22 desember

Malou's debut i ringen...

Første mulige valpeshow var på letohallen, dobbelutstilling med 2 muligheter. Lørdag 20 var det en utenlandsk dommer og søndag 21 en norsk dommer som jeg vet er veldig fin i mot valper. Etter en dårlig opplevelse med Cazi på hennes andre valpeshow ville jeg være sikker på at vi møtte en dommer som var flink med valper. Derfor var valget enkelt, søndag med norsk dommer måtte bli debutdagen. Æsj, når Pm på utstillingene ble lagt ut, viste det seg at det var dommerendring på begge dagene, og jeg ville mye heller ha stilt for den dommeren som det ble endret til på lørdag, enn den vi fikk på søndag. Ikke mye å få gjort med det, vi stilte på søndagen med en fin erfaring for Malou. Det var jo hovedmålet for denne turen, men vi kunne jo gjerne ha hatt med oss ett BIR hjem. Det fikk vi ikke, og jeg ble nok litt skuffet for jeg synes jo selvsagt at jeg har en vakker valp. Superlativene satt løst på utsiden av ringen den dagen, og det varmer jo ett morshjerte <3. Malou fikk en fin opplevelse og for hennes del var det jo så kos med alle de som ville kose med henne. Lille Koseklompen <3.

Lørdag 17 november var det nye muligheter for både Malou og Cazi. Det var duket for Colliespesialen  på Alna, nesten obligatorisk å stille der. I år var det satt opp en dommer som ikke passet typen som Malou og Cazi er, men Malou trenger treninga og for Cazi hadde vi trengt en god plassering i forhold til Klubbvinnerlista. Resultatene ble helt som forventet, men faktisk var det en del bra på kritikkene så sånn sett så var det jo ikke så "hakkande gæli". Malou fikk nok en fin opplevelse og vi hadde en koselig dag sammen med Annie og Luke

Helgen etter var det NKK Lillestrøm som sto for tur. Kun Cazi som skulle i ilden, men frøken Fryd var jo med som selskapsdame til Frøken Fjong og Luke. Mange påmeldte og jeg har stilt for dommeren før, og da dømte hun jo bra. Både Lady og Mia har i hvertfall oppnådd gode resultater. men tiden går og tydeligvis forandrer smaken seg hos dommere og. Cazi var jo altfor dyp i stoppen!!! Den er jeg nå ikke enig i, ett colliehode skal ha en markert og rett plassert stopp for å få det rette utrykket som er så viktig i/på ett colliehode. De skal ikke ha ett helt plant hode, eller stoppen den motsatte vegen. Det er jo rett og slett feil, men dommeren dømmer så det er bare å takke og bukke og se glad ut. Ikke for at jeg tar sånne ting så veldig tungt, har nok vært ute en vinternatt før. Malou var jo med, og den som trippet nn der som den mest naturlige ting i hele verden, jo det var fineste valpisen min <3. Inn en svingdør og bortover en lang gang med ett blankt og polert gulv, med masse folk og dyr, bur og traller og det meste som finnes blant noen tusen hundegale mennesker. Er så lettvint å ha flinke jinter som blir med på det mor vil at de skal være med på. Malou og Annie svinset litt rundt i ringe før bedømmelsen begynte. Helt greit at hun blir vandt med å ha Annie i andre enden av båndet. 

Etter en lang dag ringside, så ruslet vi ut med bikkjene. Vi ville ikke ha dem liggende igjen i burene sine mens vi shoppet. Vi er litt rare sånn vi. Etter en shopperunde rakk vi så vidt å få med gruppe 1 i store ringen. Når den var ferdig bestemte vi oss for å pakke oss ut i bilen og vende nesen hjemover. Dagene blir alltid lange, og så det er jo greit å pelle seg hjem til fornuftig tid.

