19 desember

19 desember og snart jul. Jeg er ferdig med det meste, men julestemningen har fortsatt ikke dukket opp!!! Den har vært på en snarvisitt, for forrige mandag våknet jeg opp til ett hvitt landskap. Så hvitt og vakkert, lyst og fint....men i løpet av dagen slo temperaturen om, og det ble regn, glatt og ekkelt. Ææææsj, jeg ville jo ha litt snø., Har sett meg ut ett perfekt sted for julekortfotografering, men den plassen må være snødekt! Hvis ikke blir det ikke rette stemningen på kortet. Uansett så må den bakgrunnen vente til neste år for og komme på julekortet mitt. Har lagd en mengde andre, så det ble en ordnings på det alikevel. Photoshop ble redningen når værgudene ikke var helt med meg. Monica og jeg har noen juletradisjoner vi "bare må" gjøre før jul. En Ikea-tur og en Gjøvik-tur. Vi rakk begge i år og vi. Monica kjørte til Ikea, for Astri og Maren ville være med og det blir jo litt vanskelig i bilen min. Full bil med handleglade/gale damer inn til Oslo en regnfull dag, og en enda fullere bil hjem på kvelden. Tror ikke vi kunne ha handlet en skjærefjøl mer....det var mildt sagt fullt i bilen ja. Jeg kjøpte blant annet en alldeles nydelig Orkidè. Har en stor forkjærlighet for de blomstene, har hele tiden flere i blomst og mange som er på tur i ny blomstring. Denne typen har jeg ikke sett før, men nå har den begynt å visne. Krysser fingrene for at den kommer i blomst igjen. Uka etter var det Gjøvik som var målet for Monica og meg. Der fikk jeg kjøpt noen julegaver, og resten ordnet jeg her på Hamar dagen etter!! Så godt å være ferdig med det. Så nå er julegavene ordnet, kakene bakt, huset pyntet, juletreet kjøpt og det blir pyntet lille juleaften. Hihi da kom jeg i mål i år og, og enda er det igjen noen dager. Da skal jeg bare kose meg med skogsturer med jinten og pusle litt i huset mitt. De, jinten altså,  skal børstes og stelles litt, må jo få juleklippen sin

  Jeg prøver og jobbe med holdningen min, altså skuldrene litt lenger ned, men det er neimen ikke lett. Og når jeg har noen tanker som svirrer ekstra, gjør jo ikke det situasjonen noe lettere. Men jeg må bare jobbe med den holdningen, aller mest på grunn av sykdommen min som slett ikke blir noe bedre etterhvert som årene går. Og hvis jeg klarer og rette meg bittelitte granne opp, så blir jeg litt lenger. Tror ikke det gjør noe.  

Jinten storkoser seg om dagen, og når snøen lavet ned og mor måtte ut og måke frem bilen....da ble det jubijubi. Herlighet de syns det var helt topp med snø og hoppe i. Vet ikke hvor mange runder de hadde i hagen så snøføyka sto!!! Værre var det de dagene det var speilblank is...da listet de seg nærmest rundt i hagen kun for å utrette visse ting. De syns det ble i overkant glatt tror jeg.

På skogsturen vår i går møtte vi de første hestene denne vinteren, og jinten syns det var helt ok. Steffi syns det er helt ok uansett hvem vi møter hun da. Da er det litt værre med den rareste Cazi. Hestene var helt ok, og de fleste på 2 ben er nesten like ok, men bikkjer altså!!! Det er ikke helt ok. De bikkjene har ingen ting i "hennes" skog å gjøre!!! Og hun forstår ikke at de har lov til å ferdes der, uansett hvor STORE bokstaver jeg bruker når jeg forteller henne det. Skulle nesten tro jeg ikke har miljøtrent henne på verken folk eller bikkjer, kun hester.

Orkidèen jeg kjøpte på Ikea:-)

6 desember

Hei og hopp, tid for en liten oppdatering igjen....

I natt sjekket jeg kalender, oioi allerede 5 desember og juleforberedelsene har visst ikke kommet igang enda. Forøvrig så er julestemningen også ganske fraværende....dog så har lagd noen julekort uten at det hjalp stort på julestemningen. Jaja, jeg pleier og komme i mål åkkesom. Og i år skal vi ikke være hjemme julekvelden, skal feire hos min bror og hans familie. Så det jeg ikke rekker før julekvelden kan jeg vel ta 1.førstedag?? Skal bli litt godt å bare være gjester på julekvelden, har jo feiret her de to siste årene, med fullt hus og stormende julejubel. Cazi's første jul feiret hun på Brumund, og det skal hun gjøre i år og, Steffi og hun må jo være med bort på julekvelden. Ikke for at de kanskje skjønner at det er noe annerledes med den kvelden, men for at jeg er litt rar sånn....dem skal ikke være alene hjemme julekvelden.

Tenkte jeg må skrive litt om Lillestrøm og Dogs4all. Cazi's siste mulighet ( i hvertfall for i år ) til å bli Norsk Champion! Vil jo så gjerne ha den tittelen, men vi må visst slite med å hale i land det siste og avgjørende certet! Eller kanksje jeg skal få noen kjente til å stille henne???? Nope, tror ikke det gitt, har jeg ikke klart å få det selv, kan det jammen være med hele tittelen. Hva er morsomt med noe du har klart å oppnå selv? Har aldri skjønt det jeg da. Uansett så var gullet påmeldt, og selvsagt møtte vi reisekameratene, Annie og Luke hvis noen skulle være i tvil,  våre på Kløfta. Ingen vits i å dra to bilen inn på Lillestrøm med de parkeringsavgiftene som det er der, når det er plass til 2 + 2 i en bil. Vi var på plass før fuglene hadde tenkt å kvitre den morgenen, god tid til hundeluft og køståing før dørene åpnet! Ja vi er tidlig på'n uansett. 35 Kelpie før collien skulle starte, så vi hadde litt tid til overs. Må si det gikk fort som vanlig, ikke forstår jeg hva vi snikksnakker om hele tiden heller. I hvertfall koser vi vårs!. Hadde hørt noe rykter om at dommeren likte de amerikanske typene, det var det han hadde "satt opp" før, men en vet jo aldri hva de dommerne finner på så vi håpet jo selvsagt at vinden blåste vår vei den dagen. Vi studerte Kelpien litt og dommeren og vi hadde de samme vinnerne i noen av klassene, joho han hadde jo god smak. Bare synd det glapp litt når collien startet. Først ut av "våre" var Mac. Syns Mac blir bedre og bedre ettersom tiden går, akk og ve, dommeren var ikke helt på nett med oss og endte på Very Good. Etter de nye reglene trådde i kraft 1.ste januar 2011 er jo en Very Good litt bedre enn det som før var blått, men ikke alltid like lett å huske når du står med blåsløyfa i hånda. Vi vil jo gjerne ha rødt, eller Excellent som det så fint heter nå. Og etter det så vil vi ha CK, og helst Cert og gjerne enda litt til i samme slengen. Hihi vi blir vel aldri helt fornøyd. Så var det Luke's tur,  og jammen plasserte han seg som nummer 3 i Championklassen med CK....helt utrolig bra!!! For han skilte seg så absolutt ut i blant alle som stilte den dagen, og da mener jeg skilte seg ut i positiv forstand. Hvis noen skulle være i tvil hva jeg syns om den vakre gutten!! Han ble ikke plassert i BHK, menmen det var vel som forventet. Endelig var det Cazi's tur, i stoooor åpen klasse. Vi stiller opp og så skal alle endelig få løpe ei runde. Det ble jo bare krøll da den som løper først ikke helt forstår at hun må stanse bak den som står oppstilt bakerst i åpen klasse, og vente der til resten hadde fått rørt litt på seg. I stedet korter hun bare inn på runden sin og fortsetter fremover og har retning opp mot der hun sto før hun starte på runden....Og vips ble det bare tullball og litt kaos. For vi som sto sist vi ville jo være med på morroa vi og. Dommeren ble jo litt forundret over hvor klønete det ble, men fant fort ut at han bare kunne dele klassen i to. Og gjorde tydelige tegn at vi som sto i bakre del, skulle trekke litt ut til siden og gi plass til første 1/2del av klassen, men nei da var det jo noen som trodde han mente at de skulle gå ut av ringen!! Hallo, det må jo gå an å følge med litt på hva dommeren gir tegn til og sier i fra om?. Om sider så var visst hele gjengen med "gale damer" klar over hva dommeren mente og så klarte vi jammen og gjennomføre det òg. Ikke værst, eller jo ganske utrolig å rote det så til.  Jeg tørrtrente litt med Cazi i gangen mellom hall B og C, og der var det ikke tepper, men ett helt vannvittig glatt og blankt gulvbelegg. I ringen var det samme teppetype som i Vikingskipet. Cazi liker ikke å løpe på de teppene hun, heller blankt og glatt gulv enn teppe. Hihi ja hun er litt spesiell. Kjente med en gang at hun var inne på den litt vaggende måten å løpe på når vi endelig fikk løpt den første runden. , shit å!! Vil jo ikke stille en vaggende collie, det er ikke sikkert det ser sånn ut når hun løper, men for meg kjennes det ut som hun vaggeløper, mulig det var ett pussig uttrykk , men vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive det ellers. Endelig var det vår tur til showe foran dommeren. Stiller henne opp og støtter henne minimalt, og hun står så fint. Han dytter og klemmer og strekker og drar, og hun står!! Joho det er flinkeste Cazi det. Stiller så opp foran dommerbordet, fristiller som jeg gjorde på Alna. Føles som om det er Ok, men selvsagt så kan allting bedres på til neste gang....Uansett ble det en Very Good. Vakre øyne har vi da i hvertfall så får vi se om resten faller i smake neste gang. Tar ikke denne utstillingen og dette resultatet så veldig tungt selvom vi håpet på myyye mere. God trening for en bestemt dommer er ikke å kimse av det heller. Selvom det ble ei litt dyr treningsøkt.   Fikk se ett par bilder av oss etter på og vi må trene litt mere på benplasseringen hennes og holdningen min. Jeg bruker jo skuldrene som ørevarmere, Jeg trenger ikke å gjøre meg kortere enn jeg er. Det var visst ikke bare i collieringen det ble litt så som så med resultater for kjentsfolk. I sheltieringen var det og noen uventede resultater. Gøy var det i hvertfall at 1/2bror til Steffi ble Bir veteran med tittel Norsk veteranvinner 2011. Grattis Max, eiere og oppdrettere. Når collie omsider var ferdige pakket vi hunder og pikkpakk i bilen, og gikk inn igjen for å shoppe litt og se på gruppefinaler. rakk jo ikke å shoppe så innmari mye, egentlig akkurat passe etter lommeboka. Skulle bare ha fått utrettet ett par andre ærend i tillegg som jeg ikke husket før jeg var hjemme igjen. Annie og tuslet inn i hallen hvor finaleringen var og fant oss en ok plass. Koselig og stemingsfullt rundt ringen, dog så syntes vi at det var forbausende lite tilskuere. Riktignok fylltes det på litt etter litt, men det var så absolutt ikke trangt om plassen på tribunene. Verken kort-eller langhår eller sheltiene ble shortlisted i gruppa eller beste veteran. Men vakre Tibra til Caroline ble BIG 3, det var vel den enste kjente av de plasserte. Dag ble til sen ettermiddag, og det var på tide og vende neser og snuter nordover igjen. Takk for en koselig dag Annie og Luke....igjen. I år var føret helt perfekt i hvertfall, tørrt og fint. Det var det ikke i  fjor da det var speilblankt i fra Lillestrøm til Hamar....

Nå må jeg fyre litt og være litt husmor....ha en fin dag/kveld.

Hilde

29 november

Heihei....


Avsluttet forrige blogg med at jeg kanskje var raskt tilbake. Jaja ikke sånn kjemperaskt kanskje, men det ble i hvertfall samme måned.

Helgen etter Letohallen var det tid for NCK og Alnautstillingen. Nå har jo collieklubben begynt å ha med sheltien på sine utstillinger og vica versa. Kjekt for oss som har begge raser. Steffi elsker jo showlivet, og nyter å få løpe litt venstresvinger, og holder jeg ikke henne igjen så tar hun gjerne ett hopp eller 3 i ringen og hun Hun syns det rett og slett er "gørartig"....så jo hun var òg påmeldt. Tenkte vel at det ikke var stort og hente for verken Cazi eller henne, men tross alt kanskje litt større sjanse for Cazi.....Men ingen ta ifra Steffi den gode kroppen og de flytende bevegelsene uansett, bare litt synd at hun ikke er litt søtere. Skuffende få påmeldte collie på en colliespesial, bare 17 stk midt i Oslogryta!!! På en måte kan jeg godt forstå at folk ikke "gidder" å melde på....har hvert inne på det samme selv, men jeg er nok litt hekta på dette med utstilling og venstresvinger. Uansett så skulle vi prøve lykken og møtte våre reisevenner Annie og Luke på Kløfta som vanlig. Hadde lest på facebook at det var møkkete utenfor hallen, det har det jo vært før om årene, men i år var det ILLE. Så ekstra håndklær var med i stellekofferten og ett par ekstra i bilen....det var visst jammen bra. Og at vi fikk bikkjene rene nok til å stille dem, tja jeg vet ikke helt om vi hadde trodd dèt når vi jobbet med pelsen til Luke. Tjoho, bikkjene ble rene og pene til slutt. Først ut var valpene, og den som ble BIS var jo søt. Så var det klart for de voksne og vakre Luke ble beste hanne.....Grattis Annie, det var jo bra!!!! Endelig var det Cazi sin tur, og i hennes klasse var det påmeldt ett par vakre danskeide tisper. Den ene kom ikke, men den andre kom. Kan jeg si dessverre? For hun slo jo Cazi. Uansett Cazi var en engel i ringen, sto nesten fristilt når Sandra Wiggelsworth hadde en liten kroppsvisitasjon. Ikke mye holding og støtting fra handleren nå nei. Det lille vi løp så virket hun veldig "på" og foran dommerbordet så ble hun fristilt igjen. Rent og pent og helt naturlig, ingen ekstra nakke pga heising i bånd. Det er jo den måten jeg vil stille Cazi på, og som jeg trente mye på når hun var valp/junior. Dessverre så har vi ikke fått praktisert dette så mye i ringen, men nå tror jeg vi har løst den gåten. Time will tell, but I hope I can do it a lot moore in the future. Cazi får i hvertfall en Excellent og ble nummer 2, bak den danske. Og med CK, juhu så gøy med CK, og den danskeeide var veldig fin. Holdt en knapp på henne i beste tispeklasse, for hun var i en klasse for seg....den vakreste tispa (bortsett fra Cazi da selvsagt). I beste tispeklasse blir den bare nummer 2, og en junior nr 3, dermed røk også reserve certet for oss. Cazi ender tilslutt som 4 BTK, med en super kritikk. Den ligger under Cazi's showresults. Det hun pirket på og kanskje trakk oss for er helt riktig. Og det beste av alt at vi endelig fikk skryt for bevegelsene igjen. Vi jobber mye med å holde kroppen til gullet i tipptopp shape og endelig få litt skryt føltes godt. I Bir og Bim trekker  Luke dessverre det korteste strået og blir Bim. Da var det bare å ta siste finishen på Steffi og gå ned den spretterten litt. Det er litt begrensninger for hvor tent hun får lov å være i ringen. Det ble en Excellent, og med trekk på akkurat det jeg visste ville komme, men gullspretterten fikk nå løpt ei runde....noe både Steffi og jeg syns var altfor lite. Shown in excellent condition, ikke hver dag en får en sånn kommentar på kritikken. Forøvrig så løp ikke collien noe mere! En koselig dag i Alnahallen sammen med Annie og Luke var over og vi måtte ut i søla igjen....vi fikk "gått av" den værste møkka i gresset på veg bort i bilen, så bikkjene var brukbare til å putte inn i bilen med det samme. Ellers hadde vi bestemt at vi skulle gå med de mere i gresset hvis det trengtes. Annie knipset noen bilder av Steffi og meg før vi vendte nesen hjemover. Jeg sliter litt med å få noen bra ståbilder av Steffi alene. Det ble noen bra, men skjønte jo fort at Steffi ikke var helt klar for noen fotoshoot. Balansering på 3 ben, snusing på bakken og i været og sjekke både det ene og det andre: kort og godt ikke lett å være verken handler eller fotograf, men veldig typisk Steffi når ett kamera er i nærheten. Takk for hjelpa uansett Annie og takk for en koselig dag.....

