31 desember

Ett lite resymè i fra årets juleaften

I fjor var foreldrene til Cato her, sammen søsteren hans og hennes familie, og i år var det Kjetil, Monica og Malin som var invitert. Dagen startet med siste finpuss av huset, og dekking av bord....og så måtte det jo fyres her!! iskaldt var det og kaldere skulle det bli, så det var best og holde varmen  både i kjellerstua og oppe. Det meste var klart til Cato kom hjem fra jobb, og da slengte jeg meg i bilen og reiste på kirkegården. Var både på Ottestad, på graven til mormor, morfar og onkel. Så reiste jeg videre til Hoel, der min mor er gravlagt. Syns jeg får litt ro i sjelen etter å besøkt graven og tent lys, en sånn dag er jo litt spesiell, savnet blir litt tyngre på høytidsdager.

Når jeg endelig kom hjem var Cato i full sving på kjøkkenet. Når det gjelder ribbesteking, får ikke jeg nærme meg kjøkkenet før det skal anrettes på serveringsfat. Flinkeste ribbesteker`n, for ribba blir helt perfekt.

Syns det var mye pakker her før Kjetil og co kom, men herlighet det lasset dem hadde med seg!! Den pakkehaugen til 5 stykker, riktignok var det jo noen pakker til Cazi og Steffi og, men alikevel da.

Nydelig ribbe ble inntatt, og så var det tid for pakkeåpning. Monica har tatt med seg en fin tradisjon hjemme i fra. Ei og ei pakke åpnes, og det går på rundgang. Malin startet, og hun hadde jo desidert flest pakker, så hun åpnet både to og tre i slengen før turen gikk til nestemann. En veldig fin og grei måte og gjøre det på, da ser alle hva alle får.  Så mye fint som vi alle fikk, mange overraskelser, og jeg tror alle var veldig fornøyd med alt sammen.

Så var det tid for litt dessert: Multekrem i krumkakeskåler er Cato`s tradisjon. Jeg er vant med Riskrem og rød saus, og is med hermetisk frukt, men må si at multekrem er hakket bedre en riskrem. I tillegg til multekrem hadde jeg tint skogsbærblanding som servers varm sammen med is...det er jo bare helt nydelig. Monica er mere inne på den tradisjonen jeg er vant med, nemlig riskrem, så hun hadde med seg det i tillegg....for å si det sånn, så var det igjen utrolig mye dessert her når jeg ryddet av bordet

En kjempekoselig kveld, sammen med familien, god mat og godt drikke ( les:  Pepsi max ), mange overraskelser og to kosete jinter på 4 ben som fant hvert sitt fang og kose seg på....en julekveld kan ikke bli bedre enn dette.

  

30 desember

Som jeg nevnte i en tidligere blogg, så har jeg blitt helt hekta på fugler...så her mates det, og studeres det, og så blir det litt fotografering i tillegg. Det kom sikkert som en overraskelse for de som kjenner meg. Har blitt helt fascinert av disse små, artige skapningene. Og tiden går fort når en tar en liten stopp i vinduet og du ser en hel gjeng som nyter livet rett utenfor stuevinduet. Og siden sist har jeg også hatt besøk av Grønnfink. Og så er det en Nøtteskrike ( mener det er dèt ) som svever over taket her, og dag satte den seg i grantreet, men fikk ikke noe bilde av den. Kanskje den kommer tilbake i nyttårshelgen. Og nå må jeg komme med en rettelse, det var ikke Rosenfink jeg har hatt besøk av, men en Gråsisik. Muligens har det også vært innom en Svartmeis, litt vanskelig å se forskjell på noen av disse, det er jo så liten nyanse som skiller de forskjellige. Satte opp 4 julenek på litt strategiske steder i hagen, og da gikk det ikke lang tid før det myldret med Gulspurv. Fargerik og flott, og med nek som favorittmat. De rensket fort de 4 nekene jeg hadde, og så forsvant de. Ikke fikk jeg tak i flere nek til jul heller, håper jeg får fatt i over nyttårshelgen. Ellers har jeg masse annet godt til de småsultne små skapningene.

Som tradisjonen har vært de siste årene, så har jeg kjørt svigermor til Sverige og Charlottenberg på litt juleshopping. Det gjorde jeg i år også, og vi hadde i tillegg med Mona. På en butikk der så vi mye "vakker" julepynt: rosa og hvite juletrær i plast, rosa halmbukker, både orange, grønne og rosa adventstaker...i tillegg til mye annet i grelle farger som er så lite "julete" som det går an. Ikke helt min stil, og jeg må si at det er vel noe av mindre pene jeg har sett på leeenge. Jaja, smaken er som baken og takk for det!

Når julen nærmer seg, nærmer det seg også tiden for julekort. Hva i all verden skulle jeg finne på i år? Ikke lett når både bakgrunnsbilder og bilder av Jinten skal passe i farger og så skal det være "julete" i tillegg. Det ble noen utkast som jeg ble såpass fornøyd med, så jeg lagde ett album som jeg kalte dagens julebilde, varierte litt på forsiden med de og noen som jeg har lagt i albumet for motnasjer. Alle blir nok overflyttet til montasjealbumet etterhvert. Litt mere ryddig på den måten. Sendte ut en del på mail, og så lagde jeg ett som jeg fikk lagd papirjulekort av. Så noen utvalgte har fått pr.post i år, og noen på mail...Syns det blir mere personlig med de i posten, mulig jeg er litt gammeldags. Av nyttårskortene er det kun ett par som har fått på mail av meg, med en liten tilleggshilsen. Og så postet jeg ett på facebook, og har faktisk fått en del kommentarer på det...kjempekoselig 

Det meste av november og stort sett hele desember har det jo vært kaldt. Så dessverre har det blitt mindre skogsturer enn jeg hadde håpet på, riktignok har vi fått noen lange og gode turer, men ikke hver dag. Jinten hinker fort på tre når det begynner å nærme seg -20, og dem har det vært mange av!! Da har jeg følt at det rekker med de herjerundene de har hagen. Når de herjer som værst så har det gått kanskje 10 minutt, så har dem hinket seg opp på terrassen og vil inn igjen. Forstår de så godt, for tenk å kaldt det blir på potene. Nå satser vi på at det mildere resten av vinteren. Sånn mellom -5 og -10, med sol og sparkføre, det er min drømmevinter.

Så lenge kulda har vært så streng, så har jeg vært litt privatsjåfør for svigermor. Svigerfar skal jo ikke være ute når det er så kaldt. Ikke er han så glad i å kjøre bil på vinterføre lenger heller. Så jeg har nå fått raidet litt rundt omkring nå før jul. I tillegg så var jo jeg og Monica på Gjøvik en dag, også en årlig førjulstradisjon. Har i grunnen mange sånne, for Venke og jeg har jo også en sånn dag før jul, og i år ble det Brumunddal som ble utsatt for oss Ingebergsdamene.

Siste uka før jul så rakk jeg da faktisk å bake 4 slag, så her i huset er det ferske kaker til jul. Tror småfuglene blir glade nå etter nyttår. De har allerede fått prøvesmakt det fatet jeg hadde fremme julekvelden. Her pakkes nemlig ikke kakene ned i boksen igjen....kaker med støv på er ikke aktuellt å plukke frem igjen.

Dette var en kort oppsummering av de første ukene av desember. Litt om julehelgen og romjulen kommer i eget avsnitt.

Hilde

30 desember

Heisann og GOD JUL, her var det visst en stund siden det har skjedd noe....årets nest siste dag og jeg skal prøve og oppsummere den siste måneden

Som jeg avsluttet med sist så hadde jeg jo planer om å blogge litt om både Alna og Lillestrøm-utstillingene. Begynner å bli lenge siden det na, men jeg har da en god hukommelse, så jeg kan jo oppsummere de kjapt.

Alnautstillinger jo litt kald, så også i år, men glad det ikke var helgen etter! Da var det jo iskaldt. Jeg skulle nå være med Annie og Luke innover, litt sosial må jeg jo være selvom jeg ikke har noen å stille for tiden. Det kan jo også hjelpe litt på utstillingsabstinensen min bare å være tilstede ringside! Mac og Geir var jo også på plass, og Annie og jeg skulle være litt barnevakt til Mac når Geir var opptatt med å hjelpe til. Mac må jo være verdens enkleste å være barnevakt for, han hørte vi ikke ett pip i fra hele dagen, han lå bare og koste seg. Mac hanket med seg ei rødsløyfe denne dagen og, men det siste certet fikk han ikke med seg hjem denne gangen heller. Luke vant championklassen og ble tilslutt 3dje beste hanne, supert jobba av han og matmor Annie. Fikk enda flere tips og råd om hva jeg kan gjøre for og med Cazi. Så kjekt å ha noen rundt seg som bryr seg, i positivt henseende, og som villig deler av erfaringer. Det setter jeg umåtelig stor pris på, tusen takk. En koselig dag på Alna, og bra føre hjem igjen, det var nemlig litt "lurvete"på tur innover.


Helgen etter Alna var det duket for årets "happening", nemlig Dogs4all på Lillestrøm. Uten hund denne dagen og, men alikevel fullt til stede. Plukket opp Annie og Luke på Kløfta, og var tidlig på plass på Lillestrøm....og så måtte vi stå i kø ute i det som var ett lett dryss av nysnø....våt i håret= paddeflat sveis, dumt hetta på jakka lå igjen hjemme.

Vi fant oss en fin plass på langsiden av ringen, perfekt for den ( les meg )som skulle sitte å fotografere og studere beveglser på drøyt 50 collie....tja, det nærmet seg start for collien og jammen var det få colliefolk å se. Vet ikke eksakt antall som møtte, men det var stort frafall! Ringsekretæren kom bort til meg og Annie og spurte om vi visste hvorfor det var så stort frafall. Hun kjente igjen meg i fra forskjellige utstillinger, så hun syns hun kunne spørre meg. Vi visste jo ikke noe, men hun sa det var ett unormalt stort antall som ikke møtte, så hun var litt undrende til det hele. Premieringen til både Mac,  Luke og Kikki er vel ikke så mye og rope hurra for....men tispa som ble Bir likte jeg godt. Vakker, klassisk collie som kunne bevege seg, og en koselig eier. Hannen som ble Bim var også en solid god hanne, men hode hans var vel ikke helt meg. Etter bedømmelsen pakket vi sakene og skulle sette de i bilen. Ville ikke la alt stå ubevoktet når vi skulle ta runden rudnt i alle salgstandene der....en vet jo aldri. Tror vi fikk litt hakeslepp når vi kom ut, for fy for ett snøvær det var!! Må si at den shoppingrunden vår ble kort, for her gjaldt det om å komme i fra Lillestrøm så fort som mulig. Og takk og pris for dèt, kan vel trygt si at det var småglatt på hjemveien. Stoppen på Kløfta med  Annie og Luke, hun fant nå igjen bilen under snøen, og jeg grudde meg litt for resten av turen. Sjelden jeg gjør det, og det ble kanskje ikke bedre når de sa på P4 at det var såpeglatt i mellom Oslo og Hamar. Akkurat dèt stemte gitt, vi gikk nå sidelengs i de fleste svingene mellom Kløfta og Hamar, spesielt ille i rundkjøringene som er pga den nye E6`en. Pustet lettet ut når jeg nærmet meg Ridabu, og snart hjemme. Da jeg svingte av veg Haug`s bilsenter så pep det i mobilen med innbydelse til middag hos Monica og Kjetil på kvelden. Hørtes fristende ut, godt å slippe å stå over grytene etter en utstillingsdag. Hørte med Cato om det var ok, og vi takket ja. Hjem og tok en liten "Cowboystrekk" før vi satte kursen mot Brumund hele familien...bikkjene var også nemlig invitert på middag.  Steffi så vi ganske lite litt, både før og etter middag, i hvertfall når det var noen på kjøkkenet. Tilslutt oppdaget jo Cazi at det "fallt" ned noen små godbiter på kjøkkenet, så da forsvant jo hun også. Dem er nå veloppdragne som plukker opp det som andre "mister" på gulvet, blir ikke så mye søl og smuler da. Tror de syns det var kjempegodt med elgstek! Dessert var det riktignok bare til de på to ben.

Hilde

4 desember

Oppdateringen fortsetter....

Etter utstillinga på Leto som jeg blogget om i forrige innlegg havnet jeg jo i kjeller`n, men dagene har nå gått som normalt for jinten. Cazi hopper og spretter som før, og jeg står med hjertet i halsen når hun herjer som værst. Hun må og skal få lov til å leve ett aktivt og lykkelig liv, og jeg tror ikke hun vet forskjell på A, B eller resten av alfabetet...men det er jo selvsagt ting keg må forhindre henne i å utføre!

Første del av november skjedde det vel ikke noe helt spesielt her....tror jeg da, det er jo sååå lenge siden. I hvertfall så hjalp jeg Carina med å kjøre det siste av flyttelasset hennes inn til Oslo. Veldig kjekt å bo i 9ende etasje når heisen funker. Det gjorde den i hvertfall helt til vi hadde tømt bilen....men så måtte vi ut og handle inn litt såpe og diverse så vi fikk vasket henne inn i leiligheten. Da var det plutselig service på heisen, og 9 etasjer ned er helt greit....værre var det når vi kom tilbake med fulle bæreposer og skulle opp alle trappene. Vi kom opp og fikk i hverfall trappetrim den dagen, men jeg tror Carina angret på at hun hadde handlet sååå mye. Senere på dagen kom Mona, Kari og Camilla etter innover, og omtrent samtidg ble den nye sofaen hennes levert på døra, tror det var mange glade fjes når de fant ut at heisen fungerte igjen. Etterhvert så dro nå hele jintegjengen på Ikea og handlet inn skap, kommoder, bord og diverse. To fulle biler på flatpakkede møbler, men alt ble montert i løpet av natta. Riktignok så dro jeg hjem før alt var ferdig, når armer og skuldre ikke funker som normalt så egner jeg meg ikke som noen stor møbelmontør. Uansett så fikk vi nå utrettet alt vi skulle og nå er Carina vel innflyttet i leiligheten.

I november har jeg og jinten også fått oss en ny hobby, vi er smittet av fugleinfluensa....ikke bokstavelig talt, men vi har blitt helt betatt av disse vakre skapningene. Jeg fòrer, studerer og fotograferer og beundrer. Og jammen har ikke da Cazi og Steffi også blitt opptatt av alle de som sitter på terrassen og knusper solsikkefrø, nøtter og alskens godsaker. Det er Annie som har "smittet" meg med denne hobbyen, og du verden for en flott hobby altså. Så nå diskuteres det og utveksles bilder mellom Disenå, Tysnes og Ingeberg. Til nå har jeg hatt besøk av:

Sidensvans
Dompapp
Pilfink
Rosenfink
Blåmeis
Kjøttmeis
Granmeis
Hakkespett

Og nå lurer jeg på om jeg kanskje skal lage meg ett album på hjemmesiden med alle disse flotte småpippipene Når jeg først begynner å beundre de om dagen, så kan det fort gå en stund før jeg klarer å løsrive meg. Masse flotte blinkskudd har det også blitt etterhvert. Og er det en fugl som jeg klarer å fange i linsa og ikke vet navnet på, ja da sender jeg bare bilder til Annie og Åse Lillian og får svar på hvem jeg har besøk av. Kjekt med fugleelskende venninner

Dette var alt for denne gang, neste gang blir det vel litt om både Alna-utstillingen og Nordisk vinner på Lillestrøm 

Hilde   

3 desember

Hei igjen....lenge siden sist

Nå er det cirka en måned siden vi fikk den dårlige nyheten om Cazi`s hofter, og absolutt all luft gikk ut av meg, men har nå kommet over det største sjokket og den største fortvilelsen....og livet må jo bare gå videre. Vil samtidig takke alle for koselige mailer og hilsninger i innboksen via facebook. Det har virkelig varmet når det var som mørkest. Setter utrolig pris på dèt.

Så over til litt tilbakeblikk siden sist....
siste helgen i oktober var det dobbelutstilling i Letohallen, med en spennende dommer på Collien på søndag, og samme dommer på sheltien...juhu, det liker jeg. Så da meldte jeg på begge jinten, og Annie meldte på Luke. Vi skulle nemlig ha en kosedag på Letohallen!! og  Magefølelsen sa at det ville være en dommer som likte sånne pelsdotter som Luke og Cazi.  ...Og magefølelsen den skal jeg begynne å stole mere på...slår til gang på gang. Bare så irriterende at det ble dommerbytte på collien. For pelsdotter likte den dommerdamen!! Riktig nok så fant Cazi frem sin korteste sommerkjole i løpet av høsten, men hadde det ikke blitt dommerendring så hadde hun fått seg en runde i ringen for en alle tiders dommer For typen er jo der, med eller uten sommerkjole!  Jeg reiste nå innover for å løpe ei runde med Steffi, og som Cazi fant også hun igjen sommerkjolen sin. Så vi stilte med to hår og midtskill på krysset, det så faktisk litt komisk ut. For uansett hvor mye vann og børsting jeg jobbet med så forble det to hår og midtskill på baken hennes, ellers var hun faktisk ganske ok pelsmessig. Steffi er nå bygd for fart og store ringer, det er da hun får vist seg i fra sin beste side....og stor ring var det ihvertfall ikke på Leto den dagen og da er egentlig løpet litt kjørt for oss. Det blir ikke mye harmoni over det vi prøver å vise frem  når du får tatt tre laange steg så er du nesten over i naboringen, og kortsiden var jo enda kortere. Men vi fikk da ei rødsløyfe, og det var jeg veldig fornøyd med. Da avsluttet Steffi utstillingsåret sitt med en rød ihvertfall. Hadde en koselig dag rundt sheltieringen sammen med Vigdis, som jeg kjøpte Lady og Shanny av, og hennes valpekjøpere. Vigdis hadde selv med seg ei sobel og ei blå tispe. Begge to var herlige valper, og jeg fallt litt for hennes blå. Sjarmerende søt lita jente som bør ha en lys fremtid i ringen, men den soble var flate meg ikke dårligere!!! I tillegg til Vigdis og datteren hennes kom det kullsøstre til begge Vigdis sine. 4 herlige, tillitsfulle, nysgjerrige og livate valper....Kan jo bli valpesyk av mindre.  Geir var også på Letohallen, uten Mac denne gangen, men i følge med en Dalmantinervalp og hennes stolte eier. Valpen gjorde det veldig bra. Kjempegøy når det var raseklubben som arrangerte . Kikket også på de få langhårscolliene som var der, hm, jaja det ble da delt ut Bir og Bim. Tror det blir lenge til jeg melder på i Letohallen igjen, altfor mange påmeldte i forhold til plassen. Vet det har blitt diskutert, så det skal bli interessant å se hva arrangørene gjør. Det må vel enten kuttes ned på antall raser, eller kutte ut valpene...eller finne en større hall. Med en gang sheltiene var ferdige satte vi nesen hjemover mot Ingeberg, å så deilig det var å komme ut i fra en overfyllt hall.

Dette må være alt for i kveld, men en fortsettelse følger

Hilde

6 november

Hello....again
 
Som jeg avsluttet forrige blogg med så skulle det komme både gode og dårlige nyheter i denne omgangen.

