilling og biltitting ble jeg behøret oppdatert både fra Nesbyen via Inger Marie, Annie, Åse Lillian og Bente, og fra Leknes via Camille og Bente. Ingen sak å være på tur og bli så oppdatert på hva som skjer i utstillingsringen på to andre plasser i Norge. Ett stort grattis til Molly og Camille med en flott debut, 1 kval og 2 konk med HP. Ett helt supert resultat på vakre Mollyjenta. Og så var det Izzie og Åse Lillian som slo til og ble 2BTK, grattis til deg også Åse Lillian, syns du har gjort en flott jobb med Izzie etter at hun kom til deg. Etterhvert må Robin, Kjersti og Erle se hjemover til Lillehammer, men vi fortsetter å kose oss på bryggekanten utover kvelden og natta.

Søndagmorgen var det fortsatt solskinn, så jeg fikk litt hjelp av Malin, Monica og Cato til å ta litt bilder av bikkjene. Trodde det kunne bli fine bilder med Mjøsa i bakgrunnen, men sollyset spilte meg ett lite puss, så bildene ble ikke sånn jeg hadde tenkt, men vi får prøve igjen ved en senere anledning... ikke hadde jeg med noe stellesaker så pelsen var jo ikke helt nybørsta heller. Det ble faktisk noen bra av Malin og jinten, de kommer på i fotoalbumet rett over helgen. Etterhvert måtte vi bare innse at ei virkelig trivelig og vellykket helg gikk mot slutten. Vi hadde bestemt oss for å kjøre om Lillehammer og gamlevegen hjemmat, så Malin ble med oss. Da kunne Kjetil og Monica møte oss i Moelv. Vi kom til Moelv omtrent samtidig og avsluttet helgen med en koselig lunsj på brygga der.

Må bare skrive om en liten ting til, Malin passet jo Steffi og lørdagsettermiddagen kom den en gutt forbi der vi satt...stoppet ved Malin og spurte pent om han kunne få klappe hunden hennes. Malin ser nå litt rådvill på meg, men jeg sier joda det er helt greit. Så kommer det en jente som er følge med han gutten, og hun slår seg bare ned på brygga der og begynner å klappe Steffi. Steffi nyter jo all denne oppmerksomheten, men jenta får nå tilsnakk av gutten uansett: Du skjønner vel det at du skal spørre før du klapper en fremmed hund!!! En fornuftig gutt med andre ord, men måtte nå le litt av han også,  for han syns nå at det var den vakreste Lassievalpen han hadde sett noen gang

Det var noen ord om helgens lille slektsstevne, veldig koselig og avslappende og solen som skinte i tillegg...med andre ord en vellykket helg. Nå er det snart helg igjen, og jeg skjønner egentlig ikke hvor fort tiden går.


God helg alle sammen, og mer om denne ukas hendelser kommer i neste avsnitt

Hilde

Tilbake til hverdagen...

Nå har vi vært hjemme i litt over 14 dager etter ferieturen, og Cato har allerede jobbet ei drøy uke. Så fort som tiden går.....Her kommer i hvertfall en liten oppsummeringer av det som har skjedd i det siste.

Etter hjemkomsten og opprydding av bobilen og diverse gikk Cato på å fikk vasket rundt i campingvogna. For bobilen fungerte helt utmerket, så da så vi ingen grunn til å beholde vogna i tillegg. Får jo aldri tid til å bruke den uansett. I hvertfall ble den vasket og fotografert og lagt ut for salg på Finn.no ganske sent fredag kveld....og ikke mange minuttene etter har første interesserte meldt seg. De kommer med en gang for se på den, og dermed var vogna solgt på mindre enn 1 time etter at den kom på nettet. Hadde på den korte stunden flere henvendelser, men så lenge den første som ringte og kom kjøpte den så var jo det løpet kjørt. Litt rart å se den forsvinne av gårdsplassen, vi har jo hatt den i drøyt 10 år.

Sist jeg var i Sverige på Harry-tur kjøpte jeg agility-tunnel til jinten, og endelig var det tid for å teste ut den. Måtte liksom ha Cato med på det i hvertfall til å begynne med. Jeg har jo ikke muligheter til å stå i begge ender samtidig. I hvertfall så satte vi den nå opp. og Cato skulle lede dem i gjennom, mens jeg sto på andre siden og lokket og roste....Cato ledet først Cazi en gang igjennom. Og du verden så stolt den jenta var som kom ut igjen i andre enden. Så var det Steffi sin tur, det gikk jo greit med henne. Så finner Cazi da fotballen sin, og jeg slenger den inn i tunnelen, Cazi etter i vill fart....og ut igjen på andre siden. Dette fanger jo selvsagt Steffi opp og hun skal da slett ikke være noe dårligere ...så hun tar med seg freesbe`en og flyr igjennom. Etter ei runde til så går Cato, for noe medhjelper var det ikke bruk for her. Begge to syntes nok at det her var skikkelig artig, og de springer med hver sin leke gjennom tunnelen, og jeg står nå der bare å ser på. Dette gikk jo egentlig veldig greit å lære dem. Finner selvsagt frem fotoapparetet og får tatt noen bilder. Det ble ett par som ble litt spesielle....på det ene mener de at de skal inn i tunnelen samtidig! Det blir litt trangt, men jammen klarer de dèt også. På ett annet bilde er det køkjøring inne i tunnelen, en smule kaos kanskje. Både Steffi og Cazi  synes i hvertfall at det her var skikkelig artig.  Så nå er det bare å få satt opp resten av det utstyret jeg har og leke litt mere med dem. Kjøpte ett enkelt hoppestativ i vinter, og stolper til slalomen har jeg, så da er det bare å sette i gang og ha det morro i hagen.

Ellers har jeg blitt veldig inspirert av både Annie og Åse Lillian, så nå har jeg begynt å ta en del bilder av blomster og så har jeg fått lagd noen nye montasjer. Har vært en liten "tørkeperiode" med akkurat den jobben der. Tok jo mange bakgrunnsbilder på ferieturen, så nå er det ikke manko på det på en stund i hvertfall. Blomsterbilder er det også kjekt å ha noen av til montasjebruk.

Forrige uke var vi bursdag, og hilste på den artigste og vakreste Gremlinsen ( les: Papilon) jeg har sett. Søsteren til Cato og ei venninne av henne har delt på å passe en liten Gremlins i 3 uker. Jeg ble i hvertfall bergtatt av de store mørke øya som lyste av godhet og litt skøyerstreker. De store svarte ørene som omringet ett knallhvit hode med mørke øyne nesten like store som tinntallerkner, og en hale som konstant logret. Ett utrolig sjarmerende lite vesen.

I ettermiddag og kveld har jeg vært på trening igjen med jinten. På tide å starte opp igjen etter ferien. Jeg reiste tidlig så jeg rakk jeg å gå en tur med de før de andre kom. 19 4-bente og noen flere 2-bente møttes for å trene litt og ha det litt sosialt. Jeg hadde som oppgave å ta første økta, og synes det er viktig at vi "varmer" opp litt før vi starter med utstillingstreninga. Derfor ble det også i dag miljø- og kontakt-trening. Og det trengtes nok, for i dag var det mange. Etter pausa fikk så Cazi være med på ei runde med utstillingstrening. I dag syns jeg faktisk hun sto mye bedre enn hun løp. Så da her vi det som mål neste gang at hun gjør begge deler bra på samme kvelden. Tilslutt fikk Steffi bli med på å bare være sosial. Hun har  egentlig ikke tid og ro i kroppen til å bare stå stille. Riktig flinke var både Cazi og Steffi i dag, og syns det er artig at det dukker opp så mange. Vi er nå ikke en organisert klubb, heller ikke annonseres disse treningene noe sted. Det går bare på sms, og noe mail.

Nå er det snart helg igjen, og noen skal til Nesbyen....lykke til i hvertfall de som leser dette.

Skal nå prøve å få blogget litt oftere fremover, men enn så lenge: ha en fortreffelig ukeslutt.

Hilde 

Ferieslutt

Endelig her kommer siste del om den fine ferieturen vi har hatt i år.

I fra Bognes og sørover kjørte vi E6, men har bestemt at neste gang vi skal nordover må vi ta Kystriksveien. Det er visst en flott opplevelse det også. I år har vi sett så mye flott natur, så et er jo greit å ha noe å se frem til også. Kjørte ett godt stykke denne dagen og hadde håpet vi hadde funnet en plass vi kunne ha vært på ett par dager....fant til slutt en i nærheten av Mosjøen. Vi hadde egentlig peilet oss ut en på veg nordover, men desto lenger ned vi kom desto sikrere var vi på at den plassen måte vi ha sett enda lenger sør. La oss etterhvert inn på en, men det var ikke en blivende plass for oss, så dagen etter bar det ut på  veien igjen. Hadde så kjørt en drøy 1/2 time og hva ser vi?? Jo da der er jo den plassen vi hadde sett etter. Sånn kan det gå, og til neste år skal vi i hvertfall skaffe oss ett skikkelig kart eller NAF-boka.  Vi stoppet jo på Saltfjellet både på tur oppover og nedover. Likedan stoppet vi på grensen mellom  Sør-Norge og Nord-Norge. Morsomt å ha bilder av sånne kjente plasser.

Ferden videre den dagen endte i Steinkjer. Fine luftemuligheter var det i hvertfall på den plassen, selvom den andre ikke var noe å skryte av. Dagen ett bestemte vi oss for å kjøre om Sverige hjemover, i hvertfall ett stykke. her møter vi det første skikkelige regnværet på hele turen, og da har vi vært borte i 14 dager. Var vi heldige med været eller???. Overnattet i Hede for så å kjøre om Funesdalen og Røros på veg videre mot sør. Flott var det gjennom Funesdalen, men vi var jo allerede så bortskjemt med så mye vakker natur at det her egenltig ikke ble noe å skryte av. Det er jo ikke mange årene siden vi var på Røros, så vi valgte bare å passere der. Etter Røros hadde vi valget mellom å kjøre om Femunden eller Østerdalen. Vi valgte å kjøre om Femunden, og fant en fin plass i Sømådalen som ble siste ovarnattingsplassen på denne rundturen. Dagen etter la vi ut på den siste ettappen, og det ble jo en litt merkelig opplevelse det også!! Vi speidet jo etter villrein over Saltfjellet og alle plasser der det kunne være villrein, men så vi noen...Neida, ikke før vi kommer til Drevsjø. Her var det faktisk en ganske stor flokk som gikk å beitet og koste seg, og det var en fin slutt på turen vår.

Kunne ha skrevet mye mer, men synes det er bra sånn. Har også lagt ut en del bilder. Og mange flere finnes det... Vi har hatt en helt super ferietur rundt i Norge, og tipser alle som ikke har sett stort av Norge: ta dere en ferietur i det vakre landet vårt.

Hilde

Midnattsol & søskentreff

Som jeg avsluttet forrige blogg med, så syns jeg dette måtte få ett eget avsnitt. Overfarten mellom Bodø og Moskenes var en ubeskrivelig opplevelse...men vi var superheldig med været så vi merket ikke at vi var til havs. Camille fortalte at akkurat den turen kan være slitsom hvis det er dårlig vær. M/S Bodø  gikk i fra Bodø 00.45, og vi fikk nå smøyet oss ut av bilen og opp i salongen. Satt i salongen en liten stund, men det drøyde ikke lenge før vi forsvant ut på dekk. Og du verden så glade vi er for at det ikke var plass på fergen som gikk i fra Bodø 17.45. Fikk jo tatt utrolig mange flotte bilder. Midnattsol på den ene siden av båten, og snudde vi oss var månen på tur opp på den andre siden. Cato og jeg gikk også opp på det øverste dekket, og der var det enda flottere....men selvsagt kjentes det at vi var ute på det åpne havet. Vi var jo slett ikke alene om å nyte den vakre utstikten, heller ikke alene om å fotografere. Hadde liksom ikke tid til å gå inn og varme oss heller, selvom vi bare måtte det etterhvert. Stemningen ute på dekk er vel det nærmeste jeg kommer magisk tror jeg. Har jo hørt mye skryt av midnattsolen, men at det kunne være så fantaskisk flott hadde jeg aldri trodd. Og de som ikke har opplevd den vet ikke hva de går glipp av. Vi gikk omsider inn i salongen og fikk varmet oss litt. Kjøpte oss litt nattmat, men satt liksom litt på tå hev og skulle vært ute også....vi nøt da utstikten innenifra også, men det ble jo ikke helt det samme. Rundt om i salongen lå det folk og snork og sov, og ikke fatter jeg at folk kunne sove bort dette her. Det er jo selvsagt fullt mulig at det slett ikke var første turen i dette knallværet. Var ute igjen enda ett par turen og knipset enda flere bilder. Omsider nærmet vi oss Moskenes og det var på tide å nærme seg bildekk igjen. Var jo utrolig spent på hvordan det sto til med jinten som måtte være igjen i bilen. De hadde nok sovet godt for de glippet bare så vidt på øya og skjønte vel ikke at vi hadde vært borte ifra dem så lenge. Vi ankom Moskenes ca 04.15 og bestemte oss for å finne en rasteplass fort som mulig så vi fikk sovet litt vi òg. Akkurat det viste seg å bli lettere sagt en gjort, for det var fullt på alle de første plassene vi kjørte forbi. Endelig fant vi en plass det var mulig og komme inn på, og det var jo litt flaks at vi var så langt fremme i båten og fikk kjørt av såpass tidlig. For etter oss komme det mange som var på jakt etter det samme som oss. Vi fikk nå parkert og gikk raskt til ro og fikk nok sovet noen timer. Etter en noe kort natt og med lite søvn, var det på tide å stå opp å få dusjet seg og luftet bikkjer. Enkelt når man er herre i eget hus, da har man alt man trenger selv. Etter morgentur med jinten, så spiste vi litt frokost og nøt enda mere vakker natur. Tuslet sakte avgårde mot Mortsund og Molly med familie. Stoppet flere steder oppover, for vakre Lofoten måtte vi bare ha med oss på minnebrikken hjem. Ringte etterhvert Camille og sa vi var fremme i Lofoten, for meningen var jo at vi skulle utpå dagen, og ikke på morgenkvisten. Hun hadde bare ett par ærend i Gravdal, så hun skulle ringe når de var på tur hjem så vi ikke kom til tomt hus. Vi kjørte så sakte men sikkert videre, og det drøyde ikke før hun ringte og sa at nå var dem hjemme igjen så nå ventet de på oss. Kom til Mortsund og fulgte Camille`s veibeskrivelse, og kom til ett praktfullt sted som er Molly`s hjem. Vi ble tatt imot av Molly og Josefine som møtte oss på terrassen og det var nesten som å møte Cazi. Så kom Selma, Camille og Ottar også ut, og da gikk jo praten livlig for seg. Du verden så gøy det var og treffe Molly igjen. Camille og jentene var det jo ikke lenge siden jeg hadde truffet, men så kjekt å få hilse på Ottar og Molly også. En alle tiders kjempekjekk familie, og der har Molly det som plommen i egget. Vi blir servert en deilig lunsj i det flotte sommerværet ute på Mortsund, og praten går livlig rundt bordet....Etter hvert så går vi og henter Steffi og Cazi, og Steffi vil jo gjerne si i fra at hun er sjefen, men det går bra etter første hilserunden. Og nå når vi ser Cazi og Molly ved siden av hverandre så ser vi veldig  godt familielikheten. Steffi får vile seg litt i bilen etterhvert så søstrene kan bli ordentlig godt kjent på egen hånd uten innblanding av henne. Molly er først litt avventende, men Cazi er jo ikke den som ypper seg og er ekkel med andre så hun byr like gjerne opp til lek med det samme. henter Molly`s leker og finner pinner og diverse og gjør seg så morsom og lite ekkel som bare Cazi kan...og så løsner også Molly og de to søstrene finner lekemodusen begge to. Så forsvinner det en sobel bakpart over bergknausen i hagen og ingen vet helt sikkert hvem det er før vi tar den igjennværende i nærmere øyesyn. Og joda det var Cazi som forsvant, hun ville nok utforske enda mere av området rundt.  Det sier jo bare litt om hvor like de er. Rett nok har Cazi mye mere pels, men så er jo Molly noe avrøytet. Jentene koste seg og lekte og vi fikk tatt noen bilder. Måtte jo benytte denne muligheten, og så var så morsomt å se hvordan Cazi leker med andre tisper. Hun har veldig fint og tydelig språk, og det var en opplevelse å se hvor fint hun og Molly lekte sammen. Det var noen slitne jenter som etterhvert ble med inn, og Molly sa pent i fra til Steffi at hun hadde trådd over en grense når hun inntok kjøkkenet på Mortsund på jakt etter smuler. Og Steffi respekterte med en gang det lille tilsnakket, hun skjønte jo at hun kun var en innbuden gjest. Etter en deilig middag viste jeg Camille litt pellstell på Molly, og tok en liten finpuss på henne. Litt lettere å praktisere enn bare teori. Camille hadde klipt Molly fint selv, men hjalp henne litt med øreklippen...og etter pellstell var det tid for litt fotografering av Molly og Camille. Da så jeg jo at det sto ut noen fjoner bak ørene som jeg hadde oversett. Disse skulle Camille bare nappe forsiktig vekk selv....og jeg gleder meg til å høre hvordan debuten dems går om ikke altfor lenge. Tror det kommer til å gå bra jeg. Molly og Camille hadde trent noe utstilling på forhånd, og har etter som skjønner fortsatt trent litt, så jeg krysser fingrene for en fin debut. Fikk også tatt noen bilder av Cazi og Molly sammen, og mens vi knipset i vei så gikk  Josefine med Steffi. Det gikk fint helt til Josefine ville gå over moloen og besøke venninna si, men da syns Steffi at hun hadde gått langt nok unna bena våre. Det er helt sikkert at Josefine og Steffi har opprettet en helt super kontakt, og det skal Josefine virkelig være stolt over. Steffi velger sine venner med omhu, og det er slett ikke alle hun aksepterer og følger med. Og det syns på bildene ifra da Josefine var her på besøk at kontakten er helt super.  Etter fotoshoot og litt utstillingstrening var det duket for jordbær med is til dessert. Og i så koselig selskap går jo tiden altfor fort, men til slutt måtte vi bare takke for en herlig dag og hoppe til køys. Neste morgen var det frokost, før vi dessverre satte nesen videre nordover. Vi hadde peilet oss ut en ferge i fra Lødingen som vi gjerne ville rekke....
Camille og Ottar var utrolig gjestfrie, og åpnet hus og hjem for oss alle sammen. Tusen takk for et alldeles kjempekoselig besøk hos dere, og vi gleder oss til dere kommer hit i oktober.