Nå må jeg gi meg for denne gang, følg med, for plutselig er jeg tilbake noen skriblerier.

Hilde  

17 november

Opps, nå er jeg innom bloggen min en liten tur....og plutselig så er jeg litt glad for at vi snart skriver ett nytt år, for da kan jo nyttårsforsettet mitt være at jeg skal oppdatere siden min oftere, og i hvertfall skrive mer i bloggen. Dette her er i hvertfall ikke en bra oppdatert hjemmeside og blogg for tiden, smekk på fingeren og fy til meg selv!

Høsten har i hvertall vært bra. Jinten i bra form og jeg selv har hatt "hue opp og bena ner". Kan ikke klage, selv om det innimellom har vært både smertefullt og stivt å røre på seg....men det er nå sånn det er for den som er reuvmatisk. Været har stort sett vært veldig bra, og da har vi hatt noen riktige flotte høstdager. Litt værre er de dagene det har regnet  og det blir  klinete på vegen, da syns det inne at en har vært utenfor gjerdet med 8 poter. Uansett så må en jo ut på tur...og så er jo jinten nesten vanntette. Med andre ord: riktig pelskvalitet. Når de kommer inn igjen og ligger til tørk på stuegulvet så  ligger det en pen liten sand/jord/braskhaug der de har ligget og tørket. Ganske lettvint egentlig, selvom det blir litt grå poteavtrykk både her og der i tillegg. Vi har hatt noen strålende dager på Domkirkeodden, og med medbrakt kamera har det jo blitt noen bilder av både jinten og høststemningen der. Og så var vi en tur på Brumundfjellet, Cato, jinten og jeg. Har tenkt på det lenge, men det har liksom ikke blitt noe av. En flott søndag fikk vi faktisk "pællet" oss av gårde, med drikke og niste i sekken og nybørsta bikkjer og oppladet batteriepakke til kameraet.....ja det ble en flott søndag og bildene, tja de ble jo bare flotte de òg. De vil bli lagt ut her ganske snart, men en forsmak ligger på forsiden.

Høsten har også godt med til å bytte bobil, tømme den gamle og innstallere oss i den nye. Vi har jo vært litt på utkikk siden i vår, men med brosjyrer på en ny bil i skuffen er det ikke lett å begynne å se på brukte bobiler! Innredningen må jo passe oss og våre to snuppelurer. Vi er ikke helt med på at bikkjene kan være i lasterommet, vi vil ha de inne i bilen sammen med oss. Og det vil da si at det må finnes plass til bur. Derfor er det uaktuellt med dobbelseng bak, vi vil ha med sovealkove i front og køyeseng bak. Rett etter høstturen til Jæren dukket det opp en 2010 modell i Sandnes, ekstakt sånn vi haddde brosyre på.....Cato slengte seg på telefonen dagen etter annonsen ble lagt ut, men da var bilen allerede solgt. Jaja, kanskje like greit å slippe den turen en gang til sånn med en gang. I tillegg litt drøyt å kjøpe så ny liksom. Når du først har begynt å kikke så blir du litt ivrig. Plutselig dukket det opp en nesten tilsvarende bil i Hakkadal, tjoho den hadde sånn innredning vi ville ha.  Cato ringer og bilen er fortsatt ledig, vi slenger oss i bilen og vender nesen mot Hakkadal.Etter å ha tatt den i nærmere øyesyn og med en liten prøvetur var det jo selvsagt gjort. Da var det bare å få tømt den gamle og vente til den nye var klargjort. Den skulle på EU-kontroll og så var det ett par småting som vi ikke var helt fornøyd med som måtte rettes. Når den nye endelig var på plass, måtte vi jo selvsagt innstallere alt inn i den nye. Etter alt det andre var ferdig så la vi tepper på gulvene og fikk fikset ett par ting vi hadde funnet ut fungerte perfekt i den gamle. Nå er bilen kjørt på vinterlagring. Nå er det bare å glede seg til sesongen 2012 starter. Kan si det sånn at vi gleder oss, og ferien er vel så og si planlagt, vi vet i hvertfall hvor vi skal...Den var fin den vi hadde, men når du først har sett på noe som er større og nyere, ble fristelsen for stor. Vi leverte jo inn den forrige der vi kjøpte den nye, og den er faktisk allerede solgt. Håper de nye eierne blir like fornøyde som vi har vært

Søndag 9 oktober var det utstilling i Vikingskipet, og en ny sjanse på storcert for Cazi. Skal jeg være ærlig så hadde jeg faktisk tro på at vi skulle klare og hevde oss i toppen. Vet jo at dommeren har vakre sheltie......Først meldte jeg på Steffi, var helt overbevist om at hun hadde gjort det veldig bra for den dommeren, og at Cazi ikke fikk så veldig bra kritikk for colliedommeren sist vi stilte for henne. Ja hvor feil kunne jeg ta, kritikken til Cazi var egentlig bra den, men hun nådde ikke pga at hun trakk seg litt. Og Steffi hadde bare sånn passe kritikk for den svenske sheltiedommeren. Wæææh, jeg hadde meldt på feil. Da ble til at jeg meldte på Cazi i tillegg, to dommere og to ulike ringen kan fort bli kaos....men krysset fingrene for ringer i nærheten av hverandre og ulike tidspunkt. Nope, det ble ikke helt sånn, så jeg ordnet med handler til Steffi. Jan har stillt henne før og det brukbart, selv for en som er en stoooor mammadalt, Steffi altså. I utgangspunktet kunne det gå å få stilt begge selv, men ville ikke sette meg selv i den situasjonen at jeg kom heseblesende til collieringen og stresse opp Cazi. Så jeg avtalte med Jan og Trude at jeg kom med Steffi når sheltiehannene var ferdig. Hadde jo plassert meg strategisk ved collieringen med "god" utstikt til sheltieringen. Ser jo at juniorene entrer ringen, og jeg begynner siste finishen på Steffi, plutselig er det faktisk Beste hannhundklasse. Fy flate den svensken var jammen kjapp!! For når PM kom tenkte faktisk den tanken at hvis den svenske sheltiedommeren var litt treg til og dømme og colliedommeren kjapp så var Cazi og Steffi sånn cirka samtidig i ringen....og der var hannhunnene ferdig og colliedommeren holdt fortsatt på med Beardisen, og deretter var det korthår og langhårshanner å så tispene. Hadde jeg visst hvor kjappe de svenske kan være så hadde jeg rukket alt med meget god margin. Jaja, nå hadde jeg ordnet handler så jeg overbringer Steffi og godis/børste/ nummerlapp og rusler bort til collieringen igjen med litt dårlig samvittighet. Stakkar Steffi som er så mammadalt og bli overlatt til snille og gode folk, hm det skulle ikke være lov å være være så myrsnipe. Jan og Steffi klarer seg bra, det er bare så vidt Jan klarer og holde følge med henne, de andre løper i litt innersvinger og Jan benytter heeeele ringen og enda når han igjen de foran seg. Litt godt for meg å se at det ikke er bare jeg som når igjen folk foran meg når jeg løper venstresvinger med dyra mine. 11 stykker i åpen og Steffi blir plukket ut som nummer 4, og det VAR bevegelsene som gjorde at hun faktisk ble plassert i den store klassen. Tusen takk for hjelpa Jan. Tilbake til collieringen og så er det endelig langhåren sin tur. Heia Mac og Luke, det hjalp ikke det gitt. Mac fikk sin Excellent og Luke ble beste norske champion....vi hadde håpet på mere. Så var det endelig åpen klasse tisper. og Cazi sto som nummer 2 i sin klasse, men den som egentlig skulle foran oss møtte ikke så vi var da først ut. Vi løper en runde alle sammen og jeg føler at Cazi er bare sånn passe med....bedre å løpe på glatt betong enn på tepper. Men hun står som ei DRONNING, å du så avslappet og fin hun er. Yes, magefølelsen blir litt sterkere, men så kommer det en kommentar om at hun var i litt godt hold....men vi får da i hvertfall Excellent. Og så er det å vente til alle de andre er bedømt og vi blir igjen 5 stykker med Excellent. Vi løper jo da først, to runder alle sammen og blir stoppet i hjørnet. Og der har dommeren retning mot meg, tar meg i hånda og heiagjengen min tror jeg har vunnet klassen og starter dermed å applaudere.....samtidig om jeg strener ut av ringen. Både heiagjengen og jeg er like lange i fjeset, og skjønner ingenting. Dem er jo sikre på at jeg er vinner av klassen, og jeg er lang i maska når dommeren takker meg for i dag med en kommentar om at hun ikke syntes dette var noe morsomt. Det må jo være Cazi hun mente da, og det kan jeg egentlig ikke forstå når hun står så avslappet og fint! For hun kan jo ikke dømme ut i fra det hun har sett før? 
 Jaja, kritikken var jo egentlig veldig fin, bortsett fra at hun var i aning godt hold, og at ryggen kunne vært sterkere....kanskje gullet sto litt vel avslappet. Uansett så storkoste vi oss i Skipet med gode venner, det teller det òg. Annie og jeg så faktisk også på både grupper og beste veteran, det eneste vi ikke fikk med oss var BIS....nesten godt gjort.

Det har jo vært 3 dobbelutstillinger i Letohallen nå i oktober. Når fristen til den siste helgen gikk, ble fristelsen og abstinensene på venstresvinger for stor, så ei påmelding ble sendt. Det var bare så dumt at jeg valgte feil dag, eller kanskje feil helg. Feil dommer valgte jeg i hvertfall for Cazi. Hadde jo stillt for den dommeren som skulle dømme søndag 30/10, med ganske stort hell. Vinner av unghundklassen og "shortlisted" blant de 6 beste i BTK, med en bra kritikk. Cazi har utviklet seg mye og for meg ei bedre og mere ferdig tispe, som naturlig er, derfor hadde jeg lyst til å prøve lykken igjen for samme dommer! Drømmen var ett Cert og kanskje Bir, det hadde vært så gøy og føle at en kunne lykkes  litt igjen. Dagen kom og Cazi var så snill og grei og som vanlig vakker....i hvertfall i mine øyne. Det var kun 5 påmeldt, og bare tisper, en junior, en unghund og tre i åpen. Og Cazi sist ut. Verken junior eller unghund møtte opp og vipps var det vår tur. Vi stilte opp, og løp ei runde sammen med de andre. Jeg gir jo alltid de foran meg ett forsprang så vi har litt plass og løpe på, ser jo at de andre to tispene har heist flagget (halen rett til værs ) vet i fra før at den dommeren trekker ned for høye halen. Kaster ett blikk på Cazi sin og den er supert båret, Yes tenkte jeg for meg selv, dette blir vår dag!  De andre to får excellent, var litt spent på hva den ene fikk for den fikk 0 dagen før pga bittfeil. Så er det vår tur, Cazi står bra for dommer mens han sjekket henne, men mere urolig mens han skrev kritikk, en ny variant fra frøken fjong. Det var ikke ille. bare at jeg ikke er vandt med hunder som er litt urolig foran dommerbordet, der pleier godbit og være såpass interresant at de står som regel ok. Det kommer da ei rødsløyfe, men føler at dette her ikke luktet suksess. Vi løper ei runde til og dommere plasserer oss i den rekkefølgen vi løp, Cazi blir nr 3, og kun Ck til vinneren. Litt blanna drops i kritikken hennes denne dagen, og ett par setninger som har gitt meg litt å trekke på smilebådet for. Den dagen lærte jeg at jeg måtte få hunden min litt mere opp på bena. Greit at hun kanskje virket litt "tung" i forhold til vinneren, som er en heeelt annen type enn Cazi. Og den tispa står på tærne, men for meg blir det litt feil. For hvis de står på tærne er jo fronten steil! Og er det noe vi ikke vil ha, så er det jo steile fronter. Satt sammen med Lars den dagen og fikk diskutert både lang- og korthår og alt mulig annet. Etterhvert nærmet det seg tid for sheltie i naboringen og vi ruslet bort til Finn Helge og hans hunder. Var litt spent for han hadde meldt på ei juniortispe som jeg gjerne ville se, dessverre var den igjen hjemme. Han hadde kun med seg Chase og Nora. Så er det Chase sin tur og jeg passer på Nora mens han er inne i ringen, og vakre Chase blir beste hanne. Han er bare så nydelig den gutten. Finn Helge ber meg gå med Chase i Birog Bim hvis Nora blir beste tispe, og yes det blir hun jo. En blennende vakker veteran! Hjelpes, jeg skulle plutselig hjelpe Finn Helge i ringen, men veldig koselig å få den muligheten....tror vi klarte oss bra, chase og jeg.  Stiller opp Chase i ringen og han står som en drøm.Og så må vi må løpe ei runde, ta ett varv til sier svensken, og selvsagt løper vi ett varv til. Venstresvinger er jo morsomme å løpe. Tjoho Chase og jeg blir BIR, eller kanskje det bare var Chase. Uansett grattis Vinny og Finn Helge, dere har nydelig hunder og Chase kunne gjerne ha blitt med meg hjem. Ga beskjed om det til Finn Helge. Cazi fikk være med Finn Helge å røre på seg litt, tror hun likte godisen hans, så sånn ut i hvertall....og håper han har alle fingrene i behold. Litt glupsk når det er noe snaddergodis i nærheten, men neimen om hun glemte å kikke etter meg uansett hvor god den godisen var.

Dette tror jeg for holde for i dag, kanskje jeg er raskt tilbake....

Hilde 

12 oktober

Hei og hopp, nå kommer det noen rader i bloggen igjen....denne gangen om høstturen vår til Rogaland i september.