La oss starte med det som egentlig er en god nyhet, men som jeg enda ikke vet om jeg får benyttet på noen år! Som noen av dere sikkert har fått med dere så heter ikke hjemmesiden vår lenger: 123hjemmeside.no/cazi-steffi, men casthica.com. Og i tillegg har det kommet nytt banner på forsiden. Har jo lenge drømt om kennelnavn, som liksom var Cato og mitt. jeg er jo allerede innehaver av ett. Det vil si at min mor, min bror og jeg hadde ett sammen, men min mor har jo gått bort, og Kjetil er ikke lenger hundeeier, så det har føltes feil av meg og bruke dèt navnet.  Cato er jo medeier i både Cazi og Steffi, og vil jo dermed stå som oppdretter på våre (forhåpentligvis) fremtidige kull. Derfor ville jeg ha ett som var vårt. Tidlig på sommeren ble det endelig sendt inn søknad om kennelnavn. Hadde mange alternativer til og begynne med, og gikk lenge og "smakte" på hvert og ett av de, men sto tilslutt igjen med 3 alternativer. Var veldig spent på hva slags svar jeg fikk i fra NKK. Når vi kom hjem fra ferie, så lå det svar i fra NKK om hvem av de 3 alternativene  som var godkjent hos NKK, og videresendt til FCI. Ææææ, det var jo selvsagt 3djevalget. Ringte NKK for å høre hva som egentlig var årsaken til dèt, Sjekket nemlig nøye FCI sitt kennelnavnregister før jeg sendte inn, og ingen av de to første valgene mine var anvendt før....Det vil si at det trodde jeg...det viste seg nemlig at det var EN bokstav som skilte mitt og ett i fra før anvendt navn! Ikke lett å få den fulle og hele oversikten selvom en prøver og sjekke nøye på forhånd. Dermed ble det da 3dje valget som vi endte opp med, men desto mer jeg "tygger og smaker" på dèt, desto bedre klinger det. Så i midten av oktober kom bekreftelsen på at navnet nå var godkjent. Navnet hadde da vært publisert i Hundesport i 8 uker, uten noen protester, så da var navnet endelig vårt. Tjoho, vi er nå innehavere av ett kennelnavn.

Og så over til den dårlige nyheten. Har jo leeenge gått og manet meg opp til å få røntget Cazi. Noe har holdt meg tilbake, og dessverre så viste det seg at det var en årsak til det. Bestilte time hos en veterinær jeg har hørt mye positivt om når det gjelder HD-røntgen. Her legges nemlig alt så godt til rette som mulig. Dagen kom, og med mange sommerfugler i magen, var det ingen veg utenom. Veterinæren målte og strakk, og jeg holdt, og hun målte på nytt og det så bra ut...helt til bildet ble fremkallt. Så var det på`n igjen, og på`n igjen, og tilslutt måtte vi vel innse at bildene var så bra som de kunne få blitt. Det var ingen god følelse jeg sto igjen med. Og tror dere det ble noen laaaange og forferdelige dager å vente på resultatet, som egenlig skulle komme dagen etter! Etter en uke med venting tok jeg en telefon til NKK, som egentlig gjorde med enda mere forvirra og frustrert...de lå visst i bunken som ventet på å bli avlest, og jeg måtte bare vente, det kunne visst ta opp til 14 dager før jeg fikk noe svar!!! Artig, når "alle" andre får svar i løpet av en dag eller to, alt ettersom hvem dag de blir røntget. Og  ja jeg hadde forhåndsbetalt, for at i hvertfall ikke dèt skulle forsinke svaret. Så endelig, på tirsdag denne uka kom det mail, og den kunne jeg så absolutt ha vært for uten. Gikk rett i kjeller`n, og der er jeg enda. Cazigullet har D-hofter, med forkalkninger på ene siden, i tillegg så er bekkenet skjevt! Jada, flaksen min slår virkelig til igjen! Vet livet generellt består av opp- og nedturer....Her gikk livet opp når navnet vårt ble godkjent, og boms i kjellern når svaret til Cazi forelå....når kommer neste opptur? Den MÅ komme raskt tror jeg. Akkurat nå føles alt helt håpløst ut, men Cazi skal få nyte livet her hos oss så lenge hun er "frisk". Det vil si så lenge vi ikke merker at hun plages, og hun skal få lov til å utfolde seg akkurat like mye som hun pleier. Rett og slett nyte ett godt liv på landet. Selvsagt må vi nå ta våre forhåndsregler med hopp over hinder etc, vi skal ikke framskynde noe som helst her i hvertfall. Og det blir jo da også uaktuellt å ha noe valpekull på henne, som jo da var en av mine drømmer når jeg hentet henne 8 uker gammel. Drømmen var jo at den vakre Daydreamer`n min skulle bli min avlstispe og utstillingstjerne, drømmer som nå har gått i knas. Jeg klandrer selvsagt ikke Bente som oppdretter av verdens vakreste jente. Dette er jo noe en ikke kan verken forutsti ei heller spå i glasskuler.  Selvsagt kunne jeg ha fortsatt å stille henne, men hun trives ikke bestandig like godt i den sammenhengen. Så derfor har vi vel lagt den karrieren på hylla i samme slengen. Trist så lenge jeg er en ihuga utstillingsfan, men men fortvil ikke folkens, jeg vil fortsatt bli å se rundt collieringen. Må jo heie på mine collievenner, men så mye reising blir det nok ikke.

Her kommer en bitteliten oppsummering av Cazi`s utstillingskarriere:

                                   Som valp:

                           1 x BEST IN SHOW 2
                             3 x BEST I RASEN
                        1 x BEST I MOTSATT KJØNN

                                 Som voksen:

                           1 x BEST I GRUPPEN 2
                              1 x BEST I RASEN
                         1 x BEST I RASEN JUNIOR
                        1 x BEST I MOTSATT KJØNN
                                    4 x CERT
                                      9 x CK
                                      1 x HP

                       DEN RØDE PRIS og CK PRISEN


Syns den har vært knakende god, tiltross for litt uenigheter mellom meg og Cazi om hun egenlig må stå pent eller ikke for ulike dommere....noen har hun likt veldig godt og da har jo resultatet smakt av suksess, andre ganger har hun ikke vært like villig, og de dagene er ikke akkurat morsomme. Så vil tiden vise om vi slenger oss med en gang eller to i fremtiden. Hadde jo vært supergøy å fått henne frem til CHAMPION, men akkurat nå føles ikke det å være tenkbart engang. Uansett for meg er hun fortsatt verdens vakreste. Eller det vi si hun deler fortsatt  førsteplassen med Steffi om hvem som er verdens vakreste 

Hilde    

4 november

Tjoho, I am back already. Jinten og jeg har hatt mange fine dager nede på Koigen/ Ridehusstranda og Domkirkeodden/ Hedmarksmuseet nå i høst.  På Koigen er det jo anlagt en populær skatebane, og der har jo jinten vært å balansert på de forskjellige rampene. Vi er der på dagtid og da er jo de aller fleste på skolen, og vi har nesten vært alene inne på skateområdet. Plutselig så var det jo høstferie, og da ble det jo mange to-bente som brukte høstferien sin der....Første dagen i høstferien ble jo da jinten litt forvirra, for hva i alle dager, det var jo så mye unger der! Vi løste det "problemet" ganske bra for jinten brukte de ytterste rampene, mens de to-bente skaterne brukte resten av området. Det ble jo litt mere enn bare balansering, det ble jo miljøtrening i tillegg. Cazi syns det så litt spennende ut der de suste rundt henne på brettene sine...tror hun hadde lyst til å prøve. Dyktig til å balansere er hun i hvertfall, eller rettere sagt begge to. Og noen mestere til å hoppe opp på alt vi passerer. Om det er benker eller store steiner eller noe annet som det går an og hoppe opp på, ja så kan jeg vel garantere at de hopper opp, og er det ett bord i nærheten av en benk, ja da holder det ikke med benken. Vi har også vært mye nede på Domkirkeodden/ Hedmarksmuseet. Ett meget populært turområde, og det er helt forståelig at det er mye folk der. Balsam for sjelen og vandre rundt på det området, og bare la tankene vandre. Du får senket skuldrene og hentet ny energi, og ikke nok med dèt, jinten syns det er så kjekt å snuse seg rundt der nede. Når vi parkerer enten nede på Koigen eller utenfor Domkirkeodden, er det kvitring bak seteryggen min. Temmelig ivrige etter å få komme i gang med turen...de vet så veldig godt hvor vi befinner oss! Har hatt med fotoapparatet noen ganger, og fått mange bra høstbilder. Mest naturbilder faktisk, de sto småfrøknene er ikke i sin aller flotteste pels for tiden. Bakgrunnen til det nye banneret mitt er tatt en av dagene vi var nede på "Odden". Det forrige bakgrunnsbildet tok jeg i Lofoten i fjor sommer, syns det er greit å bruke mine egne bilder til sånne ting. Blir litt mere personlig. Ellers har vi brukt dagene til mye pelsstell, og veggene i stellebua har til tider vært lodne.
 
Vi har òg vært på treninger med gjengen på andre siden av Mjøsa, og stort sett har vi vært heldige med været i det siste. Mye folk, mange raser og  mye morro, så enkelt kan vel treningene våre beskrives. Vi har hatt både miljø/ og utstillingstrening og så har vi avsluttet med agilitymorro. Når hinderne finnes frem så er det en del kvitring blant de fir-bente, de stråler når de får lov til og hoppe og sprette litt. Dyktige er dem òg, så lettlærte at det er en fryd. En av lørdagene vi var der, var noe NM-greier i Islandshest. Det måtte jo bare benyttes, så vi ruslet inne på selve travbana, blant hestefolk og hunder, med prat og høy musikk i høytalerne. Vi utnyttet jo muligheten til å ta noen løperunder inne i spillehallen. Kjekt med alt en får med seg. Det har jo aldri vært noe problem med verken Cazi eller Steffi på gulv inne i haller, ikke denne dagen heller. Har jeg flinke jinter eller?? . Tror det var alt for denne gang, men plutselig er jeg tilbake, da med både gode og dårlige nyheter...

Hilde

1 november

Ja, det er den samme overskriften som i forrige blogg, men jeg skal blogge om litt annet i samme slengen....må passe på så  lenge skrivekløen er tilstede

I starten på oktober har jo NKK sin høstutstilling, og i år igjen var det på Vikingskipet. 10 minutter unna, og da er det nesten møteplikt. Og så lenge Cazi er i den situasjonen at hun mangler "bare" ett storcert for å bli NOUCH, ja da måtte vi vel prøve oss. Så lenge det er liv er det håp eller noe sånt....og evig optimist. For klart Cazi er nå den vakreste av de vakre, i sterk konkurranse med Steffi da selvsagt. Og foreløpig er det helt uavgjort mellom de to. Og at Cazi er verdens varkreste bør jo alle dommere se, derfor skulle vi innkassere tittelen på hjemmebane hadde jeg bestemt meg for. For å si det sånn så ble det ikke i år i hvertfall.  Hun var jo avrøytet i Bergen fjorten dager før, men siste rest av pels den la vi igjen oppe i en sving mellom Bergen og Hamar, så hun var vel kanskje "litt" naken akkurat den dagen, men pytt verdens vakreste for dèt liksom. Og fortsatt så syns det at hun er ett pelsmonster til vanlig, lange vedheng og de fanene blomstrer i all sin prakt fortsatt. Var jo litt usikker på om formen min holdt den dagen, for jeg fikk en liten høstforkjølelse tidlig i uken....litt stemmeløs, litt hostete og litt anpusten, men ellers bra. Og at jeg var litt anpusten gjorde jo ikke noe med den mikroringen collien var i. Først ut av gjengen på hjørnet av Mac og Robbie i åpen klasse, de ender også opp som å bli de eneste med rød i den klassen, og plasserer seg i nevnte rekkefølgen. Og Mac som også jakter på det siste certet, juhu så bra...og så lenge varte den jubelen, for neimen om vakringen fikk CK...så nærme så nærme, men akk så langt unna alikevel. Neste vakre gutt ut var Luke, men neimen om dommern syns det samme som oss. Blæh, da står og faller hjørnets ære på Cazi og meg da, endelig bør da virkelig dommern se hvilke skjønnheter som oppholder seg på hjørnet...pøsh da. Cazi var egentlig litt enig med oss i at den dama hadde litt dårlig smak, så da ble hun litt sær. Litt sånn: "bare se men ikke rør meg" , men godbiten som dommern fikk av meg, ja det kunne hun ta. Og så lå det visst  igjen en smule eller to i hånda, så da slikket hun like gjerne i seg dem òg da. Så nervøs vil jeg vel ikke kalle henne når hun spiser godbiter av fremmede, hun er bare litt spesiell. Eneste fornuftige Annie og jeg fikk ut av turen til Vikingskipet var å shoppe. Og det er flere ting som står på innkjøpslisten til neste gang. Men koselig på utstilling med Annie og Geir er det bestandig, dog så savnet vi Birgith og Aina. Vi har de vakreste bikkjene uansett vi. Det ble en kort dag, og ikke skjønner jeg helt hvorfor jeg ikke gikk bort til sheltieringen etter colliebedømmelsen? Uansett er det deilig å være tidlig ferdig, og så himmelsk å ha så kort veg hjem. Plutselig så hadde jeg nesten hele lørdagen hjemme i tillegg til å ha hvert på utstilling

Hilde

1 november

Hei og hopp. Nå skriver vi første  november, hvor har oktober blitt av??? Har vi hoppet over den eller...? Det føles som om den kanskje besto av bare 14 dager eller noe sånt. Det pleier nå å være en litt lang og kjedelig måned, men i år ble den jammen meg kort og heftig fin.

Vi hadde jo besøk i fra Lofoten igjen, i år som i fjor i høstferien. Håper det kan bli en liten tradisjon. Alltid koselig med besøk av Molly og hennes familie. Søster Molly har nok blitt voksen siden sist, men Cazi hmm ja hun er nå fortsatt en stor valp. Rare, gode, snille, og den litt rampete gulljinta mi. Og Molly ville nok gjerne bevise for søstra si at hun er voksen og selvstendig, og "lille" Cazi ja hun forsto hva Molly mente og viste det helt tydelig. Uansett så lekte de godt i lag, i år igjen.
                                                             

Da Selma ville bli med på leken, da ble det virkelig fart i Cazi. Tjoho endelig noen som vil kaste og sparke ball med henne, da er jo livet bare helt topp!! Etter litt uteliv så trakk vi inn, det blir jo fort kaldt og rått ute på kveldstid sånn på høsten. Steffi og Cazi var litt på rommet sitt så Molly var enerådende på stua en periode. Så ut som hun trivdes med det, men de to andre syns nå det var litt kjipt. Etter en liten stund så var alle samlet på stua, og gjett hvem som igjen havnet i  fanget på Ottar? Steffi så klart, hun vet hvem hun skal innynde seg hos. Hun koste på fanget til Ottar både i fjor sommer når vi var i Lofoten, og i fjor høst når de var her hos oss. Hun hadde tydeligvis ikke glemt hvor godt det var å ligge på det fanget.

De to søstrene er nå jammen like på mange måter. Det Camille forteller om Molly, ja det kunne like gjerne vært jeg som fortalte om Cazi og visa versa. Pr. dags dato så har de vel vokst litt i fra hverandre utseende messig, men det forandrer seg kanskje igjen til neste gang vi treffes. Og så må jeg bare berømme den vakre fargen Molly har fått. Wow, den var lekker. Lurer litt på om det er midnattsola som har gjort henne så gylden.  Tusen takk for besøket, og vi håper vi treffes igjen i 2011.


Hilde

19 oktober....

Hei igjen

Som jeg avsluttet den forrige bloggen med, her kommer en liten oppsummering i fra Bergensturen i september.

Fredag den 24 september startet vi grytidlig hjemmefra med Bergen som mål, nærmere bestemt Lone Camping. Vi hadde håpet og få reist hjemmefra på torsdag, for å ha hele dagen i Bergen. Det var noen plasser vi hadde håpt å fått tatt nærmere i øyesyn, men sånn ble det ikke denne gangen. Mulighetene kommer vel ved en senere anledning. Vi reiste hjemmefra i plaskende regnvær, og måtte helt til Voss før det ble opphold, men etter at Voss var passert kom det heller ikke en dråpe med nedbør i løpet av hele turen. Vi stoppet på Gudvangen og luftet jinten og fikk spist litt, før turen gikk videre i mot Bergen. Vi ankom Lone sånn midt på dagen, deilig å bare slappe av og ta livet med ro. Jinten kjenner seg helt klart igjen i fra gang  til gang, og Cazi måtte bare rulle seg i gresset i rent velbehag. Jeg ruslet på butikken og fikk handlet litt småtteri, og så kunne vi bare vente på Åse Lillian og gutta, hun hadde nemlig ett par ærend i Bergen den dagen og hva var vel mere naturlig enn at hun kom bortom oss? Og som seg hør og bør så ble det skravling, og enda mere skravling, Etterhvert kommer også Annie og Knut, og da ble det jo enda mere skravling. Og da var det tid for fotoshoot nede ved Lonevågen...der er det så vakkert og den plassen passer helt klart til sånne oppdrag. Og etter inntens jobbing ble det til slutt middag i bobilen på Åse Lillian, Cato og meg. Etterhvert så dukket jo også oppdretteren til Cody opp, Randi,  så da ble litt fotografering av han og broren Bolt. Eieren til Bolt, Jorun var også med. Og vips så var det kvelden, og tid for å bare slappe av og lade batteriene til nye dyster i ringen dagen etter.

Akkurat de batterien kunne nå jeg ha spart meg for å lade opp, for å gjøre det hele kort så kunne vi ha spart oss for den utstillingen. Som seg hør og bør så var jo vi på plass på Stend før klokka var 8 på morgenkvisten...og da skulle en jo tro at de som ville hilse på Cazi kunne ha gjort det i god tid før vi skal i ringen?? Niks, det måtte jo skje akkurat da jeg står og tar siste finpussen og er klar til å entre ringen. Og ikke rakk vi å få avreagert heller før vi ble ropt opp!! Riktignok var det mange i åpen før det var vår tur, men så spesiell som dommern var den dagen måtte vi pent stå innenfor ringbåndet å vente på tur.... og vips så skjer det enda ett "uhell" med Cazi, hun blir regelrett klasket på baken av en medutstiller. hun skvetter og hopper nesten himmelhøyt, og da var det jo kjørt for vår del. Da det ble vår tur så vil hun helst ikke la seg bli tatt på, og brått var vår tur i ringen avsluttet. Ekstra surt er det når en ser det er flere som også har trekt seg og blir belønnet med både rødt og Ck, og vi blir regelrett kastet på dør!! Og den som kjenner meg vet at urettferdighet og urettmessig behandling gjør meg fly forbannet, og da må jeg jo bare innrømme at det kom noen tårer. Både frustrasjonstårer, fortvilelsestårer og sinnatårer. Og da må jeg bare få si til Annie og  Åse Lillian: Tusen tusen takk for støtten dere ga meg der og da. Vi hadde helt sikkert ikke klart og hevde oss og bli plassert for den dommern, men vi kunne godt ha vært foruten de to hendelsene der! Ekstra ille er det når dette er personer som vet hva Cazi og jeg har slitt med siden hun ble dratt i nakkeskinnet av en dommer 4 måneder gammel.