Vi rakk fergen som gikk i fra Lødingen til Bognes med sånn akkurat passe margin, og den overfarten gikk unna på cirka 1 time. Da var det bare å finne igjen E6 og vende nesen sørover igjen.

Kort fortalt var vårt besøk i Lofoten nesten ubeskrivelig. Vakker natur og flotte mennesker, og en herlig colliejente med navn Molly,  hva mer kan man ønske seg? Litt mere tid kanskje, og jeg håper vi får oppleve Lofoten i flott sommervær igjen ganske snart.

Siste del av ferien kommer ganske snart.
HIlde

På veg nordover.

Mandag 6 juli setter vi kursen nodover i fra Surnadal. Vi velger å kjøre litt utenom E6 i fra Trondheim og nordover. Valget faller da på RV17, for vi tenker som så at det er jo kanskje ett bedre alternativ enn E6, og kanskje litt mer og se. Skog og litt dårlige veier har vi jo på Hedmarken òg, så vi fant ut at vi kommer oss fortest mulig inn på E6 igjen. Kunne selvsagt valgt Kystriksveien, men på grunn av litt tidsmangel og at vi antageligvis kom til å få se masse videre nordover uansett, så ble det altså E6 vi måtte inn på igjen for å komme oss videre fra de dype skogene. Vi kjører så langt som til Namsos den ettermiddagen, og tar inn på Namsos Camping. Det første vi ser etter innsjekking var jo en collie....å næmmen det er jo kjentsfolk jo!! Det er Wenche og Geir i fra Oslo, som har en sobel hanne ifra Jorunn. Pussige greier, verden er neimen ikke stor...Har jo trent sammen med de et par ganger og snakket med de på noen utstillinger. Og som jeg skjønte kommer vi til å treffes i høst igjen. Namsos Camping er forholdsvis stor, og med en helt nyopppusset sandstrand, der var det virkelig flott. Flotte lufte-og turmuligheter var det også der, og det er jo kjærkomment etter noen timer i bil. Vi fikk da sågar med oss litt miljøtrening der og vi, da plassen lå inntil Namsos lufthavn....og det var faktisk en del flyvninger der.
Tirsdag går ferden videre, og vi kjører ganske langt i dag...det var utrolig lite campingplasser på den strekningen, derfor måtte vi jo bare kjøre. Vi finner til slutt en plass i nærheten av Mosjøen, Yttervik Camping. Det hadde sikkert vært fint der, men det kom inn altfor mye folk så det sto bobiler til og med på parkeringsplassen til hyttegjestene på natta. Luftemuligheter til de firbente var det heller dårlig med. Eneste alternativet var å lufte de på enten minigolfbanen, eller lekeplassen...og det er jo veldig populært. Snakket med flere småfrustrerte hundeeiere. Det var enten berg rett opp, eller stup rett ned i havet, og på E6 går du bare ikke å lufter hundene...så det var ikke noe blivende sted for oss, så det ble med den ene natten. Snakket med Camille om at vi snart nærmet oss Bodø, og hun forelso at det kansje kunne være en fordel å bestille plass på fergen over til Moskenes. Og det snakket også han i resepsjonen på Yttervik om, så han kjørte ut fergeruter etc til meg. 
Onsdag morgen setter vi kursen mot Bodø, og jeg prøver nesten forgjeves og komme igjennom på telefon til fergeselskapet....etter langt om lenge kommer jeg nå igjen, og det er dessverre ikke flere plasser som er  tilgjengelig for reservasjon. Det er kun 40% av kapasiteten som er tilgjengelig for det....eneste vi kunne gjøre var å reise ned på kaia i Bodø og stille oss i kø, og håpe på det beste. Det som egentlig var meningen var å overnatte på Bodø Camping, for så å kjøre ned på kaia torsdag morgen. Når vi kommer til Bodø blir vi enige om å først og fremst finne igjen kaia og se an om det finnes noe køer å snakke om. Kanskje vi fikk litt sjokk når vi kommer ned dit, for det var ikke akkurat mangel på kø. Vi kommer dit i sånn 1/2 5 tiden, og vet det går ei ferge om en drøy time. Med gått mot stiller vi oss i kø, og håper det beste. Han billettselgeren sier det ikke finnes noe håp for den avgangen, men det er store muligheter på neste så fremt vi blir stående i køen. Vi har jo ett par andre muligheter, vi kan enten kjøre opp til Skutvik eller Bognes. Etter litt tenking blir vi stående...og akkurat DET angrer vi ikke på. Den fergen vi håper det er plass går ifra Bodø 0045, og er vi heldige og kommer med får vi oppleve midnattsolen midt ute på havet. Og vi var jo slett ikke alene om å tilbringe noen timer på kaia, og vi bobilturister hadde det jo temmelig bekvemt io forhold til de med personbiler og motorsykler. Riktignok var det en del som gikk opp til Bodø sentrum, men vi ville ikke gå ifra bikkjene, og ikke så vi noe hensikt med å dra de opp i sentrum. Det var store områder og lufte på ellers på kaia, og de var så veloppdragne og fine og ha med seg rundt der. Lger oss middag og slapper av litt, før jeg går inn i servicebygget for å prøve å finne en kontakt. Selvsagt var Nikon-kameraet strømtomt, og skulle vi være så uheldige og få komme med på fergen og være strømtomme på det store kameraet. Tar med meg lader, ei flaske drikke, kryssord og telefon og trasker av gårde med stort pågangsmot. Ingen kontakt å se, og tydeligvis er det flere som er i samme ærend. Ser en mann som roter oppe på diverse skap og greier, men gir opp og går uten igjen uten å få ladet. Tar en tur på toalettet, og går ut igjen på venteværelse...der ser jeg ett ungt par med diverse PC`er og kameraer og skjøteledning med mange plugger, og de hadde tydelig hvis funnet det vi andre ikke hadde funnet, nemlig ett strømuttak. Jeg spør vennlig på engelsk om jeg kan være så snill å få låne den ledige plassen, og selvsagt får jeg dèt. Får om sider ladet opp batteriene på fullt og takker pent for lånet og går tilbake til bilen. Der har jo da selvsagt Steffi tiltrukket seg noen nysgjerrige forbipasserende. Når bilen står stille har hun nemlig funnet det for godt og enten sitte eller stå i forsetene. Der har hun nemlig full kontroll av det som foregår utenfor, og Steffi er jo slett ikke nysgjerrig. Det hadde passert mange på den studen jeg var borte, som hadde fått seg en liten latter med Steffi som har full kontroll over førerhuset i bilen. Klokka begynner å nærme seg midnatt, og jeg tar en siste luftetur med bikkjene, ikke for at det hadde vært nødvendig da men. Endelig kommer fergen, utrolig hvor fort de timene på kaia egentlig har gått, og vi kan kjøre ombord. Den overfarten,  Lofoten og Mollybesøk kommer i neste innlegg. Syns det fortjener ett eget kapitel
 
Helt til slutt har jeg vært inne å endret ett par skrivefeil i forrige innlegg, i tillegg har jeg lagt til litt angående antallet som var påmeldt på Våler sånn at det ikke kan misforståes. Jeg syns bare det var mange på Vestnes i forhold til Våler, og jeg er fortsatt veldig glad for at Cazi ble nummer 2 i gruppa, og det må også huskes at hun kun er junior

Hilde

Utstilling på Vestnes

Midt i ferien til Cato hadde vi lagt inn en stopp på Vestnes, eller Vikebukt, hadde så lyst til å få med meg denne utstillingen....og det angrer vi da ikke på

Vi reiste fra Ålesund lørdag formiddag, og ankom Vikebukt og utstillingsplassen midt på dagen. Hadde bestilt plass til bilen, og det må jeg si:  så lettvint dette er. Bare å parkere på utstillingsområdet dagen i forveien og rett bort til ringen på morgenkvisten for å finne en fin plass, istedet for å kjøre i noen timer før du er på området i det hele tatt.  Nettopp det tror jeg at jeg kommer til å gjøre flere ganger. Utstillingen var lagt til Gjermundnes Videregående skole, og for ett flott område vi var på. Med andedam, og store grønne plener...der de hadde lagt ringene var ikke akkurat store plassen, men det ble en fin innramming av utstillingen med ender i dammen og fint vær.
Jeg tok en siste finpuss på jinten, grovarbeidet gjorde jeg på Prinsen camping fredag, så det var "dagenførpussen" som jeg fikk unnagjort, ellers så slappet vi av alle 4. Tok en titt på ringen, og fikk kjøpt meg en katalog....alltid spennende å se hvem som er dine konkurrenter. Det var påmeldt 15 collie, og 11 sheltie. Syns det var mange collie i forhold til Vålerbanen som er sentralt plassert på østlandet der det var  påmeldt henholdsvis 7 på lørdag og 11 på søndag (mener bestemt at det var det) .  Jeg visste sånn cirka hvem de fleste var, men det var ett par som vi ikke hadde helt peiling på, og selvsagt var de påmeldt i juniorklassen tispe sammen med Cazi. Utifra PM hadde jeg kommet til at det var 5 etter Steffi, og hun går i Åpen klasse....utrolig mange i forhold til hele antallet. Fikk nå studert katalogen, og i Cazi sin klasse var det totalt 4 stk, og Cazi først ut. Steffi gikk også først i åpen klasse, og der var det totalt 5 stk, og en veteran tispe til slutt. Hehe må jo si jeg har "flaks" med Steffi, 11 påmeldt, 10 tisper og 1 hanne. Katalogen ble godt studert og gitt rapport om konkurrentene til Bente og Inger Marie. Utpå kveldingen kommer Beate og Ozzy for å hilse på, de kjente jo igjen bikkjene fra hjemmesiden vår. De kunne fortelle at dommern som vi skulle ha hadde blitt veldig forsinket, og skulle gå igang med å dømme hunder klokka 19 istedet for kl 0900 på morningen....Ruslet da bort for å se hvordan dommerdama behandlet hundene etc. Hm jeg tok visst utrolig feil av det navnet til dommern, var nå ganske sikker på Csaba Ztolt Lokodi var en dame, men det var istedenfor en alle tiders mannlig dommer .   I hvertfall  virket han veldig fin med hundene, og det er jo alltid positivt. Senere på kvelden kom Hitlandfamilien en tur bortom for å snakke litt, de svippet innom plassen for å sette opp teltet sitt, og da passet det jo fint å ta en liten collieprat i itillegg. Vi prøvde og komme oss i seng ganske rimelig tid, men det var ganske mye hundeleven rundt oss, så det ble lite skikkelig søvn. Syns det er litt folkeskikk å holde hundene stille i hvertfall på nattetid når det finnes folk på alle kanter som gjerne vil sove litt.
Søndagen opprant med sol og fint vær, dusjet og ordnet oss og fant veien til ringen vår...der hadde Inger Marie satt opp teltet sitt i passe avstand fra naboen så vi fikk satt oss i mellom der. Vi hadde valgt å ikke ha med teltet denne gangen, det tar jo litt plass og trasig å dra med seg det på hele den runden vi hadde. Vi klarte oss helt fint uten, for det ble skygge av trærne bak oss, faktisk lå halve ringen i skyggen til langt på dag. Dommern var temmelig rask, så allerede 0945 måtte han ta pause for å vente på colliene som var innkalt til klokka 10. Først ut var Spretta til Inger Marie og Eddy, hun fikk blå idag, men du verden så flink Silje var til å vise henne. Så var det langhårsvalper, og der ble Vicky til Inger Marie og Eddy BIR. Da var det tid for de voksne, og her ble Ozzy til Beate beste hanne med Cert, så gøy det var....tredje utstilllingen til Ozzy og allerede ett cert! Så var det tid for tispene, og Cazi`s klasse først.....Cazi går som nr 1 i junior og 2 til som møtte og alle tre fikk 1.premie. Da var det tid for å konkurrere om 1.plassen i klassen. Vi stilte opp, og dommern gikk bare rett forbi Cazi og begynte å studere de to andre både her og der, med løping opp og ned og rundt....og Cazi og jeg sto nå der, og jeg følte meg ganske oversett, men samtidig kunne det jo hende at han allerede hadde bestemst seg for Cazi som vinner. Til slutt så må de to bak oss bytte plass og han utpeker Cazi som vinner, og det var kun hun som fikk CK  . Jippi da er vi da i hvertfall med videre!! Det er jo alltid morro. Tiril i unghund fikk ck , og Madde og i hvertfall en til i åpen fikk det, så da var inn sammen med de og kjempe om certet.....det samme skjer igjen, Cazi blir bare forbigått av dommern, og han konsentrerer seg om de andre. Til slutt så har han bestemt at rekkefølgen blir Cazi nr 1 og Tiril 2, Hetlands tricolortispe nr 3 og Madde nr 4. Tjoho Cazi ble beste og fikk sitt andre Cert...i BIR og BIM sammen med Ozzy utpeker dommern nok en gang Cazi som vinner....JIPPI vi blir BIR også. Jeg er i lykkerus og ringer Bente, hun spør jo om jeg kødder med henne, men jeg gjør jo selvfølgelig ikke det. Må være kort med Bente for her går det fort unna, og ikke lenge før Steffi skal i sving...rekker å sende sms til Annie og Åse Lillian mens jeg børster Steffi. Effektivitet er en dyd. 1 hanne påmeldt og han får i hvertfall ikke noe cert, så den tispen som vinner blir automatisk Bir...å er der lov og håpe på Steffi. Hun går først i åpen klasse,og akkurat det syns jeg er litt trælete med sheltiene. For som regel skal de ta ei runde og så rett på bordet og da er så greit å gå litt lenger bak i rekkene så vi får stilt oss skikkelig opp. Hun står som en gud og løper som ei dronning, og etter store overveielser må hun bytte plass med den som går bak oss, men vi får CK. Dommern er kanskje ikke helt overbevist om han gjorde det rette med plasseringen for han fortsetter å studere en stund til. I beste tipseklasse  prøver nå jeg å showe Steffi til seier, men veterantispa tar den plassen og Steffi blir til slutt 3BTK. Er jo strålende fornøyd med det resultatet for hun har jeg jo ikke akkurat vunnet så enormt med. Og takk og pris for at vi ikke vant åpen klasse og stått som nummer 2 og plassen bak certet, akkurat det hadde vært utrolig irriterende.  Og det er jo mulig at det hadde vært lettere for meg å vinne med Steffi hadde jeg ikke nettopp vært inne og fått CERT og BIR på Cazi. Steffi har virkelig blomstret de siste månedene og jeg er utrolig glad for de CK`ene jeg har fått på henne, så vi er med og kanskje det er vår tur neste gang hun får vist seg frem. Etter att sheltiene er ferdig ruslet vi tilbake til bobilen for å slappe av og lade opp til gruppebedømmelsen. Fikk montert inn igjen buret så vi var nesten klare til tacke off så fort utstillingen var unnagjort. I gruppa var det 11 raser så jeg tenkte at vi får gjøre vårt beste og se hvor langt det rekker. Alle deltagerne inn i ringen, og så vil han se en og en springe opp og ned og ei hel runde. Jeg kjenner at Cazi har faktisk mere futt enn i raseringen og gir nå litt ekstra gass, og du verden så fint hun fikk vist seg. Cazi står også mye bedre i grupperingen, det er nå litt kjærringa mot strømmen, langt på dag og en del varmere da viser Cazi seg med den pelsen mye bedre enn hun gjorde i fra morgenen av i skyggen. Dommern plukker ut 4 stykker og deriblant oss. Plasserer sheltien som nummer 4...bearded collien som nummer 3...da kjenner jeg at jeg får litt hjerteklapp, så roper speaker oss som nummer 2 , vinner gjør en welsh corgi. Cato snakket med Bente i Bergen så hun fikk jo gruppedbedømmelsen "live"  tror nok hun også hadde litt hjerteklapp når det sto på som mest spennende. Flere andre av de vi konkurrerte med deltok også i beste veteran, og da fikk vi virkelig hørt hvor godt Cazi hadde gjort det i grupperingen....det var flere av de som hadde temmelig lange rekker med titler, og Cazi er jo bare junior enda. I tillegg så er dommern en allrounddommer og  hvem hadde vel trodd at min søte pelsdott kunne gjøre det så bra for en allrounder. Kan trygt si at vi ikke angret et sekund på at vi tok en stopp på Vestnes på vår tur nordover. Venter så på beste oppretterklasse der Inger Marie og Eddy er med og de ble BIS oppdretter, så morsomt at colliene virkelig fikk vist seg frem til sin fordel i Vikebukt den dagen