 Vi var jo på en liten rundtur på sør- og vestlandet i sommer. Og etter tips i fra min gode venninne Annie ble vi anbefalt en nydelig plass ute på Jæren, Brusand Camping. Oioioi, for en PLASS, og jeg har hele tiden ønsket meg tilbake dit. Etter ett bittelite spørsmål til Cato om at vi kanskje kunne ta en høsttur dit, samtidig som det var dobbelutstilling i samme distrikt....selvsagt så kunne vi dèt. Jippi, to fluer i en smekk, besøke Brusand og Jæren igjen og en sjanse på storcert på Cazi. Turen ble planlagt, begge jinten påmeldt og svært få som visste om dèt, kunne noen få gode og nære venner. Tenkte vi skulle overraske noen med å reise dit på utstilling, tross alt første gangen vi stiller i Rogaland..... For at det virkelig skulle bli en høsttur med litt avslapping og ikke bare kjøring og utstilling startet turen tidlig onsdagmorgen. Værmeldinga i forkant var ikke særlig lovende, kun regn, regn og mere regn. Faktisk så dårlige værutsikter at jeg spurte Cato om vi skulle droppe hele turen....men takk og pris så har jeg en fornuftig samboer, så vi tok turen nedover. Det forferdelige regnværet som var varslet glimret med sitt fravær, så turen nedover gikk stort sett i solskinn og det fine været vedvarte nesten hele tiden...bare avbrutt av noen små skurer i ny og ne. Vi tok det med ro nedover, stoppet og luftet jinten og bare koste oss, ankom Brusand sent på ettermiddagen. Fant oss en fin plass, med utsikt ned mot havet.....kort fortalt så ble det mange og lange turer på stranda i løpet av oppholdet, og kameraet ble flittig benyttet, Både i solskinn, og storm!! Totalt tok jeg ca 780 bilder, men tross alt inkluderte det en del bilder fra utstillingene og da...som den landkrabba jeg er, så elsker jeg faktisk både bølgeskvulp og smaken/lukten av saltvann. Jeg kan vel trygt skrive at det ble tatt maaaange bølgebilder. På solskinnsdagene var havet blikk stille, med noen godlynte krusninger i vannet. Det var jo perioder med storm også, og du verden så fascinerende havet er da!! Når skumdotter i fra  havet blåser innover/bortover stranda og du virkelig kjenner vinden piske saltvann innover både land og deg selv....ja det må bare oppleves. Jeg har sagt det flere ganger siden vi kom hjem at jeg faktisk har lyst til å flytte til værharde Jæren. Uff som det blæs, sier jeg ofte når det rusker litt i trærne her på Hedmarken, men når jeg gikk langs stranda i høststorm på Jæren, så gjorde det faktisk ingenting. Ikke var jeg plaget av ledd/- og musklersmerter når vi var der heller, så kanskje klimaet der nede er bedre for meg? Hihi, jeg får nok bli boende på Hedmarken en stund til. Annie og resten av familien kom nedover fredagskvelden, og vi hadde en super utstillingshelg sammen igjen. Vi storkoser sammen, og det samme gjør Luke med mine jinter. Lørdag var det NCK avdeling Rogaland som stod som arrangør, med Mrs Peggy Bailey som dommer. Forøvrig fruen til han som dømte søndagen på Morokulien. Kremtkremt, det var muligens litt bortkasta penger, men Cazi fikk i hvertfall en positiv opplevelse i ringen, og begge jinten fikk CK, jaja den CK'en hang vel ikke så himla høyt. Absolutt alle fikk CK....men Cazi ble faktisk nr 2 i åpen klasse, så vi får ta med oss alt det positive. Vi er ikke så innmari bortskjemte med gode resultater vi, selvom jeg nå mener at både Cazi og Steffi er så absolutt på lik linje med vinnerne når det gjelder både utseende og bevegelser....

Lørdagskvelden kom enda flere kjentfolk ned til Brusand,treningskamerat Geir og Penny, som reiste sammen med Susanne og en gjeng med 4-bente. Søndagen var det NKK som stod som arrangør med Mette Tufte som dommer, og en ny sjanse på stocertet for Cazi...hadde blitt tipset av Åse Lillian og Annie om at det var kanksje var smart å være tidlig ute både lørdag og søndag for i det hele tatt å få plassert teltet....og vi fulgte jo de tipset og var tidlig ute begge dagene. Selvom vi var grytidlig ute på søndagen var det bare så vidt vi fant en bitteliten grønn flekk og plassere teltet på. Må ha litt gress og få festet pluggene i og det holdt så vidt. Og i tilfelle regn så måtte teltet opp, men vi klarte å bli ferdige før regnet kom, så teltet ble pakket ned tørt. Regnet møtte vi på veien hjem til Campingplassen. Først ut i ringen var Luke, og YES han ble beste hanne....så var det straks Cazi sin tur. Hun var ikke helt på nett med meg, men fikk henne nesten på nett igjen før vi entret ringen. Hun løp i hvertfall bra første runden, men var litt "stiv" når dommern skulle ta på henne, men det var så minimalt så jeg tenkte det gikk igjennom! Og dommern godsnakket med henne og fortalte meg at hun sendte henne ett blikk som sa at det var helt greit at hun tok på henne. Men jammen kommenterte dommern det på kritikken, unødvendig når det var knapt var merkbart. jaja, hun fikk nå en rød, og ble plassert som nummer 3 i klassa. Blæh ikke noe storcert i dag heller! Men faktisk er jeg glad at jeg ikke stod som nummer 1, for ingen CK utdelt i den klassen heller. Kun Luke av hannene som fikk CK og kun Allic til Helga og Bjørn av tispene, så verken hannhund eller tispecert utdelt. Vet nemlig hvor surt det er å stå som vinner av klassen og ikke få CK. Jaja, greit at dommerne er strenge, bare så synd det aldri går i vår favør. Luke ble BIM denne dagen, men Annie var superfornøyd med Cacibet. Så var det endelig Steffi sin tur, en hel drøss med tisper i åpen, og da valgte jo selvsagt dommern i fra øverste hylle om hvem som skulle få rød. Og jada Steffi var ikke med av de som var på øverste hylle. Det ble en blå, hun var for stor og grov! Syns hun passer helt perfekt inn i kroppen sin jeg. Jeg vet jo at hun ikke er supersøt, men tenk så bra hun er på alle andre måter da. Og hun svever rundt i ringen, dronninga mi. Vi så at været var i ferd med å endre seg, så vi pakket raskt sammen og vendte nesen mot Brusand igjen. Luke syns det var helt greit å være passasjer i bobilen i dag og, for så vidt er han gdt vandt med å reise sammen med jintene sine. Er glad for at vi pakket sammen med en gang, for vi møtte regnet på vei tilbake til campingen, godt å slippe å ha med seg ett vått utstillingstelt hjem.  

Søndagen etter utstillinga tok Annie og jeg med hvert vårt kamera ned på stranda. Godt kledd i ruskeværet og med våre kjære som barnevakter for de firbente. Og du og du som vi koste oss med fotoshooten vår. Med saltvannet piskende over og imot oss så fikk vi masse flotte bølgebilder, det bruste godt i vannskorpa med den blåsten som var den ettermiddagen....men det finnes ikke dårlig vær, og i selskap ei som er like glad i ta bilder som meg så gikk tiden utrolig fort. Takk for en utrolig koselig og rufsete stund i vannkanten på drømmeplassen vår. Kanskje vi gjør dette til en høsttradisjon.

Vi startet hjemturen forholdsvis tidlig mandagmorgen. Tok oss god tid oppover igjen og, jinten ble luftet ett par ganger og med ett par nødvendige ærend for oss tobente så gikk timene fort. Og vi kom akkurat til Oslo i den tiden vi helst ville unngå. Klokka tikket fort når vi kom inn i Oslo midt i ettermiddagstrafikken, da er det bare å smøre seg med god tålmodighet og ligge i kø sammen med alle pendlerne.  Og på grunn av veibygging flere plasser mellom Dal og Kolomoen så gikk det ekstra tid der og, men vi kom trygt hjem og det er jo hovedsaken

En super høsttur, med mye turgåing på heiene og langs stranda på Jæren, med innlagt dobbeltutstilling og koselig samvær med gode venner....ja så kort kunne jeg ha skrevet det hihi. Håper det ikke går altfor lenge til vi reiser tilbake dit

Hilde

2 oktober

Oh my oh my oh my  uff og huff, her var det visst leeeenge siden det ble gjort en oppdatering. Har visste helt mistet tråden, og muligens litt motivasjon til å komme med noen flere rader i bloggen. Uansett så er det altfor mye som har skjedd til at jeg kan komme med alt her. Vel en bitteliten oppsummering i farta:.....Vi hadde i hvertfall noen kjempekoselig dager når Åse Lillian og gutta var på sommerbesøk, og døren står alltid åpen når du måtte ville Åse Lillian. Bare så synd vi hadde altfor mye vi skulle rekke på kort tid, så noe ble bare halvgjort og andre ting ble utsatt til neste år! Hihi, mye morro, mye hundeprat, mye hundelek/lufting/turer, mange bilder og masse masse skravling på alt mulig annet....sånn kan vi vel oppsummere de dagene vi hadde Tysnesbesøk.


Helgen 20-21/8 var det igjen tid for å børste støv av Cazi....det var tid for ei utstillingshelg igjen! Lørdag var det NCK på Lørenfallet, og søndag NKK på Bjerke, der vi igjen skulle prøve lykken igjen i håp om det berømte storcertet. Hihi jaja, de helt store resultatene uteble både for Cazi og Luke, men Annie og jeg fikk trimmet lattermusklene og skravla gikk så da må en jo bare si at det var ei kjempekoselig helg. Cazi var i hvertfall superflink i ringen lørdagen så den gode følelsen skal vi ta med oss videre. Ett bittelite tilbakesteg på søndagen, men det glemmer vi.

4/9 var det igjen utstilling, denne gang på Hundorp. Hadde bestemt meg for leeeenge siden at hit skulle vi, uansett hvem som dømte. Og jippi, det var samme dommer på sheltie og collie. Det skjer altfor sjelden, i hvertfall når begge mine er i pels. Så da skjønner dere sikkert at begge jinten skulle i ilden. Ååååå som Steffi gledet seg! Når Cazi og jeg reiser tidlig på morgenen og hun ikke har fått vasket labbetussene sine kvelden før, så ja da vet hun at det ikke er hennes tur til å vise seg frem. Denne morgenen fikk hun være med og gjett om hun strålte. Først ut var collien, med Bastian som eneste hanne....forøvrig hans debut i de voksnes rekker. Ecxellent og klassevinner, men ikke noe mere dessverre....men dere gjorde en fin figur i ringen Inger Johanne. Og med en litt for forsiktig dommer går det som regel ikke bra med Cazi, da virker det som hun blir litt mere på vakt eller kanskje mere bekymret for hva som er galt? Ikke vet jeg, men har opplevd det før og det skjedde igjen i dag. Men vi fikk da en excellent, kanskje ikke bare det vi reiste for? Så var det endelig Steffi's tur. Wow hun vinner åpen klasse med CK Jubi jubi!! ( tror det er ett utrykk som blir mye brukt, så da adopterer jeg det akkurat nå). Åååå har vi kanskje muligheten på det vi bestandig jakter på, i hvertfall var vi veldig nærme! Hun showet som ei dronning og løp som ei dronning, og endte som 3 BTK men jada på plassen bak certet....men nytt av året har det nå kommet noe som heter Reserve Cert, og det ble da ett lite plaster på såret. En søt lyseblå farge på den rosetten, men den nasjonalfargede er flottere å se på og bedre og få. Tjolahopp, vi gir ikke opp, og Steffi tar mer enn gjerne ett hopp, og vi kommer tilbake. Tusen takk til Unni Dalbu som stilte opp som privat fotograf for oss denne dagen.


Hilde

11 august

Hello again

Siste del av ferien 2011, det kommer noen velvalgte ord i fra den her.

Helt siden dommerne for Vålerutstillinga ble offentliggjort har jeg hatt lyst til å stille for Antonio De Lorenzo. Han skulle dømme på lørdagen, og det var så fristende å prøve, søndagen var i og for seg  uaktuell helt i fra starten....og så har det jo lenge vært meningen at Åse Lillian og gutta skulle ta seg en ferietur til oss. Denne gang skulle hun komme kun på ferie, kun ferie og ikke noe annet. Men den gang ei, jammen ble det ikke utstillingstur nå og, kombinert med ferie. Og det var ikke bare hun som ville bli med til Våler, Annie og Luke ville og dele dagen med oss på asfalten.  En super dag med gode venner tjoho, da er utstilling GØY.

I og med at Åse Lillian har jobbet og snekret så ble ankomstdagen hennes flyttet fra torsdag til fredag. Middagen sto klar når hun og gutta svingte inn på gårdsplassen fredagettermiddag. Tydelig at gutta visste hvor de var og hvem de skulle besøke....det hadde vært litt gledeskvittring i bilen de siste metrene før de svingte inn porten. Koselig å høre at de syns det er morsomt å besøke oss!

Middagen ble inntatt, og Åse Lillian fikk innstallert seg på rommet "sitt". Og så var det tid for litt herjing i hagen før den siste børsteøkta på gutta ble tatt. Etter det var relaxingtime i sofaen med litt skravling, før det var på tide å finne køya. Vi skulle jo tidlig opp på utstilling. vi ankommer Vålerbanen og får lastet ut både bur/stellebord og alt annet som hører med....og der svinger Annie inn på parkeringen hun òg. Så vi svinser oss bort til ringen i følge....det vil si at vi gikk visst litt i fra Åse Lillian som slet litt med alt oppå stellebordet. Hun nådde oss igjen altså. Selv om vi var tidig ute var det ikke plass ringside til teltet, men vi fikk da med oss det som var interresant i ringen, altså bedømmelsen av langhår`n. Tror det var 11 påmeldt. Cody og Lennon i junior, Monty alene i åpen, og Luke alene i champion. Cody ble nr 2 uten CK, Monty ble nr 1 uten CK. Søren og, hadde så håpet det ble ett Cert på en av gutta til Åse Lillian. Så var det Luke sin tur, og jippi han fikk da CK. Tror ikke jeg har sett Luke så flott i ringen før, våken og kvikk, med ett herlig driv i ringen. Så var det tispene sin tur: Ei i junior, hun fikk vel blått tror jeg. så var det tid for åpen klasse. 4 stykker, og Cazi var bakerst i klassa si. Vi stiller opp og dommer`n tar ett overblikk over alle og jeg føler at han ser litt ekstra nøye på oss. Cazi var så blid og fornøyd før vi gikk inn og jammen fortsatte det....ihvertfall en stund, for plutselig begynte hun å spytte ut igjen go`bitene sine. Akkurat dèt har jeg opplevd før, og da her det ikke gått bra med dommer`n....de to første fikk etterhvert rødt, nr 3 ble borte tur ringen så da ble det ikke rødt på henne. Så var det vår tur. Stillte opp Cazi, dommer`n kommer og hun står så fint på bena sine.  Han sjekker hode/ tenner og diverse, og så kommer det kritiske punktet da han skal gå videre bakover. Det er da hun spretter litt unna, men i dag så står hun "spikret"  i asfalten, det er kanskje litt vanskelig akkurat dèt da men...Hun står i hvertfall så fint og han får sjekket henne lenge og vel på bakparten. Syns han klemmer og kjenner og styret fællt, men utrolig god trening for oss. Men skjønner jo jvorfor det når jeg leser kritikken etterpå. kritikken starer så fint med Exellent og blablabla, for meg høres det veldig bra ut, og det tror jeg Annie syntes og for hun blunket så lurt til meg der jeg står foran dommerbordet. Jippi, Cazi får rødt. Vi stiller oss bakerst igjen og dommer`n kikker på oss, og så må vi løpe ei runde. Stiller opp på nytt, dommern vinker meg frem. Stiller igjen opp, så springer vi en runde til, og blir pekt ut som vinner av åpen klasse,  jippijippi. Det kjentes bra ut gitt, og så får vi bare ei rød sløyfe og ingen CK. Æsj, der røk Certet, for det var kun ei championtispe som fikk Ck. Ikke for at vi trenger flere små, men syns vi hadde fortjent en liten opptur etter alt det negative vi har lagt bak oss. Klager absolutt ikke,  for jammen var det en opptur i seg selv at Cazi var så super i ringen, derfor kjentes det ekstra ergelig at det skulle glippe.  Da var det bare å krysse fingrene for Luke, for ett driv han hadde i ringen den dagen, og når dommern var litt "opphengt" i bevegelser så hadde jeg virkelig trodd at han skulle få BIR` et. Det holdt ikke helt inn dessverre. Etter ett par timer med skravling, pakket vi bilene og dro hjemover. Godt når det er så  kort reisevei, det skulle ha vært flere utstillinger i nærområdet.

10 august

Hei....