Jeg skulle jo også stille Steffi, men jeg prøvde å nekte så godt jeg kunne, men Cato, Åse Lillian og Annie nærmest dyttet meg inn i ringen med Steffi. Deilig når en har venner som støtter og backer opp, og jammen fikk ikke Steffi-frøkna en CK. Og når vi kjørte ut av parkeringsplassen på Stend så tror jeg nesten jeg letta minst 10 kilo, og samtidig steg motet mitt igjen, og jeg kunne puste lettet ut etter en pyton dag på Stend.

Planen videre for dagen var middag med andre collieentusiaster på Mormors kjøkken vis a vis Lone Camping. 8 stykker til bords, og ekstra koselig var det at Eldbjørg og Åse Lillian ble med oss på middag,  ellers var det jo vi som bodde på Lone. Pratet gikk livlig som det pleier å gjøre når hundefolk diskuterer både positive og negative opplevelser i og rundt ringen, og når vi diskuterer vår kjære rase. Etter maten var det tid for litt mere fotoshoot nede ved Lonevågen. Og som i går var det Annie, Åse Lillian og jeg som var i sving, og du verden så mye bra bilder vi fikk....og ikke nok med det, latterdøra sto som vanlig på vidt gap. Etterhvert så ble det litt for mørkt å ta bilder, men vi rakk å få tatt bilder av alle vi skulle. Og som kjent så går klokka altfor fort i lag med gode venner, og Åse Lillian måtte bare sette kursen imot fergeleie, i håp om å rekke den planlagte fergen.

            -------------------------------------------------------

Søndagen opprant med nye muligheter i Bøneshallen. Jeg hadde vel ikke akkurat lyst til å reise dit, men takket være Cato så ble det Bøneshallen den dagen. Ingen dumme opplevelsen før vi entret ringen, ei heller noen dumme opplevelser innenfor ringbåndet. Og vi sprang og vi sprang, og for hver gang dommern var i nærheten av Cazi og meg så kom det bare ett velbehagsstønn i fra han....AAHH, og en kommentar om at hun hadde ett alldeles nydelig hode. Og så var det litt mere løping, og så vant vi åpen klasse med CK. Og enda flere kommentarer om det nydelig hode, og så fortalte han at hun hadde de absolutt beste bevegelsene av tispene i klassen. Ingen sak når hun ikke er det minste gulvredd, og har masse fart i kroppen, og en handler som gir alt for hunden sin. Og Steffi`s oppdretter sto sammen med Cato og ga oss noen tips innimellom....Vi var plassert sånn inne i ringen at når vi ventet på at de andre ble bedømt så sto vi ringside ved der Cato og Annie satt, og det sto også flere sheltiefolk og heiet på oss. Finn Helge er jo en meget dreven utstiller og han kom med noen gode tips, og de funket helt ypperlig. Og inn igjen i beste tispeklasse med masse gode tips på lager og med en bekreftelse i fra Finn Helge om at jeg holdt en super fart....og etter en del løping både frem og tilbake og rundt, både alene og sammen,  så var det 4 tisper igjen i ringen, og jeg visste at YES nå er Certet vårt, for det var to championer og Cazi og Cindy, og Cindy ble jo nummer 2 bak Cazi, og jeg tvilte vel aldri på at dommern skulle bytte plass på de to søstrene. De som sto ringside var litt usikre på om jeg fikk certet, for den ene tipsen kom i fra veteranklassen, men jeg visste at den ble champion i Stavanger ett par uker før. Og gjett om det var en deilig følelse å få den certsløyfa i hånden. Da gjør det ingen ting at vi ble tredje beste tispe, vi ble kun slått av to championer, og det er i hvertfall ikke dårlig. Og enda en gang så kom dommern bort il meg og berømmet både det nydelige hode og hennes bevegelser. Han syns også at det var gøy at jeg fikk certet og spurte om det var det første? Som sant var, måtte jeg jo bare si: nei det er hennes fjerde. Og da gratulerte han meg enda en gang. Og nesten det morsomste av alt var alle gratulasjonene jeg fikk, og spesielt av sheltiefolket, det varmet ekstra. Følte virkelig at folk unte Cazi og meg den oppturen....og så kom det noen tårer denne dagen også, denne gangen gledestårer.....

Etterhvert ble det dags for å begynne å varme opp Steffi også, hun skulle inn i naboringen. Hun elsker jo utstillingslivet, og når hun får ligge oppe på buret til Cazi og bare ha alt under full kontroll er hun i sitt ess. Og endelig er det vår tur og Steffi er klar som ett egg, hun løper jo som ei dronning....riktignok har jeg begynt med å holde litt lavere fart på henne, og det har vi fått betalt for. Hun blir nummer 2 i åpen klasse med CK, men dessverre er det ikke plass til oss i beste tispeklasse denne gangen. Men neste gang er det kanskje hennes tur??. Så da var den utstillingen også over, men fy søren så deilig den dagen ble. Annie og Luke har holdt oss med selskap hele dagen og vi tar følge ut, og takker for nå og vi pakker i bobilen og setter kursen hjemover

Vi tar en liten stopp på Lone for å fylle diesel og spise litt, og så er det å bare håpe på at vi kommer opp på Filefjell før solen går ned....Og gjett om vi rekker det. Vi fikk tatt en masse flotte bilder av ett vakkert Filefjell kledd i alle høstens farger, med hvitkledde topper i bakgrunnen. Du verden så flott det var, og ga jeg Annie beskjed at hun kunne glede seg til hjemturen over fjellet dagen etter.

Hilde
 

17 oktober

Oioi, fy og smekk på fingeren til den som skal blogge her, altså meg. Det går jo bare ikke ann og la det gå så lenge mellom hver gang....noen har kanskje savnet litt oppdateringer her.

Tja hvor skal man starte? Jo kan jo begynne med en fin dag på Bjerke og NKK utsillinga i august. Annie og Luke var passasjerer i fra Kløfta og inn til Bjerke. Gogutten trives i lag med mine jinter og alltid kjekt med reisefølge, og skravla på Annie og meg...tja den står jo ikke stille. Selvsagt var vi tidlig ute, det lønnet seg i hvertfall denne dagen. utstillinga ble utsatt en 1/2 time pga lange parkeringskøer. Fin plass til teltet ved ringen fikk vi og, morgenfugler som vi er!

Først ut var Mac som fikk en slett rød, og så var det Luke som kanskje overrasket oss med å bli 3dje beste hanne. Da var det jo kanskje håp for snuppa mi. Cazi og Luke er jo ikke helt ulike. Cazi fikk da i hvertfall ei rødsløyfe. Og så kan jeg vel trygt si at hun skilte seg ut i åpen klasse, eneste soble, mye pels og kraftig og fin....det var jo da sikkert derfor hun ble den første uplasserte. Flink var hun i hvertfall og sto som en drøm til dommern. Det er jo alltid morsomt. Varmt ble det i hvertfall på Bjerke, så jeg passet bilen med bikkjene i mens Annie pakket teltet selv. Altfor varmt til å la bikkjene sitte igjen i bilen....vil jo ikke risikere og finne igjen gullunga overopphetet, når vi kunne dele oss på den måten. Alle dører og vinduer sto på vidt gap, med klimaanlegget på full guffe, og når det begynte å bli litt kjølig var det å lukke igjen dører og vinduer, og vips så lå hundene i en nesten iskald bil....Rett og slett deilig med sånn luksus på varme sommerdager. 

           -----------------------------------------------------

Og i slutten av august var det utstilling i Moelv, ingen Cazi påmeldt der, men jeg reiste nå opp og var tilskuer. Koselig og avslappende dag sammen med gode venner. Gøy å få være tlstede når Gro`s Linus ble champion, og treningskamerat Happy rasket med seg tispecertet på sin andre utstilling. Og da ble det kakespising på treninga noen dager etterpå. En koselig tradisjon som ble startet da og som vi har fulgt opp senere i høst...men det kommer jeg tilbake til.

          -------------------------------------------------------


Så lenge det ikke ble valper på Steffi, så ble hun påmeldt på Hundorp i begynnelsen på september.  Vi var jo på farten før de første fuglene hadde tenkt å kvitre....og du verden for en fin høstmorgen vi fikk på tur opp til Hundorp. Fotoapparatet ble flittig brukt, og jeg syns jeg fikk  noen vakre blinkskudd. Steffi var så klar for ringen igjen, og hun er bare en drøm å stille. Og så nærme vi var certet igjen, men hun ble plassert som 3dje beste tispe totalt med en super kritikk...og jeg er så stolt av min lille hoppeloppe. For meg er du verdens beste og herligste, måtte du bare gi meg en datter som er lik deg.


         ------------------------------------------------------


Ellers har vi trent og kost oss, og mye bilder har det selvsagt blitt av begge jinten, og det er jo bra jeg benyttet sjangsen for pr. dags er det heller dårlig med pels. Stellebua har dermed blitt flittig brukt, og jeg blir bare mer og mer fornøyd. Lurer nesten på hva jeg gjorde før jeg fikk den.


I neste avsnitt kommer en liten oppsummering av turen til Bergen i slutten av september.

Hilde

6 august!

Hei igjen

Ja her har det ikke blitt noen oppdateringer den siste uka, intet nytt denne gangen er vel ikke godt nytt. Vi venter og venter, men tror nok vi må vente til vinter`n før det blir noen Steffibarn her.....Har ett par dager til og håpe på, men det ser dårlig ut. Det skulle vel være for godt til å være sant at det ble småtasser her hos meg igjen, men ikke verdens under gang og vi prøver på`n igjen neste gang.


I uka som har gått har jeg vel egentlig ikke gjort noe særlig mye fornuftig. Har bare ventet og ventet på valper...men til uka er det slutt på slaraffenlivet både for den nesten drektige og oss andre. Da er det full fart  og opp mot normalen igjen.
 
Jeg har i hvertfall verdens snilleste samboer, så nå gleder jeg meg til vi er ferdige med å snekre. Han syns nok at jeg trenger å ha en plass til alle hundebørstene mine, samt blåse og stellebord og diverse...og gjett om jeg nå får en super plass til dèt. Eneste jeg da mangler er noen flere pelser å stelle.

Ha en fin helg
Hilde 

Ps. grattis til Luke med BIR og Monty med 3bhk i Nesbyen forrige lørdag

30 juli

Hei igjen,lenge siden sist, men dere begynner vel å bli vant med dèt

Nå er det sist i juli, og den virkelige skikkelige sommermåneden er gått. Vi har allerede vært hjemme i snart 3 uker. Cato har alt jobbet i to av de, og nå nærmer det seg dato for valpinga....

Den siste ferieuka til Cato brukte vi på en del finpuss i hagen. Deriblant så fellte vi bjørka. Cazi syns det var ett glimrende utgangspunkt for litt hopping. Kreativ den frøkna, og det beste av det beste, nemlig ballen hennes, var med over hinderet nesten hver gang. Åse Lillian har jo omtalt Cazi som multitalent på hjemmesiden sin, det kan nok stemme dèt.  Og vi syns jo det er morsomt å høre sånne positive ting om den lille gullklumpen.  Steffi derimot hun sto bare å så på, hun hadde ikke fått love heller da, hvis hun hadde prøvd seg. Enda ett godt tegn på at hun er drektig syns jeg. Og  de tegna har det vært  mange av! Og hadde hun vært ved sine fulle fem, så hadde hun begynt å hoppe før noen av oss hadde sagt hopp, for ellevill og spretten har hun alltid vært, den godeste Steffi. Derfor er det usigelig merkelig da hun ikke er så vill og våken som hun pleier, det er noe som mangler rundt bena våre når vi er på leker`n med Cazi. For Steffi holder seg litt på avstand, men sier høyt og tydelig ifra at hun eksisterer altså!! Selvsagt er hun med på litt lek, men hun er utrolig flink til å ta det med ro også. Det eneste hun ikke klarer å la være er å hoppe opp i stoler og diverse, hun må ligge øyt og godt og ha den hele og fulle oversikten.

Cato snekret først ei valpekasse, men den var han ikke fornøyd med. Han snekret like gjerne ei helt ny, og den ble fin. Så nå står den malt og nyvasket og klar inne på ett nyvasket og ryddet valperom. Alt er helt klart, så nå er det bare å vente....tror de neste dagene blir laaaaange. Når valpekasse "flyttet" inn, så måtte Cazi flytte ut, ja ut på stua altså ikke helt ut liksom. Akkurat dèt skjønte verken Cazi eller Steffi poenget med. Den som ligger på stua savner rommet sitt, og den som er igjen på rommet syns det utrolig elendig gjort å la henne være igjen der. Livet er rett og slett urettferdig syns Steffi
. Skal prøve og holde dere oppdatert i dagene fremover, såfremt det er noen forandring da.

Enn så lenge ha en strålende lørdag

Hilde 

Ps. En liten nyhet og gratulasjon, Cody og Åse Lillian var på valpeshow i Nesbyen i kveld, og Cody ble BIR, så gøy og det er så vel fortjent

19 juli

Her kommer siste rest av ferien, helgen som vi  tilbragte på Vestnes, nærmere bestemt  på Helland Skule.

Vi hadde bestilt plass til bilen med strøm i fra fredag til søndag, og på PM sto det at det skulle være skiltet i fra rundkjøringa....men det kan jo være at vi kom litt tildig for ikke ett skilt å se. Stoppet på Shellstasjonen og spurte etter vegen, men den er jo stengt for sommer`n svarte ei blid jente bak disken. Ja, men det er hundeutstilling der i helgen svarte jeg, og så gøy svarte hun, og forklarte vegen. Når vi kom opp på skoleplassen var det kun kommet to campingvogner og hvem er vel tidlig ute om det ikke er sheltiefolka.Og de neste bilene som kom var også sheltiefolk, riktignok de som hadde med utstillingen på lørdagen. De forklarte hvor vi kunne campe og vi parkerte helt i enden av skolegården. Greit når vi kunne stille oss hvor vi ville, og da velger vi som oftest det som stillest ut. I fjor var det masse campere på samme utstilling, i år veldig lite, men selve området var myyye større. Godt å ha litt plass rundt seg og de aller fleste har kompostgrinder de setter opp til bikkjene og alt krever litt plass. 

jeg gikk ei god runde med jinten, men det var i varmeste laget. Utpå ettermiddagen fant vi frem stålburet til Cazi og jeg tok ei skikkelig stellerunde på begge to. Steffi er bestandig klar når det viftes med en børste og  hvem har vel hjerte til å skuffe henne. Natt til lørdag regnet det noe alldeles forferdelig, og jeg som ikke hadde med telte mitt. Lørdag morgen kom og det var faktisk opphold, og en del vind, så jeg håpte at alle grumseskyene skulle blåse bort....og jammen tittet så vidt sola frem også. Valpene er inne til bedømmelse, og jeg syns ringsekretæren roter litt med hvem som skal inn og ikke inn, og litt med premiene. Når beste tispevalp av sheltiene skal kåres, kalles like gjerne alle i fra 6-9 mnd inn sammen med den ene i fra 4-6, og den blir da sist...hm litt sånn pussig måte å gjøre det på. Vet om enkelte klubber som praktiserer det slik, men har ikke opplevd det på sheltieklubben sine utstillinger før.

Når valpene nærmer seg slutten av bedømmelsen så begynner det å dryppe i fra oven. Shit skal Cazi bli våt enda en gang. Helt typisk at det begynner å regne når det nærmer seg hennes tur. Finn Helge er jo selvsagt på plass, og kommer og innviterer Cazi og meg inn i teltet sitt. Helt supert, og kjempesnilt av han, da er vi i hvertfall tørre til vi skal inn i ringen.
Så var det tid for voksne hanner, og i åpne klasse blir det igjen to med rødt, og de blir jo da nr 1 og 2, og så er det champion som også får CK, så er det BHK, og da vinner faktisk nr 2 i fra åpen klasse og blir beste hanne. Jaja vet det er lov og det er fullt mulig at dommern ombestemmer seg
De neste ut er juniorklassen, og jeg tar siste finishen, og det med den riktige børsten, og vi entrer ringen og jeg føler at Cazi er bra med og det er jo en fin start. Den første får blått, og den neste rødt, og så kommer det en blå en til....og så er det vår tur. Vi stiller opp og når dommern kommer imot oss, så flytter Cazi litt på baken, ikke inn i mot meg, men ut i mot dommern. OK, er du litt sky sier dommern, men det er greit for da begynner jeg bare bak. Og fortsetter fremover og står jo Cazi stille, og hun får godis av dommern. Ok det her gikk jo bra tenker jeg, men så hører jeg det diskuteres inni teltet. Dommern har jo med seg mannen sin og han syns det var veldig dumt at hun var så sky. Vi får nå en rød, og stiller oss bak den andre med rødt. Og da blir det litt pause og litt kaos i dommerteltet...shit tenker nå jeg har de gitt Cazi rødt i stedet for blått eller enda værre kanskje. Neida, det var den før oss som ikke skulle ha hatt blått, men rødt så hun blir hentet inn igjen. Og vi springer ei runde om blir som vi står, altså Cazi nummer 3 i åpen, uten CK. SÅ er det beste tispeklasse, og den som først får blått, men blir hentet inn igjen, blir da tilslutt 2 BTK. Litt stort sprang kanskje, menmen sånn er det bare. Henter kritikken og får litt sjokk over det som står der. Cazi får på kritikken at hun er ganske sky, og samtidig så spiser hun godisen hun får av dommern. Løper opp i bilen til Cato med Cazi og da forteller han at faren hans har ringt og at moren har vært en tur på sykehuset på morgenkvisten. Da sier jeg at da reiser vi hjem. Cato ringer  og snakker med moren og hun er i fin form igjen. Jeg er nå egentlig bestemt på at vi burde reise jeg, men Cato konfererer litt med søsknene og de blir enige om at vi ikke skal avbryte ferien. Jeg tusler nå ned igjen, vil jo få med meg litt av sheltiene. Det er da nesten klart for åpen klasse hann, og Finn Helge og Uffe skal i ringen. Finn Helge sier at så lenge jeg står her så kan jeg jo bare begynne å børste Rebus. Og hvem sier vel nei til å børste opp en Verdensvinner. Uffe blir kun nr 3 i klassen, uten CK, og så skal Rebus inn. Finn Helge er nok fornøyd med jobben min, for han retter ikke på noe, bare går inn og vinner championklassen og blir beste hanne. Helt supert det, for Rebus er fin han, og så snill og kosete. Det var jammen meg Uffe også, for han sto jo igjen med meg når Finn Helge var inne. Mulig jeg velger han til Steffi neste gang. Det blir en liten pause og jeg stikker opp til Cato igjen...kanskje han har bestemt seg for å reise hjem, men han mener vi skal bli. Tusler ned igjen og får med meg resten av bedømmelsen, Rebus ender som BIS og Kira til Annika blir BIS2, og grattis til dere alle som gjorde det bra denne dagen.

Resten av lørdagen slapper vi bare av, bortsett fra en liten tur opp på plassen der søndagens ring skal være. Grusbane denne dagen også, men ser ut som store og fine ringer. Og Steffi ble så glad for at hun fikk snust litt rundt på utstillingsplassen. Stakkars lille gullet mitt, hun var så klar om morgenen når kofferten kom frem og jeg skulle gå ned til ringen. Og så skuffet og lei seg som hun ble da hun skjønte at dessverre så skulle ikke hun i ringen. Er det noen som syns utstilling er gøy så er det uten tvil henne.