15 desember var det Juleustillingen til sheltieklubben, Har alltid hatt lyst til å dra på den, men det har aldri blitt noe av. I år var også Collien innbudt til å delta. Og så hadde jeg veldig lyst til å stille for den dommeren. Så joda vi meldt på, riktignok  litt tull og reise ned til Råde på en utstillingen vi egentlig ikke trengte noen ting på. Men så var det den dommeren som fristet da, og Malu trenger mere erfaring før hun skal spise kirsebær med de store. Det var jo ett minimalt antall påmeldte, kun 2 valper, og 6 voksne. Det nærmet seg og værmeldinga for helgen ble vel bare værre og værre....og lysten vekslet mellom å være hjemme og reise. Reisefølget mitt fikk litt problemer med ryggen og da ble jeg litt i tvil om jeg i det hele tatt orket å reise så langt på det ruskeføret som var spådd. Fredagen kom og fornuften sa at jeg skulle holde meg hjemme. Lørdagsmorgen kom og jeg var veldig glad jeg hadde tatt den beslutningen....enn så lenge! Helt til jeg fikk rede på at det ikke hadde blitt delt ut CK og da verken Cert eller Bir til den voksne collien. Blæh, Cazi skulle ha vært der. Men men det kommer helt sikkert nye muligheter for den dommeren, og da kommer jeg

Dette var en oppsummering over høstens utstillinger som vi har deltatt på, og håpet og delta på

Neste blogg kommer muligens i Romjulen...

Hilde

15 desember

Hei og hopp
 
Skal prøve og skrive noen ord om  høsten som vi har lagt bak oss....tiden går så fort og når skrivekløen er fraværende så får det bli bare en oppsummering.
 
Med valp i huset så har det blitt en del byturer på meg og Malou. Må jo miljøtrene lille snuppa. Hun takler byliv og bygdeliv like godt. Logrer og vil helst hoppe opp i en lomme eller klistre seg helt inntil buksebena på alle som gidder å hilse på henne. Og ja hun får lov. På en av turene til Hamar hilste vi på ett par damer og hun delte villig ut våte suss. Og det ble jo vekslet noen ord, deriblant at jeg var ute for å miljøtrene lille ville valpis. Traff igjen damene i andre enden av gågata og da sier den ene at hun ikke trodde jeg trengte å miljøtrene så innmari mye. For denne valpen hadde jeg vært heldig med. For du skjønner jeg har hatt collie jeg og sa den ene damen og forsvant....

Når vi er på bytur så hender det vi slenger innom Anita's, en super dyrebutikk på Hamar med koselig betjening og så er de 4-bente veldig velkomne inn. Og når vi går opp sidegata fra gågata vet jo selvsagt Malou at nå skal vi inn i den butikken med godbitsmaking. Så oppover sidegata tester hun hver trapp om det er den som fører inn til godtebutikken. Hun er jo litt smart og

I oktober er det jo NKK utstilling i Vikingskipet. Selvsagt var Cazi påmeldt, men dessverre la både hun og Steffi igjen pelsen på Jæren, og i bobilen.....og det som ikke ble liggende der børstet jeg bort den kvelden vi kom hjem fra Jæren. Så ja Cazi var nakenhund på Vikingskipet igjen. Menmen har sett nakenhunder ta "rubbel og bit" før så hvorfor skulle ikke Cazi kunne det og.

Åse Lillian og gutta kom også over fjellet for og prøve lykken i "skipet".

På fredagskvelden så fikk vi besøk av Camille, Ottar og Molly. De var i Løten hos foreldrene til Camille på høstferie. Alltid koselig med besøk fra Lofoten, og nå fikk jo også Åse Lillian hilst på Camille, Ottar og Molly. Molly fikk løpt litt med gutta før hun og Cazi hadde ei lekeøkt i mørket. Søstrene sisters var gode venner og det gikk jo veldig fint. De var ikke helt enige om hvem som var sjefen sist vi møttes derfor var det ekstra morsomt å se at de fant igjen tonen nå. Malou måtte jo susse litt på de tobente, hun er jo overlykkelig når vi får besøk for da er det flere og kosemose med og kanskje det vanker en godbit eller 7.