Etter utstillingen er over pakker vi bare bilen og setter kursen mot Vestnes og fergekaia. Tar ferge over til Molde og tusler videre nordover, men på grunn av omkjøringer og diverse så havner vi i Surnadal, og der finner vi endelig en campingplass som vi legger oss til på for kvelden. Passer samtidig på her og takke for alle sms`er og telefonsamtaler både før, under og etter utstillingen med lykkeønskninger, støtte og backup og ikke minst alle gratulasjonene vi har fått for jintenes superdag i ringen, det varmer å vite at man har venner som heier på en.

Resten av ferieturen kommer i neste innslag, som kanskje kommer senere i kveld .

Hilde 

De første feriedagene:-)

Endelig...her kommer en liten blogg fra første ferieuka vår.
 
Vi reiste hjemmefra mandag 29 juni. Satte kursen mot Fagernes og Tyinfjellet. Første rast hadde vi oppe på Tyinfjellet i knall sommervær. Og du verden så pent det var der, og noe snø lå fortsatt igjen og det gjorde det enda mere eksotisk på en måte. Vi ble faktisk værende der en stund, fant en fin plass med utsikt over Tyinvannet, og det ble selvsagt tatt noen bilder av omgivelsene. Vannet var helt stille og klart, og det synes veldig godt på bildene. Det ble flotte speilbilder. På andre siden av veien der vi sto rant det en foss, og inntil den lå den faltisk en del snø. Husker ikke i farten hvor høyt vi var, men det var helt super sommertemperatur, så vi satt faktisk i skyggen. Reiste omsider videre og planen var å overnatte i Øvre Årdal eller omegn for vi vissste at det skulle være i hvertfall en camingplass der...det var nå det, men akkurat der fristet det ikke å overnatte. Så ferden fortsatte og vi lette og lette etter en fin campingplass, for vi hadde egentlig ganske god tid. Det eneste vi hadde programert inn første uka var Vestnesutstillingen på søndag. Det som var planen var å bruke litt god tid på det stykket i fra Øvre Årdal og opp til Vestnes. Sånn ble det da ikke, for vi fant faktisk ingen innbydende plass før vi var i Sogndal, og da hadde vi allerede kjørt for langt første dagen. Plassen vi fant var koselig, og rent og fint på sanitæranlegget...det betyr alt egentlig, selvom vi ikke er avhengig av det, for alt finnes jo i bilen.  Godt og varmt var det, og mørkere og mørkere ble det. Og på andre siden av Sognefjorden kom jo det skikkelig torden- og regnværet. Det regnet riktig nok litt hos oss også, men vi satt under markisen på bobilen og merket ikke noe til det våte som kom ovenifra. Jinten reagerer overhodet ikke på tordenvær, og lå som vanlig å slumret ved bena våre...flinke jinter det gitt.


Tirsdag formiddag satte vi oss i bilen igjen, retning mot Førde eller noe deromkring....handlet litt i Førde sentrum, og var innom en helt elendig Rimibutikk...men når man ikke er kjent så må man jo bare handle der det finnes butikker. Så vidt utenfor Førde sentrum lå det en fin Remabutikk, og i innkjøringen til Førde Camping var Coop hypermarked Akkurat da angret vi på at vi hadde handlet på Rimi! Slo oss til på Førde Camping. Fine lufteturen og pent nærområde. Luftet hundene i en parklignende plass, og det var det virkelig pent. Så jinten og hadde flere turer dit. På en av turene tirsdag kveld møtte vi en gjeng ungdommer, og to av guttene bar hver sin gummibåt over hodet...da våknet visst begge  jinten gitt og varslet meg om att noe så rart hadde de aldri sett, og ikke tror jeg vi får se det igjen heller. De roet seg fort ned og ungdommene passerte like forbi oss, og bikkjene var så stolte av oppførselen sin at de holdt på å sprekke. De sto som små tente lys ved siden av meg og viste for hele verden at vi er veloppragne og finner ikke på noe tøys.

Selvom vi var fornøyd med både plassen og turmuligheten valgte vi å reise videre onsdag. Det ble faktisk ganske stillestående og tett luft, og ikke noe utsikt av noe slag så vi valgte  å forlate Førde.

I fra Førde gikk turen videre mot Jølster og Jølsterfjorden. Akkurat der var det vakkert....men som så mange andre plasser vi har vært på i sommer så savnet vi flere rasteplasser og spesielt med utsikt over vann eller fjord. Selvom vi ikke fant noen fin rasteplass ble det selvfølgelig tatt noen bilder. Videre gikk ferden i mot Nordfjordeid. Stoppet så vidt på en Remabutikk og handlet litt mat før vi helt bestemte hvor vi skulle kjøre. Valget var enten utover kysten mot Måløy, og derifra til Ålesund  eller "innenriks" mot Ørsta, Volda og Ålesund. Vi valgte å kjøre langs vannet og havnet på en ny campingplass midt mellom Nordfjoreid og Måløy. Denne lå helt nede ved vannet, og for en fin utsikt vi hadde i fra der vi lå og utover. Spesielt med solnedgangen i vannet.... Det var vel den fineste plassen vi var innom når det gjaldt sanitæranlegget. Nytt og fint og med gullrammer på speilene på toalettet og dusjrommet. Og det fantes ingen lysbryter i hele det bygget, var sensorer alle plassen så når en dør åpnet seg gikk lyset automatisk på. Sikkert veldig strømbesparende, og dette var faktisk en plass som slett ikke lå i det øverste pris-skiktet.

Torsdag formiddag var det å kjøre ett stykke til, og vi valgte faktisk å kjøre tilbake til Nordfjordeid og ta den veien mot Ålesund. Da var det å ta ferge mellom Folkestad og Volda og ny ferge mellom Festøya og Solavågen. På kartet vi hadde var det avmerket en campingplass på Langevåg, og der tenkte vi det var fint. Så vi kjørte nå utover på Langevåg og mindre og mindre sikre på at det fantes en plass der ble vi...Fant så en butikk og jeg var inne der for å spørre etter veien. Gutten som sto i kassen der fikk seg nok en god latter for det har vel aldri vært noen campingplass på Langevåg. Derimot viste det seg at vi var cirka 200 meter fra der Beate, Zara og Ozzy bor....og vi hadde vært velkomne til å campe i hagen hennes. Det Beate kunne tippe på var at det fantes en rorbu ute på Langevåg og at det var den som var avmerket. Ble ihvertfall tipset av ei hyggelig dame på parkeringsplassen utenfor butikken at Prinsen Camping i Ålesund var det nærmeste. Så da gikk ferden dit....og var utrolig heldig med akkurat den plassen til bobilen vi fant. Dette var en stor campingplass med mye hytter itillegg. Plassen var på en måte delt i tre, hovedplassen lå ned i mot vannet og der var det nesten ikke trær og da heller dårlig med skyggemuligheter. Derimot på andre siden av veien var det to små områder med masse trær. Helt i hjørnet av det minste området var det ledig en stor plass. På andre siden av gjerdet var det havning hvor det gikk noen utrolig flotte hester, og på skrå ut i mot veien  gikk det en bekk, og på  den trekanten parkerte vi. Dermed fikk vi ingen inntil oss på tre av fire sider. Og god plass bak og foran bilen til bikkjene. Ved siden av oss lå det to voksne par, der et ene hadde med seg en Wheatenterrier. Utrolig hyggelig folk, og ikke noe tull med terriern så fremt han ikke møtte på noen som trodde de var sjefer over alle sjefer. Var litt spent på hvordan toaletter og diverse ble seende ut så lenge det var en så stor plass, og med andre badegjester i tillegg. Må si jeg ble imponert over hvor rent det var der hele tiden i forhold til folkemengden. Det var varmt og godt i været, med ganske høye temperaturer, men så lenge vi hadde skygge rundt bilen hele dagen merket vi ikke så mye til varmen. Det var også en frisk trekk i fra havet, så der var det absolutt helt ypperlig å være selvom det var hett. Her ble vi værende i fra torsdag til lørdag, da gikk turen videre til Vestnes og utilling...mer om det kommer i morgen 

27 juni

Besøk og litt forskjellig ellers 

Først må jeg skrive litt om det jeg glemte sist. Sist fredag var det TV-repotasje i fra arbeidsplassen til Cato, og gjett hvem som ble filmet og intervjuet. Årsaken til tv-repotasjen var at lærlingen som har vært hos dem, ble kåret til årets lærling i bildelebransjen. Det er jo ganske stort for en liten bedrift og i tillegg var lærlingen ei jente. Dyktig og kundevennlig, og godt skolert av Cato. Det er han som har hovedansvaret for opplæringen på Bilvarehuset Anker. Må si jeg er nå litt stolt over flinke samboer`n. 

Og så kom Colliebladet og der var det jo bilde av ei ekstra vakker jente denne gangen: Certvinnerbilde av Cazi. og jammen var det ikke bildet av BIR/BIM i fra avdeling vestlandet, og det var jo Cazi og meg sammen med Annie og Luke og selvsagt dommeren Zelkjo . Nå har jeg vært ganske jevnlig avbildet i fra diverse  begivenheter: I Hundesport og på nettsidene til NKK to ganger i fjor....BIS Avlsklasse i Bø, og BIS oppdretter i fra Bjerke, og nå i år i Den internasjonale håndboka, som medhjelper/handler til Randi`s hunder, Kennel Crubow. Kjempeartig å få lov til å være med på så store ting, og nå altså i colliebladet med EGEN hund.  Det er jo forsåvidt ikke første gangen jeg er i colliebladet, men det begynner å bli leeeenge siden.

På torsdag fikk vi kjempetrivelig besøk av Molly`s familie. (Molly er da kullsøster til Cazi) Camille har sin familie i Løten, og da hun og jentene var her i nærheten på ferie passet det jo så fint at vi fikk hilst på hverandre. Cazi hilste litt forsiktig, men ellers tok både hun og Steffi imot besøket vårt på en fin måte. Vi skravlet og skravlet på de to søstrene hvor like de er, utvekslet litt erfaringer...og skravlet litt til på andre hunder og hvor store forskjeller det egentlig finnes innenfor rasen. Fikk vist Camille litt klipp og pelsstell på Cazi. Og så viste jeg litt utstillingsstell på Steffi. Det er jo litt forskjell på pelsstellet til daglig og finishen til utstilling.  Josefine, eldste datteren til Camille, fikk låne Steffi for å prøve litt utstillingteknikk....Du verden for en kontakt Josefine og Steffi fikk. Helt utrolig, og Steffi er jo slett ikke den som blir med fremmede sånn uten videre. Det er det vel flere som kan skrive under på.  De trente i kanskje 5 minutter, og da var de egentlig klare for å entre ringen. Hadde vi bodd nærmere  hverandre kunne Josefine lånt Steffi i "barn og hund"  i første omgang, for siden kanskje inn i raseringen. Men nå fikk ihvertfall både Josefine og Camille noen triks av meg, i tillegg til den treningen dem får på deres kurskvelder på hjemstedet, så vi satser på at Molly og Camille`s debut går som en drøm. Selma på 5 1/2 måtte jo få prøve ei runde med Steffi hun også. Det gikk jo ganske bra det også, men hun trenger nok litt mere trening. Håper vi får muligheten til å få hilst på Molly snart, for hun var ikke med nedover til Løten denne gangen. Håper dere syns dere hadde litt utnytte av det jeg viste, og tusen takk for besøket, håper vi treffes om ikke altfor lenge.

Nå er sommer`n kommet, og med den kommer jo da selvsagt også pollenallergien. Tørt og varmt vær over en lengre periode på denne tiden passer ikke helt meg, men bank i bordet så er jeg slett ikke så "plaget" nå i år som før...håper jeg kan  holde det på dette nivået i hele sommer, da blir det neimen ikke så "gæli". Varmen er jo fin for den som er reumatisk da.

Ha en fortreffelig søndag
Hilde

24 juni

Miniferie, handlerkurs og utstilling

Ja, nå var det lenge siden noen har skrevet her. Det er slett ikke for at vi ikke foretar oss noe, heller mangel på skrivekløe og tid.

Tirsdag 9 juni begynte Cazi og jeg på handlerkurs hos Kjetil og Frode. Har trent mye hos de med Steffi, og har savnet deres treningskvelder i vinter, men pga tidsklemma og videreutdanning har  dem ikke arrangert  noe trening. Når dem nå annonserte kurs kastet jeg meg på det uten å nøle. De er dyktige til å lære bort, og drevne handlere begge to. Kjetil har jo vært høyt oppe å Bamselista med flere forskjelllige hunder. Frode er ringsekretær og dommer, i tillegg en dyktig handler. Han har blitt BIR på Cruft med to ulike raser, så det er mye å hente hos de to. Vi ble delt inn i to grupper: Frode har gruppa "under knehøyde" og Kjetil "over knehøyde". På gruppa vår er det Saluki, Akita, Dalmantiner, Irsk Ulvehund, Lagotto,Greyhound og Bayersk Viltsporhund og Cazi, så det er lett blanding. Vi holder på i 2 timer, med en liten pause på 10 minutt. Cazi ble litt sliten første kvelden, så nå deler jeg kvelden med Cazi og Steffi. Og Steffi trives i gruppa "over knehøyde"....jeg jobber sakte med Cazi, vil jo slett ikke at hun skal bli lei, men har kommet ett lite stykke på veg med henne. Steffi har jo grunntreninga, så på henne er det kun finpuss som gjelder. Vi har blitt ei ordentlig fin og trivelig gruppe. Vi jobber mest 1 og 1, så da er resten med å kommentere og tipse om hva som er bra og ikke så bra....men her må du ikke være hårsår, for står bikkja som en sagakrakk, får du beskjed om det! Likedan er det hvis det er bra, da får du  skryt av hele gjengen. Vi er også med på å gå igjennom bikkjene, så det ikke hele tiden er Kjetil som gjør det. Det blir litt mere utfordrende på den måten også....kjempefornøyd med kurset, og alt i morgen er det 6.kvelden.