Søndagen kommer og det med ett knall vær. En smule for varmt for både to- og firbente. Finner en fin plass i skyggen bak ett telt, og skravler litt med colliefolket. Utrolig fin stemning rund ringen både lørdag og søndag, nesten sånn det er på Vestlandet når vi er der. Nå skal det sies at det nesten bare var folk i fra Vestlandet som var og da. Henter etter hvert Cazi opp, og straks er det klart for collien. Cato og Steffi kommer opp og du kan tro det er gjennsynsglede, flokken har jo vært delt i to i sikkert ett helt kvarter. Vi stiller opp og da begynner Cazi og være noe i retning i mot dommerteltet, jeg skjønner ikke helt hva det er, men plutselig ser jeg Cato og Steffi stå der...flinkeste Cazi som bruker nesen sin til å spore opp flokken sin. Cazi er nest sist av totalt 6 påmeldte i åpen klasse, og endelig er det vår tur. Jeg føler at jeg har litt press på meg for å reise kjærringa fra lørdagen, og gjett hvem som syns det er topp at mor er litt mer urolig enn dagen før...og gjett hvem som står som støpt i bakken og ikke lèer på ett øyelokk en gang. Selvsagt så er det Cazi. Vi får rødt, og så er det bare å lade seg opp til noen runder med løping i solsteken. Først ei runde i den rekkefølgen vi står, så bli Cazi plukket frem som nummer en. Ei ny runde, og litt justering bakover i rekken, og så enda ei runde, og litt ombytte igjen og Cazi står fortsatt først. Og så enda ei ny runde, men da er visst dommern fornøyd og Cazi vinner åpen klasse og får CK. Da er det godt det er ei championtispe så vi rekker å drikke litt. så er det på`n igjen. Først ei runde som vi står, med to juniorer først og så Cazi og resten med CK. Så litt justeringer og ei forsvinner vel ut. Så var det litt løping og justeringer og championtispa blir plukket først og en junior havner bak oss, og Cazi er på plass nummer 3. Enda ble det ett par runder til, men vi beholder plassen og ender som 3 BTK. SÅ fornøyd med det, og selvom om vi sto på plassen bak certet så spiller ikke det noe rolle. Cazi hadde ikke blitt champion den dagen uansett, og nok småcert har vi jo. Det viktigste for meg var at hun sto som om hun eide hele Vestnes, og den følelsen skal vi nå ta vare på og plukke den frem ved neste anledning. Vi skravler litt og rusler så ned i bilen for å rydde opp og spise litt. Sheltien far jeg ikke sett i dag, for de er i en annen ring og over teltjungelen ser ikke jeg. Jeg kan jo røpe at Rebus ble BIS også denne dagen, fy flate sier nå jeg, først vinner han gruppa på Verdensutstillingen, og gjør det samme Trondheim, før han kommer til Vestnes og blir BIS x 2 på ei helg. Takk for en koselig helg alle sammen, og grattis alle glade vinnere.

Vi pakker sammen og spiser litt før vi setter kursen imot Åndalsnes og Romsdalen. Flott norsk natur her også, og for dere som kjenner meg kommer det vel ikke som en stor overraskelse at det ble noen bilder herfra også. Vi kommer til Dombås og det er egentlig strake vegen hjem. Gråværet kommer oss imøte, så vi bestemmer at vi bare kjører direkte hjem. Vi hadde vel tenkt å stoppe ei natt en eller annen plass, men så lenge været så litt dårlig ut valgte vi den løsningen. Vi har hatt en kjempefin ferie, og sett mye av vakre Norge denne gangen også- Så får vi nå se om det blir noen småtasser her i august. Blir det ikke det så kan det vel hende at vi starter opp bobilen og tar oss en liten helgetur

Håper dere har kost dere gjennom reisebloggen min, og kom gjerne med kommentarer i gjesteboka. Tusen takk til Annie og Åse Lillian som allerede har gjort dèt.

Hilde 

19 juli

Hei igjen, her kommer en liten fortsettelse av ferieturen...ble jo ikke helt ferdig i forrige innlegg

Lørdagen opprant med fint vær på Lone, og vi fortsatte turen vår videre. Denne gang i mot Ålesund, så en del av veien var jo kjent i fra i fjor. Den vakreste strekningen her er nok i fra Førde og oppover langs Jølstavatnet med Jostedalsbreen i bakgrunnen. Vi endte også i år opp på Prinsen Camping i Ålesund, og vi parkerte nesten på samme plass i år som i fjor....I fjor var det veldig mye folk på denne plassen, og i år var det atskillig mindre. Vi ble her til mandagen, og reisen gikk videre til Molde....med en liten stopp for handling og videre i mot Bud som var målet for dagen. Det ligger jo helt i starten av Atlanterhavsvegen, og dermed helt ute i havgapet. Vi hadde på forhånd bestemt at vi skulle til Bud PlussCamp, og sånn ble det. Flott plass som ligger idyllisk til helt ned i fjæra...ihvertfall en del av plassen. Den var nærmest todelt, en nede i fjæra, og så servicebygget med resepsjon etc, så ett stort område som lå litt i lè for vær og vind. Helt nede i fjæra så var det stinn brakke med tyske fiskere, så der var det ikke noe plass til en norsk turist uten fiskestang. Så vi rigget oss til på den grønne sletta på andre siden, og det var vi glad for når vinden slo som værst...da "tok" det godt der vi lå òg. Vi hadde utstikt i mot en liten topp som så så flott ut, og gjett om vi var der mange ganger på de to dagene vi var der. Første turen vi tok var mandagsettermiddagen, og da blåste det godt på toppen gitt, men du verden for en utstikt. Kameraet var jo selvsagt med og vi fikk masse fine bilder i overskyet vær.....men dagen etter ble det enda flere i det flotte solskinnet. ikke ett vindpust og klar blå himmel. Ganske så forskjellig i fra dagen før, da det ver overskyet og blåste temmelig bra. Vi var oppe på den toppet flere ganger, akkurat den plassen er ett besøk verd. Sent tirsdagskveld var jeg oppe en tur alene, og fikk noen nydelige bilder i ett helt spesielt lys i det sola gikk ned. Og imotsatt retning oppsto det ei stor regnbue. Nesten så ubeskrivelig som når vi kjørte ut i mot Lofoten i fjor da vi så midnattsola på ene siden og månen på den andre. Som der forstår så lå vi her til onsdag, og da gikk ferden videre ut i mot Atlanterhavsvegen. Vilt og vakker var det, og vi stoppet på en fin rasteplass med muligheter for å gå opp på en høyde. Ja oppe der fikk vi i hvertfall utsikt, og det kan beskrives sånn: VAKKERT. Det eneste vi ble litt skuffet over var selve Atlanterhavsvegen og den brua alle snakker om....vi har Lofoten friskt i minne, og ingenting kan sammenlignes med den. Ferden gikk videre opp til Kristiansund, og ned igjen til Molde. Der finnes det jo bare en Campingplass og det var Kviltorp Camping....en ganske så liten plass, der det ble plass til utrolig mye bobiler etc utover ettermiddagen og kvelden. Mulig det kunne kalles en overfyllt Campingplass. Uansett så hadde vi en brukbar plass vi, og med flott utsikt i mot Moldefjorden og Molde lufthavn. Kan vel si at jinten fikk en fin dose flytrening på de to dagene vi var der....det virket som om de skulle lande oppå oss, det var jo ikke så langt unna da. Bra det ikke var noe trafikk på nattetis på den flyplassen i hvertfall. Campingvogna ved siden av oss reiste på torsdag morgen og da var vi kjappe til å flytte oss ett hakk lenger bort. Da fikk vi utgangen i mot en sjøbod, og  ett stort område bak den boden ble jo på en måte vårt lille friområde. Der var den en fin benk som jeg fikk børstet bikkjene på i tillegg, og det uten at de andre gjestene så det. Og på svaberget var det jo en flott plass å knipse jinten litt etter en kjapp stellerunde. Det var forøvrig ikke bare flytrening jinten fikk i Molde, det ble også mye biltrening. Når vi skulle på lufteturer med jinten så måtte vi over E39, inn/-og utfartsveien til Molde, og det sier seg vel selv at den er trafikkert. Da var det bare å vente på grønn mann og spurte over, og litt artig var det at etterhvert så skjønte jinten at når pipinga begynte betydde det å gå. Ellers så sto de pent og ventet. For å utnytte biltreninga fullt ut så gikk vi på fortauet langs den vegen så mye vi kunne, og det funka utmerket. Det virket som om desto mer trafikk det var desto mer ga Cazi blaffen i bilene, hun har jo en tendens til å ville jakte på alt av motoriserte kjøretøyer. Fredag formiddag kjørte vi videre, denne turen var jo ytterts kort, kun ned til fergekajen og over til Vestnes og dobbelutstilling. Vi tok en liten sving innom Molde sentrum og forbi Røkkeløkka, og så tilbake til kajen og rett inn på fergen...og over til Vestnes.

Mere om utstillingen kommer i neste avsnitt
...

Hilde

15 juli

Ja, nå er årets ferietur unnagjort, og vi har vært hjemme i noen dager allerede. Akkurat nå regner det ute, så da passer det bra å skrive litt om turen vår

I år hadde vi bare "spikret" inn i reiseruten ett par steder, resten ja det tok vi litt på sparket....deilig når man har bobil og ikke avhengig av hyttebestillinger etc. Turen startet mandag 28 juni, og målet for dagen var vel egentlig ett eller annet sted i Telemark. Vi kjørte i moit Hønefoss og Kongsberg via Jevnaker, altså vi holdt oss unna E6 så mye som mulig den dagen. Vi la turen om Rjukan, vi har jo besøkt Vemork, med full omvisning , på vinterstid og det hadde jo vært morsomt å se plassen også når den var kledd i grønt. Årets første bilder tok jeg av fossestryket i Kongsberg sentrum. Lågen går jo litt stri akkurat ved brua, og jeg har litt dilla på fosser og stryk så det passet jo helt utmerket. Videre utover ett stykke var det ruskeveg, men når landskapet åpnet seg ut i mot Tinnsjøen angret vi ikke på omvegen vår. Tinnsjøen lå der så vakker og badet i sol, og blikkstille på vannet....men hvor var egentlig fotografen da??? Knipset kun ett par bilder av utsikten. Fikk tatt noen bilder i forbifarten av en del av togene som var med under 2.verdenskrig i forbindelse med tungtvannet på Vemork. Rjukan fremsto helt annerledes enn vi husket i fra da vi var der....men alt er vel litt annerledes når det er kledd i sommerprakt. Vemork fikk vi tatt masse bilder av utvendig, selvom vi sto på andre siden av juvet, så fikk vi utrolig klare og fine bilder....Stoppet på en utkikkspost litt lengre oppe så vi fikk tatt bilder av plassen ovenifra også. Og der sto det ett skilt i mot Rjukan Foss, med bildet av fossen i full vannføring. Fossegal som jeg er så "måtte" jeg bare gå opp dit...og gjett om jeg ble skuffet. Det  sildre så vidt det var, og jeg som hadde forestilt meg skikkelig fossebrus. Jaja ikke noe å få gjort med det, men bildet ble det i hvertfall. Videre gikk ferden over Hardangervidda Nasjonalpark, og vi speidet og speidet etter stoppemuligheter....men det er ikke akkurat tilrettelagt for turister utenom på serveringsteder på sånne plasser. Avkjøringer var det, men de var jo sperret av kjettinger, og en bobil kan du liksom ikke bare "slenge" i fra deg på vegkanten heller. Og plutselig hadde vi kjørt over vidda vi. Klokka begynte å dra seg litt imot kvelden, og plutselig dukket det opp et skilt med Campingplass, og fra vegen så det fint ut der, så da valgte vi å stanse der for natten. Og det angrer vi ikke på. Utrolig flott plass, stille og rolig, rent på sanitæranlegget og flotte lufte-turmuligheter for jinten. Planen var å reise videre neste morgen, men vi ble ett døgn ekstra. Målet var egentlig Tysnes og Åse Lillian da på tirsdag, men etter å ha snakket med henne så bestemte vi oss for å bli til onsdag...det passet visst også helt fint for Åse Lillian. Så er det noen som skal besøke Vinje i Telemark og leter etter Campingplass, så anbefaler vi Groven Camping...vi vet jo ikke hvordan hyttene er innvendig, men alt det andre var i hvertfall bra.

Onsdagmorgen pakket vi sammen og satte kursen mot Haukeli og videre ut i mot Tysnes. Over Haukelifjell var det litt tåke, men ellers bra vær. Og du verden for en flott fjellovergang. Noen av bildene som ble tatt over der er lagt ut i feriealbumet. Hadde telfeonkontakt med vertinna vår sånn innimellom for og oppdatere hvor vi var, det er jo greit for vertskapet å vite sånn cirka når storinnrykket er i vente. Vi var jo avhenig av ferge i fra Løfallstrand til Gjermundsnes, og jammen hadde vi flaks med den...ferga la til kaj når vi svinger inn på fergeleie. På andre siden så var det dårlig mobildekning, men når vi endelig kom i kontakt med Åse Lillian og fortalte hvor vi var, så viste det seg at vi var jo mye nærmere enn det både hun og vi trodde. Og når vi kom til Våge så var hun akkurat kjørt ut av rundkjøringa, mens vi var på veg inn i den...så hun tuslet sakte i forvegen opp bakken, og vi nådde henne fort igjen og bare hengte oss på henne. Hun hadde jo forklart oss vegen, men den vegbeskrivelsen slapp vi jo å bruke. Når vi er fremme hos henne, så varsler Monty bittelitt at det kommer fremmede til gårds, men det går ikke mange sekundene før han kjenner oss igjen, og da blir det bare litt "prat" i stedet. Det var også ett hjertlig gjensyn med Cody, og som han hadde vokst siden vi så han sist. Vi slapp ut jinten, og alle fire fant igjen det fine tonen i fra i mai, da gutta var på besøk hos oss. Jeg hjalp Åse Lillian med middagen, og bordet var alt ferdig dekket. Og den som parkerte seg selv i sofaen etterhvert...jo det var Steffi, hun følte seg hjemme på Tysnes hun. Mulig det mangler litt på dressuren av de to dronningene, for på kvelden var det ei til som deiset seg oppi. Neste gang vi kommer, så skal vi prøve å komme med litt bedre dresserte jinter. Vi ruslet oss en kveldstur, og for å unngå flått så ble det ingen skogstur, bare en tur langs vegen. Vel, vi kunne vel like gjerne ha gått i skogen, for Monty han klarte jo å gå rett inn i ett flåttbol. Vet ikke hvor mange Åse Lillian plukket av han til sammen, men få var det i hvertfall ikke!!! Jeg gikk nøye i gjennom Steffi, og fant kun 3 som sprellet i pelsen. Takk og pris, hun er jo ikke dryppet, i tilfelle hun er drektig. Cazi ble også sjekket, men der fant vi ingen, hun er forøvrig dryppet i tillegg. Cody fikk en liten poteklipp, og selvom han egentlig ikke hadde tid til det med damebesøk, så gikk det mye bedre og raskere inn sist.

Torsdagen kom med sol og varme, og Cato hjalp Åse Lillian med å finne frem hagemøblene. Det satte i hvertfall Steffi pris på. Hun er nå litt utenom det vanlige, det behager egentlig ikke henne å ligge hvor som helst. Kun det beste er godt nok..... Åse Lillian og Cato flyttet litt på noen av elementene til hundegården og fikk utnyttet plassen litt ekstra. Mor til Åse Lillian hadde sendt med henne hjortekjøtt som vi ble servert til middag. Helt nydelig. Kveldsturen denne dagen gikk i motsatt retning, og da hadde vi kamera med. Og noen av Cody fikk vi tatt både Åse Lillian og jeg, men de andre passet det visst ikke for, maken til mangel av posering har nå ikke jeg sett av Cazi. Tror hun hadde ferie den kvelden, og Steffi er det heller ikke bestandig like lett å ta av, men av henne så ble det i hvertfall noe bra! Cazi hilste på noen av hestene som går på beite der, flotte hester og flink jente. På hjemvegen fant Cato ett par flotte fotoplasser, og dit gikk Åse Lillian, Cody og jeg litt senere på kvelden. Fikk fanget den lille blå gutten i linsa en del ganger, og resultatet ble kjempefine bilder av en travel gutt som egentlig slett ikke hadde tid til å stå pent akkurat der vi ville. Fredagsformiddagen kom, og Åse Lillian fulgte oss ned til Våge, der vi skulle ta ferge over til Hallhjem og videre til Bente og gjengen. Så synd tiden går så fort når vi treffes, det var så mye vi egentlig skulle ha gjort...og mere har vi jo kommet på i ettertid!!!
         Tusen takk for koselig dager på Tysnes

Når vi var på de kanter så måtte vi ta en tur innom Bente og gjengen. Vi fikk god vegbeskrivelse av Bente, og klarte det kunststykke å kjøre for langt! Mintes i fra da jeg var å hilste Cazi som bitte liten valp at det virket så langt i fra selve hovedvegen og innover, men plutselig kom vi til en snuplass helt nede ved fjorden, og da tenkte jeg at det her stemmer bare ikke! For hun bor litt oppe i lia og har super utsikt over fjorden. Ringte Bente å sa hvor vi var, og da var det bare å snu og kjøre noen svinger og bakker tilbake. Den omveien passet bra, for det var bedre parkeringsmuligheter på den siden. Vi fikk beskjed om å stoppe på ved bussholdeplassen, (og den hadde jo ikke jeg sett når vi kjørte innover) og der ser vi Bente kom opp bakken og i møte med oss. Cazi ut av bilen og der sitter Bente på huk og venter på avkommet sitt. Cazi boffer litt og lurer på hva i alle dager den dama gjør så nærme bobilen hennes, men så prater Bente til henne og gjett om det da går opp ett lys hos Cazi. Å henne kjenne jeg jo, næmmen så kult at hun sto her da. Og hun hadde masse å fortelle oppdrettern sin. Vi går ned og der står velkomstkomiteen klar og er elleville for at det kommer bekjente på besøk. Bente henter lillesøstra til Cazi, næmmen noe så søtt da! og så tricolor med hel krage i tillegg. Kanskje bra at hun var bortbestilt. Bente serverte nydelig lunsj ute på terrassen, og praten gikk jo som vanlig livlig for seg. Bente hadde jo litt å fortelle om Danmarksturen, og for meg så var det morsomt å høre om den turen for jeg skulle så gjerne ha vært der sammen med henne. Etter ett par timer så bryter vi opp, vi står vel litt ulovlig til oppe på bussholdeplassen på en smal og svingete veg, så det var vel greit at det ikke ble så veldig mye lenger. Neste gang tar vi en av de andre bilene og blir en stund.

Vi havnet midt i rusjhtrafikken på fredagsettermiddagen, så det tok litt tid og komme seg i fra Lysekloster og ut i mot Arna. Varmt og klamt var det ettermiddagen, så når vi nærmer oss Lone Camping og vet vi må handle litt til helgen og fylle diesel, så bestemmer vi oss for å overnatte der til lørdagen
 Vi hadde ikke før fått parkert og handlet så begynner det å regne. Hm skal det regen hver gang vi er på Lone nå da eller??, Riktignok ikke så heftig som det gjorde i vår, men bløtt ble det! Og du kan trygt si at på Lone Camping var
det mye folk, vi er jo ikke vant til det vi som er der så tidlig på våren....