Lørdag ver det klart for utstilling og for Cody så gikk det jo helt supert. Vannt Åpne klasse med CK og ble 4 BHK og jammen ble han beste norske hanne, kun svensker og finner som slo han! Kjempebra og gratulerer så mye Åse Lillian og Cody.

Med Cazi gikk det ikke riktig så bra, hun fikk Excellent og ble nr 4 i Åpen klasse, jaja da har vi prøvd å stille henne for den dommeren og. Og tror ikke jeg gjør det flere ganger.

Åse Lillian valgte å reise rett vestover igjen etter utstillingen så jeg reiste hjem og byttet colliejente. En super mulighet for litt halltrening for Malou. Vi ruslet litt rundt på de forskjellige standene og kikket litt. Malou ble litt sliten etter mange inntrykk så hun tok like gjerne en bitteliten høneblund på en av standene. Da er du kanskje litt cool og tar livet som det kommer.

Vi tok en kjapp tur igjen på søndagen og, og den lille ville valpisen er jo lettvinn å ha med bort.

På grunn av jakta har vi vært mye på jordet ba huset her. Unngår jo skogen når elgjegerne sitter på post, og skuddene høres over bygda. Herlig å slippe 3 elleville  jinter på jordet og se hvordan de leker og herjer og ikke minst utforsker alle spennende dufter. Og ett supert sted og slippe Malou på, da har vi lagt grunnlaget for litt friløping i skogen til vinteren.

I neste blogg kommer det litt om Malou's debut i ringen og om de 2 andre utstillingene vi har fått med oss i høst.

Hilde

27 november

Oi, har det virkelig gått 2 måneder siden sist jeg la inn noen ord her...det var jo ikke helt planlagt.

Avsluttet jo forrige innlegg med at jeg skulle skrive litt om turen til Jæren, selovm det er en stund siden og mye har hendt i mellomtiden så kommer det noen linjer nå.

Jeg har jo funnet min drømmeplass der, og ønsker meg stadig tilbake dit. Campingen plassen er jo helt ok, men det er område rundt som gjør dette til en helt spesiell plass. Rett og slett en perle for "dogwalking" og rekreasjon.

Vi reiste nedover på onsdagmorgen, var jo litt spent på hvordan lille Malou skulle takle den lange kjøreturen. Hun var jo ikke mer enn så vidt flyttet inn her hos oss før vi skulle ut på tur. Ingen grunn til bekymring, flinkeste lille valpen <3. Stoppet og luftet bikkjene og frøken fryd tisset i bånd, og hoppet og spratt sammen med de andre

Vi ankom Brusand sent på ettermiddagen, og jeg luftet bikkjene med en gang vi stoppet og så var det tid for litt mat for Malou. Ville ikke fòre noe spesielt på veg nedover så hun spiste med stor appetitt. 

Denne turen var jo selvsagt kombinert høsttur og utstillingstur, så vi håpet at værvarsletet ikke skulle slå til for fullt. Det var varslet MYE regn med vind. Ikke spesielt koselig med verken regn eller mye vind når en har gledet seg til å rusle langs Jærstrendene med bikkjene og fotografere både de og naturen. Og slett ikke noe koselig med regn når en skal på uteutstilling. Været ble ikke så ille som dem lovet, så det ble en del turgåing og fotografering. Malou tuslet med oss, men jeg, Cazi og Steffi var på mange turer alene og. 

Annie og Knut er jo selvskrevne gjester på Brusand ved disse tider, så også denne gangen. I år skulle også Åse Lillian bo på Brusand, og hun skulle dele hytte med Grethe som har søster til Cazi. Det var to hytter til som skulle fylles med colliefolk.

Torsdagen brukte vi kun til avslapning og rekreasjon på stranda, og så fikk vi knipset litt. Cato fikk noen veldig fine bilder av Malou i tillegg til de andre.

Utpå fredagsettermiddagen banket det på døra og utenfor sto Åse Lillian og Grethe og sang bursdagsang når jeg åpnet døra. Jeg fyllte nemlig år akkurat denne fredagen. Dem hadde med seg både kaker og gaver. Tusen takk for nydelige kaker og flotte gaver, og en super kveld....vi hadde en kjempeartig kveld,kan vel trygt skrive at latteren satt løst.