Forrige helg var vi på en liten miniferie med bobilen. Vi ville ta en liten tur før vi legger ut på langtur. I tilfelle det var noen justeringer, var det greit å få ordnet dette hjemme. Vi reiste oppover Gudbrandsdalen, og opp på Venabygdsfjellet. Der hadde vi ment å overnatte, sånn ble det da ikke!!! Det blåste noe helt forferdelig, så der var det rett og slett for kaldt for oss. Vi måtte jo ut og lufte jinten, men det må jeg si var en kald fornøyelse.  Så vi kjørte  ned i Sollia og videre oppover. Kjørte deretter inn mot Grimsdalen, men der var det selvsagt regnvær og ikke mobildekning...og det er jo veldig greit å være tilgjengelig i tilfelle det skjer noe med foreldrene til Cato eller lignende. Det er så pent i Grimsdalen, og hadde håpet vi kunne ha tatt noen bilder av jinten. Så lenge det var regnvær valgte vi å ikke stoppe, men fortsatte over fjellet og ned imot E6. Der fant vi en liten campingplass som passet oss helt utmerket. Veldig greit når det ikke er overbefolket når bikkjene er med. Steffi og Cazi hadde nok slått seg til ro uansett, bare vi er i nærheten. Det eneste de syntes var litt kjedelig var å måtte stå bindt, og ikke få lov å løpe rundt og leke og gjete sauene på andre siden av gjerdet. Og så var det Cazi da, som slett ikke har lyst til å gjøre verken vått eller tørt i bånd. Det er vel det eneste som blir en utfordring i ferien, men må hun så gjør hun det nok. Vi lå helt nede ved Lågen, og med lav ettermiddagssol var det veldig idyllisk der. Og selvsagt måtte vi knipse litt bilder. Fikk ett par riktig så bra av Cazi, men Steffi var ikke helt i fotomodus så der ble det heller dårlig. Tok også noen av bare Lågen badet i sol, helt ypperlig til bruk i montasjer.  Vi grillet og koste oss, og bobilen fungerte helt fint...nå er det bare å glede seg til ferien. Bra at vi har noen venner som skal bo her og passe både hus og blomster. Da slipper jo huset å stå tomt også, og alle naboene er hjemme når vi er borte. Vi passer jo på hos hverandre vi her i krinsilroa. Bikkjene skal selvsagt være med oss.

Lørdag var jeg og Cazi i Sandefjord på utstilling. Det kom nok som ett sjokk på noen, for det var slett ikke mange som visste vi skulle dit. Møtte Else og Kerry på Nebbenes, og vi kjørte i følge nedover. Skulle stille bare Cazi, men Steffi var også med. Cato var på jobb og da syns jeg det var litt urettferidg og sette igjen henne  hjemme alene. Var som vanlig ute i god tid, men liker å ha litt god tid til å sette opp telt og lufte hunder og roe ned seg selv litt før det er i gang med pelsstell. Å for en fin plass utsillingen ble holdt på: Bugardsparken. Den passet helt utmerket til å ha utstillingen på bortsett fra en ting: ved siden av parken lå det ei friidrettsbane, og der var det stevne. Det var jo greit det, men rett før collien skulle i ringen begynte de å skyte med startpistol. Ikke bare ett skudd, men temmelig mange. Cazi er jo slett ikke skuddredd, og bra er nå det. Dessverre var det andre som ble litt berørt. Det er jo så kjedelig når sånt skjer, for du reiser ikke bare for morro skyld heller, du vil jo gjerne gjøre det bra...og det klarer du ikke meg ei bikkje som er berørt av noe.  Det var få påmeldt, både sheltie og collie. Sheltieene gikk først, og der så jeg allerede tegninga. Han var streng den dommern, det visste jeg jo egentlig i fra før, men man håper jo selvsagt på noe stort. Kun en junior av sheltiene som fikk CK, og ikke noe hannhundcert delt ut hverken på sheltie eller collie. Cazi vant nå juniorklassen, men da var det slutt for denne gangen. Kritikken ligger under hennes resultater. Den var vel forsåvidt grei nok, men det er nå morro med en CK eller HP også da. Kun en Ck på colliene, så da fikk jo den tispa Ck, Cert og Bir, og jammen ble hun ikke BIG også. Ei velgående og velvist tispe som eies av Mia`s oppdretter: Kent Søderberg. Grattis Kent med enda ett cert på Anne, ett lite cert til nå så er hun champion. For storesøster Kerry gikk det ikke så bra, det ble dessverre en blå. Hun var nok i litt for godt hold, og ikke hadde hun helt dagen sin ellers heller. Bedre lykke neste gang Else, du må bare ikke gi deg. Storesøster Vera derimot hun gjorde det helt supert i AG. Vant klasse 2, og fikk ett napp. Grattis Linda og Vera, dere er dyktige, dere var så fine der dere sto øverst på pallen.  Det var fint vær nesten hele dagen, men rett før vi skulle pakke kom det jo selvsagt ei regnskur så telte måtte frem igjen til tørk her hjemme. Da det klarnet opp igjen, pakket vi fort sammen og satte kursen mot gressbana ved siden av parkeringsplassen. Der skulle vi nemlig ha en fotoshoot. Fikk noen bra bilder av Kerry. Da vi nesten var ferdig kom Linda og Vera, så da måtte vi prøve å få til ett familiebilde av de tre  søstrene. Ja bilder ble det, men ikke spesilet vellykket hvis jeg skal være snill. Når 3 stk litt småbestemte skal posere fint ved siden av hverandre kan det jo fort bli en utfordring. Snille var dem, og ikke ett brum eller knurr og høre, men å stå eller sitte...ja det tror jeg ingen av dem kunne akkurat der og da . Vi får bare prøve igjen neste gang vi treffes. 

Sånn da tror jeg det får være bra for denne gang, men veldig greit å bli ajour med blogginga

Tror kanskje det blir en liten bloggerunde til denne uka..
Hilde     
  

1 juni

Pinsehelg og sommervær

Med årets pinsehelg kom også sommerværet.....knall sol og varmt, og nesten ingen vind. Syns det har vært altfor mye vind i det siste, og det er ikke alltid like godt for en som er reumatisk. I uka som har gått har vi fått ryddet ut av campingvogna, og fått på plass det som skal inn i bobilen... nå er alt vasket og pusset, og det er nesten klart for tur...På lørdag fikk vi gjort klart der burene skal stå. Steffi sitt kom på plass, men vi må kjøpe et nytt til Cazi, hun er litt for stor til de små sheltieburene vi har stående. Cato fikk laget en festeordning til burene, så nå er det trygt for Cazi og Steffi å bli med på ferietur.

På søndag var Cato på Bug-camp på Skurven....Han pleier å reise på Skurven når det er Bobletreff der en gang i året....Og bikkjene og jeg koste oss hjemme Det hadde vært mye folk, og en del fine bilen der i år.

I dag, 2ndre pinsedag var det trening med gjengen igjen. Denne gangen skulle vi treffes på Biri travbane, og det var faktisk veldig bra treningstemperatur i skyggen der.... Vi kan jo ikke trene med bikkjene når det er altfor varmt heller, men det var svalt og godt under de store furutrærne.  Vi ble mange også, 14 to-bente, og 9 firbente....nesten godt gjort når det er helg,  og det er bare en vennegjeng som avtaler å møtes via sms. Så idag fikk vi virkelig trent bra, både miljø- og utstilling....litt bedre å få noe ut av treninga når vi er mange, men nå blir det vel noen dager til neste gang, for neste helg er det i hvertfall noen som skal på NKK Drammen av oss.

Ny uke, med nye muligheter...

Hilde

26 mai

Årets hovedutstilling er gjort unna, ett år til neste gang

Ja, nå er årets hovedutstilling unnegjort, og endelig hadde jeg egen hund å stille igjen der. Cazi og jeg startet tidlig søndag morgen, vi er jo som regel ute i god tid....men ville ha litt ekstra tid for vi ville ha en fin plass til teltet vårt. Og det fikk vi, men hadde jeg kommet bare litt senere hadde det vært vanskelig. De aller fleste overnattet jo i området og satte opp sine på lørdagen, og da er det ikke lett og få plass når man kommer på utstillingsdagen. Jeg møtte jo regnværet i odalen, og på Skarnes "bøttet" det ned, og det så temmelig svart ut, men når jeg ankom Morokulien så var det bare så vidt det dryppet lite granne. De første jeg møter er Malena og Peter, vi slår av en prat, alltid koselig å treffe dem...men som regel blir det alltfor lite prat.  Og endelig fikk jeg sett igjen Jewel, men oi så lik hun er sin mor. Jeg får satt opp teltet mitt immellom Bente sitt og Bamse`s familie. Det passet helt utmerket....Og så kommer Annie og fikk skravlet litt før det ble storinnrykk av alle de andre rundt oss. Jeg gikk en tur med Cazi så hun skulle få strekke seg litt. Så ble det litt miljøtrening i  samme slengen, for når vi er nesten borte ved jernbanelinjen kommer toget, og Cazijenta hun står der bare å ser på og er ikke berørt denne gangen heller. Etterhvert kommer og Else og Kerry og slår seg ned hos oss, go`jenta fra Eidsvoll som er halvsøstra til Cazi. Kerry  var så pen i pelsen, nesten utrolig at hun er avrøytet....men hvor hadde jeg tankene mine,jeg fikk jo ikke fotografert henne nå heller.
Så kommer Grethe og Malene som har kullsøster Cindy, dem slår seg ned hos meg dem også, kjempetrivelig med slekta samlet. Vi hadde det kjempekoselig vi damene. Jeg hjelper Bente med å ta siste finpuss på Amy. Bente er jo formann i Collieklubben så hun sto på som bare det, og ikke godt for henne å rekke alt heller....Amy blir i hvertfall nummer 2 av 4 i klassen, Grattis Bente, velfortjent på snuppa di. Bir og Bim går til Jewel og Mattis i fra Rudãngen, grattis med flotte resultater på småtassene.  Så er det de voksnes tur, og etterhvert de langhårete. Gro vinner unghundklassen med Ck på Sigge. Så er det tid for åpen klasse hanner, der var det mange kjente... Mac er først ut av gjengen, det ble en 1ste, så fortsetter Monty med samme farge, og likedan Bamse. Monty blir nr 4 med CK, og Mac reserve med CK Grattis begge to. Bamse blir ikke plassert, men han og Unni gjorde en fin figur i ringen, så vær stolt av deg selv Unni
I championklassen blir Kirin nr 1. Luke nr 2 og Zilver nr 3, alle med CK. Kirin ender opp som beste hanne Grattis Unni, Velfortjent Luke blir nummer 4, grattis Annie.

Så er det pause, og den blir dessverre altfor  lang....for selvfølgelig må det jo begynne å regne når Cazi og resten av juniorklassen skal inn. Vi løper nå ei runde vi 5, og Cazi går som nummer 2 så vi kan ikke akkurat forsvinne for langt unna heller, så Cazi blir kliss våt. Det får nå ikke hjelpe heller, hun er vanntett hun, men hun var jo ikke så stilig som hun var før vi gikk i ringen....men hun står som en drøm i dag også, og beveger seg bra til å være så ung, men plutselig i dag var hun bitte litte granne trang bak, og hun får en 1.ste. Det gjør også Cindy og resten av juniorgjengen. Så skal vi konkurrere i mot hverandre. Cazi blir nummer 3, søster Cindy nummer 2, og Kiara nummer 1. Grattis begge to, men ekstra morro var det at de to søstrene kan bytte litt plass også, velfortjent Malene og Cindy. Alle småjinten får CK, JIPPI da klarte jeg alle tre målene mine for dagen. Så vi skal  inn igjen og konkurrere om det gjeveste av det gjeve, men vi var jo allerede slått så Cazi hadde vel egentlig ikke så veldig mye å bedrive med i beste tipseklasse, men morro og være med helt til slutt. I åpen klasse blir Arwen nummer 2 og Izzie nummer 5, vinneren blir en blid gutt med ei sobel tispe fra Kristin og Kjell, så morsomt at det kommer nye inn og kan hevde seg  blant "gamle ringrever".  Ekstra morsomt var det med Izzie og Åse Lillian, den Ck`en var så velfortjent. Søster Vera får en ren første, men blir ikke plassert i denne store klassen...

Vi møter nå opp i beste tispeklasse, og springer våre tilmålte 3 runder, og står og jobber og jobber, så er det takk for i dag til nesten alle. Arwen blir 4.de beste, Den blide gutten fra åpen klasse blir nummer 3 med Storcertet, Grattis til de stolte og glade eierne av Iggy. Rikke til Tove blir beste tispe, og i hard konkurranse med Kirin må nok Rikke trekke det korteste strået, og blir BIM. Kirin slår til nok en gang og blir BIR, og gir seg ikke før han blir BIS, som han gjorde det i fjor på samme utstilling. GRATTIS Unni, han stråler i ringen og ser stjerner når han ser Cazi. BIS veteran blir Petra til Hermann og BIS2 Ticker til Randi, morsomt med så spreke veteraner, grattis til dere begge to

Etter nedpakking av ett bløtt telt, så hjelper Linda oss med og fotografere Cindy og Cazi. Vi måtte passe på og få gjort det,  kan hende det blir lenge til neste gang vi treffes. Noen av de bildene blir lagt ut i albumet til Cazi. Tusen takk for hjelpa Linda.
 
På mandag tar Åse Lillian seg en stopp her igjen, før hun setter kursen mot vestlandet. Da fikk vi snakket enda mere Collie og bikkje, og da går det fort ett par timer. Izzie og Monty fikk strekt litt på bena i samme slengen. Takk for besøket, vi sees snart igjen.

På tre utstillinger i junior har Cazi oppnådd både den Røde pris og den Rosa pris, og det var jo ett av målene mine.

Så nå er det bare å se frem til neste utstilling, for vi skal da stille litt i sommer.

Hilde

23 mai

Mere besøk av utstillingsfolk fra Bergenskanten på veg til morokulien

Etter dagens blogging, fikk jeg en telefon fra Åse Lillian
som var litt usikker på vegen til Morokulien. Hun var på rett veg, men ville ta en helsjekk for sikkerhets skyld. Ba henne og hundene like godt innom for en liten stopp og strekk på føttene. Hun kjørte jo nesten forbi trappen her allikevel, så da tok de en stopp her....Izzie og Monty sprang og koste seg i hagen, mens vi satt på terrassen og pratet collie. Alltid like morsomt å prate collie og hund med andre collieentusiaster....Cazi sto for det meste å så på de to som sprang, men ble da med litt etterhvert, da helst når Monty var alene på plenen...hun hadde nok litt respekt for tantebarnet sitt Izzie. Litt spesielt med tre soble springene rundt bena mine, vakkert syn med de tre gyldne i solskinnet som var i dag. i dag fikk jeg knipset litt av besøket vårt, det ble jo helt avglemt når Bente og Grethe var her på torsdag, så noen bilder vil bli lagt ut i albumet vårt. koselig at Åse Lillian tok seg tid til en stopp, og vi snakkes vel mere i morgen på Morokulien.

Snakket forøvrig med Else i dag, hun og Kerry kommer mest sansynlig også til Morokulien i morgen...da skal jeg prøve å få tatt noen bilder av søstrene .