Mere om ferieturen kommer litt senere

Hilde 
  

Kongelig bryllup, bursdagsprinsesse og sommer

Wow, nå er jeg i bloggemodus, så her kommer en liten oppdatering.
 
Forrige lørdag var jeg "i" bryllup som så mange andre, du verden så vakkert brudepar. Masse flotte kjoler og noen litt mindre flotte. Og i dag fikk jeg bilder i fra ett annet bryllup, arrangert i litt mindre former, men brudeparet her var også helt nydelig, og den bryllupskaken så unektelig veldig god ut! Ded var fotografert i vakre omgivelser, og akkurat der kunne det ha vært helt ypperlig og tatt noen hundebilder også. Ønsker i hvertfall brudeparene lykke til videre...

Prinsessa her i huset hadde jo bursdag på selveste midtsommerdagen, da ble Cazi 2 år. Min midtsommerdrøm har vokst seg stor og vakker, men ikke skjønner jeg helt hvor den tiden har blitt av. Det virker ikke så innmari lenge siden jeg begynte å bli sjarmert og betatt av det lille nøste som bodde på Os. Etterhvert som ukene gikk ble hun jo bare mere og mere interessant....og når bildene begynt å komme i innboksen da gikk det ikke lange tiden før jeg var helt solgt, men jeg måtte jo se henne før jeg bestemte meg! Mere om den historien finnes jo på Cazi sin side, så den skal jeg ikke ta opp igjen her! Måtte bare mimre litt....Vi har nå opplevd mye siden den gang, og mere blir det nok etterhvert Cazi fikk jo en liten presang av oss, selvsagt skal hun dele med Steff, den ble i hvertfall prøvd med stor suksess...og bilder finnes i agilityalbumet. Flinkeste jinten som ikke nøler med å prøve ut nye ting.

På tirsdagen så kjørte jeg svigermor en tur til Sverige, det er liksom litt tradisjon at vi tar en harrytur på sommern og en før jul. Mona og Christian ble med, så Skoda'en til svigerfar fikk nå kjørt seg en langtur. God og kjøre for meg og så fikk jeg vel blåst ut litt sot igjen. Det blir mest bykjøring ellers, så det er greit med en langtur en gang iblant. Fikk da handlet litt. 4 shoppegale på tur, ja da blir det fort en laaang dag, men utrolig koselig.

Nå ble det endelig bestemt at Cato skal en tur til Italia, må si at jeg skulle gjerne ha vært med for opplevelsen sin skyld. Skal på formel-1 løp på Monzabanen, mulig han må ha med seg fotoapparatet....god tur kjære, selvom du ikke reiser riktig enda.

Torsdag var det Verdensutstillingen i Danmark, skulle så gjerne ha vært ringside både i collieringen og i sheltieringen. Favorittgutten min, og Steffi's partner, fikk enda en tittel: Veteranverdensvinner 2010 Fiiineste Mac. Rebus ble jo BIR og gikk hen og vant gruppe 1, kosegutten er en showgutt i tillegg. Grattis Vinny og Finn Helge.  Og i collieringen gikk jo Rocco hen og vant juniorklassen, og ble dermed juniorverdensvinner 2010, så stilig og ett stort grattis til Bente. Det var en stor juniorklasse, så da er det jo ekstra gøy!!! Kanskje jeg kan få muligheten til å reise til Paris neste år, det hadde vært sååå utrolig morsomt! Tiden vil vise om den drømmen kan gå i oppfyllelse.

Ellers så nærmer det seg ferietid, og hvor reiseruta går ja det er vi jo neimen ikke helt sikre på enda. Noe er i hvertfall bestemt, og det gleder vi oss til. Ellers har Steffi begynt å sakke av litt på tempoet sitt, om det er varmen eller andre ting som gjør det vet vi ikke riktig enda. Spennende er det i alle fall, så vi krysser fingrene for at det er noen der i hvertfall.

Nå er det fòringstid for to småjinter, så til neste gang vi sees her: Ha en fortryllende uke

Hilde 

Snart midtsommer!!

Hei, ja nå er det tid for en liten blogg igjen, virker ikke som det er så himla lenge siden sist...men det var visst det alikevel. Kanskje jeg skulle kutte ut bloggen min, i og med at jeg er lite flink til å skrive jevnlig. På en måte litt dumt dèt og, for den godt besøkt...får fortsette en stund til så får jeg heller se det an litt utpå høsten, vi er jo plutselig der alt også.

Begge jinten ventet løpetid sånn cirka månedsskifte mai/juni, og jeg var bittelitt redd for at de skulle finne på og komme litt før pga pinsehelgen og alle gutta vi skulle være i lag med da. Åse Lillian reiste igjen mandag 24 mai, og i slutten av den uka så oppdaget jeg at nå hadde Steffi startet Flinkeste jinta som ikke startet før....trodde jeg! Planen var jo og parre henne, så jeg tok kontakt med Vinny og sa at nå har hun begynt Etter mine beregninger blir det parring sånn cirka da og da. Ja det var greit det sa Vinny, men jeg syns det var noe som ikke helt stemte med at hun var helt i startfasen. Vi ble i hvertfall enige om at hun kanskje hadde lurt meg litt, så det ble ett veterinærbesøk og da fikk jeg beskjed at her var tiden inne for express til Vestfold. Det stemte nok dèt, for gromgutten brukte ikke mere enn 5 minutter på hilsing han, så satt'n der. Drøyt 20 minutter heng, og vips så var jobben gjort for den dagen. Hoppet over en dag, og var nedover igjen på fredagen, og da ble det nesten 25 minutters jobb på Mac. Å flinkeste, vakreste gutten har parret verdens herligste jinte....er så spent på hva de to kan klare å få til sammen. Mac har hele tiden vært mitt førstevalg, jeg har nok vært innom ett par av de andre som Vinny og Finn Helge har, men har hver gang fallt tilbake på Mac....og når jeg så de sammen, fallt liksom brikkene på plass. Det litt komiske og forunderlige i hele saken er at Steffi hadde nok startet løpetiden hun når vi hadde besøk av alle gutta, og vi var jo på trening på onsdagen i samme uka...men du vet Steffi er en dame det står respekt av så de visste vel at det i grunnen ikke var noe å bry seg om. Og da må jeg jo bare skryte litt av gutta også som tar hensyn til og respekterer damer med egen vilje. Etter at jeg hadde sving av motorvegen og begynte og nærme meg stedet hvor jeg skal svinge av oppover i mot der Vinny og Finn Helge bor så ser jeg ett alldeles nydelige staudebed på venstre side når jeg kjører nedover ...det var så vakkert at jeg bare måtte stoppe ett lite minutt i vegkanten og studere. Og så sjekker jeg skiltet som står der og der står Staudegården, hm ikke rart det var ett nydelig blomsterbed da. Studerer det litt når jeg er på tur hjemover igjen også, og bestemmer meg for at jeg skal prøve å reise litt tidligere nedover på fredagen og avlegge det utsalget ett alldeles lite besøk....dessverre strakk jo ikke tiden til, men jeg fikk nå tatt ett bilde i fra vegen, og skal jeg nedover der igjen på denne tiden av året: JA da skal jeg bare innom altså.

Ellers går nå livet sin vante gang her på Ingeberg. Nå har vi derimot ikke vært noe særlig nede på verken Koigen eller Domkirkeodden, har heller benyttet området her til turer. Så lenge Steffi er parret er jeg ikke noe særlig lysten på og bruke noe flottmiddel på henne. Da er det best å unngå områder jeg vet de ekle dyra er. Og bank i bordet, har ikke funnet noen på verken henne eller Cazi. Så vi krysser fingrene for at flotten holder seg unna oss i år

Nå på onsdag så hadde vi igjen ei treningsøkt på Biri, vi prioriterer mest agilitymorro for tiden, og akkurat dèt syns jo bikkjene er helt supert. Fikk knipset noen bilder igjen, og ett par ligger i albumet. Takk til Geir som bisto med den "jobben", ikke like lett for meg og ta av Cazi når jeg liksom skal lede henne rundt løypa....Agility er gøy! Bikkjene stråler, og da er det ikke noe å si på innsatsviljen. Bikkjene blir jo smålei  av å løpe venstresvinger og bare se lekre ut.

Som overskriften sier så er det snart midtsommer, og da fyller lille gullet 2 år. Tenk Cazi to år allerede, og definitivt det de kaller voksen...hm det er vel ikke helt tilfelle med Cazi da, men hun skal få være valpete og leken så lenge hun vil. Bare så synd vi må stille i åpen klasse neste gang vi entrer ringen. Hjelpes meg som tiden fyker av sted 

 
Dette var vel det jeg hadde i fingrene akkurat i dag, så får vi se hvor lang tid det går til neste gang

Hilde

Pinsehelg, besøk og utstilling:)

Kremt, kremt dette skulle jeg vel ha skrevet om for noen dager siden....men her kommer det i hvertfall en blogg om ei superkoselig helg i lag med gode venner

Årets hovedutstilling var i år  lagt til Pinsehelgen, og den skulle avholdes på Tangenodden Camping, juhu kort reiseveg for meg...det er jo bestandig ok! Åse Lillian, Monty og lille Cody skulle komme og bo her hos oss. Og Bente og Grethe var bedt innom på litt mat, før ferden gikk videre til Tangenodden. Faktisk kom Åse Lillian og Bente nesten samtidig svingende inn på gårdsplassen her...det var jo kjekt for maten var nesten klar til servering. Først var det uansett hundelufting og prat som sto på programmet. Amy, Rocco og de små hvite dottene til Grethe på ene siden av hagen, og Monty og Cody på andre...og jinten på terrassen, i hvertfall til å begynne med. Bente løftet elegant Cazi over rekkverket og ut på plenen sammen med Amy og Rocco, og gjett om frøkna stokoste seg sammen med de to. Ja og så fikk hun lært bort litt av sine "vaner" til de to andre da. Vi gikk nå inn og satte oss ved bordet og plutselig kommer det en liten hvit dott inn, er nå fortsatt ikke sikker på hvem er hvem av de to, men det er nå mor og datter i hvertfall, og vil være med på middagsselskapet, og da måtte jo den andre få være med også....og Steffi syns det var helt greit. Flinkeste Steffi det tenker jeg, som ønsker fremmede velkommen inn.

Til dessert så hadde jeg helt overgått meg selv og bakt ei "opp-ned-kake" den er like god bestandig...Den er også bestilt til samme anledning neste år! Og blant hundeflokk så blir det jo bittelitt skravling på ja, nettopp hund. Grethe lurte jo på om den Cazifrøkna bestandig var i pels, for det virket jo sånn...neida det er hun ikke, og  faktisk  så er hun litt avrøyta for tiden. Bente og Grethe reiste videre til Tangenodden, og Åse Lillian fikk innstallert seg på soverommet i kjeller'n. Etter litt knipsing av de 4 vakre i hagen, så var det tid for litt pelsstell på de som skulle vise seg frem på søndagen. Åse Lillian brukte stellebordet og jeg satte Cazi på putekassa, og det ble børstet og striglet etter alle kunstens regler. Steffi fikk også en gjennombørsting for hun skulle være med på fotoseanse dagen etterpå, og så skulle hun være med Aina og gå "barn og hund", og jeg har aldri med meg en ustelt hund bort.

Cody storkoste seg både ute og inne,  det var helt naturlig å komme hit og slå seg til ro og teste ut mange av lekene til jinten. For ikke å snakke om tyggebena til Cazi, tror de fleste var prøvesmakt og godkjent av han

Så var det tid for enda mere skravling og avslapping, men vi hadde en lang lørdag foran oss, så vi valgte å ikke la det bli altfor sent.

Lørdagsfrokosten ble inntatt, og der piper det på telefonen at Annie allerede var på Vikingeskipet. Åse Lillian hopper i dusjen og vi kommer bare noen minutter etter avtalt tid. Vi skulle nemlig møte Annie og så dra ut på Domkirkeodden, og ja vi skulle fotografere våre vakre gull. Det er vel ingen stor overraskelse at vi skulle nettop dèt!! Når tre fotoentusiaster treffes må det jo bli tatt litt bilder. Vi ruslet ut på Geitryggen, perfekt sted med flott bakgrunn og litt skjermet i fra alle som bruker Odden som turområde. Og jammen fikk vi ikke oppleve ringing med kirkeklokkene i ruinene, der var det nemlig bryllup. Det blir litt høytidlig stemning av sånne ting. Det var jo knallvær, og nesten i varmeste laget så vi ga oss når vi følte at det var varmt nok for gullunga. Pelsen klapper jo fort i sammen  når det er så varmt, og vi tar jo ikke bilder av "flate" pelser. Så var det tid for lunsh her, en lunsh full av latter og morro. Og det så ut som også Luke koste seg i hagen med alle de godluktene jinten har lagt i fra seg. Vi fortsatte skravlinga og moroa på terrassen med kaffe og kake, og neida Annie du skravlet ikke "høl i hue" på Cato.

Collieklubben fyller 75 år, og det skulle feires på Tangenodden med grilling lørdag kveld. Selvsagt så skulle Åse Lillian, Annie og jeg være med på det....og Annie hadde leid seg hytte for anledningen. Vi tenkte vi skulle være smarte og få satt opp teltene før grillinga på kvelden, og Annie skulle sjekke inn i hytta så da var det bare å sette kursen imot Campingen. Hadde vel en liten mistanke om at det var litt fullt rundt ringen allerede, men at det ikke var igjen en eneste plass ringside var litt dumt. ...men vi storkoste oss i andre og tredje rekke vi. Vi koblet i sammen Annie og Åse Lillian sine telt, helt glimrende løsning og så sosialt det blir på den måten. Vi ruslet ned på grillplassen, og fant oss en fin plass på enden av bordet. Styret sto for underholdninga med  sang, og jeg syns det var en koselig feiring av klubben "vår".

På turen hjem så syns jeg liksom ikke at jeg kjente meg igjen i terrengt så jeg slo på tråden til Åse Lillian og spurte henne om det var her vi hadde kjørt noen timer tidligere      ...nei hun var nok ikke helt sikker for hun hadde bare kjørt etter meg. Jeg er ikke så flink til å følge med på skilting når jeg kjører i områder rundt her...da er du på en måte på hjemmebane, og tror du er kjent. Det var jo ingen krise for vi hadde bare kjørt gamlevegen til Stange, og ikke E6 til Hamar.

Søndagen opprant og jeg hadde sagt til Åse Lillian at vi må prøve og reise herifra senest 07.15, og det klarte vi god margin. Klokka sju var vi klare. Syns det er så godt å ha god tid når det gjelder utstilling, for tiden går alltid litt fortere enn du aner. Bente skulle låne mitt telt, så det fikk vi plassert på tverrenden på teltsiden til Annie. været var litt vekslende med både knall sol og skikkelige regnbyger...da er det greit å ha tak over hodet.

Rocco vant juniorklassen, og så stilte Bente en hanne bosatt i Danmark, Jazz vant også sin klasse og da ble det en handler for lite...Bente spør meg, ok jeg kan da prøve, men fikk ikke noe muligheter til å teste ut før vi gikk inn i ringen i beste hannhundklasse.  Monty ble nr 3 i åpen med Ck, Mac nr 4 dessverre uten Ck, og Luke ble nr 3 i champion med Ck, så da skal vi møtes i bhk vi da... Jeg går da inn med Jazz, men ikke lett å stille en som er ukonsentrert og litt fraværende. Har da også fått beskjed om hva jeg ikke skal gjøre med han, men gjør nå mitt beste og blir nummer 4 i beste hannhundklasse. Jer er fornøyd jeg, men eieren hadde nok håpt på noe mere...Hans fulle navn er: Europavinner 2010 Sea Dreamer Dear Mr. Fantasy.

Så var det barn og hund, og Aina og Steffi skulle i ilden. Så flinke jinter, og dommern hadde sagt til Aina at det var hun som absolutt hadde best kontakt med hunden sin.... Dere får prøve igjen senere en gang!

Da var det tid for tispene, og selvsagt må det regne litt idet vi skal inn. Vi stiller opp og Cazi står bra, bortsett fra at hun MÅ spise litt mose-godbit-blanding. Får nå det vekk og hun er med på godbiten min igjen. Så vinker dommern oss frem og jeg rekker ikke å stille henne opp før han ber meg vise tenna hennes. Hvorfor i alle dager skal jeg gjøre det, hadde hun trekt seg kan jeg skjønne at vi kunne gjort det på den måten, men vi har da ikke fått stilt opp en gang. Cazi blir nok litt forfjamset, og hun spenner seg nok litt når han går igjennom resten av kroppen hennes. Pussige greier, men men jeg er nå vant til å sjekke bittet på bikkjene mine ofte jeg, men da har jeg ikke godbit i den ene hånda og båndet i den andre, så det ble litt trøblete. Vi får da en første i hvertfall, og blir nummer 3, uten Ck. Bedre lykke neste gang sier nå jeg bare!
 
Etter utstillinga så tar vi med oss fotoapparatene , og rusler litt bortenfor plassen, der har nemlig Åse Lillian sett en super fotoplass. Kort fortalt fy flate så fine bildene ble, spesielt glad er jeg over blinkskuddene av Steffi som Annie tok, tusen tusen takk for hjelpa. Og tusen takk til Åse Lillian som fant DEN plassen.  Det var pratet på at Bente og Grethe skulle overnatte i kjellerstua til mandagen, men Bente syns hun måtte reise rett for Rebecca var ikke bra. Jeg bø dem middag,  det hadde jo blitt en stund og vente til den var ferdig så de valgte å kjøre direkte , men dere får ha den til gode til neste år.

Etter at middagen var fortært og vi satte oss på stua, så måtte vi jo diskutere resultatene og se på bilder. For å si det sånn var det morsommere å se bilder enn å prate utstilling

Mandagen kom, og vi spiste en god frokost, før Åse Lillian satte nesen vestover igjen. Kan ikke helt fatte hvor fort denne helgen har gått, vi hadde jo egentlig mere vi skulle gjøre vi. Det får vi ta neste gang, og alle hundene har storkost seg.


Tusen takk for besøket alle sammen. og dere er hjertelige velkomne igjen. Og tusen takk for vakre blomster Annie og Åse Lillian. Vi koste oss hele helgen, håper dere også gjorde det.

Hilde

Dagene flyr av sted.....

Her kommer en liten oppdatering på hva som har skjedd på Ingeberg i første 1/2del av mai.....

De siste onsdagene har jinten og jeg vært på Biri og trent litt. Godt å komme igang igjen etter en lang og kald vinter. De første gangene har vi prioritert utstillingstrening, men sist onsdag var agilityutstyret med igjen. Og gjett om bikkjene likte det. Uten tvil noe som blir satt stooor pris på av de firbente, og vi tobente koser oss vi òg! Kan jo ikke bare løpe venstresvinger hele tiden heller....så fremover nå blir det nok til at vi prioriterer hopp og sprett i stedet for å stå og se bare lekre ut. Og er det flere som vil være med som lesre dette så er det bare og komme!

Ellers så er det jo noen skogsturer i løpet av uka, men etter mye hogging og kjøring av skogsmaksiner så er det dårlig framkommelighet der så vi får ikke gått den vanlige runden...håper det snart blir ryddet igjen. Vi har også hatt ett par turer nede på Koigen, variasjon er bra.