Etter bespisning så ruslet vi hele gjengen en runde for hundelufting. Vi ruslet bortom hytta til Annie & Co, vi måtte jo sjekke om dem hadde kommet trygt frem. Hun "kidnappet" Malou med seg inn i hytta til Knut. Hun måtte jo vise frem denne vakre ulldotten. Knut ble med ut og hilste på oss alle sammen. Gave fikk jeg òg, tusen takk Annie. Så ruslet vi alle hver til vårt, det hadde vært en lang dag for de tilreisende og så var det jo utstilling dagen etter.

Lørdagen kom og været så jo ganske bra ut, i hvertfall helt til vi skulle reise fra campingplassen....da kom regnet. Cato, skulle være igjen på plassen med Malou og Steffi. Jeg var så heldig å få skyss med Grethe. 

Dette var jo dagen da jeg håpet Certet skulle ramle inn i premiesamlingen til Cazi. Hehe, så jo fort at det kunne bli vanskelig. Dømminga gikk jo ikke helt i den retningen vi håpet på. Så jeg jublet faktisk når vi fikk blåsløyfa i hånda. Jaja, bedre lykke neste gang.

Lørdagsettermiddagen samlet vi sammen nesten hele gjengen og gikk tur på stranda, det var nok litt av ett skue med alle de colliene og en sheltie. Etter en god tur så var det tid for kakerestespising, igjen en kveld med mye latter .

Søndagen var det  NCK avdeling Rogaland som hadde utstilling og da skulle også Cato være med. Vi kjørte i nesten samlet tropp og fant da frem etterhvert. Kjørte på koordinater istedet for adresse og havner noen hundre meter lenger ned en vi skulle. Så det var ingen ekstrem krise da, men ikke helt enkelt og få snudd en bobil sånn overalt.

Malou var jo med inn, og tok jo dette på strak pote. Utrolig  avslappet og kul valp. Etter en stund gikk Cato og hun i bobilen for å spise litt og da tok lille frøkna en høneblund før de igjen kom inn i hallen igjen. Der møtte de bror Baron, akkurat da var jeg i ringen med Cazi så jeg fikk ikke med meg lekeherjinga som dem hadde. Begge to hadde visst vært dekket av flis og spon. Annie var utskremt fotograf for meg så jeg har jo fått sett hvordan søskna hadde kost seg.

Denne dagen gikk det jo mye bedre for oss alle i ringen. Cody fikk CK og ble nr 2 i klassa, Luke fikk CK og ble 2BHK. Da kunne jo ikke Cazi være noe dårligere. Hun vant åpen klasse med CK og endte opp som 3 Beste Tispe med CERT. Jeg visste jo at det som hun fikk som "feil" på kritikken på lørdag egentlig ikke er tilfelle, så da var det veldig kjekt og lese kritikken denne dagen der alt stemte med sånn Cazi er. Allic ble nr 1 og Cindy nr 2, ikke dårlig å bli slått av de to tispene. Det skulle bare ha vært på NKK dagen før vi fikk dette Certet. Ikke misforstå meg, det er kjempeartig å få 1 Cert til, det er bare det at jeg ønsker meg så det NKK-Certet.

Malou synes at dette utstillingslivet virket helt ok, hun var jo med på Sørum og den dagen vi hentet henne. Det blir litt sånn tidlig krøkes for god utstillingshund skal bli. Ekstra gøy at det er så mange sheltiefolk som hilste på henne og kom med så mange lovord om denne sorte perla vår. 

Åse Lillian og Grethe skulle reise direkte hjemover fra utstillinga, så vi fikk sagt takk for nå og vi sees. Og Annie og Luke satt på med oss tilbake til campingen. Etter litt mat og avslapning så ruslet vi en tur på stranda. Det ble en tur i vinden kan en vel beskrive det som, da var det greit og finne en kjempestor stein og stå i ly bak. Måtte jo skravle litt og. 