Hilde

23 mai

Shopping, salg og besøk

Endelig er handelen i boks, endelig fant jeg og Cato en bobil vi ville ha. Etter mye leting og reising, dukket det endelig opp en bobil i Holmestrand som var innredet sånn vi ønsket, og til den prisen vi ville gi. Og fredag 15 mai ble den levert på gårdsplassen vår. Utrolig lettvint, og så slapp vi å ta turen til Homlestrand igjen. Vi var jo og tittet og prøvekjørte på mandagen, og papirer og penger overført, og bilen levert hos oss fredag. Raskt og effektivt. Lørdagen brukte jeg til innvendig vask, mens Cato tok seg av vask og polering utvendig.....så nå er det bare å raske med seg litt klær og mat og legge ut på tur.  Etter bobil-overlevering fredag ettermiddag, ble campingvogna til Cato`s foreldre solgt og levert. Passet jo perfekt å få den vogna av gårdsplassen når bilen kom. Fortsatt gjenstår det å se hva vi gjør med vogna vår, men tipper den også kommer til å selges etterhvert.

Norges nasjonaldag feiret vi veldig stille og rolig. Det ble da  brukbart vær  for å sitte litt på terrassen.   

Ellers har vi vært i Elverum på trening mandag, sammen med Unni og Inger Marie. Da var det temmelig surt og kaldt, men vi fikk tatt ei gjennomkjøring før vi skal i ringen igjen i morgen.
Resten av uken har jo egentlig forsvunnet i en vill fart, med mye pelsstell innimellom.

Torsdag var det Himmelspretten og vi fikk besøk av Bente og Grethe og alle hundene. De tok en pause her på vei til Tobøl og Randi. Bente hadde med seg Amy og Rocco, og Grethe hadde med Kikki, Spinni og Lilledotten. Utrolig stille og fredelig, overraskende hvor godt alle hundene gikk overens. Steffi sa bare kort ifra når dem kom inn porten: at her er det jeg som er sjefen, og da var det liksom greit for resten av gjengen. Hun ga også en liten advarsel hvis noen kom for nær henne, men ikke ufin på noen som helst måte, syns hun er flink jeg, som tar i mot voksne tisper på denne måten. Virkelig koselig at Bente og Grethe tok seg tid til en stopp hos oss. Da fikk jo også Bente sett hvordan Cazi lever livet her på Ingeberg. Sikkert morsomt for Grethe også, som jo hadde Cazi`s bestemor, så det ble jo rene slektsstevne. Det så ut som også hundene satte pris på å få strekt seg litt etter en lang kjøretur. Etter koselig samvær på terrassen satte Bente og Grethe kursen mot Tobøl.

I dag, lørdag er det tid for siste finpuss på Cazi, for imorgen er hovedutstillingen til Collieklubben som finner sted. 48 voksne påmeldt, så gjenstar det å se om Cazi fortsetter å surfe på medgangsbølgen ifra Bergen, eller om dommeren denne gangen vil ha en annen type. Det er jo det som gjør dette her så spennende, man vet ikke bestandig hva dommeren liker og ikke liker. Så tiden får vise hvordan det går på Morokulien.  Ønsker i hvertfall alle lykke til i morgen. 

I løpet av uken så har jeg også forandret litt på hjemmesiden. Nå har vi fått større frihet og  mere valgmuligheter, så nå er det lettere å sette sitt eget personlige preg på siden. Absolutt en positiv utvikling,  nå kan man jo være mere kreativ i fremtiden


Hilde

14 mai

Mye som skjer, og intet blir skrevet om her

Ja, som dagens overskrift sier, så er det helt elendig med oppdatering i bloggen....har vært litt dårlig med skrivekløe i det siste, men jeg skal i hvertfall prøve og skrive litt... 

1. mai hadde vi igjen koselig  besøk av Unni og jubelgutta. Det ble som vanlig noen bilder, denne dagen var det mest Custer som ble fanget i linsa mi....sammen med enten Cazi eller Steffi. Kirin jublet som vanlig over å treffe igjen Cazi, han jublet litt vel mye, så han måtte ta en time-out i bilen. Stakkars gutten er jo helt bortreist i Cazi, og hun gjør det ikke akkurat lett for han hun heller da. Gjør seg så lekker som bare det den tøysemarta. Tror hun også ser stjerner når hun ser en tricolor gutt, så da må vi vel kanskje finne en sånn til henne til neste år.....eller vi har vel allerede funnet opp til flere, så da kan vi vel bare velge på øverste hylle, men så har vi også fått ett aldri så lite tips om en sobel herremann også, som kanskje kan komme inn som en aldri så liten outsider. Tiden får vise hvem  som blir aktuelle nå den dagen kommer, men veldig greit å ha noen i kikkerten som vi kan studere litt nøyere over en lengre periode. 

I hvertfall så koste vi oss 1. mai, med knallvær og mye morro og årets første grilling sammen med Unni og gutta.  Noen bilder vil bli lagt ut i albumet vårt.

3 mai var det 4 år siden min mor døde. Jeg tok en tur på kirkegården igjen. Satte ned en liten bukett roser og tente ett lys og hadde en stille stund for meg selv. Ganske uvirkelig at det allerede har gått 4 år. Enkelte ganger føles det som det var i forrige uke og andre ganger føles det som det er utrolig lenge siden. Selvom det er vår og det spirer og gror, og alt virker så levende er dette en ganske tung periode i året for meg. Ikke bare var det forferdelig vondt og miste mor, men alt det som skjedde i ettertid gjør hele dette enda mere tragisk. Det eneste positive er at  mor slipper å ha det vondt lenger på grunn av sykdommen. Vil i fred kjære mor, jeg savner deg

Mandag i forrige uke fikk vi overraskende besøk av Else og Kerry, det var kjempemorsomt at de tok en liten stopp her på vei hjem fra hytta. Cazi og Kerry er jo halvsøstere, så jeg skulle gjerne ha fotografert de to illag, men vi ble enige om at vi skulle prøve å få til det ved en senere anledning. Fint vær var den dagen også, så da ble det kaffekos på terrassen igjen. Kerry og Steffi gikk så godt sammen, det er veldig behagelig at Steffi kan ta imot voksne tisper uten noe problem. Cazi er jo ikke kranglete på noen som helst måte, og vi får krysse fingrene for at det fortsetter. Steffi kan jo være en smule bitch imot andre når vi er på treninger og diverse, men enkelte ganger blir jeg så positivt overrasket over henne  .  Og Kerry er vel heller ikke den som egler til bråk, så det er supert for Steffi å treffe sånne. Hun går jo også veldig fint ilag med Kiara og Vilja til Randi. Kjempekoselig å få besøk av Else og Kerry, og så må vi få til å treffes en dag om ikke altfor lenge til en liten fotoseanse.

Torsdag hadde vi ei lita treningsøkt sammen med Inger Marie og Geir, vi ble nesten tatt av vinden, men trent fikk vi gjort og det var jo det viktigste

På søndag var vi på Kvam og hentet ned igjen 2 campingvogner. Mor og far til Cato har bestemt seg  for å selge vogna, mest på grunn av litt sviktende helse, og så er det vel litt usikkert med driveren på den plassen vi har ligget fast på i noen år. Cato og jeg vurderer andre muligheter, så tiden vil vise hva vi finner på

På tirsdag tok Cazi og jeg en tur inn til Oslo på trening igjen. Da fikk jeg også muligheten til å hilse på og fotografere den nye gutten til Randi. Da var det ikke bare Cazi som så stjerner. Golly var ett meget koselig bekjentskap som skal bli spennende å følge videre. Håper og tror Randi får mye glede av han i mange år fremover. Cazi er jo så glad for å treffe igjen Randi og Kiara. 

Etter Bergensturen har Cazi blitt utrolig kresen på hva slags godis jeg bruker når vi trener. Der fikk hun nemlig smaken av kjøttboller, så heretter er det ikke noen vits i og komme med leverknupper eller noe annet som er tørt og fint å ha i lomma. Og dessverre hadde jeg bare med meg tørre leverknupper til Oslo, så jeg måtte virkelig jobbe for å få hennes oppmerksomhet, og det klarte jeg bare sånn litt innimellom. Så da må vi vel prøve å huske på det til neste gang, at her er kun det beste godt nok. Men så er det det da, at i ringen skal vi jo bruke noe som frister ekstra mye og som dem kun får når det er utstilling, så jeg lurer litt på hva jeg skal bruke på trening som kan friste litt? Tips taes imot.

Nå er det snart helg og Norges nasjonaldag....Gratulerer med dagen alle sammen

Hilde 

2 mai

Dobbeltutstilling i Bergen

Forrige helg var Cato og jeg i Bergen på dobbelutstilling..Det kom nok som en liten overraskelse på noen at vi tok turen dit, og ikke stilte på Stange istedenfor. Det er jo nesten hos naboen vår, i forhold til avstanden til Bergen. Utstillingen i Bergen har fristet meg lenge, og Bente har jo prøvd sånn forsiktig å overtale meg. Det hele avgjorde egentlig Cato, for jeg sa at jeg reiser ikke så langt alene....Cato er jo ikke den som reiser mest på utstillinger, men dit ville han bli med. Han ser nok absolutt at vi har ei vakker colliesnelle, som det er verdt å reise litt medSnille samboern min....Da var det bare å få bestilt overnatting, og begynne finpussen på Cazi. Steffi har jo røytet i vinter, og veldig sen med å komme i pels, så jeg var i tvil om jeg skulle melde henne på. Oppdretteren hennes mente at de dommerne ville ha pels, og akkurat det var jo veldig mangelvare på Steffi, men valgte å melde på. Vi skulle jo uansett dit, og det ville være kjedelig  om vi så at Steffi ikke sto noe tilbake på pels i forhold til de andre sheltiene...og der gjorde jeg rett JIHA...

Vi startet hjemmefra tidlig fredag morgen. Kjørte om Fagernes, Filefjell og Lærdal, og ankom Bergen ca 15.30 med noen innlagte stopper. Hadde bestilt motellrom på Lone Camping, veldig greit med WC og dusj, og da var det det eneste som var ledig.  Kjempefine uteområder og lufte hunder på,  og det er vel den plassen de fleste som overnattet denne helgen bodde på.  Etter en av lufteturene i kveldingen på fredag så ser jeg ei ung jente med ei vakker sobel tispe komme gående over plassen. I samme øyeblikk parkerer hennes mor utenfor motellbygget. Steffi og spesielt Cazi hadde så lyst til å hilse på de,  jeg spør om lov...jo selvsagt kunne dem hilse, og da sier moren at det her er Cindy.....aha, jeg syns det var noe kjent med hunden, men mente de skulle bo på en annen campingplass, derfor koblet jeg ikke dette her. Og de hadde jo kjent igjen både bikkjene og meg ifra bildene på hjemmesiden.  Kjempekoselig å treffe Cindy igjen, og hennes veldig trivelige eiere Cindy og Cazi er jo så typelike, men Cazi er noe kraftigere og med mer pels. Snakket med de flere ganger i løpet av kvelden, kjempekoselig bekjentskap, og vi kommer nok til å treffes igjen snart.

Lørdag morgen satte vi kursen mot utstillingsplassen....Rocco til Bente var med for miljøtrening. Forrige lørdag kjørte jeg dem ut til Gardermoen, og syns nå gromgutten hadde vokst litt og forandret seg litt...Det er en kul type som tar livet som det kommerspennende å følge både Rocco og Custer.  Den første som skulle i ilden var Bente med Amy, hun slår like godt til og blir BIR-valp og BIS-valp. Det må jo sies å være en pangstart på karrieren, grattis igjen Bente. Amy er ei vakker jente som kommer til å bli en hard konkurrent når hun entrer voksenringen. Etter valpene var det de voksnes tur, og først ut er Kaizer, Cazi og Cindy`s bror. Han ville ikke helt dette er den dagen, men vant da klassen sin, men det ble dessverre med det. De neste kjente var Luke og Monty. Luke slår til og blir beste hanne for dagen og dermed champion, grattis Annie.  Monty blir 2ndre beste hanne, men han tror jeg kommer sterkere tilbake, tvitvi Åse Lillian.

Så var det Cazi og Cindy`s tur. 5 stykker i juniorklassen, og med 2 konkurrenter med ferske cert i bagasjen, fikk vi temmelig hard konkurranse. Cazi har jo vært litt primadonna, men de nykkene forsvant før vi reiste til Bergen, og håper hun aldri finner de igjen. Så var det vår tur frem til dommeren, og hvem står som ei dronning, med all verdens selvtillit og viser seg som en diva....selvsagt er det Cazi. Vi vinner juniorklassen med CK. JIPPI.  Cazi blir også BIR-JUNIOR så bedømmes resten av de voksne tispene, og vi venter i spenning, kan Cazi klare noe stort i dag?? Hun ender til slutt opp som 4dje beste tispe for dagen, det var jeg superfornøyd med. Så morsomt å debutere for en engelsk spesialdommer og bli nummer 4, bare 10 måneder gammel.  Og på kritikken til Cazi står det:
              PRESENTATION EXCELLENT 

Så var det oppdretterklasse, det var Cazi`s søsken og halvsøster, som skulle konkurrere mot en annen oppdretter. TellMe vinner, JIHA,  grattis Bente, det var stas å få delta i vinnerklassen din   Så var det sheltiene sin tur, og vi ventet og ventet, men endelig ble det Steffi sin tur: hun blir nummer 2 i åpen klasse med CK, jippi, første utstillingen i regi av sheltieklubben som Steffi deltar på, og så går det sååå bra. Det var flere som sa at de syns Steffi skulle ha vunnet klassen, og det syns nok jeg også, så lenge den som slo oss, var temmelig usikker på bordet, Steffi står og går som et lys, så mulig det hadde vært velfortjent om vi også slo til en gang,  hun mangler det bitte lille ekstra, men det kommer....og pelsløs var hun ikke, så hun skal abslott få være med å vise seg frem litt i sommer.  Tilbake på campingplassen var det litt tid for å lufte bikkjene, og slappe av litt, før Cato og jeg gikk for å spise middag. Det smakte etter en lang og morsom dag.

Søndag var det Collieklubben som var arrangør. Amy gjør som dagen før og blir BIR-valp og BIS-Valp, Wow Grattis Bente med denne vakre jenta. Ikke bare er hun vakker, men hele hennes personlighet er bare til å spise opp I dag var det sheltiene som skulle først i ringen etter valpene. Var jo spent på hvordan dommeren skulle like Steffi, men jammen fikk vi ikke en første idag også. Rett før dommeren kommer for å ta siste og avgjørende plasseringen i åpen klasse, var det e* som viste en  unfair side av seg imot meg og Steffi, derfor mistet Steffi sin CK for dagen. Så ergelig, men jeg kan ikke begynne å bråke i ringen for det. H*n begynte  sin forstyrrelsesrunde mens Steffi og jeg varmet opp utenfor ringen, og fullførte oppdraget rett før dommeren skulle sette den avgjørende plasseringen. Steffi blir da nummer tre i åpen klasse. Skjønner ikke hensikten med sånn oppførsel, men det er vel sånn folk bare er.

Så var det over på de voksne colliene. Her blir Luke beste hanne med Monty som nummer 3. Da var det tid for juniorklasse,  de samme 5 fra dagen før. Kjenner med en gang at Cazi er sliten, så jeg må jobbe mye mere i dag, men hun står som ei dronning når dommeren går igjennom henne. Så plukker dommeren ut Cazi og ei til, som da skal ta ei siste runde. Slipper konkurrenten ett stykke foran meg før jeg tar fart, plutselig så roper vedkommene foran meg: ett eller annet med å holde avstand og ikke så nærme...Jeg skvetter i og skjønner egentlig ingen ting, for det er da vitterlig bare meg og henne som løper her....og jeg VAR IKKE så nærme så det trengs og brøles ut. Hunden til vedkommende skvetter jo den også, så den smøyer like godt ut  av båndet sitt, og det blir vel min feil det og. Greit nok, kanskje jeg hadde mere fart enn vedkommende, men var ikke i nærheten av og være for tett inntil henne.....og det er jo veldig greit å se fremover når vi springer i ringen, istedet for å se bakover for å følge med på konkurrenten. Det blir litt mer flyt i beveglesene av det
 
Cazi vinner ihvertfall juniorklassen igjen med CK.  Så må vi inn igjen med tispene fra de andre klassene, og jammen vinner ikke Cazi igjen.JIPPI, JIPPI, JIPPI og tenk der kom det første certet.  I konkurranse om BIR og BIM, taper vi imot Luke og ender opp som BEST I MOTSATT KJØNN. Helt greit for Cazi er jo fortsatt uferdig i kroppen i forhold til en voksen hanne. Dommeren sier til meg : SHE IS A BEAUTIFUL LITTLE TEDDYBEAR.  Syns det er stort å ha vunnet cert for en rasedommer og collieoppdretter, det skjer ikke ofte, og det forrige certet jeg fikk var 1992, så det var absolutt på tide. Det kom jo en liten gledeståre eller to, og så morsomt at Cato også fikk oppleve Cazi`s knalldebut. Tusen takk igjen Bente for denne lille gullklumpen.