Her kommer en liten fortsettelse fra ferien...litt stykkevis og delt, akkurat som ferien ble

Etter ett par dager hjemme med litt fornuftig jobb i hagen og med ett par skikkelige gjennombørstinger på jinten var det atter tid for landeveien. Ikke så veldig langt denne gangen, bare oppover vakre Østerdalen, med Femunden som mål for helgen. Vi fant oss en fin plass og sjekket inn, etter først å ha sjekket litt turmuligheter. Litt opphengt i at det skal være fine luftemuligheter for jinten.....Hadde ei avslappende og fin helg, og gikk mye turer med jinten, og da selvsagt med litt bildetaking. Utrolig vakkert langs Femunden, som la bare ett steinkast unna bobilen. Laaange sandstrender, og med solskinn og fint vær var det veldig idyllisk å rusle langs vannet. For ikke å snakke om å gå på mosekledd skogbunn på andre siden av hovedveien. Fredagskvelden kom og i det sola er på tur ned, endrer den seg til å bli så gylden så gylden....tror det er noe av det vakreste jeg har sett. Kan godt sammenlignes med midnattsola vi opplevde på båtturen over i fra Bodø til Lofoten sommer`n for 2 år siden. Nesten så du får frysninger av hvor vakkert det er, så stemningsfullt og fredfullt
. Lørdagen kom og det ble vandring både langs vannet og i skogen i dag og....Vi trivdes veldig godt i Østerdalen og Femunden, og det frister med en tur dit når høstfargene har kommet. Tiden vil vise om vi rekker det, for det er så mye som skal foregå i høst, så mulig timeplanen ikke strekker til. Søndag ringer Monica og spør om vi er klare for litt familiekos i strandkanten igjen. Vi hadde en helg på Stranda Marina/ Biristrand Camping for 2 år siden, og planen var å gjennta det i år også. Vi blir enige om at vi tar ett opphold der i fra tirsdag til torsdag...er det ferie så spiller det jo ingen rolle om det er midt i uka eller helg. Det passet utmerket for vi tenkte oss hjem i fra Femunden på mandag, og så ventet vi besøk av Åse Lillian enten torsdag ettermiddag eller fredag ettermiddag. Eneste som trengtes å gjøres i mellomtiden var egentlig en ny runde med plenklipp og gjennombørsting og da spesielt på Cazi. Mandagen kom og vi satte kursen hjemover.....Cato klippte plen og jeg ordnet jinten og en del klesvask, rommet til gjesten var allerede klart så det slapp jeg og tenke på....kjekt for alt som er unnagjort.

Tirsdagen kom med flott vær, og vi pakket igjen snippesken og hadde Stranda marina i sikte. Vi kom dit ganske tidlig på dagen, og fikk en super plass helt nede ved brygga i år også. Supert så lenge broder`n og familie kommer med båt. Etterhvert så blåste det litt opp, så båtfolka hadde litt dårlige værforhold oppover i fra Gjøvik. Motvind så og si hele tiden og da bruker en jo litt lenger tid enn planlagt. Via sms så visste vi jo at de var på tur, og endelig kunne vi skimte "Three Little Monkeys" i det fjerne. Litt av ett navn på en båt, men de har valgt og beholde det opprinnelige navnet som de engelske eierne hadde. Det er visst ett veldig langt rituale som du må igjennom hvis du skal døpe om en båt uten att det betyr ulykke. Og litt overtroisk skal en jo være når en ferdes ute i vann. Grllen ble fyrt opp etterat ankerdrammen var unnagjort, for Monica, Malin og meg betydde jo det ett glass Pepsi Max. Cato og Kjetil valgte en litt sterkere variant. God mat og mye latter, mating av Ender og turgåing, det var vel stort sett det tirsdagskvelden inneholdt. Det ble etterhvert kjølig, så vi satte oss inn i en god og varm båt. Etterhvert så kallte vel Ole Lukkøye på alle og enhver så da var det bare og rusle i bobilen og finne "bosoa" for natta. Onsdagen kom med ett alldeles supert sommervær. Yes tenkte jeg, nå har jeg mulighet til endelig å få litt brunfarge...trodde det var litt enklere når du oppholdt deg i vannkanten en hel dag. Den gang ei, det ble ikke så innmari stor forskjell gitt.  I hvertfall så var sola fremme hele dagen, det var innimellom i heteste laget på bryggekanten, men etter den sommer`n vi har hatt så skal en vel ikke klage. Etterhvert ankommer også Monica`s bror Robin, Kjersti og Erle. Så det ble enda mere familie/famile-kos. Grilling sto på menyen i dag og, lettvint og god sommermat. Langbordet ble dekket på brygga, grillen tent samtidig som skravla gikk....dette er en famile som kan kunsten og kose seg sammen. Etter mat var det tid for litt fritidsaktivitet, det vil si ett slag minigolf. Varierende kvalitet både på slag og på bane, men morro var det læll. Og i år tror jeg det var Robin som var den heldige vinner`n. tiden går så altfor fort i hyggelig selskap, og plutselig var det sene kvelden. Robin og co reiste hjem til Lillehammer, og Monica, Malin og jeg tok en luftetur med jinten for kvelden.

Torsdagen kom, og det ble en skikkelig cowboyfrokost på brygga. Må si at broder`n er rasende god til å steke egg  og bacon på gassovn. Etterhvert utover formiddagen endret været seg en del, det blåste opp og så ut som det bare kom til å bli værre. Ingen fare for oss som er på landeveien, men ikke noe særlig vær for de som skal ta Mjøsveien sørover igjen. Det gjaldt og komme seg avgårde før det ble for ille, det er visst litt vrient og kjøre ut i fra bryggeområdet hvis det blåser for mye. Malin trives ikke helt optimalt når det blir for mye bølger, så hun ble med oss i bobilen. Hun og jinten tok en runde eller 7 med fotballsparking og freesbekasting når vi kom hjem. Rikitignok med innlagte småpauser for det var rimelig hett når vi ankom Ingeberg igjen. Etterhvert så ankommer Monica og Kjetil båthavna på Hamar og jeg svipper Malin ned dit. Vi må prøve å lage en tradisjon ut av det å møtes på Stranda Marina for litt familie kos, vellykket er det i hvertfall.

Neste avsnitt kommer snart, det blir litt skriblerier om ferieoppholdet til Åse Lillian og Vålerutstillinga.

Hilde

7 august

Hei igjen....lenge siden sist

Ja, tiden går visst utrolig fort, og hadde jeg ventet til i morgen hadde det vært 2 måneder siden sist jeg blogget

tja, hvor skal jeg begynne tro....for det første har vi det bra, jinten hopper og spretter som vanlig og pelsen gror!! I hvertfall på Steffi. Fra og være helt naken i juni, er hun nå nesten stillbar igjen. Og den hurtige tilbakekomsten er jeg fornøyd med. Tror Cazi har tatt sommerferie når det gjelder pelsvekst, for der står det stille . Litt pussig for hun har ikke vært naken, men stillbar hele tiden. Pyttpytt, pels eller ikke spiller ingen rolle, viktigst er at de er friske og raske og det er de.

Sommeren i år har jo bydd på mye vær av alle slag. Før ferien var den en del tordenbyger med regn og haglskurer. Jeg er så glad for at jeg har to trygge jinter som bryr seg katta om tordenvær. Derimot så syns de det er litt ubekvemt å gå tur og møte både regnsbyger og haglskurer. En blir jo våt på de søte små labbene sine vet du!! Spesielt Steffi er litt sær på det området, labbevask skal helst foregå i temperert vann i badekaret. Cazi derimot bryr seg ikke noe om hun blir verken bløt eller skitten på labbene, og er vi i nærheten av ett vann eller en bekk så skal hun liksom ploppe uti litt. Cazi vasset jo i Mjøsa så fort isen forsvant i vår, det tror jeg var ganske kaldt!!

Som noen vet så skal vi i bryllup nå i august, og endelig fikk jeg somlet meg til å se på noen antrekk. Ville ha både antrekk og gave unnagjort før vi dro på ferie, og jammen greide jeg ikke den målsettinga. Var og er veldig fornøyd med både valg av antrekk og gave! Håper også brudeparet blir fornøyd. Og etter litt mas i fra meg nå etter ferien klarte jeg jammen å få med meg Cato på dresshandling. Og litt flaks må vi ha, eller kanskje det er dyktighet, slipset til Cato er i nøyaktig samme fargetone som antrekket mitt. Nå er faktisk alt klart til neste helg, vi gleder oss stort til og feire Pernille og Steffen sin store dag.

Så litt om ferieturen vår, i år gikk ferden nedover mot sørlandet og spesielt Jæren. Lørdagen, første skikkelige feriedagen,  koste vi oss i Mjøskanten på Sund. Sammen med Malin, Monica og Kjetil. Og ett vennepar av Monica og Kjetil som også lå i båt i gjestebrygga på Sund. En varm, fin og koselig sommerkveld med grilling og latter....en akkurat passe fin oppkjøring til ferieturen som startet mandagen. 

Mandagen kom og bilen var ferdig pakket og snuta vendte sørover. Første stopp var i Grimstad, der vi overnattet på Bie appartment til tirsdag morgen. Da gikk turen videre nedover sørlandskysten og det første delmålet denne dagen var Lindesnes Fyr. Du verden så heldige  vi var med været. I følge værmeldinga skulle det være regn så og si hele den dagen. Uansett så bestemte vi oss for at dit skulle vi uansett vær og føreforhold. Det fallt ikke en regndråpe på hele turen fra Grimstad og ned til Lindesnes. Knall blå himmel og helt vindstille var det når vi parkerte nede på parkeringsplassen ved fyret. Og det flotte været varte helt til kvelden....og nå må jeg bare skryte av mine to gulljinter. Det var utrolige mye turister ute på Lindesnes den dagen, i og for seg ingen overraskelse, men du verden så flinke jinten var når vi tuslet rundt på fyrområde, opp trapper og ned trapper. de tuslet med oss og ga ikke fra seg en lyd. Vi var slett ikke alene om å ha med hunder heller, men de er jo godt miljøtrente de jinten så det var kanskje ikke veldig sjokkerende. Cato skulle nå inn og opp i øverste del av tårnet, og dere kan tro jinten visste nøyaktig hvor han var gått inn og holdt godt øye med den døra i påvente av at han skulle komme ned igjen. Liker visst helst at når familien er samlet på tur, så skal vi være samlet....Etter besøket på Lindesnes gikk turen videre mot  DRØMMEPLASSEN, Brusand Camping på Jæren. Annie og Knut har vært der noen ganger og etter ett tips i fra henne visste vi om denne plassen, takk igjen Annie for tipset. En fin campingplass med ett fantastisk flott utområde rundt....det er viktig å ha fine lufte- og turmuligheter når en er på campingtur med noen firbente. Det ligger forøvrig mange bilder i fra både Lindesnes og Brusand i albumet Holidaytrip 2011. Det er bare se og nyte. Tjihi, forøvrig så er det jo bilder fra resten av turen og da. Ferden videre gikk til Skudenshavn og Karmøy. Karmøy...var det ikke her Grete og Cindy bor da?? Jovisst bor dem på Karmøy, hm hadde vært kjekt å fått møtt de når vi førstes var der nede. Sendte melding til Grete sent på kvelden, for kanskje hun var hjemme på formiddagen etter. Dessverre skulle hun på jobb, og vi som hadde ferie var jo litt rastløse så vi ville videre på ferden. Nok en gang fant vi ut i ettertid at vi har det litt for travelt når vi er ute på tur. skulle så klart ha hatt tid til å vente til kvelden, hadde jo vært så utrolig artig å få hilst på Grete, Malene, Cindy og ikke minst valpene til Cindy. Æææsj, angrer så på at vi ikke drøyde på campingplassen noen timer ekstra. Håper vi treffer dem igjen ved en senere anledning i stedet. Videre gikk tur oppover igjen, og nærmere bestemt vakre  Hardanger. Passerte både Vintertunsdalen, Kyrping Camping og Odda, kjente navn for de som vet hvem Kari Vintertun er
.

Neste overnatting ble på Kinsarvik Camping. Og videre opp Måbødalen og forbi Vøringsfossen. Hadde håpet å få ett bittelite glimt av Vøringsfossen, men det fikk vi ikke. Da måtte vi ha tatt bena fatt og trasket av gårde i dårlig vær ett par timers tid, og det fristet ikke akkurat der og da. Var litt glad i ettertid at vi forlot Kinsarvik den dagen og ikke ventet til mandag, for da skjedde jo den tragiske helikopterstyrten der.

Måbødalen var liksom siste faste punkt vi hadde tenkt oss ut, så da gikk turen litt videre bare på måfå.....og vi endte til slutt opp i Aurland kommune, etter å ha kjørt fjellovergangen mellom Hol og Aurland. Overnattet så på en stille og rolig plass. Neste dag starte med at vi kjørte igjennom Lærdalstunnelen og tok til venstre og i mot Lærdal og Sogndal, i stedet for til høyre og mot Filefjell. Og videre imot Stryn....og etter en del kjøring i ganske kraftig regnvær fant vi endelig en plass vi kunne stoppe for natten. Etter 3dje året med bobil og kart, er vi fortsatt litt forundret over skilting til eksisterende campingplasser etc....enten står det avmerket på kartet at der og der er det campingplass, og når vi kommer dit finnes det ingen. Eller så er det motsatt, at plutselig står det skiltet til den og den plassen langs vegen, uten at den er avmerket på kartet. Blæh, til litt sånne usikre faktorer, liker å ha litt orden på slikt jeg. Uansett så fant vi da endelig en plass for natta. En fin plass med alt av fasiliteter, utenom veldrenert gressplen. Føltes som jeg gikk i myr og luftet bikkjene, og vi som liksom hadde tenkt at der kunne vi slå oss til ro ett par dager....Egentlig ikke noe rart at bakken var våt, for det hadde jo regnet mye der i lange tider. Dagen etter fant vi ut at vi kanskje skulle vende nesa hjemover. En lengre tur enn planlagt, var unnagjort på kortere tid! Jaja, uansett så var det en flott tur over Strynefjellet, knall blå himmel og vakkert sommervær.

Det er nå godt å komme hjem og få vasket klær, og stelt med blomster og hage. Ikke for dèt, blomstene mine har egen blomstervakt dem når vi er borte så dem er det inge fare med.

Dette var litt om det som skjedde før ferien, og første del av den....mer om resten av ferie kommer i neste avsnitt

Hilde

8 juni

Hei

Oi, her var det visst en stund siden det har blitt skrevet noe.....

Vet ikke helt hvor jeg skal starte, men livet på Ingeberg går sin vandte gang. Jinten og jeg har jo vært noen turer på Odden igjen, må benytte oss av de mulighetene vi har før badesesongen starter. Mye folk er det jo nesten bestandig der, men når badesesongen starter og det blir skikkelig sommer er det "stinn brakke". Da er det liksom ikke så stille og fredelig å gå der, og ikke egner det seg og gå noe turer når det er som varmest midt på dagen heller....men det kan jo være at sommer`n ikke kommer riktig enda, og da er det jo mulig at vi tar oss noen turer til. Eller så er det jo helt nydelig der nede en tidlig sommermorgen. Gjerne fine fotomuligheter og i det sommerlyset.

Og så trener jeg jo litt ringtrening med Cazi hver lørdag. Hun trengte visst ringtrening hun stakar. Jaja, uansett så koser vi oss på trening i lag med gode hundevenner, og selvsagt får Steffi også sin del med trening....selvom hun ikke trenger det. Vi er en fin gjeng med god blanding av gamle ringrever og ganske ferske utstillere, og det tror jeg er nyttig for alle sammen....og ikke minst en fin mix med forskjellige raser/kjønn. Og er det noen som leser dette og har lyst til å være med på lørdagstreffa våre så er det bare å møte opp på travbana på Biri lørdager klokka 13, eller ta kontakt med meg. Nye fjes er alltid velkomne. Vi er en uhøytidelig gjeng som gjerne tar ting litt på sparket....og alle er like velkomne uansett om bikkja er slik eller sånn. Det er mest miljø- og utstillingstrening vi har, men vi glimter til med litt enkel agilitytrening innimellom. Det var da dagens reklame.