Mandag morgen og tid for hjemreise. Jeg luftet Malou en tur alene før jeg tok de to andre med for en siste runde langs Jærstrendene for denne gang. Solen stakk så vidt frem og fikk noen supre bilder av Steffi og Cazi før været plutselig endret seg drastisk. Det regnet kom jo så fort så vi rakk ikke og komme opp igjen til bilen....men plutselig stakk solen frem igjen og den dannet seg ett par vakre regnbuer. Utrolig hvor variert været er og hvor fort det skifter.

Vi hadde en kjempefin  tur, og håper det blir ett besøk der neste år også.

Hilde 

26 september

Hei

Noen uker siden sist. Det er ikke for at jeg ikke har hatt noe å skrive om, men jeg koser meg med bikkjene så da blir det litt lite tid til å blogge

Nå har det godt noen uker siden vi hentet det lille sorte sjarmtrollet, oi så fort iden går! Vi var jo litt spente på hvordan Cazi og Steffi kom til å ta i mot en valp, men fy skam oss som var litt betenkte. Vi har verdens snilleste og mest tålmodige jenter. Det har ikke vært noe antydning til sjalusi eller ufine tendenser hos verken Cazi eller Steffi. Tror de er glade for å få en lekekamerat/ terrorist som de kan leke med og oppdra litt.

Noen sier det er mye mer jobb med 3 enn med 2 og de merker godt den økningen i antall. For å si det enkelt, jeg syns faktisk ikke det, her er det bare mere kos og mere morro. Klart jeg merker at jeg har valp i huset, ut og tisse hele tiden og fòring flere ganger pr dag, men dette er jo kun i starten. Ja og så er det litt flere bånd og holde styr på når vi skal gå tur....og de værste til å snurre seg inn er de voksne

Tror at timingen var perfekt for en familieforøkelse. Cazi har blitt voksen, eh hm eller litt mere voksen enn en valp. Hun er vel en av de som aldri blir helt voksen, hun er så leken og livsglad og litt smårampete, akkurat som en liten valp. Hadde det kommet en valp for 2 år siden eller noe så tror jeg kanskje ikke Cazi hadde taklet det så bra. Nå er hun trygg på seg selv og sin plass i flokken, og akkurat passe voksen til å være storesøster  og lekekamerat. 

Steffi og har tatt i mot Malou med åpne poter, og tatt på seg rollen som oppdragerske/lekekamerat etc. Hadde hun vært eldre så kunne hun fort ha blitt en sur gammel tante som ikke var veldig tålmodig og hensynsfull i mot en valp. Så ja jeg tror timingen var perfekt.  

Ikke bare at de voksne er så flinke og snille med Malou, vi fikk en utrolig snill valp òg. Godtar tingene som de er. Veldig lett og stelle, ligger på stellebordet og småslumrer. Renslig, hun går til døra og piper hvis ikke vi følger med. Sover natten igjennom uten uhell, riktignok så vekket hun meg de første nettene når nøden ble for stor. Heller å bli vekket av en flink valp, enn å stå opp og møte tissedammer på gulvet. Eneste hun har "nektet" er å ligge i bur på natta. Vi har brukt det til de andre vi har hatt. Og det har funket supert. De har ligget i bur på natta og når vi ikke er hjemme og så har de fått maten sin der. Steffi har sitt bur stående enda og hun går ofte dit og legger seg, selvom de har hele huset til rådighet både på natt og når vi er borte. Malou derimot vil ikke være i bur hun. Neivel da fikk hun slippe det da. Så hun har fått sitt eget rom, kjøkkenet, der er spiseplassen hennes og soveplassen. Hun går også dit på dagtid for en liten slumrelur. Hun ligger ganske urolig når hun sover, vi sier hun "hufser" seg bortover og rundt så kan godt forstå at det blir trangt i ett stort bur
 Ikke gnager hun på noe og ikke gjør hun noe inne så dakan hun jo ha sin plass på kjøkkenet. Vil ikke ha de løse sammen når vi er borte, i hvertfall ikke enda. Tror ikke Cazi og Steffi er ekle med henne, men en vet aldri hva som kan skje. Etterhvert så skal hun jo ha hele huset til rådighet sammen med de andre.

føler meg veldig heldig og privilgert som har 3 glade, snille og trivelige hunder her. Håper bare det fortsetter sånn, hvorfor skulle det ikke dèt.