Huset her er jo rødt, og det blir utrolig fort falmet av vær og vind, så nå måtte vi bare få beiset det opp igjen. Og med den gode hjelpern Cazi er så har hun da vært både rød og hvit. Akkurat det har ikke jeg vært så veldig glad for da....hun skal tross alt på utstilling nå til helgen. Tror hun har prøvd så godt hun har kunnet å kle seg i nasjonalfargene til 17.Mai, eller skal hun matche certrosettene sine....hun har nå gitt opp den jobben for hun manglet blåmalinga. Og både det røde og hvite er takk og lov borte igjen det også så hun er klar for ringen på søndagen. Vi gleder oss til en helg med besøk i fra både Vestlandet og sørlige del av Hedmark, skal bli artig å få vist frem litt av drømmeområdet vårt på lørdagen.

Until next time, have a nice day

Hilde

Dobbeltutstilling på Stange

Helgen etter Bergen, var det dobbeltutsilling på Stange. I år var også sheltie igjen på plass, og endelig hadde jeg muligheten til faktisk å stille begge jinten. I hvertfall helt til jeg så hvem som skulle dømme colliene, da slo min sjette sans inn og sa klart i fra at Cazi, hm ja hun har vel egentlig ikke noe der og gjøre. Og jammen stemte ikke det denne gangen også, men hvorfor får jeg aldri opp sånn når det gjelder Steffi....som dere skjønner så ble det to resultater som vi egenlig kunne vært foruten!! Verden går ikke under av den grunn, for ikke er jeg bortskjemt med topp-plasseringer og ikke tar jeg det personlig....Værre er det å forstå hvordan ei med så dårlig kropp og dårlige bevegelser faktisk er ei meget spretten og sprek lita berte.  Etter kritikkene å bedømme så skulle vel denne her ha ligget rett ut og knapt klart å røre på seg i det hele tatt. Steffi er Steffi og for oss verden herligste. Cazi var jo med som selskapsdame begge dagene, og med innlagte treningsøkter i tomme ringer på morgenkvisten så fikk også hun vist seg frem i Stangehallen. Og nok en gang fikk jeg testet henne på glatte gulv, spesielt i inngangspartiet der det ligger hvite fliser....og gulvredd er hun i hvertfall IKKE, flinkeste jinta det.

Neste utstilling for Steffi blir vel muligens utpå sensommern engang, pelsen må på plass igjen først. Hun elsker jo å showe så hun må jo få lov til å være med flere ganger...

Hilde

Dobbelutstilling i Bergen

Hm...ja som overskriften sier så skal jeg blogge litt om dobbeltutstillinga i Bergen, og ja jeg vet det er lenge siden.

Vi var jo i Bergen i fjor på denne tiden av året, og det ga jo oss en bitteliten suksess, så lysten til å gjennta turen i år var stooor. Og med spennende dommere både på NCK avd Vestlandet sin utstilling og ikke minst på NKK motsatt dag så bare "måtte" vi avgårde. Jakten på storcertet til Cazi er jo i full gang, så vi må jo bare ta med oss de mulighetene vi har. Naturkreftene på Island stoppet imidlertid begge dommerne vi hadde sett frem til å stille for. Litt irriterende at det ikke kunne ha skjedd helgen etter liksom, men men naturkreftene er det ingen som har noe herredømme over! Uansett så er det en stor prestasjon av både NCK og Nkk og klare å få alle brikkene på plass så det i det hele tatt kunne avholdes utstilling, og jeg tror faktisk de aller fleste møtte opp selvom det ble dommerendringer...god sportsånd det.

Fredagen opprant, og med ett litt utsatt avreisetidspunkt kom vi nå oss endelig av gårde. Nydelig vær hele veien....i hvertfall helt til vi nærmet oss Bergen. Hadde jevnlig kontakt med Annie og Knut som lå ca 1 1/2 time foran oss i løypa, og Annie kunne melde om at over Filefjell lå det litt snøslaps og sørpe i vegbanen....hm, vi brukte jo bobilen, uten piggdekk, så vi var nå litt spente på akkurat hvordan det skulle gå. Veldig greit å få tips om det så vi var litt forberedt, helt supert Annie. Uansett så gikk det veldig greit, og det var virkelig helt praktfullt over fjellet. Filefjell var kledd i hvitt om det knall sol. Norsk natur på sitt vakreste! På veg ned fra Filefjell så snakket jeg med Åse Lillian som nettopp var ferdig på jobb, og hun kunne melde om sol og fint vær...helt supert, og det lovet jo veldig bra for aktiviteten  hun hadde lagt opp til etter utstillinga på lørdagen.....Ett stykke etter Lærdalstunnelen begynte det å skye over, og fikk beskjed fra Annie at det regnet i Bergen. Det regnværet ga seg ikke heller før godt utpå lørdagskvelden!!! For når vi ankom Lone Camping så plasket det ned, og det fortsatte...og fortsatte....og fortsatte. Vi fant oss nå en plass til bilen og jeg luftet jinten som syns det Bergenske regnværet var ganske forfriskende etter noen timer i bil. De har jo den helt rette pelstypen, det fikk vi ihvertfall bekreftet!! Ikke gjennomvåte, kun bløte i de ytterste hårtuppene og etter ett rist så var de ganske så tørre. Plutselig så ser vi ei kjent colliefrøken med eier rusler rundt på en liten tissepause, det var søster Cindy og Grethe. Snakker så vidt med henne, og hun ber oss bort i leiligheten sin. Vi hadde en kjempekoselig kveld sammen med henne og Cindy, så koselig å sitte å prate collie en hel kveld sånn! Det blir jo også til at en sammenlikner søsknene på alle måter, ikke bare utseendemessig, men også i væremåte. Både Cindy og Molly er mye mere voksne enn Cazi, hun blir lillesøstra på en måte. Synd tiden går så fort, men tilslutt må vi bare bryte opp, med fòring og lufting av jinten så må en jo bare ta kvelden en gang også. Hele natten igjennom så trommet det ganske heftig på biltaket, men varmt og godt inne, vi fikk ihvertfall testet at sentralfyren i bobilen er orden

Lørdagen kom, og det sa bare svupp svupp når jeg vandret rundt på Lone på morgenkvisten i håp om at jinten skulle gjøre sitt fornødne...og de som har tisper vet vel kanskje at det kan ta litt tid.

I bytte mot Brian Hawkins, i fra kennel Brilyn så fikk Nck fatt i Gro Bergh-Johansen, sheltieoppdretter med kennelnavnet Joyland. Har egentlig bestandig hatt lyst til å stille Steffi for henne og nå fikk jeg da muligheten.  Ankom Stend litt før 8, Cato syns nok det var i tidligste laget, men kjekt å ha litt god tid. Skulle jo hilse på både Bente og Åse Lillian, og ikke minst både Monty og Bente sine, i tillegg visste jeg jo at det kom to tantebarn av Cazi som også måtte hilses på. Annie og Luke hadde jeg jo hilst på borte på Lone kvelden i forvegen.

 Først ut var juniorgutta Rocco og Lukas, Rocco vinner klasse med CK. Så var det åpen klasse og Monty, yes han får en rød, men det stopper der. Luke vinner klassa si, og til slutt så er det en kamp i mellom han og Rocco om å bli beste hanne. Rocco nummer en og Luke nummer to, grattis begge to. Vakre Zoe til Bente vinne juniorklasses og så er det søstrene sisters sammen med Amy. Cindy vinner klassa, med Amy som nummer to og cazi nummer tre...de to første med CK, og en HP til Cazi, jaja vi er ikke så blaserte vi så det er helt greit!!! og det var faktisk Cazi's første HP. I beste tispeklasse vinner en svenskfødt tispe boende i Bergen, men det som er mest spennende er hvem som får Certet. Det står imellom Zoe og Cindy, og til slutt er det Zoe som drar det lengste strået der, grattis begge to, veldig bra jobbet av både Bente og Malene. I BIR og BIM så er det tispa som går av med seieren.

Langt om lenge, og etter mye koselig prat så er det endelig Steffi sin tur. Det har ihvertfall hun ventet på, hun måtte holde ett lite Steffishow utenfor ringen i påvente av å komme innenfor. Mange som fikk seg en god latter av det showet, og jeg tror Steffi nøt å være i rampelyset. Uansett sett så er hun ei lita showjinte, hun vet akkurat hva som skal gjøres for at det vanker godbiter hennes veg. Hun får en rød, men i kamp med resten av ulldottene i klassen hennes så virket hun kanskje litt naken. Som vanlig så blir hun plassert sist, men i en muntlig kommentar ifra dommern så får vi i hvertfall rede på at hun har en fin fasong! Fremdeles med bena godt plantet på jorda, så er det helt greit med rødt.

Etter utstillingen kommer Åse Lillian bort til Lone, for å være med Grethe, Cato og meg å spise middag på Mormors kjøkken. Knut hadde allerede begynt på forberedelsen til middag, så Annie og han valgte å spise i leiligheten,  men neste år blir dem med. Etter å ha frosset en hel dag inne i ridehallen på Stend så spiser vi faktisk is til dessert!! Ja, det stemmer vel at vi hundefolk er en litt merkelig rase. Etter en god middag og en lang prat så var det faktisk veldig godt å komme inn  i bilen igjen å bare slappe av. Åse Lillian hadde planlagt en liten tur til Lyseklosterruinene på ettermiddagen, men så lenge værgudene var i det mindre snille hjørnet så gikk jo det rett og slett i vasken. Utrolig kjipt, for det hadde jeg gledet meg til, men vi satser på at det lar seg gjøre neste gang.

Etterhvert utover kvelden så stilnet regnet, og det var veldig deilig å slippe den tromminga på taket. ytpå morgenkvisten våknet jeg imidlertid og syns det var litt kaldt. Skjønte jo hvorfor når jeg åpnet døra ved sekstiden, når skulle gå å dusje. Må si jeg fikk litt sjokk, bakken var helt hvit. Det hadde faktisk snødd mye i løpet av natta. Snakket med Gro nede på toalettet, og hun var litt spent for opp til  Bønes der utstillingen var på søndag var det en temmelig lang og bratt bakke. Hun kommer jo i fra det blide sørland, og hadde  naturlig nok lagt om til sommerdekk. Å ikke si det da, sa jeg, vi har bobil, og da svarer hun: å enda værre! Lufter jinten, og gjett hvem som syns det var helt herlig og få rulle seg i nysnø igjen...jo selvsagt var det Cazi.  Vi kjører nå imot utsillingsplassen, og på vegen mot Ytra Arna så går bobilen å småspinner over noen småkneiker. Jeg er nå helt inneforstått med at hvis det ikke endrer seg  nærmere utstillingsplassen så har vi ingen mulighet til å komme opp bakken. I det vi kommer ut av tunnelen på veg i mot Trollhaugen og Bønes endrer det seg faktisk så mye at det bare er våt vegbane...jippi! Som vanlig har vi jo god tid, og må selvsagt stå i kø før dørene inn til hallen åpnes. Å endelig blir klokka 8 så vi kan komme oss i lè for regnværet. Finner collieringen og innstallererer oss på rad og rekke, og som dagen i forvegen er hele gjengen samlet. Dagens dommer var egenltig Boris Spoljaric, Kroatia på collie og Leif Hermann Wilberg, Norge på sheltien. Og med to forskjellige dommere så var jeg velig fornøyd med ringoppsett og klokkeslett....helt til det ble dommerendringer! Da ble de plassert i hver sin ende av hallen med møtetid klokka 9 i begge ringene. Snakket med både Finn Helge og Caroline på lørdagen, og de skulle være behjelpelige så langt det var mulig, men Caroline skulle jo også inn i en tredje ring på noenlunde samme tidspunkt. Jeg hadde også Åse Lillian som Back-up, så uansett så kom nok Steffi til å bli stilt, bare uvisst av hvem. Gjorde klar Steffi, så hun var bare å ta med ned til sheltieringen for Åse Lillian, og de forsvant når jeg var i ringen med Cazi. Hadde jo litt vondt av både Åse Lillian og Steffi, men de to hadde en fin tur ned til sheltieringen, Steffi trygt plassert på armen til Åse Lillian. Der hadde hun blitt møtt av Caroline og Jan, som da Finn Helge hadde "hektet" inn som handler på henne.

Cazi slo idag sin søster, og vinner unghundklassen med CK, jippi, vi får være med en runde til vi...og har en liten mulightet på certet. 10 tisper inn igjen med CK, og vi blir plukket ut blant 6 semifinalister, men da er det dessverre slutt. Stikker en snartur ned til sheltieringen, og får visshet om at Jan og Steffi har kontakt. Stikker så opp igjen til collieringen å får med meg at Amy blir BIR og Tramp blir BIM, grattis alle som gjorde det bra i dag. Så er det ned til sheltieringen igjen, og jeg hadde faktisk rukket å gå med Steffi selv, men så lenge Jan var villig til å prøve og de to hadde funnet tonen, så var jeg bare tilskuer. Det går bedre med Steffi idag, hun blir nummer 2 i klassen....men ingen Ck utdelt. Da var jeg egentlig superfornøyd med at hun ikke sto som vinner av åpen klasse. Da Steffi er ferdig bedømt, så har Cato allerede pakket sakene, og sto klar til å ta fatt på hjemvegen. Snakker med Bente og Åse Lillian, og henter premien til Cazi, og gjør oss klare til å gå ut. Det blir en våt tur ned til bobilen, det haggler noe helt forferdelig, men med en effektiv samboer så går det kjapt å få sakene på plass og vi er klare for avgang. Jo nærmer vi kommer Lone Camping jo mere snø og slapseføre blir det. Da er jeg nesten klar for å bare parkere der natta over, men Cato sier vi kjører så langt vi kommer for vi vet jo ikke hvordan det blir dagen etter heller. Vi kjører faktisk ikke så himla langt før det bare er våt vegbane. Ringer 175 for å høre siste oppdatering over Filefjell, får melding om stedvis bar vegbane og stedvis snøføre. Jaja, det skal jo bli spennende å se om vi kommer oss opp til toppen. Oppover lia mot toppen av Filefjell er det glatt i skyggepartiene, men ellers våt og tørr vegbane om hverandre. Det er helt tydelig at det som kom som regn i Bergen, hadde kommet som snø på fjellet. Kjempestor forandring i fra fredag til søndag. Oppe på selve fjellet var det skikkelig snøføre, og der vi rastet på fredag hadde vi ingen mulighet til å komme inn på nå...full vinter og vel så det. Vi var ganske lettet når vi kom ned til Tyinkrysset, for da var det værste unnagjort. Er så glad for at det var NKK på søndag, og ikke NCK, da hadde det nok frosset for mye på oppover lia opp til Filefjell til at vi hadde kommet opp. Resten av turen gikk temmelig greit.

En kjempekoselig helg sammen med gode venner, og bra resultater på jinten, hva mere kan man ønske seg, bortsett fra litt bedre vær da.

Hilde

Vår i luften:-)))

Hei igjen alle sammen


Nå er det allerede1 uke siden sist jeg skrev her, og 1 uke nærmere sol og sommer. Her er nå det definitivt slutt på sparkføret, kunne faktisk ha tenkt meg en periode til med sparkføre....men samtidig er det jo deilig at det går mot sommer og sol. Jinten og jeg har    nå hvert noen dager på Mjøsisen, og fy flate for ett turterreng vi har der. Milevis med "gangstier" og "skiløyper", hihi litt flatt kanskje, men da får vi da bare gå lenger i stedet for å gå i kuppert terreng som vi gjør i skogen. Og i tillegg til frisk luft og solskinn så har det blitt utrolig mye "gratis" trening på folk, både gående og skiløpere for ikke å snakke om hunder i alle varianter. Skiløypa går ca en 1/2 meter unna gangstien, og det er god trening i det å se de kjokks forbi i full fart....En av dagene i forrige uke så startet vi turen ut i fra Domkirkeodden, og når vi svingte inn på parkeringsplassen der kom det litt glede-fryde-lyder i fra jinten, helt tydelig at de kjente seg igjen ifra i høst. Etter ei runde inne på Domkirkeodden, så gikk turen ut på isen. Hadde med meg fotoapparatet den dagen, men dessverre ingen bilder av jinten, bare av naturen og noen av husene på Odden. I det flotte været vi har hatt de sista dagene har det vært litt tendens til køgåing, men hva gjør vel det da vi bare kan vende nesa opp mot sola i håp om å få litte bitte granne farge i ett litt vinterblekt ansikt

Lørdag, søndagen og i går var det forøvrig skogen som igjen var området vårt. Det var da nesten ei uke siden sist vi var der, og jammen var det begynt å våres der også. Lyngen har så vidt begynt å titte opp av snøen, og flekkvis bart på stien....deilig med så stor forandring på så kort tid. Satt faktisk litte granne på terrassen etter turen på søndag . På søndag var vi hos Atle og May-Britt i dobbel 50-årsdag, bra dem fyller så tett på hverandre så dem har muligheten til å feire sammen. Med så stor slekt som de har på hver siden er det jo kjekt at dem har så stort hus så det kunne feires hjemme.

I dag var det Mjøsisen som igjen var målet for turen. Sol i fra knallblå himmel, da måtte vi bare dit igjen...og så må vi jo bare nyte isen så lenge det går ann. Mye folk og mange bikkjer, og de aller fleste i bånd. Når vi nærmer oss spissen ute på Odden så går vi nærmere land for å prøve å få tatt ett par bilder av jinten på berget der. Plutselig dukker det opp en Irsk Setter som kommer i vill fart i skisporet, og i enda villere fart kommer det en til...denne er nå riktig nok koblet til eier sin som er ute på snørekjøring med en løs og et koblet . Den løse villhunden har nå neimen ikke mye lyst til å høre på eiern sin, ikke at hun bryr seg om at hunden hennes er i ferd med å overfalle oss heller. Hun gjør ikke antydning til å sakke på farten for å få kontroll over dyret sitt, bare gir gass på den andre å forsvinner rundt svingen og borte blir hun...da forsvinner den andre òg. Takk og pris tenker jeg, for jinten var ikke akkurat i det blide hjørnet når den kom i mot oss, det dura temmelig bra i begge to. Vi står nå der en stund og rusler så videre ett stykke. Og vips så er villdyret på tur i mot oss igjen .  Og denne gang er ikke eiern   innen synsvidde verken for meg eller ett par skiløpere som er ganske så sjokkerte. Den ene var faktisk litt redd, for fillebikkja hadde kommet litt for brått på henne bakfra og skremt henne. Jinten starter duringa si igjen, og Steffi viser frem  de flotte tenna hun har...det  hjelper muligens for den kommer ikke nærmere i hvertfall. Og da tar jeg bare ett par sånne Cæsar Milanlyder så roer jinten seg. Flinkingene mine. Hører ei sånn hundefløyte som piper noen helt febrilsk i det fjerne, og til   slutt så hører nok fillebikkja innkallinga si og forsvinner. Kjenner jeg begynner å bli en smule irritert, for det er vel båndtvang nå? Helt greit med løse hunder så fremt eiern har kontroll, og da mener jeg FULL kontroll. På tur tilbake til bilen så ser jeg en på lang avstand som driver å kaste kong til Rottweilern sin...han står midt i skiløypa og bare slenger kongen utover på isen. Da ser jeg en skiløper som faktisk snur og kommer tilbake i mot meg, når han passerer med så sier han: Huff jeg snudde jeg! Ja da er du heldig som har den muligheten tenker jeg i mitt stille sinn. Vi har vel på en måte den muligheten vi òg, men flate heller, har nå ett lite håp om at han kobler bikkja si når det kommer andre hunder forbi. Haha, det gjorde han IKKE. Han gjør jo mest mulig ut av det og da, står og  slenger kongen rundt seg for å få oppmerksomheten til bikkja si. Han oppnår i hvertfall at jinten blir ytterst oppmerksom på den...de elsker jo å hente ting som blir kastet. Når vi er ca 3 meter unna så kastes kongen av gårde, og hvem er mest ivrig i å løpe etter den? Jo akkurat, det er jinten mine det. Tilslutt så stikker nå Rottisen av gårde så vi kan passere han typa på to ben. Bak oss vet jeg det kom en miniatyrhund, men da jeg snur meg så har tydeligvis den eieren snudd og gått tilbake. Håper han typa med Rottisen hadde så stålkontroll som han trodde han hadde. Steffi hadde jo vært ett jafs for den kolossen av en rottweiler, Cazi kanskje tre. Kan ikke fatte og begripe hva som er vitsen med å plassere seg midt i løypa og det bare noen meter i fra parkeringsplassen på Koigen der alle går ut og inn på isen. Kunne kanskje ha gått litt unna stien. Vet i hvertfall et hvis jeg ser den typa igjen så kommer vi til å ta en omveg, utfordrer ikke skjebnen en gang til for å si det sånn.  Jaja, vi kom oss velberga i fra både ett villdyr av en Irsk setter og en rottis, og alt i alt nok en fin dag på isen.