Ja, og så er jeg innmari glad for at jeg har to hele hunder òg. Det var en ettermiddag jeg og jinten var ute og gikk runden vår...og vi fikk ett lite sjokk alle 3. For ut av ei innkjøring kom det en illsint border collie i vill fart. Vi passerer det samme huset og samme innkjøringa daglig og har aldri sett eller hørt ei bikkje der, men har møtt de folka i bil en del ganger. Det har jo vært heftig nok det, for den bikkja "sitter" i sidevinduet på bilen og knurrer og bråker når de passerer oss, ganske så vill i blikket, men fine tenner har `a.... Nå var bikkja tydeligvis ute på en aldri så liten luftetur på egenhånd, og hun skulle i hvertfall sørge for at ingen passerte der uforstyrret. Hun kommer hoppende på fire stiv ben rett i mot oss, og jeg har ALDRI sett en hund så vill i blikket før, det nesten gnistret ut av tinntallerknene hennes. Og vi så langt ned i gapet på `a. Kritthvitt blenda-smil eller kanskje ikke akkurat smil!!. Hun flekket tenner så overleppa nesten kom igjen i panna hennes. Vi skvatt skikkelig både jeg og jinten, og Cazi hoppet ett byks i mot henne og brumlet på Cazihvis, og Steffi knurret tilbake...tror rett og slett border`n fikk sjokk for jammen ble det ikke bråstopp. Eier`n prøvde gang på gang og skrike navnet på dyret, derfor vet jeg at det var en hun...kan trygt si at det navnet hørtes godt. Endelig skjønta jo at hu skulle snu og rusle opp på eiendommen sin igjen. Akkurat der og da var jeg innmari glad for lyden som mine også kan lage. Tør ikke å tenke på hva som kunne ha skjedd hvis lausbikkja ikke hadde stoppet. Jeg hadde i hvertfall ikke hatt en sjangs til å få delt de alene, og det tok litt tid før den andre eiern liksom dukka opp bak en hekk. Og som nevnt har jeg aldri sett ett så vilt og illsint blikk før, og jeg har nå opplevd noen hissige typer opp igjenom årene. De første gangene vi passerte den innkjøringa etter dette så var de litt på vakt, og jeg innrømmer gjerne at det var jammen jeg òg. Men vi har nå ikke sett snurten av bikkja igjen. Og vi har møtt på hunder på tur alene både før og etter vi, og det har jo gått veldig fint det.

Ellers så er det full røyting på begge to. Steffi har som vanlig ei ganske kraftig røyting, men nå tror jeg det ikke er mere som skal av. Cazi har fortsatt igjen en del, men jeg håper hun stopper opp nå. Stellebua har i hvertfall vært kjekk å ha. Og når jeg endelig fant igjen den riktige tuten på blåsa ble det fart på underulla. Kan trygt si at det var ganske grått og loddent inni bua når jeg blåste de rene. Først Steffi, så Cazi og til slutt måtte jo jeg blåses og for jeg var jo både lodden og gråhåret. Skal ta en ny blåse/børsterunde i morgen så får vi se om det kommer noe mere....krysser alt jeg har for at det bare kommer litt støv av pelsen dems nå. Vil jo gjerne ha bepelsede jinter til ferien i tilfelle vi finner noen fine plasser det går an og fotografere litt på.

Apropos ferie så nærmer jo den seg med stormskritt og vi har ikke bestemt noe enda. Både i 2009 og i fjor hadde vi jo Vestnes og utstilling som delmål, men i år er det ikke skrevet inn en eneste utstilling på reiseruta vår. Så tiden vil vise hvor vi reiser og hvor vi havner. Nordover blir det i hvertfall ikke i år, så da har vi jo igjen bare øst, vest eller sørover


Hilde

20 mai

Heisann

Nå har tiden flydd fra meg igjen, men nå er det vel på tide med noen få og velvalgte ord om forrige helg.

Årets hoveutstilling med storcert ene dagen og ett lite cert på søndagen, og for å skrive det så kort som mulig så blir det ikke noe certkakeservering på treninga vår i morgen....Jaja, vi hadde i hvertfall ikke fått det om vi ikke hadde vært påmeldt.

Åse Lillian og gutta hadde leid seg hytte på Morokulien i fra fredag, og Annie og Luke skulle campe hos dem. Vi har jo som noen vet Bobil, og du og du og greit det er. Ekstra kjekt når Cato ble med og var privatsjåfør.
 
Åse Lillian kom hit torsdagettermiddag for å overnatte til fredag. Hun og gutta kom rett før Cato var ferdig på jobb, og middagen var nesten serveringsklar. Kyllinggryte med ris, salat og loff....enkelt og greit og godt. Steffi ga en kort og klar beskjed til de langveisfarende gjestene at her er hun sjef, og så kloke som de to gutta er så tok dem den beskjeden til etterretning og utviste respekt for sjefen på Ingeberg. Syns det er så kjekt med klart og tydelig språk som Steffi har, og at gutta skjønte hva hun mente og ikke var innpåslitne og klengete...flinke bikkjer rett og slett. Cazi er nå av den litt mere beskjedne sorten så hun trakk seg nå litt unna når de kom for nærme, og da lot gutta henne få være i fred òg. Flinkeste gutta.
 
Gutta og jinten hadde ei runde eller 10 i hagen før maten, men hadde liksom ikke tid til å henge rundt ute mens eierne satt inne og spiste. Det skal skrives at de har bordmanerer altså. Etter mat og diverse var det tid for ei lita fotoøkt i hagen. Det ble vel stort sett actionbilder av de besøkende på fire ben. Ble da noen bra som sikkert Åse Lillian legger ut på sin hjemmeside. Cazi syns det var helt i orden at Monty og Cody lånte favorittballen hennes, og resten av lekene som lå ute. Hun tillot til og med at Cody ville prøvesmake tyggebenet hennes. Hun er nå så snill og god den rareste Cazijinta. Men selvsagt så var hun med og på lekeøkta hun og, så etter en stund så var det vel 3 tunger som hang som slips og den fjerde gjerne ville ha herjet litt mer. Energibunten Steffi er litt vrien og få trykt inn stopp-knappen hos. Cato og Åse Lillian holdt på og overføre noen bilder og jeg drev da og romsterte med ett eller annet og med terrassedøra åpne så går jo bikkjene ut og inn som de vil. Og plutselig setter Cody igang med småbjeffing, han står oppe på terassen og liksom kikker over rekkverket. De andre er inne, men når Steffi skjønner at noe er på gang så må jo vaktmester`n vår ut og sjekke. Går nå ut jeg òg, ser først ingenting, og Steffi svirrer nå rundt rett utenfor terrassen og jeg får hatt inn Cody og etterhvert også Steffi. Er nå ute en tur til for å se hva han engentlig så og da ligger jammen Bolla Pinnsvinn rett ved siden av terrassen. Og hun har nok vært litt redd for hun er godt sammenrullet og piggene strutter rett ut. Etterhvert så ruller hun seg nedover mot garasjen i hagen og forsvinner i krattet. Kanskje hun er en beboer som vi ikke har sett før, og det kan jo være at hun muligens har unger her en plass og.

Etterhvert å innhenter sovetrollet oss, og det er på tide med litt søvn før en lang utstillingshelg. Vi har jo gjesterom og kjellerstue i kjeller`n så Åse Lillian var henvist ned dit. Monty gikk jo trappa i fjor og han trippet ned i år og han. Cody var en liten krabat på 11 uker siste de var på besøk og da ble han jo båret både opp og ned så jeg var litt spent på om det ville by på problemer...men Åse Lillian viste han bare vegen så trippet han ned han og.

Fredag sto jeg opp tidlig og fikk dusjet og ordnet opp litt her samt i tillegg rakk jeg å lese avisa før de andre startet dagen. Ikke ofte vi dekker frokostbord, men har man besøk så har man besøk og da dekker en jo på frokostbordet. Etterhvert så ble vi da ferdig med det vi måtte/skulle gjøre og Åse Lillian og jeg reiste og handlet inn litt mat. Cato er jo en flink hundepasser og kjenner jeg han rett så fikk nok de 4-bente rørt litt på seg mens vi var borte. Reiste herifra sånn cirka 12.30 og var vel ute på Morokulien sånn cirka 14.30. Huff og jeg hadde jo glemt å si til Åse Lillian at vi ikke skulle kjøre om Elverum, men ta den letteste vegen gjennom Odalen.  Hun ble nemlig geleidet via Elverum når hun var innom her for 2 år siden. Den vegen er lettest og forklare....og hun ble jo litt forbauset når vi tok til høyre nede på hovedvegen i stedenfor til venstre. Da er det utrolig kjekt med mobiltelefon for hun ringte ganske fort og lurte på hvor vi skulle??? Sorry, men sånn er det når Altzheimer`n slår inn.  Vi fikk parkert vis a vis hyttevegen til Åse Lillian og Annie, helt perfekt. Satte i tillegg opp en paviljong i flukt med bilen som tok imot det meste av vær og vind. Da ble det faktisk ikke så kaldt å sitte ute på kvelden som jeg hadde fryktet. Annie ankommer etterhvert plassen og vi inntar en bedre middag...kremt jaja det er vel sånn passe perfekt turmat i hvertfall. Pølser med diverse tilbehør. I hvertfall enkelt og tilberede og ganske godt. Og det smaker mye bedre på tur enn det gjør hjemme. Stina i fra Danmark er bortom oss for å få vite hvor ringene skal settes opp og hun forteller at styert skal gjøre ringene etc. klart i fra klokka 7. Og vi rusler vel bort på utstillingsområdet rett etter klokka 7, og da er det ganske så fullt rundt ringen allerede. Vi finner da en fin plass til våre to telt og setter de opp og forlater plassen. Vi hadde da andre ting enn å stå der og henge. Tenk så lettvint å bo på plassen og bare rusle bort med stellekoffert og bikkje  på morgenkvisten. Etter at telt er plassert så er det tid for ei stelleøkt  og fy flate så flotte bikkjer som vi fikk! Ja ikke for dèt, ingen av de var noe særlig ustelte fra før heller da. Etter en god luftetur i skogen tok vi ei treningsøkt med utstillingsløping. Må bare skrive at desto mer de løper desto bedre blir de. Det tyder vel på riktig og god mosjon, for hadde de ikke vært trent hadde de jo fallt sammen etter 3 runder.  Etterhvert så kommer vi vel til den fornuftige tanken om å prøve å legge oss, en må jo være utvilt når en skal på utstilling....

Lørdagsmorgenen kommer og jeg står som vanlig tidlig opp, men jeg er da ikke alene om å være oppe tidlig. En liten kjapp pasiar med Annie og Åse Lillian før jeg  går for å dusje. Vi har dusj/do i bilen, men jeg pleier å bruke serviceanlegget på campingplassene. Men hårsveisen må stelles i bilen. Fikk  spist litt frokost, i dag var det stående bufet i bobilen. Etterhvert så var det tid for lufting av jinten, før vi inntok utstillingsplassen. Stakkar Steffi, hun ble skuffet når jeg hadde henne inn i bilen igjen og gikk med Cazi. Åååå får ikke jeg være med, det var litt dårlig gjort! Men desto gladere var hun da hun og Cato kommer bort til telta vår rett før det starter. Hun elsker utstillinger og alt som er med, og toppen av alt en perfekt utstillingsdag for Steffi er når hun får ligge oppå buret og ha den hele og fulle oversikten. Hun var dessverre ikke påmeldt, for når det er to forskjellige dommere og begge går i åpen klasse så kan det fort bli kræsj. Og jeg vil aller helst stille Steffi selv. Cazi er uaktuell og sende med andre. og så trodde jeg nesten at pelsen hennes skulle være fraværende, men den holdt hele helgen igjennom. Ettersom klokka tikket og gikk og sheltiedommern gjorde seg ferdig med klasse for klasse og det gikk utrolig sakte i collieringen....ja da var jeg nå litt oppgitt for at jeg ikke hadde meldt på showjinta mi. Eller kanskje jeg bare skulle ha meldt på henne

Først ut var valpene, en kortis og noen langhåret. Fy flate for noen flotte ulldotter som entret ringen. Da ble jeg helt mo i knærne og Cato lurte på hvor de søte små der kom i fra. Oioi det kullet var veldig fristende både før og etter at de ble født, men dessverre var timinga innmari dårlig. Det var ikke mange av de rundt 50 colliene som Cato la merke til, men akkurat de valpa og ett par voksne så voknet samboer`n min og spurte hvem som var oppdretter`n på den og den. Han har nok ett øye for det som er vakkert han òg.

Så var det de voksne`s tur og først ut var Cody, som måtte se seg slått av broren, men guttungen fikk CK han. Så var det Monty og Mac, og jammen ble ikke begge to plassert med hver sin CK. Monty som nummer 1 og Mac nr 3. Kjempebra!! Luke fikk også CK, men dessverre litt langt bak i championklassen.Og så lenge både Cody og Monty fikk CK  stillte jeg Cody i BHK. Syns vi klarte oss bra jeg, men ingen av "våre"  ble plassert. Etter beste hannhunklasse var det pause og jeg fikk luftet Cazi og tatt siste finshen, før hun igjen fikk lov til å sove litt i buret sitt. Når unghundklassa ble ropt inn var det tid for en liten puss før vi skulle inn i en stooor åpen klasse. Cazi virket ok helt til vi stillte oss opp, da svirret hun litt med hodet og ble litt urolig. Blæh, det nyttet liksom ikke å avlede henne med å la henne få piperten sin. Når hun blir utålmodig så har jeg latt henne få lov til å stå å dytte på pipperten så den piper, for liksom å avlede henne og la henne få litt mere selvtillit og ros. Eeeendelig er det vår tur, stiller henne opp og dommer`n nærmer seg og hun står rolig. Yesyesyes...han sjekker tenner, studerer hode og uttykk og hun står stille YESYESYES....men så er det tid for sjekk av resten av kroppen. Han går bakover og imot hoftene hennes og hun spretter unna. Og da endte vi med VERY GOOD, det som før var en mellomting mellom ren rød og blå.  Shitt altså, trodde faktisk at det skulle gå bra så lenge hun sto så fint når hode/tenner etc ble sjekket. Og det mest irriterrende er at kritikken var bra! Men vi trenger mere ringtrening. Kan vel med hånda på hjertet si at Cazi har fått så mye ringtrening så akkurat dette bør hun kunne klare å mestre. Ikke mange som har reist fra Hamar til Oslo for å ringtrene det håpefulle dyret sitt over en ganske lang periode heller. Og hadde det vært min feil så skulle en jo tro at Steffi hadde samme problemet i ringen som Cazi. Nei jeg blir litt oppgitt og lei meg for jeg har gjort det som jeg har kunnet for å få den jinta så trygg som mulig. Og er det noen som kjenner Cazi så er det vel jeg? 