Kunne sikkert ha skrevet om mange komiske og koselige episoder med de 3 gode vennene, men dette får holde for denne gang....kommer snart ilbake for å skrive om en super høsttur til Jæren.

Hei så lenge
Hilde

29 august

Hihi, jeg er nå lit glemsk og så er jeg litt stolt så jeg må bare ta med dette.

Sheltieklubben har årlig ett valpe/veteranshow med en engelsk oppdretter som dommer. I år var dette showet lagt sammen med collieklubben sin utstilling på Sørum. Ikke vet jeg om det var spesielt vellykket, men uansett så satt jo den engelske damen rett ved siden av oss under det meste av bedømmingen, bortsett fra når hun dømte selv i ringen ved siden av.

Etter utstillingen var ferdig kom hun bort til meg og fortalte at hun hadde sett på oss i ringen, og syns jeg hadde en fantasisk vakker collie, so so beautifull and the movement  was realy excellent. Amazing bitch. Hun spurte hvor gammel hun var og gjenntok nok en gang hvor vakker hun var og så ønsket hun meg lykke til videre med den flotte collietispe mi. Syns det var så morsomt og få skryt av en dommer/sheltieoppdretter fra England som sitter ringside og studerer collien. Bittelitt stolt av Cazigullet mitt. Ikke bare dagens colliedommer som berømmet henne. Wow, jeg syns jo hun er vakker, men i tillegg få høre det sånn uten videre ellers det er jo ganske morsomt og litt rørende for meg som eier og handler.

Hilde

28 august

Hei og hopp...

Forrige helg var det jo dobbeltutstilling, Nkk Bjerke  på lørdag og Nck Sørum på søndag. Nkk vil jo si storcertmulighet, og dommer var en tysk mann som er collieoppdretter. Og jeg var ikke der. Jeg har stilt for han før, med en sånn passe god kritikk og grei plassering, så jeg vurderte frem og tilbake. Jaja jeg kan jo melde på, men det viste seg at det ikke var helt enkelt. Etter 3 forsøk så ga jeg blaffen, det var sikkert en grunn for at vi ikke skulle dit. Når siste og utvidet frist kom var det oppe til vurdering igjen, men så var det jo store muligheter for at det kom en valp i huset den helgen og da var det kanskje like greit og være litt uthvilt. Og fortsatt så var det at det var noe som ikke helt ga meg lysten til å dra, så vi lot det rett og slett være....

Men søndagen utstilling SKULLE jeg stille. Hihi, jeg har stilt Cazi for dem dommeren før og det gikk jo veldig bra! Cert og BIM kun 9 måneder gammel og jeg vet han likte veldig godt...håpet var jo at han skulle like henne fortsatt. Og der gikk jo påmeldingen rett igjen så da var det jo meningen vi skulle stille for Zeljko Todorovitz igjen

I sommer har det jo regnet ganske mye, og når vi kom på utstillingsplassen søndag morgen ble det virkelig bekreftet at det er vått i bakken!! Svupp svupp og vips så var vi skikkelig våte på bena. Ikke nok med at det var vått  i bakken, men det var jo ikke akkurat golfplen vi skulle løpe på...tunga rett i munnen for ikke å tråkke feil.

I og med at vi skulle ha med lille Malou hjem så var Cato også med innover. Oioi, blir litt bortskjemt av å ha privatsjåfør, og litt håndtlanger. Vi var som vanlig tidlig ute, og Annie var allerede på plass når vi kom. Cato gikk for å hjelpe henne med teltet mens jeg pakket ut bur og diverse,. Egentlig veldig greit å være tidlig ute på den plassen, de aller fleste måte parkere ute i vegen. 