I går var 4 år siden vi måtte ta farvel med Chan. Utrolig trist, men dessverre sånn er det enkelte ganger. Han er en gutt vi aldri kommer til å glemme. En storsjarmør som smeltet de aller fleste hjerter. Og en uvanlig stor klovn som det ikke var mulig å ikke bli glad i. Evig takknemlig for at min mor lot Chan bo hos oss, og at hun fikk slippe å oppleve Chan's sykdom og bortgang. Hvil i fred begge to.

Se you next time

Hilde

8 mars og kvinnedagen

 I dag er det 8 mars og Kvinnedagen, for meg er den nå først og fremst Malin's bursdag. En stoor gratulasjon går til niesa vår som fyller 13 år. Du verden, syns ikke det er sååå lenge siden du lå på fanget til min mor i sofa'en her som ett bitte lite nurk, og nå tenåring og har vokst meg over hodet. En hilsen går også til Annie's Scott, som i dag fyller 11 år, en litt forsinket hilsen også til Annie's Nico som fyllte 11 her i forrige uke, og Bowie som fyller 8 år på onsdag. Gjøss det blir jo rene jubileumsuka hos Annie og Knut på Disenå.

Siden sist så har det ikke skjedd noe så innmari mye spennende. Plukket jo frem igjen sparken etter siste snøfallet, og vi hadde ett supert føre....det gikk så det suste med Steffi og Cazi som trekkhunder. Fredag tok jeg turen tidlig, for jeg måtte ut å shoppe litt. Tror det var kjempesmart, for ellers hadde nok hjemturen blitt både kjedelig og litt slitsom. For jammen kom ikke strøbilen rett etter at vi var hjemmat, kan ikke fatte at det var så nødvendig! Det var slett ikke glatt, bare ett himmelsk fint sparkføre. Jaja, vi har da ben å gå på òg vi, så vi overlever nok.

Lørdag var vi i bursdagsselskap hos Malin, en supertrivelig kveld. Og som vanlig med mye latter og morro. Monica hadde bakt Pavlovakake, som smakte så himmelsk, så det skal det bakes her også ved neste anledning....Det var i  hvertfall en munter gjeng som feiret Malin, gromjinta på Brumund.

Søndag  var det utstilling på Manger, og jeg heia så absolutt på Åse Lillian og Bente som skulle dit med sine håpefulle....dessverre gikk det ikke veien denne gange heller. Jinten og jeg tok oss som vanlig en skogstur, men den ble litt kortere enn beregnet. Fant en del blodspor/blodsprut langs skogsveien. Litt lenger fremme, oppe på en lysning var det ett ganske stort område som det var blodsøl på, så da valgte vi å snu og ta turen hjemover igjen. Gikk jo der på lørdag og da var det ingenting å se, kanskje ikke å så merkelig for det så ganske ferskt ut. Ikke så vi ett menneske heller, så det var slett ikke en trivelig tur....Lurer litt på om jeg skal høre med naboen om han vet noe. Nevnte det for Åse Lillian i dag, og hun lurte på om det kunne være noen som hadde lagt ut blodspor, men det tviler jeg på. Ikke liknet det på det, og hvem i alle dager skulle drive med det i skogen her.

I dag så gikk vi sparkrunden vår, og jeg merket at Cazi liksom ikke var på "jobb", for hun snuste mer enn hun gjør når vi sparker. Da er hun nemlig på "jobb" så da er det ikke tid for å snuse og bry seg om hverken folk, eller biler eller hva vi enn møter på. Vi passerer ett hønsehus, med tilhørende kakling, og i dag var hun mer oppmerksom på de lydene enn ellers...begge kikket rundt seg og lurte på i alle dager hvor er det lyden kommer fra. Raringene mine hadde nok litt lyst til å utforske de kaklelydene, det er jo litt fuglehundinnstinkter i de. Vi fikk i hvertfall trent litt på biltrafikk igjen også. Steffi gir jo blanke i både biler og folk uansett, men Cazi har nok litt lyst til å jakte litt på bildekk så fremt hun ikke er på "jobb"tur med sparken. Hun oppførte seg helt eksemplarisk, men veldig godt med en oppfriskning igjen. Ble passert av en del biler, og de aller fleste holder samme fart eller er så høflige så de sakker på, men så er det de resterende da. De gir faktisk på, hva er vitsen i det da. Blæh...jeg blir litt irritert når sånne ting skjer for jeg fatter ikke vitsen, og jeg tror heller ikke at de har vært fotgjengere på en stund!! Jaja det var dagens utblåsning, måtte bare få "luftet" meg litt.

I morgen er det definitivt ny runde med børsting og klipping. En hel uke siden sist og jeg får litt dårlig samvittighet. For jeg syns de ser litt rufsete ut. Da syns det jo mye bedre og da, når dem blir nyshinet i morgen, det finnes ikke noe penere en to nystellte gulljinter.

Ønsker alle en fin uke, og plutselig så har jeg skrevet litt her igjen.

Hilde
Nå skriver vi 4 mars, og det begynner så smått å våres Kan egentlig ikke skjønne hvor januar og februar har blitt av. Det har gått utrolig fort, selvom det har vært iskaldt.

Dagene går nå sin vandte gang, vi rusler i skogen og nå er sparkføret tilbake. Etter snøfall og brøyting er det superføre, så nå er det både gåing og sparking på dagsprogrammet igjen. I forrige uke var det jo vinterferie her, og da var det mye aktivitet i skogen av ridende skolebarn med skolefri....Og det må jeg bare si, så flinke som jinten er når vi møter hester. Sitter som tente lys ved siden av meg og bare venter til de har passert så vi kan gå videre. Og nå som sparkføret er tilbake, er det først en tur i skogen med begge to, så inn med Steffi for en langtur med Cazi...og så hjem og bytte bikkje for så å ta en tur til. Det går utmerket å sparke med begge to samtidig, men det er jo en viss forskjell i størrelse på de to småjinten...og for å få den perfekte fart på begge blir det sånn. Vi må bare passe på å utnytte det så lenge det er sånn superføre som det er nå.

På søndag så tok Cato snøfreser'n en runde rundt gjerdene, og det er jo litt kjekt å være sikker på at jinten er på området sitt og ikke er på luftetur uten tilsyn. Det var vel ingen umidelbar fare, men en vet jo aldri om det kommer mere snø. Og etter det ble frest en fin sti rundt gjerdet ble det en skikkelig bra løperunde for Cazi...og den lille, men supersmarte Steffi løper oppå snøen og møter henne på nesten hvert hjørne. De to koser seg i hverandres selskap stort sett hele tiden. Klart det er ei ei lita snuppe som prøver å ta over sjefsrollen for Steffi, men det skal hun få slite med å klare. Det er ett fres i fra Steffi det så er Cazi helt og holdent hennes "slave" igjen. Raringer er de begge to.

Til vi sees igjen her, ha en strålende helg

Hilde

Litt problemer:-))

Når jeg skulle blogge om utstillingsturen ble tiden litt for knapp til at jeg rakk å skrive ferdig....når jeg skulle inn i samme avsnitt med fortsettelsen godtok ikke systemet dette så derfor ble det del 1 og del 2.....


Hilde

Utstilling i Porsgrunn! del 1

Å endelig var det en dommer som fristet å melde på for.  Da var det bare å bestemme seg for å reise, selvom det er langt til Porsgrunn. Pyttpytt, bilen min var i Porsgrunn i fjor og den, på vinterføre...så hvorfor ikke i år også? Annie og Luke skulle nedover, og både Åse Lillian og Bente vurderte å ta turen i fra Bergen. Da fristet det jo ekstra for meg også...Koselig å treffe igjen gode venner, og det er jo en stund siden Bente så Cazi, og nå er hun jo  i pels igjen. Har jo uffet meg litt over Steffi's pels i det siste, men hun skulle få være med så lenge jeg skulle nedover alikevel. Det ble litt kluss med hytta som Åse Lillian hadde bestilt, for plutselig var de visst bortleid til ett firma for en lengre periode, så da la Åse Lillian de planene på is...synd for det hadde vært så trivelig å treffes igjen, selvom vi holder kontakten  over telefon.

Annie og Luke skulle sitte på med meg i fra Kløfta, det er jo litt tullette å kjøre etter hverandre når det var plass i min bil. Mye mere sosialt er det jo òg. Uansett så skulle vi møtes på Kløfta natt til søndag, og vi fant en fin og trygg plass til bilen hennes. Vi tuslet nedover i fra Kløfta klokka 5 på morgenen...litt gale kanskje, men hva gjør vel det når man er hektet på utstilling. Det var ett forferdelig vær på lørdag over hele østlandet, så jeg var nå litt spent på hvordan føret var. Det var nok litt glatt, men bilen er stø på vinterføre så det gitt så fint. Vi stoppet utenfor hallen litt over syv, så vi hadde goood tid, men heller det enn å være ute i siste liten. Vi satte  bur og diverse inn i gangen, og luftet de firbente englene våre i ett utrolig surt og kaldt vær. Når vi kom tilbake i hallen åpnet de dørene inn til selve hallen og vi fant oss en fin plass langs veggen sammen med Bente og Randi. Så bar det ut i bilen for å hente bikkjene igjen, og allerede da kjente jeg på Cazi at hun var klar for en dag i ringen igjen. Hun fikk etterhvert hilst på Bente, og hun hadde en forholdsvis lang samtale med henne, med noen innlagte hopp og sprett. Hun kjenner helt klart igjen oppdrettern sin.

Klokka går ganske fort sånn på morgenen så det var bare å begynne siste finnishen....jinten er så og si klare dagen før, men en siste shinings må jo til.  Først ut var Rocco i junior, og han vinner juniorklassen med CK så han skal inn igjen. Omsider er det Luke's tur, og han blir klassevinner med CK. Og da er det klart for Beste hannhundklasse. Luke blir ganske fort utpekt som vinner. Jippi da er han ett skritt nærmere å gjennta suksessen i fra i fjor. Videre ble det Golly, Billy og Rocco yngstemann nummer 4.

Da er det klart for Amy og Bente, og de vinner sin klasse med CK. Så er det vår tur, påmeldt 4 i klassen, men kun Cazi og Kiara møter opp. Først ut er da oss, og Cazi er så flink, nå er vi nesten tilbake der vi skal være. Hun sanset nok at dommern liker collie, og henne. Vi får en rødsløyfe så er det å vente til konkurrenten er ferdig bedømt. Begge får rød, og dommern utpeker Kiara til vinner, men velger også å gi CK til Cazi. Jippi, hun var den første to'eren som fikk det.. Så var det Beste tipseklasse, og kun tre stykk som er kvalifisert med sine CK`er. Dommern bestemmer seg for Kiara, og Amy nummer to og tilslutt Cazi....å jeg hadde så håpet Bente skulle få det første Certet på Amy, hun er ei vakker jente. Selvsagt hadde ikke jeg takket nei jeg heller, men i og med at vi allerede var slått så var det mikroskopiske  sjanser for at dommern skulle ombestemme seg å sette oss først. Da var tid for BIR og BIM... Jippi, Luke gjenntar sukssesen i fra i fjor og blir BIR.

Etter collien var ferdig bedømt tok Bente og jeg en liten fotoshot med våre håpefulle, men fy for ett lys det var i hallen. Vi kunne jo ha gått ut i stedet, mulig resultatet hadde blitt bedre. Etter fotoshooten hjalp Bente meg med å klippe hasene til Cazi. De var helt ute av kontroll, har slitt litt med å klippe en jevn og fin avrunding nede ved poten. En "smule" mye og tjukk pelsvekst på frøkna, så saksa mi er nok litt for dårlig når det blir såpass tjukkt. Supert at Bente klipte en "mal" til meg....nå skal jeg bare holde den i nærmeste fremtid så jeg får treninga med avrundingenen jeg har slitt med. Tusen takk for hjelpa Bente.

Da var det omsider tid for å varme opp Steffi, det tar jo litt tid innimellom....hun elsker jo å showe å vise seg frem Og da hender det at hun blir litt for "het".  Når vi entrer ringen så ser jeg til men store glede at Steffi har ikke noe mindre pels enn de andre. Det er nok bare jeg som har sammenlignet med ulldotten Cazi. 4 stykker i åpen klasse, og omsider er det vår tur opp på bordet. Hun står som en dronning, og dommern virker fornøyd med det han ser. Så skal vi bevege oss litt før vi shower foran bordet. Hun planter som vanlig bena støtt ned i gulvet som vanlig og strammer seg opp og står som ett tent lys. Dyktig jente.  Jippi vi får en rød, og den er jeg alltid glad for. Så gjelder det å gi litt ekstra til dommern, det er jo lov å håpe på en fin plassering, YES vi blir nummer to med CK. Super fornøyd med CK til bursdagsbarnet for en spesialist.

















Utstilling i Porsgrunn, del 2

Nå er det bare å vente til champion- og veterantispene er bedømt så skal vi inn igjen. Selvsagt håper vi på en plassering i BTK Tar en siste finpuss på Steffi, så er hun klar....ikke for at det liksom er noe problem å få henne klar. 8 tisper inn igjen med CK.....skal bli artig det her. Først så plukker dommern vinneren, tispa til Finn Helge i fra unghunklassen, så juniortispa, og på nr 3 kommer tispa fra åpen. Så gjennstår det plass nummer 4....dommern studerer Steffi på nytt, så championtispa, og da går den plassen til championen. Ei velmerittert ei, men jammen var vi nærme. Utrolig morsomt, selvom om vi ikke nådde helt opp så var vi med!!! Ekstra gøy var det å få skryt i fra Finn Helge, alltid morsomt å høre at oppdretterne er fornøyd med avkommet sitt, og også hvordan vi har forvaltet det lille nøstet som de har betrodd oss. Og for den som lurer, er Steffi ikke oppgitt av meg heller.....tror hun kommer til å gi oss mye morro i året som kommer.

Da var det tid for BIS, der velger dommern å plassere kortisen som nummer 3, Luke som nummer 2, og Kenzo til Finn Helge som vinner. Kenzo er en nydelig juniorhanne som allerede har gjort seg bemerket i valperingen, og tipper han kommer til å sparke godt i fra seg nå når han har kommet over i junior. Ett stort grattis til dere alle sammen.

Omsider så fikk vi da pakket saker og ting og premiedyr inn i bilen og satt kursen nordover igjen. Vi har noen mil med latter og skravling foran oss før vi er på Kløfta, men det går egentlig veldig fort, i hvertfall etter at vi fikk påfyll med energi. Ankommer vel Kløfta sånn utpå kvelden, og finner igjen bilen til Annie, som har stått trygt og godt på en parkeringsplass der. Så er det bare å rusle videre oppover mot hedmark, og med mye nye veg så går den biten fortere enn den har gjort før....men jeg kjente det var godt å kjøre inn på gårdsplassen sånn i 1/2 11 på kvelden, tror jeg det var.  Grattis til alle glade vinnere, og takk for reisefølge Annie og Luke.

22 februar

Oi, hva i alle dager....ingen som har skrevet her siden 26 januar! Smekk på fingrene til webmaster'n. Og jeg som absolutt skulle ha blogget om utstillingen vår i går, men rett skal være rett så jeg må skrive litt om det som skjedde før den.

Som jeg skrev sist, så har Cazi og jeg tatt oss en sparktur etter skogsturen med Steffi, det har fungert helt utmerket.....helt til det ble strødd rundt på veiene her. Det ble noen skikkelige bråstopper, for jeg parkerte ikke sparken med en gang de strødde. Hadde håpet at det ble strødd bare midt i veien, og så flinke som vi er så holder vi oss jo på kanten. For å si det sånn så strødde de temmelig godt, dermed ble ett par bråstopper før jeg skjønte at det her gikk jo ikke. håper bare vi får benyttet sparken igjen før vårbløta.

Cato var borte ett par dager i begynnelsen av februar i forbindelse med jobben, og jinten syns det var urimelig dumt at han ikke kom hjem på ettermiddagen som vanlig. Spesielt da jeg lagde meg middag, dekket bordet og satte meg til å spise uten å vært ute og åpnet porten til far. Og tiden gikk og jeg ryddet etterhvert av bordet, og fortsatt hadde han ikke kommet hjem....da jobbet nok hjernecellene deres på høykant for det her kunne umulig være riktig. Rare jinter ja, men så utrolig glad i faren sin...og noen vanedyr ut av en annen verden. De roet seg jo, men for hver luftetur i hagen, så valset de rundt og kikket innom alle rommene....kanskje han hadde sneket seg hjem mens dem var ute. Nei, men desto mere glade ble de da han kom hjem til vanlig tid en ettermiddag, og da ble det ført noen lange samtaler.

vi har også fått ei treningsøkt med Birigjengen igjen etter en lang pause. Det blir uansett for kaldt å trene når det er kaldere enn - 8 - 10 grader, selvom vi kan få være inne i stallen på Biri travbane. endelig klaffet det med været en lørdag formiddag, og det var godt å komme i gang igjen. Inger Marie og Eddy hadde med seg noen herlige små valper, og Cazi fikk hilse på og det gikk så bra. Så nå håper vi at været snart skal bli litt mildere, og at vi kommer inn i rutinen med treningskveldene igjen.

Og så har vi sett litt på OL selvsagt. Det ble en litt dårlig start for Norge, men det går bedre og bedre dag for dag....