Etterhvert ble det tid for BIS, og jeg må si at Rebus til Finn Helge er bare råflott. Fy flate for noen bevegelser, den lille sheltien løp i fra både kort og langhår. For å være helt ærlig så holdt jeg han som en stor favoritt til å bli BIS, men dommer`n hørte ikke på meg og valgte langhår`n.
Etter utstillinga skulle det visst nok være fellesgrilling, men vi var jo usikre på tidspunkt og diverse så vi fyret opp grillen vår vi. Og jeg tror vi hadde det like så koselig der sammen med våre venner enn å sitte sammen med en gjeng du ikke har noe forhold til. Uansett sett så hadde Annie, Åse Lillian, Cato og jeg en kjempekoselig grillaften....og etter endt grilling brukte vi restvarmen som paviljongvarmer.  Enda en kveld med mye latter og morro, og ett snev av alvorsprat. Det er vel sånn det skal være mellom gode venner. Etter endt dag så måtte en jo bare finne "bosoa" og natt til søndag sov jeg bedre helt til det begynte å regne uttpå natta. Da ble det mest slumring til telefonen pep lystig litt over 6 om morgenen. Samme prosedyre som lørdagsmorgenen med dusj og frokost og så var vi klare for nok en dag i og ved  ringen. Dessverre så var ikke værgudene helt med for det regnet og blåste vekselvis gjennom hele dagen. Og jeg var litt på nippet til å trekke Cazi den dagen, siste gangen jeg tellte på knappene var når åpen klasse ble ropt opp. Så nærme var jeg fra å ikke møte....men når sirkushesten lukter sagmugg er det ikke lett og holde den igjen. Først ut denne dagen var også valpa, de små ulltussene var ikke mindre vakre og uimoståelige i litt dårlige vær. Både Cody og Luke fikk sine CK`er i dag og, men begge uplassert i beste hannhundklasse. Monty fikk kun Excellent uten CK, så det ble ingen entre med Cody og meg den dagen. Så var det pause og jeg gjorde som dagen før og fikk luftet Cazi og børstet litt, vi skulle i hvertfall være klare....og så når sirkushesten luktet sagmugg så tok hun med seg tøysejenta si og ruslet inn i ringen. Ikke riktig så mange i klassa og dermed litt mindre venting. Uansett så ble det jo litt venting og den gikk med til å fòre Cazi med gobiter konstant så hun ikke rakk og tenke på hvor hun var. Så blir vår tur og jeg stiller henne opp og der står hun. Dommer`n ser på tenner, hode, uttrykk og begynner å gå bakover og hun står fortsatt. Hjelpes meg den bikkja er det ikke lett å bli klok på!!! Dessverre så kom jo da halen opp i bevegelse, så den dagen var det altså halen som skulle gjøre utslaget, men jippi vi fikk EXCELLENT, og da jublet jeg. Det så sikkert litt rart ut, men det var mest glad for var jo at den bikkja sto stille. Og helt som forventet ble vi uplassert og heller ingen CK. Men det er da litt artig å ha fått stillt to ganger etter den premiegraderinga trådde i kraft ved nyttår. Vi skynte oss å pakke i bilen for ikke å bli altfor bløte og kalde, men vi fikk nå med oss BIS-finalen, Idag var ikke sheltien med så da sto det mellom lang og kort, og den lange trakk det lengste strået. Helt til slutt en gratulasjon til alle glade vinnere helgen igjennom, ingen nevnt og ingen glemt.....i hvertfall ikke de søte små valpene fra Kikkiathy
.

Vi dro straks BIS-finalen var over og når vi stanset på gårdsplassen sent på ettermiddagen var det 4 på fire ben som var veldig klare for litt action i hagen.....

Vi fikk ryddet ut av bilen og så lagde vi litt middag. I dag var det Taco som sto på menyen, måtte ha litt sterk mat som kunne gi litt varme i kroppen. Etter vel fortært middag så var det en liten fotoseanse med Cody i hagen.....ble en del brukbare bilder. Så var det tid for finale i Farmen, og som de natteranglere Åse Lillian og jeg vanligvis er så var vi fortsatt oppe når reprisen av finalen i Mesternes Mester gikk sånn langt utpå natta.

Mandagsmorgenen var det litt tungt å få opp øya når telefonen pep. Litt rart det der, er det utstilling så sprette`n gjerne opp nesten før det piper, men ellers så er en jo trøtt som en dupp når det piper i telefonen. Uansett må en jo opp, Cato reiste på jobben og jeg puslet nå litt med diverse før Åse Lillian og gutta sto opp. Vi spiste frokost, og så prøvde vi oss på en fotoshoot med Monty. Den ble jo vellykket. Da ble det til at vi prøvde Cody på nytt, og jammen var de bildene på søndagen litt bortkasta tid når vi så resultatet av de jeg tok på mandagen. Åse Lillian fikk ett par fine av Steffi, og det så absolutt ikke lett. Cazi var vel ikke helt i fotomodus så de ble vel bare sånn passe. Uansett så var det viktigst for meg med Steffi pga røytinga hennes.

Åse Lillian og gutta reiste vel herifra rundt 12, og jeg hadde jevnlig kontakt med henne til hun var hjemme sånn litt utpå kveldinga. Tusen takk for besøket og velkommen igjen.

En utstillingshelg sammen med gode venner går altfor fort. Takk for laget Annie og Åse Lillian. Litt alvorsprat, men mest latter og morro....en god latter forlenger livet.


Hilde

7 mai

Hei og hopp

Så var jeg her igjen...litt ofte nå kanskje? Skrivekløen er tilbake, i hvertfall for øyeblikket. Som jeg skrev sist gang så var vi en rundtur på "Odden" forrige lørdag. Søndagen gikk med til litt pusling med egentlig alt og ingenting, i tillegg til ei børsteøkt. Tidlig på mandagen ble det en ny runde på "Odden! Tror nesten jeg er litt avhengig av den plassen, jeg storkoser meg når jeg trasker "Odden" rundt. Og jammen tror jeg jinten gjør det samme. Og tydelig at tiden går fort når vi er på rekreasjonsplassen vår, selvom det var kaldt i fra morgenen av så ble det ei runde på 3 timer. Riktignok med litt innlagt fotografering, og tisse/snusepauser for jinten, men jeg trodde jeg så feil på klokka når vi kom i bilen igjen. Oisann jeg har visst ikke lagt inn noen av de bildene vi tok på lørdagen heller jeg!! Bortsett fra det ene som ligger i øverst i venstre bildekant....snakk om vakkert skue. Vakre jinter og Norges vakreste innsjø i bakgrunnen! Alvorlig talt så må jeg få somlet meg til å få lagt inn de bildene før det blir tatt nye.

Tirsdagen den 3dje Mai er en shitadag som gjerne kan strykes fra kalenderen. Mor døde på den dagen, og i år er det 6 år siden. På en måte syns jeg det er så lenge siden, pga alt det negative som har skjedd i den forbindelse, men samtidig så virker det som det var i går. Alt som skjedde den dagen har brent seg fast, og den dagen dukker opp med jevne mellomrom når tankevirksomheten  er litt på villspor....men jeg vet hun er med meg, det merket jeg spesielt godt i vinter. Var som tradisjonen tro på kirkegården med en bukett roser. Var jo der for noen dager siden og fikk plantet en del Stemor og kastet noe Påskeliljer og Krokus i fra påsken...og var faktisk der igjen på fredagen og plantet enda flere Stemor. Får litt mere ro på meg etter å hatt en rolig stund på Hoel med jevne mellomrom. Og så er jeg glad jeg måtte hjelpe Monica meg noe kjøring/henting i noen timer midt på dagen tirsdag, da gikk jo på en måte den dagen fort alikevel. Når vi kom tilbake på Brumund så var Malin nesten klar for fotballtrening så hun satt på med meg ned i Dala igjen. Så var det hjem å få slengt i sammen noe til middag før jeg og jinten var på farten igjen, vi måtte jo ha turen vår.

Både onsdagen og torsdagen gikk vel "opp i røyk" som vanlig. Uansett så rakk jeg ei runde med gjennombørsting igjen på torsdag....de må jo være fine til neste helg. Steffi sin røyting har imidlerid stoppet opp så det lover jo godt for fotoshooten den helgen. Apropos fotoshoot og sånn så er jeg da antagelig vis headhuntet til ett fotooppdrag i august. Noen i nær familie skal gifte seg, og jeg har blitt forespurt om jeg vil ta på meg all fotografering av brudeparet. Tja på en måte hadde jo det vært himla morro, men samtidig er jeg jo litt sånn at jeg helst vil gli inn i mengden og bli borte. Det ordner seg nok, men jeg må kanskje studere noen brudebilder i ulike former før den tiden kommer. Tror det blir ett morsomt, ærefyllt og utfordrende oppdrag hvis det blir sånn. Og en kjempefin familiebegivenhet, gleder oss i hvertfall. Vi skal i selskap "åkkesom".

I dag var vi på trening en tur igjen. Cazi fikk en fin gjennomkjøring til neste helg...flinke jinta. Aina lånte Steffi ei runde, men Steffi har nok forandret seg litt i vinter...og så er det jo leeenge siden de trente sammen, så det var litt uvant for dem begge to. De to finner sikkert hverandre "igjen" etter ei økt eller to til. Og så var det Certkake-servering igjen ....Robbie sitt vi feriet denne gangen. Artig liten vri dette med å ha med kake hvis bikkja har vunnet Cert, håper det blir flere i løpet av noen helger fremover.

Dette får holde for denne gangen, men plutselig er jeg tilbake

Hilde 

30 april

Hei igjen...lenge siden sist

Uansett så rakk jeg da 2 innlegg i bloggen i april måned. Hjemmesiden og  spesielt bloggen har blitt litt nedprioritert i det siste!! Har vært en litt travel periode, og da har i hvertfall blogginga blitt skjøvet litt vekk. Og er fornøyd med at tiden har gått fort, da slipper jeg og tenke for mye. Hihi, det går bedre med oss nå altså...tingene har fallt litt mere på plass og Steffi er tilbake i god gammel Steffiform. Og det varmer jo mitt hjerte å se solstråla stråle igjen.
Og Cazi...tja hva skal jeg si om henne?? Hun er jo bare vill og gal!! Og veldig glad, litt våryr hele året. Og bank i bordet, har ikke oppfattet at hun har noen dårlige dager på en stund. Kanskje det varme været kan ha en medvirkende årsak. I tillegg så har hun jo byttet fòr, og så får hun jo noe "svenskegodis".

Påsken forsvant som dugg for solen. Hadde litt prosjekter jeg skulle ha gjort, men måtte bare nyte det fine været. Og for en flott måned april har vært. Og ikke hadde jeg trodd at all den snøen skulle forsvinne så fort.  Som noen kanskje har sett så ble det tatt en del bilder av noen svevende glade jinter i påsken....herlighet for noen fartsfyllte og ville pelsdotter!! Og hvem skulle tro at den største pelsdotten har D-hofter. Og når vi liksom skulle gi oss etter ei lekeøkt, så var hun ready for minst 2 økter til, ja hun er gal. Fikk endelig fatt i flere freesbe`er, og dèt var på tide! For de siste vi hadde ble så fillete at det ikke gikk an å kaste de. Og så ble det 3 nye baller i samme slengen. Men Cazi har nå en favoritt, og når den endelig kom frem igjen etter vinterdvalen var ei overlykkelig jinte som kom så stolt og viste frem den fineste leka hun noen gang har hatt. Den ballen begynner å bli ganske så slaskete og fillete,  men det spiller ingen rolle. Den er jo ett godt gammelt arvegods, både Mia, Chan og Steffi har jo hatt den som favoritt så kan vel trygt si at den har gjort nytte for seg! 

Noen turer ned på Koigen har det også blitt, i tillegg til de daglige rundene vi har her. Føler meg litt sprek når jeg er ute og går tur før klokka er 09.30 på "morraskvisten". Må jo ut og gå, og når sola er så varm så syns jeg det er kjekt å ha unnagjort turen før det blir altfor varmt. Og i dag så hadde vi en runde nede på Domkirkeodden igjen. Vandret rundt der i drøye 2 timer, åååå det er så balsam for sjelen og gå tur der nede. Noen bilder ble det vel og det kan jo være mulig de blir lagt ut her etterhvert. Og Cazi har testet badevannet for første gang i år. Tror hun syns temperaturen var helt perfekt, og hadde hun fått lov så hadde hun nok vært lenger ut enn det hun fikk muligheten til. Hun er nok en liten badenymfe, men hun skal få flere muligheter utover sommer`n til å kjøle seg ned. Steffi syns nok det er best å bade labbene i temperert vann i badekaret, selvom også hun var så vidt uti.

Planer for morgendagen er børsting. Steffi har begynt å slippe underulla, og det var akkurat som forventet dessverre. Så da blir hun nok pelsløs til fotoshooten om 14 dager. Håper bare Cazi beholder ulla si litt lenger, men hun skal normalt heller ikke slippe sånn som Steffi kommer til å gjøre.

Ha en fin 1.mai folkens
Hilde 

Cazi tester badetemperaturen, bildet er tatt da hun er på tur utover....hun syns det var godt å kjøle seg litt ned!!

6 april

Hei

Jaha, så gikk det altså nesten en måned siden sist. Det var ikke helt iberegnet at det skulle gå så lenge, men vi har hatt noen trasige uker/dager her, men vi "sto han av" denne gangen og!! Nå håper jeg virkelig vi har hatt nok nedturer her i huset, og at det finnes bittelitt rettferdighet her i livet så vi også kan få noen oppturer....Det er jo lov og håpe. Akkurat nå har jeg ingen ønsker å utdype dette nærmere, kan jo hende jeg kommer med litt om dette når vi får ting litt mere på avstand! Uansett vil jeg bare si at gode venner er gull verdt. De er der for deg i gode dager, men stiller også opp når livet ikke er noen dans på roser. Så en stor klem er herved avsendt, og mottakerne vet at jeg setter umåtelig stor pris på vennskapet vårt.

Nå har endelig våren kommet for fullt, og Kong vinter har måttet vike plassen etter det siste snøfallet i slutten av forrige uke. Og jinten og jeg har hatt noen fine dager nede på Koigen, og Strandpromenden har vi promenert en rekke ganger. Ypperlig miljøtrening med mye folk i finværet, i tillegg til både sykler, barnevogner, skrikende unger og  bikkjer i alle størrelser og varianter. Den kunstige øya ved Koigen var jo en perfekt fotoplass for meg som var på jakt etter noen nye stående bilder uten at bena til jinten forsvant i snøen. Og når bildene ikke ble helt som jeg hadde tenkt første dagen, måtte kameraet i sving dagen etter....og dagen etter det igjen. Ikke lett når en ser små detaljer som burde vært bedre, uff at det går an å være så pirkete på enkelte ting. Må også passe på så lenge pelsene holder, de faller vel av igjen i løpet av en måned eller to.

Ellers har jeg byttet fòr til Cazi. Som nevnt før så syns jeg hun kan virke litt kantete i bevegelsene enkelte ganger, mulig det bare er synet som mitt altså. Uansett så har jeg da skiftet til ett fòr som skal smøre ledd og gi bedre mobilitet. I tillegg får hun ett tilskudd som jeg kjøper via noen hundevenner i Sverige. Da må det vel bli bra for gullet. Det skal i hvertfall ikke være noen tvil om at jeg ikke prøver det som prøves kan! Selvom det ikke akkurat ser ut som hun lider noen som helst last sånn det har vært før heller. Og med de rundkasta og sprella hun utfører så virker det som hun er veldig fornøyd med tilværelsen her på Ingeberg.