Kristin og Kjell kom og vi skravlet litt, og Cato var jo borte hos valpene. Ble da spurt hvem han skulle ha...hihi han skulle vel ikke ha noe valp. Vi har prøvd og holde dette litt sånn privat, helt til vi kom hjem og kunne "offenliggjøre" det på facebook. Måtte jo bort og hilse litt jeg og, og helledussen for noen skjønne små.

Dagen starte med sheltievalper og så collievalper. Men det drøyde før utstillingen kom i gang. På PM'en sto det en annen adresse så folk hadde problemer med og finne frem. Og dommeren tok seg god tid, så dette kom til å bli en lang dag. Snoopy og familen skulle komme, men det drøyde litt. Jeg ringte for å høre om dem kanskje hadde kjørt seg bort, som så mange andre hadde de fått hjelp av noen campingturister som var på plassen der vi egenltlig skulle være.

Uansett så tror jeg alle kom frem til slutt. Snoopy ble nr 2 i klassen med CK. Han har gjort det veldig bra, så det skal bli spennende å se hvordan det går når han kommer i pels igjen. ikke rart at han er flott for han er jo i slekt med Steffi.

Etterhvert startet nå collien opp, Disney gjorde det jo bra i debuten sin og ble 4dje beste hanne. Luke ble jo Bir når Cazi ble Bim for den dommeren, så klart vi håpet og trodde han skulle gjøre det bra nå igjen....men dessverre så gjorde han ikke det. 

Omsider ble det endelig vår tur, syns jo Cazi er vakker. Var det håp for oss i dag? Det var jo ett par andre pene svenske tisper der, som kunne slå oss. Vi er først i åpen og Cazi var igjen superflink. Og den rødsløyfa fikk vi kjapt. Inn igjen med de andre "røde" og ble plukket ut, sammen med den ene svenske. Og så jobbet han lenge med og plukke ut 2 til. Vi showet så godt vi kunne hele tiden uansett vi. Tilslutt så var det nå plukket ut 4 og vips så vant vi åpen klasse. Og vi fikk CK...hihi da hadde vi jo sjangs på certet og. I championklasse var det jo to, søstra til Cazi ble jo champion dagen før, og hun ble nr 2 i klassen....i Beste tispeklasse var det 2 juniorer, 3 fra åpen og 2 championer med CK, vi blir plukket først og så nr 2 i åpen og 2 i champion.Yes da skulle det mye til for at vi mistet certet. Nr 2 i åpen blir nr 4, søsta ble nr 3 og Yes Cazi nr 2 med Certet. Vinneren av championklassa ble da beste tispe.
Uansett så var jeg strålende fornøyd. Snakket med dommeren etter utstillingen og han husket henne fra Bergen for 3 1/2 år siden. Det sa han jo forøvrig i ringen til meg og. Tydelig at hun er ei som fester seg på netthinnen....Han sa og at hun ble vist i excellent kondisjon, det tar jeg til meg og det varmer også hjertet mitt og høre. Ikke minst i fra en anerkjent dommer og collieoppdretter. Og hvor mange hunder har ikke han dømt siden Bergen? Litt utrolig at han husket henne. Gjett om det er gøy da! 

Etter utstillingen så reiste vi bort på en rolig plass uten for mange tilskuere. Vi skulle jo hente valpen vår. For  en dag, først Cert på Cazi og så endelig hente hjem lille Malou. Så nå satser vi på at Cazi kan klare og karre til seg det store Certet og blir Champion før Malou er junior og skal begynne sin Cert-jakt.

Hilde 

23 august

Hei

Å jeg er så glad og fornøyd, og endelig har jeg ny valp. Og endelig er det offentliggjort, det har ikke vært enkelt og ikke røpe det her, håper vi har klart nettopp dèt, selvom vi har fått en del direkte spørsmål....men nå er hun her og "alle" vet det.

Som mange vet så har jeg vært på "leting" lenge, og fristelsene har kommet på rekke og rad, men noe har holdt meg igjen....helt til dette kullet her var planlagt og i vente.