Hjemturen gikk så lekende lett, ihvertfall for meg som hadde privatsjåfør. Stoppet å spiste litt mat ett stykke etter Bergen. Ny stopp på Filefjell. Der  lå det fortsatt en del snø, det ble Cazi glad for, hun måtte rulle seg litt i den gitt.  Og vi var hjemme igjen cirka 23.30. Tusen takk for ei koselig helg i Bergen, og tusen takk til alle dere som har gledet dere med oss, det gjør det hele litt mere spesielt.

Hilde

22 april

Jeg får fortsette der jeg avsluttet i går kveld:
 
Torsdag var vi på trening på Vikingskipet, 6 tobeinte og 7 firbente. Syns det er bra antall tatt i betrakning at vi er bare en vennegjeng som møtes når det passer. Jeg fungerte bare sånn delvis, men ei trening fra eller til gjør vel ikke så mye forskjell. Ryggen har kranglet litt i det siste, og etter at Fysioterapauten "jobbet" intenst med den på dagen torsdag var den ganske sår og øm på kvelden. Vi fikk da gjennomført ei økt alikevel....

Lørdag var det Generalforsamling i NCK. Planen var at jeg skulle bli med Unni og gutta innover tidlig, men ryggen var slett ikke samarbeidsvillig, så jeg ga beskjed til Unni at jeg ble hjemme. Etter å ha lirket og varmet opp i ett par timer så kjentes det så bra ut at jeg reiste etter. Syns det hører med å reise på generalforsamlingen, og så hadde vi en liten mistanke om at Kirin ble årets mestvinnende. Og da hadde det vært morsomt å vært tilstede...og joda Kirin ble årets mestvinnende langhår i 2008. GRATTIS til både eier Unni og oppdretter Randi. Ekstra morsomt er det nå vi kjenner forhistorien til Kirin. Unni og Randi har jo reddet livet på gladgutten, og han viser med hele seg hvor blid og glad en vakker colliegutt kan og skal være. Etter generalforsamlingen reiste vi opp til Randi. Gutta til Unni var der imens. Custer og Rocco fikk herjet og lekt litt før vi satte kursen hjemover. Jeg svippet Bente og Rocco innom Gardermoen, og flyturen hjem hadde gått fint.

Tirsdag var det ny Oslotur på Cazi og meg. Mange nye fjes og mange nye firbente, da blir jo utfordringene enda større, og desto enda morsommere nå Cazi er bare så dyktig. En av damene som trener der, har vært borte de siste gangene, og hun bemerket hvor flink Cazi var blitt. Veldig morsomt med sånne tilbakemeldinger, og hun er jo ikke colliemenneske heller.

I kveld var vi på Vikingskipet på trening med gjengen her....Steffi ble prioritert i kveld, og hun har ikke glemt hva dette går ut på . Cazi var hjemme hos Cato, og Steffi satte stor pris på å være med meg alene for første gang på lenge. Innrømmer jo at jeg har prioritert Cazi veldig i vinter. Steffi har jo fått sin dose med oppmerksomhet og diverse hjemme, så det er jo ingen krise sånn sett. Steffi har ikke vært stilt siden begynnelsen av september, men det var helt tydelig at dette husket hun. Står jo  bra og løper som bare det, bare så synd pelsen lar vente på seg. Custer og Unni var også med oss i kveld, kul type som tar ting som det kommer. I morgen er det siste finpuss før Cazi`s debut i junior, og jeg tar bloggepause til over helgen.

Hilde

21 april

Oi, over 1 uke siden jeg skrev sist, ja ja her kommer i hvertfall en liten oppdatering siden sist....Forrige tirsdag var Cazi og jeg på trening på Bjerke sammen med Randi igjen. Er så fornøyd med vesla mi, hun blir flinkere og flinkere. Og så er det såå gøy å treffe Randi og jinten hennes, spesielt Kiara. Cazi og Kiara er to fine snupper som har blitt veldig gode venner etterhvert. De to har jo truffet hverandre med jevne mellomrom siden tidlig i høst, vært på Harrytur sammen har dem også . Når vi parkerer på Bjerke begynner Cazi å pipe i bilen, hun vet helt tydelig hvor vi er og hvem vi skal treffe. Overlykkelig hopper hun ut av bilen for å hilse på Randi, da har hun mye å fortelle...høres i hvertfall sånn ut. Jeg måtte jo også se litt på lille Rocco, Bente var jo så spent på hva jeg syntes. Han er en liten hjerteknuser, som Bente kommer til å få mye morro med. Skal bli morsomt å følge de to brødrene på nært hold utover sommer`n. 

Onsdag kom Unni og alle gutta på besøk. Å for en sjarmørsmurf han Custer er. Jeg fikk tatt masse bilder av gutta og Cazi.  Steffi var en smule sjokkert over Kirin, så hun holdt seg for det meste ved bena mine....Først lot vi Custer få være litt alene i hagen sammen med oss. Han måtte jo få lov til å utforske eiendommen på egen pote...Så hentet Unni Kirin, så fikk de to være sammen litt før også Zilver fikk komme ut. Tilslutt hentet jeg begge jinten. Første gang Cazi hilser på en så liten valp, men du verden så forsiktig og flink hun var. Steffi har jo hilst på sånne småtasser før, hun også er dyktig med små valper. Det så vi jo da Cazi kom til oss, ytterst rolig og forsiktig. Cazi er nok Kirins store kjærlighet, for maken til flørting og diverse har nå ikke jeg sett på lenge. Han forsto nok at hans livs kjærlighet har blitt stor jente, for han prøvde sågar å lage små Kirin-nøster...det gikk forøvrig veldig dårlig siden løpetiden var over for lenge siden. Unni lot Custer sitte i bilen litt imens de voksne fikk løpt av seg energien, det tror jeg var like greit, for fy og de der løper og da er det bra det ikke er noen små valper i nærheten....Etterhvert så lot jeg jinten være på terrassen og Unni puttet Zilver og Kirin i bilen og tok Custer med seg inn. Han labbet inn som om han hadde vært her før. Snuste seg rundt i huset og fant etterhvert noen artige leker som han testet litt, før han smakte litt på ett par tyggeben som lå under stuebordet. Så kom Cato hjem, og Custer syns det var veldig kjekt å hilse på han også. Så forsvant Unni og Cato ut, mens jeg var barnevakt inne, tror ikke Custer la så mye merke til at Unni gikk ifra han. Unni skulle låne ett bur til Custer, og Cato ble med ut for å flytte de andre burene hennes litt og feste buret  til Custer. Så Custer og jeg lekte litt, men til slutt så slokna han i senga til Cazi. Lille sjarmørsmurfen var nok sliten, for han sov leeenge .

Hilde

13 april

Vår i luften

Nå er påsken over for denne gang, og været i året har jo vært bra...Det var vel kun en dag med regn og sludd, ellers har det vært mye sol.

Forrige mandag var Cazi og jeg på trening på Biri travbane. Litt sånn på sparket, og noen var jo opptatt med andre ting, men vi var da en fin gjeng som møttes i knallvær. Først litt oppvarming, så var det utstillingstrening, der alle måtte være "dommer", og alle fikk trent sin hund. Cazi var superflink, hun begynner kanskje å fatte at dette er noe hun må  leve med så lenge hun flyttet inn på Ingeberg. Det var jo ikke bare trening heller da, og Cazi benyttet virkelig muligheten til å få en skikkelig dose med klapp og kos. Hun er jo en liten primadonna som ikke lar hvem som helst komme å pille på henne, men Birgith ble ihvertfall "godkjent", for jeg har nå ikke sett sånn kosing det ble heller jeg da. Det er jo lenge siden forrige trening, og Cazi har vel ikke sett Birgith siden i November, så dette syns jeg var helt supert....Steffi var igjen hjemme, hun var ikke ferdig med løpetiden sin. Jeg visste jo at Mac skulle komme, og så lenge Cato var hjemme så var det litt lettere å la henne få være igjen hjemme. Hun skal få trene litt til uka hun. For går  alt etter planen, så blir det trening både tirsdag og torsdag denne uka. Cazi skal jo snart debutere i juniorklassen.

Ellers har påsken forløpt ganske rolig. Vi har jo hatt ett realt basseng med isvann i hagen. Lensepumpe ble montert sent onsdag, og har gått i hele påsken...Vet ikke helt hvordan det hadde blitt viss vi ikke hadde fått fatt i en sånn pumpe. På det meste sto det 40-50 cm med vann nederst i hagen, i og utenfor den garasjen som er der...den er jo bare satt på spyd i bakken, med ett grusdekke i bunnen. Det skal i hvertfall bli spennende å se hvordan det har gått med de 2 gamle bilene til Cato. Traktorklipperen står oppe på en pall, så den har sluppet litt unna det aller værste. Når vi da endelig fikk opp dørene på garasjen, ja hvem var først inn der for å sjekke ut "ståa"...jo det var Cazi. Hun er i hvertfall glad i vann, og ikke akkurat redd for å bli våt og møkkete. Nå har det meste av snøen tint i hagen, og det er VÅTT og SØLETE, og den som springer så søla skvetter...det er frøken Cazi. Håper det blir knallvær hele denne uka, så det tørker fort opp. Har vel tenkt å bade henne i helga, så pelsen rekker å få lagt seg til vi skal i ringen neste helg. Det hvite må jo uansett vaskes igjen dagen før.

I dag hadde vi besøk av Suni og Dennis igjen. Cazi syns Dennis er innmari spennende, men han er mest opptatt med å snuse på alle de spennende dameluftene, så det blir sjelden noe lek som Cazi håper på. Dennis er en liten Petit Brabancon, og Suni er ei blandingstipse på 11 år. Prøvde å få noen videosnutter av de sammen, ikke helt enkelt da alle stikker til hver sin kant

Jeg har blitt litt hekta på Photoshop og montasjer. Har lagd noen nye av begge jinten sammen, og hver for seg. Ble litt inspirert av Åse Lillian, hun hadde nemlig lagd en av Izzie sammen med mor og mormor...så da har jeg lagd av både Cazi og Steffi sammen med sine foreldre. Av de to ble jeg absolutt mest fornøyd med den til Steffi....Ja, og så har jeg lagd en til Unni med hennes 3 gutter på, den ble da ganske brukbar. Blir vel en ny der etterhvert, men Custer må bli litt større først, og noen flere bilder av han må jeg også få....liker å ha litt flere å prøve meg frem medDet høres i hvertfall ut som han ha funnet seg til rette i bygda. Gleder meg til å se han igjen, den lille sjarmøren...

Hilde

5 april

PÅSKE

Oi,  her var det visst lenge siden jeg har skrevet....jaja, det blir vel bare sånn da når jeg er litt sløv innimellom.

Cazi er nå godt og vel ferdig med sin første løpetid, og det gikk bra med frøkna. Steffi følger jo sitt "tidskjema" til punkt og prikke og kom med løpetid, hun også. Litt merkelig at Cazi ikke ventet til "sjefen" hadde starte sin, men sånn ble det da denne gangen ihvertfall. Så deilige de tror de er når det er 2 tisper med løpetid omtrent samtidig

Ja, så har Cazi også vært med og kjørt bilen i vaskemaskin, det gikk jo kjempefint, hun lå nå i buret sitt og dormet av litt. Kikket litt på Steffi, og lurte på hva som foregikk , og fikk vel ett "svar" av Steffi at det her må du nok bare bli  vandt til når du bor hos de folka du bor hos. Cato og jeg var ute på shoppingrunde forrige lørdag, og med ett snøfall på fredag og lørdagsmorgen, var det temmelig grisete på veiene. Så dermed måtte vi vaske av litt saltlake og diverse, før vi reiste hjem. Tenkte vel ikke noe mere over det før vi satt inne i hallen og maskina startet, at dette har jo ikke Cazi vært med på før. Dyktig jente og en god læremester så ble hun skolert på dette også,. Forøvrig ble det ingen shopping, men mulig det blir det etter påske.

Mandag så tok Cazi og jeg oss en bytur igjen. Parkerte på brygga og gikk opp til gågata via Stortoget. Rusla hele gågata bort. Hilste på ei utstillingsdukke og passerte utrolig mange ulike plakatstativ. Hun er jo så flink til sånt. Ja, og så var det ei dame som stoppet og bare beundret den vakre pelsen til Cazi...Blir jo ikke noe spesielt stolt heller da, når noen kommenterer hvor vakker og flott hun er. Vi havnet nok i Hamar sentrum midt i lunshtiden, for det var myyyye folk i gata. Som jeg skrev så gikk vi hele gågata bort, og da ender vi jo på Østre Torg, dermed ble det litt trappegåing i Posthustrappa itiillegg. Ikke like lett å finne lange trapper, så det trenge vi å få trent litt på. Hun gikk så fint både opp og ned, artig også når vi hadde tilskuere som satt i trappa og ble en ekstra "utfording". Gikk nesten hele gågata tilbake også, men tok en liten avstikker inn i en bakgård ved Triangelen, så da endte vi opp i Strandgata. Nesten tilbake i bilen måtte vi under jernbanelinja, akkurat da kommer det ett ganske langt tog...Cazi bare kikker opp, og lurer hva i all verden det der var som dundrer over hodet hennes, og spankulerer videre . Vi stanser da på andre siden av undergangen og venter til hele toget har passert, så fikk vi med oss det også...Cazi er jo temmelig stolt når vi er på sånne utfarter, da tripper hun så lett avgårde, snur seg og ser på meg og nesten spør om jeg syns hun er flink, og selvsagt så er hun DET...masse ros og godis vanker jo også i hennes favør.  Hun skal få flere byturer til alene før Steffi også skal få bli med samtidig, hun må fortsatt lære og stole på seg selv, og ikke gjemme seg bak Steffi.

Ellers har vi vært mye ute i den siste uka. Har ikke jeg vært med dem ut, så har jinten ligget mye på terrassen. Cazi trives best ute, og Steffi trenger absolutt å være mye ute....bygge pels veit du. Cazi trives jo også best ute, og Steffi, ja hun vil vel helst være der jeg er. Og endelig kan jeg stå ute og stelle pelsen dems igjen, det er så godt å stå ute med det. Litt mere plass rundt meg, og så får jeg brukt blåsa litt mere effektivt. Ikke noe særlig å bruke den inne syns jeg...det blir jo gjerne en del løse hår som da flyr rundt alle steder. Drømmen er å få til ett stellerom i kjeller`n, men trappa ned dit ifra stua er smal og svingete, og har ikke lyst til å lære Cazi å gå den. Steffi bæres jo opp og ned der, men litt værre med Cazi. Kan jo ikke ta henne like lett under armen som jeg gjør med Steffi. Dermed står jeg inne på rommet til bikkjene. Så det er en stor lettelse når våren kommer og jeg kan flytte ut med stellet. Så denne uka har jeg stelt bikkjer både tirsdag og i går lørdag. Steffi`s pels var så godt igang, men dessverre ser det ut som om veksten har stoppet litt opp. Krysser bare fingrene for at det er bare ett hurtig forbigående fenomen. Bare lurer på om jeg skal gå for børsting og blåsing hver dag i en periode nå, kanskje det kan hjelpe å få litt luft og massasje?
 

ja, og så er det bestemt hvem av de tre svarte guttene hos Randi som flytter til Unni og gutta. Tror Unni husker hva jeg skrev til henne sent en kvled for noen uker siden....se på det uttrykket der, det sier jo bare: at jeg vil til bøgda. Ja og det var Custer. Lykke til med gutten, skal bli artig å bli kjent med han etterhvert. 