Må jo oppdatere litt på fuglefronten når jeg først er innom her. Det er helt klart at våren er her når det gjelder dem òg. Det bygges og kvitres i alle retninger, og noen nye gjester har det også blitt i de siste dagene. Først så kom fasanen tilbake, en flott og staselig hane. En fryd og se den på nært hold....jeg tror også at han har noen høner gående på vent i nærheten. Han synger så fint, og da er det sikkert hønene han flørter med. Og så har Svarttrosten kommet og slått seg ned i nabolaget. De er daglig innom her og forsyner seg av rester av solsikkefrøene i fra i vinter som ligger på bakken. Det som er på fuglebrettet virker uinteresant. I tillegg har også Bokfinken og Rødstrupa funnet vegen til matfatet, de også spiser i fra bakken. Pussige greier, ferske solsikkefrø på brettet men det som de nye gjestene spiser er rester i fra vinterens fester. Alle de andre vintergjestene er fortsatt å se i hagen, så nå begynner det virkelig å bli mange arter på besøk. Og den som tror den er sjef og har rangen er jo den litt småkranglete Blåmeisen. Den jaget til og med Svartrosten så den forsvant med stjerten mellom bena for en stakket stund. Svarttrosten er da vel sikkert 3 ganger så stor som Blåmeisen, men de små spirrevippene var ikke nådige i sin oppførsel.

Tror det var alt for denne gang, så får vi håpe det ikke går en måned til neste gang.

Hilde

8 mars

Hei

8 mars og kvinnedagen, gratulerer med dagen alle sammen. En stoor gratulasjon går også til Malin som er 14 år i dag. Hvor de 14 årene har blitt av vet jeg ikke helt.....Synes ikke det er lenge siden hun lå i fanget til mor her hos oss som liten baby. Ett bitelite nurk som var med den stolte faren sin bort på besøk for aller første gang. Og nå er hun ei flott og aktiv idrettsjente med mange jern i ilden. Vi feiret henne med brask og barm, sang og latter på lørdag. 17 stykker i tillegg til 2 babyer, Alida på 4 måneder og Syver på 5. Og selvsagt ble det en sang for bursdagsbarnet, vet ikke helt om Malin syns det var stas da men....Vi er i hvertfall flinke til å feire de som er verdt å feire, en livlig gjeng som ikke tar seg selv så veldig høytidelig, og som lett slår latterdøra opp på vidt gap. Og har dere ikke samkt Pavlovakake, da anbefales det på det varmeste. Helst da etter at du har inntatt ett nydelig måltid med "mors kyllingform", som nå har blitt Monica`s hit i store familiesammenkomster. Som vanlig så "hilste" Kjetil, Cato og Robin litt på Braastad igjen, så jeg måtte være sjåfør hjem. Tok det pent for det var glatt på enkelte partier, og i tillegg vet jeg det er mye elg som ferdes i vegkanten på strekningen ned til Brumunddal. Og vi hadde ikke kjørt lange biten før det sto en enslig en og beita i vegkanten. Kjørte en kilometer eller to, og der står det i hvertfall 3 stykker og spiser av noen halmballer! Så flotte og staselige dyr, i hvertfall når dem står stille på god avstand. Glad jeg er kjent i området og kjørte forholdsvis sakte, vil jo helst ikke møte dem på noen annen måte enn at de står i vegkanten.   Gratulerer hjertligst med dagen Malin, er så glad i deg.
 
Nå er vi endelig godt ut i Mars måned, synes denne vinteren har vært uendelig lang. Spesielt januar og februar har vært to lange måneder å komme igjenom. Kanskje det er fordi jeg fortsatt er i litt ventemodus. Uansett så går det nå i mot lysere tider, og det har faktisk dryppet i fra taket litt innimellom. Og sola varmer så deilig når det titter frem.
 
Alt er bra med jinten. Tok en børste og klipperunde på de på søndag, før 5mila i VM.....Måtte jo ha med meg avslutningen på VM også. Du verden for ett flott VM det ble, sett med norske øyne. Det beste øyeblikket var vel da Therese tok gullet på 3 mila. Fy flate for ei jinte!!

Steffi nyyyyter virkelig de dagene sola er fremme. Da legger hun seg så lang hun er på stuegulvet der sola varmer mest. Hun har jo bestanding likt og sole seg, ligger gjerne i solsteken på terrassen en varm sommerdag og hun. I hvertfall til hun har blitt skikkelig god og varm, da kan hun krype i skyggen for en periode.

I går hadde jeg faktisk ett snarbesøk av ei Nøtteskrike i snøhaugen foran terrassen. Sto og prata med Monica i telefon, og da pleier jeg og vandre litt rundt i huset, og så kikket jeg ut på terrassen.....og der fikk jeg øye på Nøtteskrika, bråsnur meg rundt og får fatt i kamerat som ligger nesten klart på kjøpmannsdisken, og skrur det på og snur meg rundt igjen....og der flyr den sin veg. Alt dette samtidig som jeg fortsatt prater med Monica, effektiviten er jo bra innimellom. Håper den dukker opp igjen snart, hadde vært morsomt å fått ett bilde av den også!  

Tror dette var alt for denne gang, mulig jeg snart er tilbake her igjen.

Hilde

28 februar

Hei alle sammen, og gratulerer med enda ett Gull til Norge, og i tillegg ble det også en Bronse...herlig å være norsk i disse VW-tider.

Og hva passer vell bedre enn å blogge litt om dronninga som fikk være med på årets mestvinnende liste for 2010 også. Ikke for at det var en helt topp plassering, med kun 1 tellende resultat. Steffi endte som nummer 64 av i alt 83, med 12 poeng. Vinneren hadde da 14 tellende resulateter og vant med 148 poeng. Det som egentlig er hovedpoenget mitt er at Alle får være med i opptellinga. I tillegg til at resultatene blir lagt ut så fort tellinga er ferdig. I sheltieklubben har dem jo ikke bare "mestvinnende" og "mestvinnende veteran". Som i de fleste andre idretter så er kjønnene splittet opp, så hannene konkurerer i mot de andre hannene og likedan på tispene. Det konkurreres om:

                   Årets hannhund
                   Årets juniorhann
                   Årets unghundhann
                   Årets veteranhann
                   Årets avlshann

                   Tilsvarende klasser for tisper, 
                   Og tilslutt 
                    
                    Årets oppdretter.

   I tillegg kommer jo Rød Pris, CK pris, og Lilla Pris, men det har jo også Collieklubben.
                   
Og tenk at alt dette blir regnet ut, uten at noen sender inn noe resultat, alt blir regnet ut automatisk. For en jobb de må ha de som sitter med denne oppgaven. Litt forskjell i fra Collieklubben, der du MÅ ha 5 tellende resultater for i det hele tatt og få komme med i opptellingen. Og så må du huske på å sende inn selv....Kanskje en idè for Collieklubben og lage til mere konkurranser for å få opp antall påmeldte pr. utstilling. En start er kanskje og splitte opp Mestvinnende til å bli Mestvinnende hanne og Mestvinnende tispe. Kanskje det kan bli litt flere påmeldte etterhvert også.  Bare noen tanker jeg har gjort meg i det siste. I hvertfall er det morsomt å være sheltieeier når du får være med i opptellinga ved årets slutt, selvom du har en sheltie som ikke hevder seg helt i toppen. Men for meg så er jo Steffi  verdens vakreste lille jente.

Dette får være de velvalgte ord for denne gang....

Hilde

27 februar

Heihei. Plutselig så hadde det gått noen dager siden jeg skrev noe her sist, tiden går litt for fort for meg innimellom, men samtidig så kunne det faktisk ha gått litt fortere. Jeg avsluttet forrige blogg med at jeg skulle skrive litt om Steffi og mestvinnendelista i sheltieklubben....det må nok vente til neste innlegg.

Fredag så fyllte min lillebror 40 år, hm kanskje dumt å skrive lillebror for jeg er jo ikke noe særlig eldre enn "noenogtredveellernoeslikt". Uansett så fyllte Kjetil 40, og det skulle ikke være noe feiring...trodde han. Monica har jo i en tid nå prøvd å planlegge et overraskelsesparty for bursdagsbarnet. Og jammen klarte hun ikke å holde det skjult for hovedpersonen. Monica, Kjetil og Malin var jo her forrige lørdagskveld da vi feiret Cato, tror vi slet litt alle sammen innimellom. For selvsagt så kom vi jo inn på noen bursdagfeiringer og diverse i løpet av kvelden. Jippi, vi klarte oss igjennom kvelden uten å røpe noe. Kjetil var jo forsåvidt instilt på en stille og rolig kveld sammen med Monica og Malin, men så hadde han nå prøvd og overtale Monica til at dem kunne ta med seg Steffen og Pernille ( Steffen er Monica`s sønn i fra før) ut for og spise og kose seg....NEI var nå svaret han fikk av Monica, så hadde han nå lurt på om ikke ett par vennepar kunne stikke innom i løpet av kvelden...NEI de skulle på hyttetur! Velvel så får vi ta en stille og rolig kveld alene da liksom....Men party og hæla i taket ble dèt. Vi møtte Monica nede i Brumunndal der hun hentet sin mor, Steffen og Pernille, så kjørte vi i følge opp til Brumund, listet oss inn og sto i sirkel rundt sofa`en der Kjetil tok en velfortjent ettermiddagshvil. Og så telte vi opp og sang bursdagsangen, " Å næmmen ....a." kom det i fra Kjetil, halvt sovende og samtidig lys våken, og aldri har han vært så raskt opp i sittende stilling etter en slumrestund under pleddet. Det ansiktsuttrykket glemmer jeg nok aldri. Og Kjetil ble så rørt og glad, for jammen var det noen som ville feire han. Ikke hadde han hatt den smule mistanke heller. Imens det var pakkeåpning  gjorde Monica de siste forberedelsene til ett nydelig måltid med Kyllinggryte. Etter maten ble det servert Pavlova-kake mmmm namnam. Vi visste jo at de som skulle på "hyttetur" var i vente, og plutselig så knirker det litt i døra inn fra gangen, og så dukker vennegjengen opp i stua med Det Norske Flagg og mere allsang. Nok en gang ble jo Kjetil veldig glad og rørt. JoHo, en hel gjeng hadde virkelig klart og skjule dette for Kjetil, og for en vellykket feiring det ble. Kan trygt si at lattermusklene fikk seg en lang og god treningsøkt. Gratulerer med vel overstått til verdens beste bror. Det ble en kjempekoselig og minnerik kveld....vi sees igjen neste helg til mere feiring, da er det Malin sin tur til og være midtpunkt.

Hilde

Kjetil og Steffi julekvelden 2010:-)

13 februar

Her kommer noen velvalgte ord igjen....og det under en uke siden sist!

Først må jeg skrive litt om det jeg glemte sist. Mandag morgen kikket jeg ut av vinduet og hva ser jeg...jo 3 hakkespetter i Strømstolpen i hjørnet på tomta. Ikke akkurat ofte vi har hatt besøk av hakkespetten, og i hvertfall ikke 3 stykker på en gang! Kan vel trygt skrive at jeg brukte litt tid i vinduet den morgenen, og så ble det noen bilder. Riktignok var ikke lysforholdene de helt optimale, men hva gjør vel det med en så sjelden gjest. Vi hadde besøk av hakkespetten i høst, helt inne på terrassen der frøken hakkespett satt vel og lenge og spiste av godsakene. Så det var morsomt å se igjen den vakre fuglen. Skal få lagt ut bilder av de i fuglealbumet ganske snart, så bare følg med. Må også få lagt ut en del av de andre fuglebildene jeg har liggende på lager. Ivrig med apparatet, men ikke fulgt så rask til å få de lagt ut, verken her eller på facebook.

Etter turen vår på tirsdag, testet Cazi og jeg sparkføret igjen....alene, og det syns nå Steffi var urettferdig. Cazi fikk nå strekt seg ut litt, men jeg syns ikke hun har den flyten i bevegelsene hun har hatt. De virker på en måte litt "kantete", men kanskje det virker annerledes hvis vi hekter på henne utstillingsbåndet og løper noen venstresvinger. Får kanskje teste det en dag og få en bekreftelse eller aller helst en beskjed om at mine følelser ikke stemmer i den sammenhengen. Drømmer jo fortsatt om et championat, men etter å ha sjekket dommere på NKK`s utstillinger ut 2011, så virker det som en umulighet.

Etter sparkturen måtte jo Steffi få litt alenetid hun og, så da ble en tur i hagen for ei økt med noen typiske "Steffikrumspring". Og så fikk jeg ett par flotte bilder av henne. Den vakre sobelskygga jenta i mot hvit snø i flott vintersol...hm...ett vakkert skue.  Ikke mindre vakker a Cazi i samme setting heller da. Hun har virkelig hatt godt av endelig å miste all valpepelsen sin. For den var både tørr, og blek og slitt, men den pelsen som nå er på tur ut igjen, mmmm: Lekker.

Onsdag da tok vi jinten en utflukt ned på Domkirkeodden igjen, lenge siden vi har vært der nå. Med ett nydelig vær, og nesten påskestemning var det maaange som hadde tatt turen dit. Mye skiløpere ute på Mjøsisen og mange turgåere på stien inne ved land. Og så mye bikkjer! Eiere på med hunden eller hundene sine, og så var det da de bikkjene som var på tur med eier`n sin. Og jeg er nå av den oppfatning at er vi på offentlig sted så skal hundene være i bånd!! Spesilet gjelder vel de bikkjene som har  litt vondt for å lystre eier. Og at det ikke ble noe slagsmål ute på isen er vel bare flaks. Vi var slett ikke innblandet altså, vi sto på land og var kun vitner. Det var en som da trodde han hadde full kontroll på dyret sitt, og så møter han en skiløper som henger som ett slips bak en trekkhund...du kan trygt si at det ble litt lurveleven utpå isen, men jammen gikk det bra denne gangen og. Vi rusler videre og finner den perfekte fotoplassen, og dirigerer Cazi akkurat sånn jeg vil....og vips så er vi slett ikke alene lenger. Der kommer det liten snerten sak av en Jack russel terrier....og eieren halsende etter! Denne vil jo bare leke kommer det i fra den tobente. Akkurat dèt var nå ikke verken Steffi eller Cazi særlig interressert i. Det sa jeg nå og da, eiern skjønte vel på en måte det, men bikkja forsto ikke helt hva jinten mine prøvde å gi uttrykk for. Den tobente prøvde nå på ett vis å få med seg kameraten sin videre, og omsider så oppnådde han nå kontakt og borte ble de. Og bildene på den perfekte plassen ble ikke helt som planlagt, kanskje vi må prøve igjen en dag.

Vi har jo vært litt bortskjemt med været i en periode, sol og mildt, nesten påskestemning . Det har dryppet av taket og fuglene har kvitret ivrig....men på torsdag ble det igjen vinter. Først ett ufyselig snøvær, med etterfølgende vind natt til fredag og fredagformiddag. Stakkars jinten, dem ble jo nesten blåst over ende når de var ute på morgenrunden sin. Så klarnet det opp og det ble vindstille, men så kom kulda. Og nå har det faktisk vært noen og tjue minus her igjen. Og det skal fortsatt bli kaldt utover i uka. Så kong vinter har virkelig ikke tenkt å slippe taket riktig enda. Cazi syns nå det er ganske ok og lufte seg litt når det er så kaldt, men Steffi....brrrr hun fryser jo bare hun tenker på å måtte ut i kulda. Hun hopper fort på 3. Nå som det er så kaldt  trives hun absolutt best i sofaen, og da aller helst oppå pelspleddet. Noen privilegier skal nå den frøkna få ha. Må vel tilføye at Cazi har akkurat samme mulighet, men hun trives best i sofaen uten pelspleddet ....Hehe dem er nå to dronninger som nyter livet på landet.