Nå har listen over mestvinnende sheltie for 2009 blitt offentliggjort. Steffi var jo nevnt der denne gangen også. Med sitt ene tellende resultat ble vi litt langt ned på lista, men vi har nå klart og komme oss dit helt på egen hånd vi da. Og hadde vi ikke kommet ut for ett par forstyrrende elementer som fikk oss litt ut av posisjon så hadde vi nok vært lenger opp. jaja, vi gleder oss uansett over resultatet som vi fikk i fjor....og bare vent, Steffi kommer nok som en rakett inn på listene i 2010. Vesle snella som sprer så mye glede rundt seg fortjener bedre. Nå har jeg også løst koden med å få blinkskudd av henne også. Har fått så mange flotte bilder av henne den siste tiden, så det er rett og stell skikkelig morsomt

Dette får holde for denne gang, det blir nok blogget litt om turen vår til Porsgrunn ganske snart

Hilde

26 januar

Nå skriver vi allerede 26 januar, og det er faktisk merkbart lysere på ettermiddagene. Lenge siden jeg har skrevet noe her, men endelig er litt av skrivekløen tilbake. Tror den forsvant litt når kulda satte inn for fullt, men nå har vi begynt å tine opp igjen...og er tilbake til normale og levelige temperaturer. Syns det blir litt for kaldt når det holder seg stabilt med mangeogtjue iskalde minsusgrader. Det tror jeg jinten er helt enige i . Det var korte lufteturer som gjaldt her i en periode, men nå kan de gjerne være ute og kose seg igjen. Eller det vil si Cazi vil gjerne være ute, Steffi hun trives best inne i varmen, er nok litt mere frossen av seg. Ja og så har hun kanskje bitte litte granne mindre og tynnere pels enn Cazi. Nå om dagen nytes dagene med skogsturer og lek og morro i hagen. Og Cazi hun får seg en sparktur etter skogsturen, da er hun jo varm og fin i kroppen så vi kan gi litt gass. Det går så det suser nedover veien, og du verden så flink og stolt hun er da.  Steffi er ikke riktig like flink ved siden av sparken som Cazi, hun er og blir en snusende lita frøken. Da er det ikke så lett og holde ett jevnt tempo, men hun får seg en  tur hun og da....ingen forskjell på stor og liten, men har nå valgt og ta de hver for seg. Enklere å få tilpasset farten til Cazi, hun må jo få lange litt ut, og Steffi må jo få snuse litt og holde orden på hvem som vanker i nabolaget. Og jeg har jo tid til å gjøre det på denne måten. På turene våre så er det sjeldent vi møter noe særlig med folk, så i forrige uke ble det en liten bytur på jinten igjen, må jo holde de "varme" på den måten også.  Dem har tydeligvis ikke glemt gamle kunster og var like flinke som i høst. Som nevnt så møter vi ikke på så mye folk rundt her, i skogen er det stort sett på lørdag og søndag vi kan møte på ett par stykker, men nå på søndag var det virkelig folksomt der. Skikkelig miljøtrening i tillegg til litt trim. Først så møtte vi en jogger, det gikk jo bra. Så rusler vi nå videre og av en eller annen grunn så snur jeg mer og titter bakover.....der kommer det hest med slede som er ute på søndagstur. Og skogsbilvegen er akkurat så bred at det er mulig for en slede å komme frem. Jaha da er det bare å hoppe i løssnøen for oss da, men først må jeg jo få kontakt med  den snusende Steffi som er ett stykke foran oss. Cazi går i laaang langline, hun sliter vel bittelitt med en noe selektiv hørsel så jeg har nå valgt å gjøre det på denne måten, enn så lenge...vi jobber med hørselen. Uansett så må jeg jo snøre inn Cazi også, og vips så står jeg i løs snø  til godt over knea, med to forundrede jinter ved siden av meg. De hadde jo vært så opptatt med alt annet så hestefølget hadde de ikke oppdaget.Hestene passerer kanskje en 1/2 meter foran snuten på jinten og der står de som to tente lys. Så flinke jinter, og det så kjempekoselig ut med en sledetur. Vi fikk nå kommet oss på av løssnøen og innrettet oss for videre tur igjennom skogen, men det viste seg at det skulle bli mere miljøtrening på oss. Først er det ett par damer som passerer oss, og jinten forholder seg rolig, det som er værst for Cazi er at de forsvinner for henne. Vi går nå videre, men så syns jeg det rører seg innimellom trærne på stien litt lenger fremme. Så er det å få kontakt med Steffi igjen og Cazi inn ved siden av meg for der kommer det to ridende blide ungjenter. Vi står så godt vi kan helt på kanten av vegen, nå slipper vi å hoppe løssnøen for det er litt bredere akkurat her. Nok en gang står jinten som tente lys. Og kanskje de er litt sjokkerte også, for så mange opplevelser på en gang på en skogstur har vi vel neppe opplevd før. Må bare si at jeg er så stolt og fornøyd over måten jinten oppførte seg på denne dagen.   Bare så synd jeg ikke hadde med fotoapparatet på denne turen vår, men kanskje vi er så heldige å få oppleve en sånn søndag til, super miljøtrening, og nydelige hester, og ikke minst flinke jinter.

Fotoapparatet har vært flittig brukt i det siste, må jo bli kjent med det nye objektivet mitt. Cazi er helt klar bare jeg tar frem apparatet fra skuffen. Skulle ønske Steffi hadde vært en smule mere glad i å bli fotografert og litt mere fotogen. Masse nye flotte bilder er det i hvertfall blitt i det siste, og kanskje kommer det flere i løpet av vinteren. Cazi er så flott i pelsen sin for tiden, selvom hun er langt ifra fullpelset enda. For Steffi sin del så sliter vi med pelsen, eller vi savner det som ikke er der. Skiftet fòr før jul på henne, og så nå håper jeg virkelig det fungerer bedre. Og ingen røyting på grunn av fòrbytte er i hvertfall en god start.

Nå må jeg avslutte, nå er det Norge i mot Danmark i håndball, la oss håpe gutta tar frem sitt aller beste og vinner over Danmark.

Hilde

Et lite tilbakeblikk på 2009

Nå skrives allerede 4 januar, og da tenkte jeg det passet med ett bitte lite tilbakeblikk på året som har gått.

Januar og februar passerte uten noen utstillinger for meg og jinten. Ikke bestandig det passer, og heller ikke bestandig dommerne frister. De to månedene gikk som vintrene her på hedmarken pleier å være....med stor variasjon på temperatur og vær/føreforhold. Stort sett ble det nå daglige turer i skogen enten veldig godt påkledd, eller med brodder på bena. Og plutselig kom det utrolig mye snø, og dermed trodde jinten at de hadde fått en kjempestor hage sånn helt plutselig! Det vil si at gjerdet ble nesten usynlig, og dermed åpnet det seg en nye verden for jinten når skareføret også kom samtidig. Takk og pris at de holdt seg kun på jordet....når de først skulle utforske nabolaget sånn helt på egen hånd.

I starten på mars tok jeg nå sats og reiste til Porsgrunn, og avdeling TE-VE's utstilling. Denne turen ble nå litt lang, men du verden så gøy det var å reise hjem med BIR og BIS2 Valp på Cazi. Hennes siste valpeshow, og en bedre avslutning kunne vi vel ikke få. Steffi var dessverre ikke i pels, så hun var hjemme hos Cato....hun stortrives jo uansett om hun får være med eller er igjen hjemme å får all oppmerksomheten til Cato.

I slutten av april så satte Cato, jeg og jinten nesen mot vest, nemlig dobbelutstilling i Bergen. En tur som hadde fristet meg leeenge, og takk og pris for en snill samboer som ville bli med meg, og som gjorde denne drømmen til virklighet. En helg som vi sent vil glemme, og som gikk over all forventning. Første dag var det sheltieklubben som arrangerte, og Cazi debuterte i junior med dette resultatet: 1 kval 1 konk, CK og 4 BTK, i tillegg ble hun BIR-junior med en kjempefin rosett. Det gikk supert også for Steffi, som fikk CK....ikke akkurat hverdagsmat for oss det. Vet faktisk ikke hvem av jinten som gledet meg mest denne dagen, om det var Cazi som sto og viste seg som en drøm, eller om det var Steffi som slo til med CK for en rasespesialist. Søndagen's utstilling var i regi av NCK avdeling Vestlandet,  viste seg å bli atter en stooor dag for oss. Cazi vannt også denne dagen en stor juniorklasse, og i beste tispeklasse slo hun virkelig ut i full blomst og ble : 1 kval 1 konk, CK, 1 BTK med CERT og endte opp som BIM, imot vår alles kjære Luke og Annie...vel fortjent og ingen skam å bli slått av vakre Luke . Dommeren sa at Cazi var en vakker liten teddybørn...kan vel ikke akkurat benekte at hun så ut som en teddybjørn der hun kom i all sin flotte juniorpels, og fortsatt en smule  valpete bevegelser... Mr Zeljko Todorovic, Kennel Zexwood,  så nok potensiale i denne juniortispen som nettopp hadde fyllt 9 måneder. Dessverre klarte ikke vi og følge opp Steffi's flotte resultat i fra dagen før. Eller det vil si at Steffi og jeg klarte oss helt utmerket vi, helt til vi fikk litt negativ påvirkning i fra andre siden av ringbåndet av en konkurrent som har Collie...God sportsånd, Neppe!!! i hvertfall ble Steffi så uroet at CK'en glapp på målstreken. Uansett så får nå folk holde på med hva de vil, bare de ikke går helt og fullt inn for å ødelegge for andre....Og kan sånne ting glede de i hverdagen, ja da har de kanskje ett bitte lite problem.

Uansett så ble Bergensturen vår en stoor og morsom opplevelse, i tillegg til å gjøre det så bra i ringen, så fikk vi i tillegg hilst på Åse Lillian, Izzie og Monty for første gang. Og etter dette har  det utviklet seg ett godt og nært vennskap oss i mellom.  Åse Lillian er  ei som du kan stole helt og fullt på. Ei gjennom ærlig og raus jente som man kan dele både gode og mindre gode opplevelser og dager med. Du skal vite at jeg setter utrolig stor pris på deg. I tillegg fikk vi hilst på 3 av Cazi's søsken, og deres stolte eiere. Cindy, Malene og Grete. Kaizer og Prinsess til Marit. Cindy og Kaiser er Cazi kullsøsken, og Prinsess en eldre halvsøster. For meg var det også litt spesielt å få hilse på Izzie igjen, jeg hilste på henne på Alna da hun var valp. Jeg ble også spurt om jeg ikke ville kjøpe henne på vårparten året før. Litt merkelig å tenke på idag, da hun ikke kom til oss, men etterhvert kom til min gode venninne istedet, etter en liten flytterunde her på østlandet.

I mai måned var vi i Gudbrandsdalen og hentet ned både campingvogna vår, og foreldra til cato sin vogn. De solgte vogna samme kveld som den ble kjørt inn på gårdsplassen vår....vi valgte derimot å vente litt. Vi var fortsatt veldig usikre på hva vi skulle gjøre. Lysten til å kjøpe bobil har vært tilstede i flere år, men dessverre ar ikke mulighetene bydd seg slik. Nå fikk vi imidlertid enda mere lyst til å gå litt mere aktivt inn for å sjekke markedet for bibiler. Plutselig dukket det opp en som var virkelig interesant, og vips så var vi eiere av en snerten bobil. Imidlertid så ble ble vogna stående i hagen, i tilfelle dette likevel ikke skulle vise seg å være noe for oss.

Mai måned er jo også tiden for årets hovedutstilling, og endelig etter mange års pause hadde jeg min egne vakre å vise frem. De par-tre årene har jeg vært tilskuer, medhandler,og børstehjelper samt fotograf. Kan trygt si at det er MYE morsommere å igjen få stille egen hund. Torsdagen før utstillingen stopper Bente, Cazi's oppdretter, og Grete her for en liten rast av firbente samt å avlegge Cazi ett besøk. Kjempekoselig å endelig få besøk av Bente, sikkert kjekt for en oppdretter å få se med egne øyne hvordan en av hennes "babyer" lever.  På lørdag stoppet Åse Lillian hos oss, hun var bittelite granne usikker på om hun var på rett veg, så hun slo på tråden. Da ble det til at hun også stoppet hos oss for en rast og litt prat.. Hun stoppet her også på mandag for enda mere koselig collieprat. For vår del gikk utstillingen akkurat sånn jeg håpet på. Cazi sto som en dronning, og var så flink. Hun ble nummer 3 i ei stor juniorklasse med CK også denne gangen, dermed var både den "røde Pris" og Rosa Pris" sikret etter kun tre utstillinger i junior. Flink og vakker jinte. Gldelig var det også at Izzie fikk CK, så utrolig morsom. Bra gikk det jo også for Annie og Luke, Geir og Mac, og Åse Lillian og Monty, men ekstra morsomt med Izzie.

Juni opprant med ett utrolig  flott vær, en smule varmt ble nå utover i måneden, men uansett en vakker juni. Vi rakk en snartur med bobilen før vi skulle ut på en nesten tre ukers lang tur....veldig kjekt å ha prøvekjørt hvordan det hele fungerte....Det fungerte helt utmerket, og det var bare en  liten justering av en liten ulyd i den ene høytaleren som måtte ordnes. Else og kerry, jinten og jeg tok en tur til Sandefjord på utstilling også, en kjempetrivelig dag sammen med Else og Kerry selvom de helt store resultatene uteble på søstrene

I slutten av måneden fikk vi besøk av Camille, Josefine og Selma i fra Mortsund. De er stolte eiere av Molly, kullsøstra til Cazi. Fikk vist dem litt klipping og stell, før Josefine fikk prøvd seg på litt utstillingstrening med Steffi. Dyktige jenter begge to. Utroli koselig å få bli kjent med flere eiere av Cazi's søsken.

29 juni startet vi på årets ferietur....og for en ferietur. Vi fikk opplevd mye  på vår tur, deriblant en utstilling og Lofoten som toppet seg med ett besøk hos Camille og hennes familie. har jo blogget om denne turen før, men herlige opplevelser kan ikke beskrives for ofte. Sånn midt i ferien hadde vi lagt inn en utstilling på Vestnes, med både Cazi og Steffi påmeldt...og jippi Steffi kom i pels igjen til denne dagen. Først var det Cazi som skulle i ilden, og hun sviktet ikke. Selvom det var en merkelig følelse å stå i ringen å bli oversett, når dommern konsentrerer seg så mye om de andre....men Mr Zsaba Stolt Lokodi tror jeg faktisk bestemte seg for Cazi som vinner med en gang hun entret ringen. resultatet ble i hvertfall 1 kval 1 konk, CK 1 BTK, CERT og BIR, og endte til slutt opp som nummer to i gruppa. For en opplevelse å stå der først med CERT og BIR for så å ende opp som nummer 2 i gruppa for en allrounder med den veldig engelske pelsdotten Cazi var  den dagen. Steffi skuffet heller ikke, Hun ble 1 kval 2 konk, CK og 3 BTK. Tror nok dommern også likte henne godt, men kanskje ikke hadde veldig lyst til å sette henne som vinner da jeg nettopp hadde vært inne med Cazi og fått det han hadde å dele ut i raseringen. Uansett så er jeg strålende fornøyd med dagen. Ferden går videre nordover, og vi passerer mange kjente steder blant annet turen over Saltfjellet var en flott opplevelse. Uansett hva vi før hadde sett, så er det ingen ting som kan måle seg med båtturen i fra Bodø over til Lofoten på nattetid....med ett helt enesåtende vær. Blikk stille og midnattsol og måneskinn på en gang. En tur vi aldri glemmer!! Lofoten viste seg i fra sin vakreste side, og hele turen ble toppet med ett besøk hos Molly og henne herlige og gjestfrie familie. Fikk vist Camille litt mere klipp, nå fikk jeg jo også hilst på Molly. Mange bilder i fra Cazi og Mollys lek finnes i ett eget album. Vi angrer på at vi ikke hadde mere ro på oss, og ble i Lofoten ett par dager til, men håper vi kan ta turen dit igjen om ett par år.

August kom, og det var tid for utstilling igjen...sa jo etter Cazi andre valpeshow: Aldri stille for danske dommere igjen! Søren og at jeg ikke husket det litt bedre. For på NKK Bjerke var det nemlig en danske, og det gikk rett og slett ikke bra. Dagen etter reiste vi imidlertid "kjerringa" med å reise til Drammen å stille for en engelsk rasespesialst. Resultatet ble 1 kval 1 konk med CK av mange juniorer, videre ble det 2 BTK med CERT. Du verden så morro, og nok en gang for en som kan rasen. Geir og Mac, eller mere rett Mac endte opp som Beste hanne med CERT, grattis til vår treningskamerat. I slutten av august er det tid for Avdeling hedmark's utstilling og Åse Lillian skulle komme over fjellet for å delta. Vi ba henne på middag på lørdag, og for en koselig ettermiddag/kveld vi hadde. Cazi ble nummer tre i klassen den dagen, helt greit det for nå var jo det meste av pels borte. Både Izzie og Monty fikk CK, så morsomt og velfortjent. 

I oktober var det nye muligheter i ringen for oss, med en pels som var toltat fraværende ble det ikke det helt store, men Cazi klarte å karre til seg en rød for en norsk dommer som nok så på litt andre ting enn det Cazi har å "tilby". Dagen ble i hvertfall kjempekoselig for vi fikk besøk av Molly og familien som var her på hedmarken i forbindelse med høstferien. Tusen takk for  besøket, og velkommen igjen ved neste anledning. 

November kommer og fortsatt ett flott høstvær. Vi tar en kjapp tur til på Letohallen med min gode venninne Annie og Luke, grattis med BIR'et Luke. Steffi fikk igjen være med, og hun ble nummer 3 i en stor åpen klasse. Fornøyd, men selvsagt skulle jeg ønske at i hadde fått en CK. Cazi var med kun som selskapsdame for Steffi, og for litt trening av ymse slag. Denne måneden fikk vi også besøk av Bente og Sandy. Sandy skulle nemlig på en liten romantisk visitt til Luke. I skrivende stund ser det ut som det besøket kommer til å bære frukter. Alnautstillingen går jo også av stabelen denne måneden, og Cazi begynner igjen å vise gode takter i ringen, i hvertfall var det store forbedringer....eller var det mindre primadonnanykker. Uansett så oppførte hun seg nesten perfekt. Hun blir nummer 2 i unghundklassen. Jeg trodde vel kanskje at hun fortsatt hadde lite pels for en engelsk dommer, men hun likte rett og slett ikke Cazi's type. Norsk vinnerutstilling finner jo også sted i novomber, men magefølelsen min sa at der skulle ikke Cazi vises frem. Og jammen fikk jeg rett. Derimot hadde jeg en kjempekoselig dag sammen med gode venner. Annie, Geir og jeg hadde forøvrig ett bittelite julebord som avslutning på utstillingsåret. Steffi fikk nå alikevel vist frem kroppen sin i Letohallen i romjula som dessverre viste seg å være totalt bortkastet tur som endte med ei blåsløyfe. Resten av desmber har jeg jo nettopp blogget om så den hopper jeg over.

Dette året har bydd på både oppturer og nedturer, som normalt er. Noen aha opplevelser har jeg fått når det gjelder personer jeg har trodd jeg har kjent. Både positivt og negativt, men som alltid kommer jeg styrket ut av negative opplevelser. Ukrutt forgår ikke så lett. Desto mere positivt er det at gode venner står sammen i tunge tider, så tusen takk for mye morro i året som har gått til både Annie, Bente, Åse Lillian og treningskameratene. La oss håpe at 2010 vil by på mye morro og koselig stunder, både i telefonen og rundt ringen på diverse steder i Norges land for oss

Takk for det gamle og velkommen til det nye

Hilde