Bente, Cazi`s oppdretter har også valper nå, noen små skjønne ulltusser, skulle vel gjerne ha bodd ltt nærmere Bergen i disse dager, for å få kost litt med de små nøsta. Har jo ei spesiell tispe jeg følger litt ekstra med på. Ikke noe spesielt valpesyk nei, og tenk den dumme tiden å få valp på nå da gitt!

I dag, Palmesøndag har vi hatt årets første kaffe på terrassen...det ble veldig fint vær etterhvert idag også....Håper det fortsetter sånn i noen uker fremover, for her er det mye snø igjen.

Hilde

22 mars

På valpebesøk

Torsdag ble jeg og jinten med Unni og gutta for å besøke Randi og bikkjene ute på Tobøl. Randi har valpekull på 5 uker gående,  etter Tilly og Hampus, og jeg gledet meg til å se disse små ulltussene. Denne kombinasjonen ble også gjort i fjor vinter, og da hadde jeg bestilt ei tricolor tispe. Tilly gikk "tom" den gangen, men nå ble det altså 5 friske flotte valper, 4 gutter og ei tricolor jente! Selvfølgelig var det litt fristende, men det er altfor tidlig i forhold til Cazi. Hun skal få være yngst i flokken lenge enda. Hvis alt klaffer så kommer det en tricolor gutt til Unni, det blir jo morsomt. Har nok en liten favoritt om hvem hun bør velge, men det skal hun ikke få vite før hun har bestemt seg Blant de 4 gutta er det en blåmann, og helle dussen for en farge han har. Jeg har jo selv hatt blå sheltier, og godt vant til ordentlig blåfarge. Er de ikke blå, da offrer ikke jeg de ett blikk heller, det er da lov å være litt kresen. Tispa var jo også helt skjønn, hun hadde nok passet inn på Ingeberg. Håper jeg rekker å besøke denne herlige gjengen igjen før de reiser ut i den store verden.

Cazi har jo løpetid, så gutta til Unni fikk være ute med de voksne tispene til Randi, mens mine satt i bilen. Så puttet Unni gutta i bilen, så mine kunne få røre på seg. De var da ute sammen med Kiara og Vilja. Cazi og de to har jo lekt en del sammen før. Steffi har jo så vidt vært i lag med dem, og det begynner å bli noen måneder siden, så jeg var jo litt spent på hvordan hun ville takle det. Steffi er rett og slett ikke vandt med andre tisper, vi er stort sett i lag med bare gutter.  Hun er ikke noen "bitch" så fremt ingen snuser henne i baken eller er innpåslitne, akkurat da er hun kjempestolt over tenna sine! Det gikk utrolig bra, de virkelig kosa seg i det vakre vårværet på Tobøl. Kiara og Cazi er jo temmelig like, men alikevel så totalt ulike. Kiara er  feminin og elegant. Cazi er jo endel kraftigere, men hun er jo også feminin. Fellesnevneren mellom disse to småjinter er: Mica eller Crubow`s May Day. Hun er oldemor til begge disse, og Randi sier Cazi er utrolig lik henne, og andre sier at Kiara er lik henne, så da finnes det tydelig mange fellestrekk her. Pussig er det jo også at i 1999 fotograferte jeg Mica, det skal jeg legge ut på siden til Cazi. 

Lørdagskvelden var vi med Monica og Kjetil på kino. Filmen vi så var: MENN SOM HATER KVINNER.  En virkelig fin film, holdt jo på i drøyt 2 1/2 time. Den tiden gikk jammen fort, det skjedde noe hele tiden så den var ikke det minste langtekkelig. Etter filmen gikk vi ut for å spise, så det ble nesten en helaften på by`n. Håper det ikke blir lenge til neste gang gjør opp igjen dette.

Nå er det sent søndag kveld og i morgen er Cazi 9 måneder.....og junior. Kan nesten ikke fatte at den lille valpen nå er junior. Syns ikke det er lenge siden jeg var i Bergen hos Bente.....men du verden så mye morro vi har hatt på denne korte tiden, og håper vi har mye morro i vente.

Hilde

18 mars

Jinter i fri flyt

Som jeg avslutta forrige blogg med så kom nok jeg og Cazi til å sveve i noen dager....men da mente jeg ikke at Cazi skulle sveve over gjerdet og ut på tur alene.  Onsdag i forrige uke så oppdaga jeg to småfrøkner på feil side på av gjerdet. Oi shit, hva skjer nå da, for Cazi er nå ei lita rampejente som ikke alltid har lyst til å komme når jeg kaller henne inn. Jeg ut på trappa, med jakka sånn cirka halvveis på, og ett pip i fløyta itillegg til ett: KOMME HER, og der står det to tente lys på trappa og er sååå flinke så, hey hey kommer med en gang vi. Har vel aldri hatt raskere jenter enn denne gangen, de visste vel att dette her var egentlig forbudt. Resten av dagen sto begge to i langline ved trappa. Etter at Cato kom hjem fra jobb var det bare å sette igang å grave rundt gjerdene. Nede i det hjørne har ikke bikkjene vært i det siste pga altfor mye snø, men nå var det jo blitt så fin skare og gå på, derfor ble nok fristelsen altfor stor. Og det da i tillegg ikke var mer enn så vidt gjerdet var synlig, var det jo ingen sak å spankulere over. Vi oppdaga jo fort at det nok ikke var bare en tur dem hadde vært over, for det masse tråkk på flere plasser. Så jinten har nok utforsket området mye på egen pote uten at vi har oppdaget det. Dem var ute mye på dagen tirsdag, og det var så stille etter dem, og jeg tenkte som så at da er vel ingen som går tur forbi her akkurat for øyeblikket. Cazi varsler jo temmelig iherdig når noen "våger seg" forbi hennes område, og tyst var det den dagen....ikke noe rart det, for jinten var vel kanskje på tur? Naboen hadde sett dem på tirsdagsettermiddag, så målbevisste på tur hjem, så dem hadde tenkt at da var vel vi ifølge med dem Cazi først, med Steffi i hælene, men da sto vel jeg kanskje på trappa og ropte på dem....Hell og lykke at dem har vært på jordet, og ikke gått ut på veien, for her kjøres det ikke akkurat sakte.  Så nå er det gravd rundt hele tomta, men er nå ikke helt trygg alikevel.  Så dem  er ikke løse alene ute lenger, enten er det i langline eller på terrassen, eller jeg er med dem ut....så til sommern blir vel kanskje satt opp ett høyere gjerdet.

Vi er jo på skogstur hver dag, og svært sjelden så møter vi andre turgåere. Det hender jo vi treffer naboen, eller ett par andre, men på lørdag traff vi ei med en COLLIE. Vet det bor mange Collie i nærheten, men at vi skulle møte på en i skogen "vår" ja det hadde jeg vel aldri trodd. Og at den var BLÅ i tillegg, det var ei tispe på 13 1/2 år, og temmelig sprek for alderen, riktignok var hun blitt tunghørt, men ellers frisk og så rask som en på vel 13 år er.  Eieren sa dem gikk samme runde hver dag, og det gjør jo vi òg, snodig at vi ikke har møttes før!

Ellers har Cazi fått sin første løpetid. Søstrene hennes var jo litt tidligere ute, men jeg har tenkt at kanskje hun venter til Steffi får sin. Neida lille frøken fjong er da selvstendig på det området også hun

Og Steffi røyter fortsatt, så nå spøker det for alvor veldig med planen min....børster og blåser, men ikke noe bedring. Merkelig greier, hun har ikke røytet på denne måten før. De andre gangene har hun mistet alt, og startet "gro`ing" omtrent samtidig, men nå startet hun med lårene, og der har det faktisk begynt å gro igjen, men nå mister hun restene av underulla midt oppå ryggen, itillegg litt av skjørtene....og hun som bestandig har hatt så fine skjørt, og langt under magen defor har ikke hun vært helt avrøyta.....neinei ikke noe å gjøre med det, da får vi håpe det blir litt pels til sommer`n da? 

Ja, og Photoshop er fortsatt innmari artig. Det har blitt noen nye i det siste, og noen er lagt ut på sia.....og det kommer flere 

Hilde

9 mars

A dream come true

Ja, som overskriften sier så ble det en morsom dag i Eidangerhallen i går.....men først må jeg skrive litt om fredag og lørdag, rett skal være rett

Fredag tok jeg med begge bikkjene til Elverum og Grundsetmart`n, for mere trening på Cazi....men hun var så "heit" og umulig så hun måtte sitte i bilen å skamme seg litt. Det gikk jo så bra på torsdag så jeg satset på at det skulle fungere fint med begge i dag......da var Cazi så høg på pæra, skulle virkelig vise hvem som var sjefen til Steffi og Kirin. For hun hadde jo vært der før, og det hadde nemlig ikke dem. Da valgte jeg rett å slett å la henne sitte i bilen. Da ble jo Steffi glad og fornøyd for endelig ble det hennes tur til å være med mor på bytur igjen også. Hun har jo blitt litt nedprioritert i det siste for hun er jo vant med det meste og så lenge Cazi er litt valpete i oppførselen sin så er det henne som har vært prioritert i det siste. Så da ble det mart`ns tur på Steffi og Kirin, to trygge og verdige bikkjer som syns det var helt topp å få være med mødrene sine på mart`n.

Lørdag var det siste finpuss på Cazi som skulle til Porsgrunn  på søndag for å vise seg frem....siste klippen og børsterunden ble utført uten problemmer. Det er jo ikke bestandig lille frøken primadonna har tid og vilje til å ligge stille på ett stellebord så lenge som mor syns er nødvendig....men der vinner nok mor hver eneste gang gitt, for ustelte bikkjer er det værste jeg vet. Cazi var også kjempeflink i badekaret Thumbs Up Thumbs Up. Bading er jo ikke noe vi gjør så veldig ofte, men dette syntes hun var bare deilig. Blåsinga gikk også bra, men du for en pels denne jenta har....problemmer med å få henne først våt og shamponert, for så å få skylt ut igjen shampoen....og værre enda var det å få dette tørt igjen. Helt tørr ble hun da heller ikke, til tross for iherdig bruk av blåsa. Er veldig glad jeg har den, for hvordan i alle dager skulle Cazi blitt tørr igjen uten?

Lørdag var vi hos Malin på bursdag, hun fyller år på selveste kvinnedagen, men Monica`s familie og vi var der på lørdag, en riktig koselig kveld med mye latter og morro. Malin fikk så mye fint, og mere pakker ble det på søndag da faddere og diverse skulle komme.  Ett stort grattis med dagen Malin, du er ei alle tiders jente   Girl Winking Rose.

Sønda var vi i Porsgrunn, nærmere bestemt Eidangerhallen. Unni og Zilver skulle sitte på med meg, og så skulle vi møte Annie og Luke på Kløfta for å kjøre i følge resten av veien.....Vi var veldig usikre på om det ble noen tur i det hele tatt. Værmeldinga var ikke på vår side, vi bestemte oss sent lørdag kveld at vi reiser.....og skulle det bli for ille på natta så kunne vi jo bare forandre mening å bli hjemme. Vi reiste ifra meg litt før 3 og møtte Annie på kløfta ca 1/2 5. Vi tok det pent nedover, med ett par stopper underveis....og var utenfor hallen litt over 7. Det meste av veien var det bra føre, men det sludda og snødde litt innimellom. Sørpe er ikke det beste å kjøre i, så da er det bare og tilpasse farten etter forholda. Det var nok adskillig bedre vær nedover en det var her hjemme, for her hadde snødd MYE i løpet av dagen.....det var bra det ikke kom der vi var for vi skulle jo hjem igjen også......
Først ut var altså collievalpene. Og der  ble Cazi  BIR-valp,  JIPPI, og det var jo ingen selvfølge det heller, vi var jo ikke alene, og det skjer jo at det ikke blir noen BIRvalp selvom det er kun en deltager, så her kan man ikke ta noe for gitt. Så var det bare å vente til bedømmelsen av sheltievalpene var ferdig for vi skulle inn igjen å konkurere med den beste der om å bli BISvalp. Jeg hadde vel en liten anelse om hvem som kunne bli Bir valp på sheltiene, og det slo jo ikke feil. Det var Finn Helge`s hannvalp i fra Sverige. Da skulle vi altså kjempe imot Steffi`s oppdretter om hvem som ble BISvalp. Finn Helge trakk det lengste strået og ble BISvalp,  helt greit det altså....Cazi er litt primadonna om dagen og skal helst bestemme hvem som får lov til å ta på den vakre kroppen hennes, og hun ville helst ikke at den engelske damen skulle pille på henne akkurat den dagen. Så da endte Cazi opp med å bli BIS2valp. En hederlig avslutning på Cazi`s valpekarriere. På 5 valpeshow har hun røsket med seg 3 BIR og 1 BIM, og en 3dje plass i klassen. Så var det de voksnes tur, først ut var Luke som ble klassevinner med CK, og Zilver som ble nr 2 i champion med CK. Da alle hannene var ferdig bedømt skulle det avgjøres hvem som ble beste hanne. Og jammen ble det ikke Luke.  og Zilver ble ikke plassert iblant de 4 beste. Luke endte til slutt opp som BIR og BISvinner, GRATTIS Annie, det var morsomt. Vakre Frida til Kristin og Kjell ble BIM, og Whiskey til Finn Helge BIS2 Grattis til dere også.
Så var det å vende nesen hjemover. Etter en lang natt og en dag inne i en hall med mye inntrykk og hundeprat er det på en måte godt å kunne sette seg i bilen å slappe av litt. Koser meg når jeg kjører bil, da slapper jeg stort sett av, viss da føret er ok og trafikkflyten går greit. Og med ett reisefølge som kommer med mange rare og morsomme kommentarer går jo turen ekstra lett. Det er ihvertfall tydelig at Unni også slapper av når hun sitter på med meg. Når vi nærmet oss Hedmarken igjen ble det mere og mere snø og føret mere guffent. men vi ankom Ingeberg sånn litt før 8. En lang tur, men hva gjør vel det når Cazi ble BIR og BIS2valp.

Ekstra gøy var det at dommeren hadde med seg rosett ifra den Britiske Collielubben som gave til alle BIR og BIMhundene. Vi fikk jo også BIR og BIS2valp-rosett, i tillegg til en flott pokal. Syns det er morsomt med sånne minner jeg. Bilder av Cazi er lagt ut i albumet hennes. I dag svever vi, og vi gjør nok det i noen dager til.

Hilde

5 mars

Heisann...

Ja, endelig har vi kommet til mars. Og endelig begynner det å våres, med fuglekvitter og drypping av tak. Selvom det har snødd endel i  det siste så begynner det å bli litt mindre snø....men tror vi har snø veldig lenge enda. 

Her skjer det ikke så mye utenom det vanlige....Forrige helg så var jinten og jeg alene hjemme. Cato var i Oslo og på Lillestrøm i forbindelse med jobben. Jinten reagerte vel ikke på at han var borte før det begynte å dra seg til middagstid....og ingen middag ble laget.  Vi kan vel nesten stille klokka etter de to raringene. De vet så godt når far er ventet hjem ifra jobb. Og når middagsbordet dekkes da den ene stolen ved bordet dras ut, for der skal nemlig Steffi sitte til far er innenfor døra og endelig hjemme. Snakker om spesiell jente med særegne vaner! Dem undret litt også søndag morgen når det var tomt i senga hans...og ikke var`n oppe heller. Det gikk jo fort over, men det ble jo ei lita huskestue når vi var og hentet han på stasjonen

Ellers har jeg fått meg Photoshop, å så himla morsomt det var da. Har jo blitt litt hekta på å lage fotomontasjer, men programmet må nok utforskes enda mye mere for her var det mye muligheter. Noen av de jeg har laget ligger under egen knapp på forsiden her....ta en titt og gi gjerne en kommentar i gjesteboka, tips tas gjerne imot

Idag var Cazi og jeg på Grundsetmart`n med Zilver og Unni.  Mye folk og masse  salgsboder i storgata i Leiret og på torvet. I tillegg var det Tivoli med mange forskjellige karuseller. Vi tok en liten pause i Lavvoen på torvet, godt å komme inn å få varmet seg litt. Vi satte oss rett innenfor åpningen, så alle som skulle inn og ut måtte passere oss. Da ble det litt miljøtrening i pausa vår også. Der var det levende musikk  og en lun og koselig stemning.  Var jo litt spent på hvordan Cazi kom til å takle alt bråket og alle folkene, det er liksom ikke som i skogen der vi pleier å gå....men den frøkna taklet da dette bra. Og så var det noen bæreposer som noen damer hadde som luktet noe alldeles fristende...hun har jo matvett den jinta. Det kan vel Unni skrive under på. Vi kjøpte oss noe å bite i i Lavvo`en og den som var så heldig å få restene av det, selvsagt var det Cazi, og hun takket ikke nei til det gitt. Vi kunne nok ha gått enda litt lenger rundt i Leiret, men jeg tenkte som så at hun er jo tross alt en liten valp i hodet sitt enda. Da er det jo bedre å ta det med ro første gangen gullet er på Mart`n. Noen bilder er lagt ut i Cazi`s album.