I dag er det søndag og morsdag, en litt tung dag for meg, men det må vel bli bedre etterhvert. Som tradisjonen tro kjøpte jeg røde roser og reiste på kirkegården, men måtte snu med uforurettet sak. Det har jo kommet en del snø i det siste, og tilleg har det blitt kjørt med snøfreser på hovedstien, og den snøen har da blitt frest innover i mot de rekkene med gravstener der mor er. I tillegg har det ikke vært noe besøk på noen av gravene på den siden på en lang stund, så da ble det ganske uoverkommerlig å vasse innover til den stenen jeg skulle til....litt tung og måtte reise uten å ha få lagt ned rosene og tent lyset. Bestemte meg for å reise dit igjen når det blir litt mildere, syns det var i kaldeste laget å begynne å måke en sti når gradestokken på bilen viste
-22. Jaja, ikke så mye jeg får gjort med verken snøkanter eller kuldegrader, jeg var da ihvertfall inne på Hoel idag. 

Dette får holde for denne gang, men jeg er straks tilbake....må skrive litt om mestvinnendelista til sheltieklubben. Steffi er jo med i opptellinga....

Hilde 

7 februar....

Vel vel, lenge siden sist, men det skjer ikke så mye spennende her for tiden og da blir det liksom ikke så veldig mye å skrive om. Uansett så kommer det i hvertfall en liten oppdatering......

Jinten koser seg om dagen, for det meste fint vær....og da blir det mye uteliv og lek. Eller skrevet på en annen måte: mye lek på Cazi og mye og passe på for Steffi. Riktig nok så er hun med en stund, men så syns hun det rekker for en stund og da dukker den innebygde vaktmesterjobben hennes opp igjen for fullt. Det resulterer i en litt snakkesalig frøken som prøver og roe ned den elleville Cazi. Cazi får nemlig liksom ikke nok av lek og morro, lille valpen min blir nok ikke voksen på en stund.

Nå har vi hatt ett knallfint sparkføre, men med en overivrig trekkhund så har det nesten vært litt skummelt. Og den overivrige trekkhunden heter som noen sikkert alt har gjettet Cazi....og jeg liker ikke at hun trekker så jeg holder igjen så godt jeg kan. Og når farten er passe for Cazi går det litt for fort for både meg og Steffi. Steffi må nemlig lese avisen og den skal leses nøye! Nytter ikke med noe skumlesing der altså. Litt pussig det der, for når vi går tur så leser også Cazi avisen nesten like nøye som Steffi, men så fort vi er på sparktur så mener Cazi at avislesing er helt uinterresant. Så i det siste har jeg valgt å gå tur i stedet for å bruke sparken...da blir liksom alle fornøyde. I de seneste dagene har vi latt skogen være i fred for oss, og heller gått runden vår ellers. Det var en dag vi prøvde oss på en skogstur, men det ble i korteste laget....."gikk en tur på stien og søkte skogens ro" ....men det var ikke helt rolig der. Det rørte seg litt  bak noen busker og så ble det bråstopp på Cazi og så på Steffi, vi var ikke helt alene nei! Så da sa jeg bare at "kom a jinter vi snur vi". Det var en liten lettelse og komme ut på joret igjen, oversiktlig og fint. I  stedet så ble det mye lek på Cazi i hagen den dagen. Det rusler en gjeng på 3 elger i nabolaget så vi får heller benytte oss av vegen så lenge.

Ellers så har jeg gått inn i en litt ventemodus om dagen....venter og venter på en del ting som skal falle på plass. Først og fremst så venter jeg på våren, selvom vi har hatt ett nydelig vær i det siste. Og så venter jeg på at magefølelsen min skal gi meg ett signal om jeg har funnet den rette valpen. Ikke er jeg sikker på om jeg skal satse på en ny collie, eller om det blir en sheltie....eller kanskje det drøyer med ny valp her òg! Helt umulig å si, når den rette følelsen ikke har dukket opp enda. Surfer rundt på diverse hjemmesider for planlagt kull, og på fødte valper, men ikke noe signal å få inn. For å være helt ærlig så har jeg nå fått tankene inn på en helt ny rase. Kanskje jeg skal sjekke den nærmere med henhold på pelsstell, energinivå, sykdommer etc. Det er jo fullt mulig at tiden blir moden for en forandring nå. Cato har jo også sin rase som han smugkikker på...men tiden får vise hva det blir til her i huset. Enn så lenge skal jeg kose meg med de to dronningene jeg har.

Fortsatt så holder jeg på å fotografere fugler, kvister, istapper og alt mulig annet som dukker opp som kan bli ett spennende og vakkert motiv.  Og selvsagt så blir jo mye bilder av de to småbertene. Og hvis dere går i vinteralbumet så finner dere ett av bildene jeg sendte inn til NRK Østnytt`s fotokonkurranse i uken 22 - 28/1. Ukens tema  var vinterlys. Da fikk de inn over 300 bilder! Noen få blir vist hver kveld fra mandag til fredag, men pga uvanlig mange bidrag så de viste ett lite utvalg på mandagen etter. Tror det var 5-6 bilder, og deriblant mitt. Ble jo litt stolt da. I høst så sendte jeg jo inn ett av jinten som også ble vist på skjermen....får vel kanskje fortsette å sende inn sånn innimellom, har vel motiver for de fleste temaer! Og så tipset Åse Lillian meg om en ting jeg også kan gjøre med noen av bildene mine, men den holder jeg foreløpig litt for meg selv....

Sent i går kveld, eller rettere sagt i natt, var jeg på kattejakt. Det satt nemlig en og mjauet og jamret seg utenfor vinduet. Jeg åpnet vinduet og ba den pent om å gå hjem. Den dumme katta bare satte de gluggene i meg og lurte i svarte hva jeg holdt på med....ikke rikket den seg heller! Jeg ut på trappa, i slipperser, videre ut på gårdsplassen og der satt det jammen meg ett dyr til!! Jeg prøvde så gått jeg kunne og "husje" dem over porten og over til naboen...den ene hører i hvertfall hjemme der. De smatt nå over porten og ble borte i vinternatten, og kunne rusle inn igjen...men slipperser på snø er vel ikke en helt heldig blanding, blir jo ganske bløt på beina av den kombinasjonen. Syns de kattene kan holde seg der de hører hjemme, og det er Steffi og Cazi helt enig med meg i.

Tror dette var det jeg hadde for denne gang
Hilde

17 januar

Hei igjen...

Ja, det ser jo ut som nyttårsforsettet mitt overholdes sånn noenlunde. Ikke mange dagene siden sist jeg blogget, og her er jeg igjen...

Elg, elg og atter elg...masse elgspor i skogen, og jammen var de på E6 sammen med meg på lørdagen og. Var ute på en liten raidetur, og der ser jeg det rører på seg i skogkanten...sakker farten og vips så måtte jeg stoppe helt. For der tripper elgkua over E6, og etter kommer kalven. Takk og pris for lurveføret som førte til at vi billister holdt noenlunde lav fart. Fikk varslet de som kom bak, så dem også stoppet og ingen i møte, så den lille familien kom trygt over vegen denne gangen også. Utrolig flotte og vakre dyr, i hvertfall hvis du kan betrakte dem på avstand. På samme plass en stund senere så står det jammen meg en i vegkanten og beiter. Tror det måtte være en okse, for den virket en del større en kua jeg så noen timer tidligere...den sto stille og koste seg. Helt greit at den sto i ro, mye mere trafikk og den gikk en del fortere en før på dagen. Ser jo daglig i lokalavisen om elgpåkjørsler, så vær obs den som er ute og farter på denne tiden av året...tror alle vil slippe å få en elg i fanget.

I dag var jeg tidlig på farten med jinten...og etter mildvær i går og i natt, og noen få kuldegrader på morgenkvisten, så var det ett tynt lag med skareføre. Steffi trippet så ærverdig av gårde oppe på skaren. Hun formelig listet seg av gårde. Hun er jo klok den damen,  så hun har nok lært i fra før at skareføre er ikke helt å stole på. Derimot Cazi er ikke så skolert som sitt store forbilde. Så når hun prøvde på sin litt unette måte å liste seg ærverdig av gårde på, så måtte det jo gå galt. Hun rakk jo ikke å ta ett skritt en gang før det sa "ploff" og snøføyka sto rundt henne. Det er jo ikke noe "hold" i snøen pga all kulda, det er jo bare puddersnø under skarelaget. Cazi prøvde på ny med ett elegant steg og "ploff" igjennom igjen...stakkar hun ga jo opp hele det ærverdige ganglaget og fortsatte på Cazihvis i stedet. Må jo tilføye at Steffi også slet med og holde seg oppe på skaren etterhvert

I dag har jeg igjen hatt besøk av masse Gulspurv. Denne gangen både på  terrassen, på rekkverket og på den store snøhaugen rett utenfor terrassekanten...noe som da selvsagt resulterte i mange bilder, og en del tid ved terrassedøra. Og den trofaste og nysgjerrige Cazi satt så fint ved bena mine og så på de små vakre skapningene. Litt pussig var det hele, for i den store flokken med Gulspurv var det også en liten Gråsisik og ei Dompapfru. Observerte ingen flere av de to slagene i hvertfall, men det virker som om de trivdes sammen med all Gulspurven. Nøtteskrika flakset litt rundt her i dag igjen, men den setter seg for langt unna til at jeg klarer å få noe bilde av den...men en dag må jeg klare å fange den i linsa.

I morgen er det børsting og litt klipping som står på programmet før vi tar oss en sparktur. Satser på noen kuldegrader og sol noen dager fremover. Er jo litt glad for at vi fortsatt har sluppet unna regn og holkeføre.

Det var vel alt for denne gang....
Hilde

13 januar

På tide med en bitteliten oppdatering her igjen.....

Som jeg avsluttet forrige avsnitt med så ble det en del bilder den dagen....og dagene etter også. De vil bli lagt inn her etterhvert, må bare sortere litt mere, må spare litt på plassen her inne! Planen er også og ta en oppryddning på bildene som allerede ligger inne her. Har plass til 1500 bilder, og den plassen er snart brukt, og jeg vil nødig kjøpe enda mere bildeplass...i hvertfall ikke før det er helt helt nødvendig.

Nå er jula definitivt over her for denne gang. Tomt, rart og litt fargeløst ble det, men blir jo fort vant til det igjen. Juletreet ble jo kastet ut i nyttårshelgen. Det drøss noe helt grusomt, og med to jinter som til stadighet var bortom det, så var det på hue ut med buska så fort som mulig. Vi har jo treet stående ved terrassedøren, og det er jo ut- og inngangen til jinten. Ikke den smarteste løsningen, men den eneste....og det ble litt trangt når treet var i største laget. Resten av jula pakket jeg bort natt til lørdag i forrige uke. Jepp, du leste riktig. Startet sånn litt over 11 på kvelden og var ferdig litt utpå natta....er og blir en nattravn, men skulle gjerne ha snudd litt på den trenden, men det er neimen ikke lett. Må prøve og snu dette litt for jeg blir litt trøtt når jeg er på diverse utflukter der jeg må tidlig opp, det vil si før fuglene kvitrer...

Ellers har det vært børsting og trimming av pels og poter, og masse snømåking! Og det merkes på fra før såre og vonde skuldre. Forrige fredag var det strålende vær, og jinten og tok en tur ned på Domkirkeodden igjen.    

    Nydelig vær+ tur på Odden= nye bilder

Forsidebilde mitt er ett av de bildene som ble tatt den dagen, nede på Koigen. Syns forøvrig ble ganske fin....

Etter ett nytt snøfall både tirsdag og natt til onsdag brøytet naboen på nytt skogsvegen "vår"...så deilig når det blir brøytet, det blir ikke gjort etter hvert snøfall så innimellom er det ganske tungt å gå der...i hvertfall så ble det brøytet på onsdagsformiddag og jinten og jeg tok runden vår igjen. Vi var nok ikke de eneste som syns det var kjekt med brøyta skogsveg, masse ferske elgspor. Følte nesten at den sto bak ei busk og kikka på oss. Jinten fikk i hvertfall brukt nesen sin godt, for maken til sporing og snusing. I dag, torsdag. var det enda værre/flere spor. Så det er tydelig at skogens konge er rett i nærheten.  Det var ett par ganger Cazi stoppet opp og nesen nesten vibrerte i ren iver, skal si den jenta var stram og fin i kroppen....og for en holdning. Steffi har jo varslet med kroppsspråket sitt hvis elgen har vært i nærheten, men hun gjorde ikke det verken i går eller i dag. Imidlertid var det gledelig å se spor etter rådyr igjen, har jo hatt en flokk gående på jordene rundt her, men den har blitt mindre og mindre. Lenge er det siden sist jeg har sett noen av dem, men nå var det i hvertfall nye spor i skogen i dag.

Og så må jeg bare skryte litt. Forrige uke ble det satt ny rekord med antall besøkende på hjemmesiden. Den gamle rekorden ble slått kraftig. Veldig artig, i hvertfall når trenden er at de fleste prioriterer facebook og ikke hjemmesidebesøk/oppdateringer av sine egne hjemmesider. Det hadde selvsagt vært koselig om flere også la igjen en liten hilsen i gjesteboka...nå er vel ikke jeg så flink til det selv heller da. Må/skal ta meg selv i nakken og bli bedre på dèt. Spennende å se på ukesrapporten i morgen, om vi har vært godt besøkt denne uka òg.

Ha det fint til vi sees igjen her inne
Hilde

6 januar

                    Godt Nytt År alle sammen

Nå skrives allerede 6 januar, og der røk det første nyttårsforsette mitt. Hadde nemlig ett forsett om å skrive her oftere, men det røk da altså nesten med en gang....jaja ikke for sent å forbedre seg allikevel.

Romjulen foregikk uten noen sprell av noe slag, her var det kun de fir-bente som var i toppform....men jeg rakk da en bursdag før jeg ble altfor svimmel, men skulle så gjerne ha rukket en til. Vi får feire den en dag senere, nå er vi i hvertfall i form igjen.

Nyttårskvelden hadde vi en stille og rolig feirng, passer best det når man har firbentinger. Både Cazi og Steffi tar jo alt som har med fyrverkeri å gjøre med knusende ro. Nyttårsfeiringa rundt omkring her begynte jo så smått den dagen salget startet, og det smalt jevnt og trutt hele døgnet. Dem har ikke rynket ett øyelokk en gang. Fòret og luftet de som vanlig rundt 1/2 10 på kvelden og etter det så lå de og sov ved bena våre. Rett før midnatt gikk Cato inn på soverommet, måtte jo prøve å få med seg litt av oppskytinga. Jinten ble med han inn dit, for jeg tenkte jeg skulle liste meg ut på terrassen og prøve meg på noen bilder.....Akkurat dèt var dårlig gjort, for dem syns det var veldig urettferdig at jeg fikk gå ut alene.  De roet seg fort, når de skjønte at det ikke var mulig å overtale han som var igjen inne med dem....å neida, dem er ikke bortskjemte......Ok, bare litt da. Noe bilder ble det, men av litt varierende kvalitet, må nok bli flinkere til å benytte med av lukkerhastighet og diverse. Litt før klokka ett på natta så smalt det igjen, denne gangen rett i skogkanten her. Sikkert noen som kanskje hadde sovnet i fra hele feiringa klokka 12!! Og det var noen skikkelige smell, men bikkjene sov visst. Så jeg kan konkludere med at her er ingen skuddredde....det visste jeg jo i fra før og da

Etter den værste kulda ga seg, så har det snødd ganske bra her!! Har prøvd og holde stien åpen i skogen, men det har vært ett par dager det har vært ganske tungt å gå. Vi får se det positive i det og, god trim for både to- og firbente. Jinten storkoser seg når de får herje i nysnøen. Og når kvelden kommer, så ligger de utslåtte og fornøyde rundt bena våre....eller aller helst enten på fanget eller i sofa`n ( og fortsatt i bortskjemte altså ).

I morgen er det spådd sol og fint vær, tror kameraet skal bli brukt litt igjen, "må" ha noen nye bilder av jinten i nysnø`n...


Ha det fint så lenge, plutselig er jeg tilbake
Hilde