På søndag skal vi på langtur med Unni og Zilver, og Annie og Luke. Det skal jo bli spennende å se hvordan det går. Jeg gleder meg i hvertfall, selvom det blir "noen" mil å kjøre. Og Cazi er nesten klar, bare finpussen igjen, og så må vi vaske vekk Mart`n s søla 

Hilde

22 februar

Her kommer uka`s siste blogg

Onsdag 18 hadde vi stort besøk, av skogens dronning og hennes to avkom. Cato drev i kjeller`n, og jeg satt og jobbet litt ved PC`en og bikkjene lå egentlig og slappet av etter en lang dag ute i snøen....med ett kommer Steffi inn på rommet til meg og varsler om at noe er som det ikke skal være....Hun har jo hele tiden gitt meg ett signal hvis Cazi har gjort noen rampestreker, men nå oppførte hun seg litt engstelig i tillegg. Karret meg på benet og pep og bàr seg, og ville absolutt ha min oppmerksomhet:) Akkurat det er jo ikke noe nytt hvis dem syns jeg blir for lenge opptatt ved PC`en, men jeg så jo med en gang at dette var noe annet. Tok nå med meg Steffi tilbake til stua, og ga henne beskjed om at her er det da alt i orden. Kikket sånn tilfeldvis ut av stuevinduet og ser da en skygge som vanligvis ikke er der. Ser litt bedre etter, og joda der ser jeg en elg som står å spiser av furua vår, og en står i skråningen til naboen.  Steffi har nå slått seg til ro med at hun har varslet mor, og da kan hun slappe av igjen, dyktige lille gullet. Tar med meg fotoapparatet ut på soverommet, for nå vil jeg da prøve å ta bilder av disse her. Åpner vinduet, og i mellomtiden har den som er hos naboen flyttet seg over til oss, og nyter epletreet vårt. Jeg snur meg litt til siden og oppdager elg nummer 3. Da kommer naboen hjem og ser dyra, henter kona og kommer ut igjen og får øye på meg i vinduet. Vi skravler iveg, jeg i vinduet og naboen stående på venstre side bak garasjen vår, med elgen i midten
                            


Snakk om litt for tamme dyr, etter min smak. Dem ble værende ganske så lenge hos oss, før dem rusla videre over vegen og tok fatt på epletreet der. Må ærlig innrømme at jeg var glad bikkjene ikke ble tissetrengte før langt på kveld. Jeg var ikke spesielt høy i hatten da vi gikk ut senere, og bikkjene hadde ikke ro på seg til å få gjort noe heller, bare snuste og lyttet, snuste og lyttet, så jeg regner med at dem fortsatt var i området ....og torsdag gikk vi ikke i skogen.

Fredag hadde vi besøk av broren min og familien. Cazi så glad da Malin endelig kom på besøk igjen.

Lørdag fyllte Steffi 3 år, oi som tiden går. Syns ikke det er lenge siden vi måtte ta det tunge valget og la Chan få sovne inn Vi hadde valget mellom å la han gå igjennom en stor operasjon eller å la han få slippe, og valget ga seg egentlig selv. Det var jo etter att vi lot han få sovne inn att vi startet jakten på en ny liten maskot, og det er jo sånn historien om Steffi startet, herlige lille frøkna vår.

I dag, søndag, er det egentlig fastelaven, men i med at vi var i 75-års-slag til svigerfar i går kveld, laget jeg ikke noen boller med krem i dag....vi spiste da bløtkake der. I dag har vi vært ute i nysnøen og lekt oss litt med fotografering igjen, så noen ny bilder kommer i albumene til Cazi og Steffi. Og i ettermiddag hadde jeg ei treningsøkt, først med Cazi. Cato sto i vinduet og enten nikket eller ristet på hodet, alt ettersom om det var bra eller ikke. Det ble mest nikking i dag, Cazi har blitt kjempeflink, håper hun også står så bra i ringen etterhvert. Steffi kan jo dette her, men hun må jo holdes "varm" hun også. Og hun trenger å gåes ned en stund før hun skal i ringen. Hun er temmelig het, for dette er gøy altså. Hun liker å vise frem kroppen sin, så bare pelsen kommer tilbake så skal hun i ilden igjen. 

Nå er den en ny uke med nye muligheter, så får vi se hva den bringer med seg.

Hilde

17 februar

Oppsann, her var det visst lenge siden det var skrevet noe
Det er vel kanskje mangel på tid eller noe da, som gjør det....skjerpings skjerpings

Siden sist har vi vært to ganger på trening,  og vesla har blitt riktig så flink. Hun har vel kanskje skjønt at mor begynner å mene alvor med det a sier. Så det skal  bli spennende neste gangen vi skal i ilden, om treningskveldene bærer frukter.

Som jeg nevnte i bloggen forrige gang, så var det årsmøte i avdelingen, og jeg håpet vel på at det skulle bli litt forandringer i styresammensetningen....hehe, ja det ble jo så store endringer, så du verden...de bare byttet styreverv, og så kom det inn to som har hatt en pause, dermed så blir det sikker kjempeforandringer...

Vi trasker og går i skogen, og nå har det jo vært noen dager med knall vær, nesten påskestemning. Virkelig balsam for sjelen, men jeg går nå litt på tå hev også. Det kryr med elg rundt oss, med ferske spor hver eneste dag....Ikke noe koselig, og Steffi ble jo skikkelig skremt i høst. Så hun reagerer med en gang det er noen i umiddelbar nærhet. Det er vel bare flaks at det gikk bra med henne og Mia i høst, for en skrekkopplevelse vi hadde da. Det var en kveld i slutten av august, rett etter at Cazi kom. Steffi var veldig urolig, så jeg slapp henne og Mia ut på gårdplassen og jeg hadde tenkt å ta med Cazi på terrassen. Vet ikke den dag i dag hvorfor Cazi og jeg ikke ble med dem ut som vanlig, men takk og pris for at vi ikke gjorde det.....Med det samme jeg hadde lukket igjen gangdøra, ble det ett alldeles forferdelig leven ute på gårdsplassen. Jeg fòr ut på terrassen for å se hva som skjedde, så hørte jeg ett smell og bom stille ble det. Så hører jeg det tramper tung forbi kanten på terrassen og der ser jeg skyggen av en elg. Jeg skriker rett ut, i en kombinasjon av at jeg ble skremt no inni h....og for å jage den fortest mulig unna. Elgen ble jo selvfølgelig ikke skremt av meg, men lunter bare videre over plenen og skritter over gjerdet og ut på åkeren. Og der står det jammen to kalver og venter på mamma`en sin. Fortsatt er det helt stille etter Mia og Steffi, og jeg løpet ut på gården for å se etter dem. Det som går igjennom hodet på meg i det minuttet er frykten for at det kanskje har gått riktig ille med dem pga det smellet jeg hørte....men der kommer det to stykk elleville glade jinter som er overlykkelig over å se meg. Så glad og lettet har jeg vel ikke vært på leeenge. Vi går inn igjen for å se hvordan det går med lille Cazi, det ble jo litt leven fra meg på terrassen da skogens dronning subbet forbi meg....men lille Cazi var opptatt med å leke med Cato så hun hadde vel ikke reagert mer enn at hun syns det var urettferdig at hun ikke fikk være med ut . Etter denne opplevelsen skjønner vi på Steffi med en gang det finnes elg i umiddelbar nærhet. Hun reiser bust og er virkelig urolig og utilpass....men bank i bordet, har enda ikke opplevd henne sånn på skogsturene våre, og håper heller jeg aldri opplever det. Er i hvertfall utrolig glad over at denne hendelsen gikk bra

I går hadde vi besøk av Zilver, Kirin og Unni. Det ble en morsom dag, de bikkjene våre leker jo utrolig godt ilag. Jeg fikk tatt masse bilder av bikkjer i fri flyt, og noen vil bli lagt ut i albumene våre. Når de fire hopper og springer i ganske så mye snø, ja det er vakkert skue....må nesten oppleves. Håper det ikke blir altfor lenge til neste gang. Kjempekoselig å få besøk av Unni og gutta, og en god latter forlenger jo livet

I helga var det nok en utstillingshelg som vi ikke deltok på, jaja det er ikke bestandig det passer, og itillegg er det jo ikke alltids dommerne frister heller....Men Slekta til Cazi var i Ølen på søndag, og det gikk jo riktig så bra TellMe`ene gjorde nesten rent bord, kjempebra og stå på videre alle sammen. Cazi kommer så absolutt sterkere tilbake.

Hilde

                          
                                                                 

25 januar

Nå er det vel på tide med en liten oppdatering i bloggen igjen. Her skjer det ikke så veldig mye spennende for tiden. Bortsett fra at det snør og det snør, ja og så snør det litt igjen Vi er så heldige at vi har brøytede skogsbilveier i skogen hos oss. Det kan absolutt anbefales Det har jo ikke vært nødvendig før i vinter, men nå de siste dagene har det kommet såpass att det burde ha blitt gjort....De to som har med å brøytingen der, har visst tatt en pause, men vi har da gått alikevel vi. Det vil si: vi har vasset en runde, og nå hadde vi klart å lage oss en fin sti....og endelig fredag kveld så jeg den ene traktoren forsvant inn i skogen, jippi da bli det en fin og en del lenger tur på lørdagsmorgenen. Det ble det IKKE...for i løpet av natta hadde det snødd noe for j..i tillegg blåste det. Og det har det fortsatt med til langt utpå søndagen. Så i helga har vi vært hjemme å lekt og herja i snøen, og måkt litt snø. Nå er det meldt bedre vær til uka, så da håper jeg snøkjørerne ikke svikter oss på ny.

Ellers har jo Steffi begynt å røyte, så i morgen er det en skikkelig omgang med børste og blåse. Skal prøve å få vekk  mest mulig, fortest mulig, kanskje vi kan få i gang igjen pelsveksten fort fort....

I dag var det årsmøte i avdelingen, jeg glimret med mitt fravær. Skal bli spennende å se om det kommer inn litt nytt blod, hele styret var visst på valg.....

Tirsdagen som var hadde jeg planer om å dra på trening igjen med Cazi, men det droppet vi pga vær og føre. Krysser fingrene for at vi kommer oss av gårde på tirsdagen til uka.

Ble litt skuffa når jeg leste Hundesport....hadde håpet på ett par valpeshow, men det var det dårlig med. Ville jo hatt ett par show til på Cazi før hun går over i junior, men det ser dårlig ut nå gitt.....dessverre. Ingen ting å gjøre med det, da får vi satse på at debuten i junior ender med en braksuksess i stedet

Hilde                                   
                                Smilie B     

15 januar

I dag er det 1 måned siden vi laget oss hjemmeside....synes ikke det er såååå lenge siden, men jammen har det skjedd mye på den tiden. Midt i siste innspurten med baking og julegavehandling, ja da startet vi med snekring av hjemmesiden, ikke det beste tidspunktet kanskje, men vi kom i mål med alt. Bikkjene og jeg rakk i tillegg en tur til Elverum. Måtte jo ha en dag sammen med Kirin, Zilver og Unni igjen også. 

Cazi har nå opplevd sin første jule- og nyttårshelg. Julekvelden feiret vi hos min bror, Kjetil med familie, og selvfølgelig var Steffi og Cazi med. Vi feirer kvelden annenhvert år hos dem og annenhvert år hos oss, kjempekoselig har vi det uansett om vi er der eller her. Masse pakker til både store og små, og til bikkjene! Malin og jeg gikk noen små lufteturer med Steffi og Cazi rundt på byggefeltet i løpet av kvelden. Ingen problemer med å ha med Steffi og Cazi bort, dem slår seg til ro der vi er. Det var kun når noen gikk på kjøkkenet at bikkjene hadde det travelt, skjønner ikke det. Dem sniker da ikke de to gullklumpene, og det var sikkert ikke noe smaksprøver å få heller.

Cazi og jeg var jo i Letohallen i romjulen, og lille vakre valpen ble BIR hun. Koselig stemning rundt ringen, og mange trivelige mennesker. Tror kanskje alle var i julemodus. 

Nyttårskvelden forløp også veldig bra, Steffi bryr seg ikke noe om raketter og smell. Så vi håpet jo at hun kunne påvirke Cazi positivt, det gjorde hun jo også. Jeg skulle lufte bikkjene skikkelig ved 9-tiden. Det var stille og rolig i grenda her vi bor så jeg regnet ikke med noe raketter så tidlig på kvelden. Der gikk jeg rimelig fem på. Det var jo nettopp når vi var ute, at naboen måtte prøveskyte. Først en hyler, da ble det stopp i leken i 5 sekunder, men på`n igjen, for stille ble det....trodde jeg. Der gikk det en rakett gitt, fy å det smalt over ørene på oss. Da var ikke jeg spesiellt glad i naboen!!! Hadde jeg sett eller hørt noe på nabotomta, så hadde jeg bedt dem vente til vi var gått inn igjen, men ingen å se eller høre. Steffi reagerte ikke, ville egentlig bare fortsette leken, men Cazi skvatt litt, men den lille frøkna ristet seg og blåste i nesen, så var den raketten borte. Super avreagering syns jeg. Var ute igjen ved 11-tiden, ingen bekymring å spore hos Cazi. Flink jente det!!! Rolig var hun også rundt midnatt, tittet litt ut og  lurte på hva som skjedde, men fant fort ut at det ikke var noe å bry seg om. Det var da rolig ellers i heimen, så da kunne da hun slappe av også.
  
Ellers har vi vært i gjennom en kuldeperiode med opp mot 
-20, altfor kaldt spør du meg. Og etter kulden kom mildværet, så nå er det kun is og atter is.

Tirsdag kveld reiste Cazi og jeg på trening. Super kveld med trivelige folk og hunder. Cazi fant seg en ny lekekamerat, en storsjarmør i pels ved navn Rocky. Syns vi fikk bra utbytte av turen, så vi prøver igjen neste tirsdag og vi. Må jo begynne å finpusse litt, hun debuterer snart i juniorklassen, håper vi rekker ett par valpeshow først

Hilde

11 Januar

Ja, nå som det er så populært å blogge, bør vel kanskje vi også gjøre det.  Dette blir ingen dagsblogg, heller en ukesblogg, eller litt sånn når det skjer noe utenom "skjemaet". 
 
I helga kunne nok jeg ha tenkt meg å vært i Letohallen og stilt Cazi, men noen ganger må andre ting også prioriteres....men vi kommer sterkere tilbake.

Nå er det snart midten av januar allerede, og i dag måtte siste rest av julepynt finne veien opp på loftet. Juletreet måtte vike forrige søndag. Det begynte å drysse bare etter ett par dager inne, men den siste uka var det helt ille. Og Cazi elsket å drive rundt og under det, spesielt godt det vannet som var i foten gitt. Det lå ett fint grønt teppe på ryggen hennes stort sett hele tiden, og hun har ikke akkurat tynn og dårlig pels, så det var ingen god kombinasjon.

Nå har det vært så fint vær, litt kaldt, men herlig å gå i skogen. I dag var det dessverre begynt å bli glatt enkelte plasser, så i morgen må vi vel finne frem broddene. I morgen, mandag er det dags for en ny runde med børste og saks. Venter egentlig røyting på Steffi, men nå kan hun jammen vente til sommer`n, for jeg har da lyst til å stille henne litt nå på vårparten. For til sommer`n så  er det Cazi som står på programmet


Hilde