Har hatt en rekke punkter på lista mi som skulle oppfylles før jeg kunne klare og bestemme meg:  For det første så teller jo temperamentet til foreldredyrene mye for meg. Så skal det være av en bestemt type collie, klart den skal være vakker og. Så skal det helst være en oppdretter jeg har en viss kjennskap til, og likeledes en oppdretter vi kan reise på valpebesøk til...altså i rimelig nærhet, og da måtte det bli Norge. Og ikke minst så skal magefølelsen være på plass. Kristin og Kjell har jo den typen jeg liker så godt, og så har jeg jo visst hvem de er i mange år, og så bor dem i rimelig nærhet og muligheten for valpebesøk er til stede...Har jo hatt litt kontakt med dem sånn i dann og vann og fikk tilbudet om valp for 1 1/2 årstid siden, men da var planene for Cazi og kull på henne fortsatt levende, men hellemin så vakker den valpen jeg hadde muligheten til er blitt.

I vinter så fortalte de at de skulle ha en Franskmann på besøk i en periode og jeg så bilder av han på facebook, oh my god for en stilig type. Han kom til Norge i februar og var påmeldt til Bø i Telemark, så jeg håpet å få se han der. Dessverre røytet han så han ble igjen hjemme. Kristin og Kjell ba Annie og meg komme innom for å se på gutten før vi reiste hjem etter utstillingen. Tjoho, det måtte vi bare gjøre. Når vi kom dit så kom det en sort, hoppende glad,  stor og flott hanne i møte med oss. Wow for ett herlig vesen, han hadde jo nettopp kommet til Norge. Var hos ukjente mennesker og så kommer det andre helt ukjente og alikvel så imøtekommende og glad. Forøvrig var resten av gjengen like hoppende glade! Jeg og Annie havnet i sofaen med en kosegutt hver i armkroken. Vi likte godt det vi så der nede, og når jeg fikk rede på at de skulle parre Frida med Captan, så tenkte jeg at dette må jo bli bra....og ga dem beskjed at jeg var veldig interessert, men kunne ikke bestille noen valp før de var noen uker gamle, og selvsagt så måtte jeg hilse på de først.

Var rimelig spent på hvor mange tisper det ble, dem skulle ha igjen ei tispe selv, så jeg sto som nummer 2 i køen. Helt ok det, selvsagt så er det mest naturlig at oppdretter tar valget først. Det kom 4 tisper og 3 hanner. 3 tricolore tisper og ei sobel....hm både Cato og jeg hadde mest lyst på tricolor denne gangen. Det skulle Kristin og Kjell også ha, så i realiteten hadde vi valget mellom 2 stykker. Helt ifra de første bildene av kullet ble lagt ut, så hadde vi ett ekstra øye på nr 4, men nr 2 sto som nr på "lista" mi.

Når kullet var nesten 4 uker satte vi kursen mot Telemark, så spente vi var. Hvordan vil Frida ta i mot oss?  Hordan er magefølelsen når vi står med valpene i armkroken? Hihi for og si det kort så var Frida en superstolt mamma og så blid og glad. Og valpene var bare helt nusselige i virkeligheten og. Vi hadde jo nr 4 som favoritt og nr 2 som nr 2. Det viste seg at også Kristin og Kjell hadde mest sansen for de to, selvom nr 3 også var veldig typelik på sine søstre....kun bittesmå detaljer som kanskje med tid og stunder blir helt borte. Ritkignok hadde dem ikke bestemt seg for hvem enda, de måtte jo selvsagt også øyespeiles først. Uansett hadde vi en god følelse når vi reiste hjem.

Neste beøsk var når valpene var nesten 6 uker, oi som dem hadde vokst på to uker, og nå var det virkelig blitt noen skikkelige teddybamser. Snakker om jevnt kull, kun litt tegninger som skiller nr 2 og 4. Kristin og Kjell hadde  ikke klart og bestemme  seg. Så det endte opp med at vi fikk velge først og så tok dem da den vi ikke valgte. Wow, for ett tilbud vi fikk!! Uansett måtte vi vente til de var speilet....å enda nesten 2 uker og vente.

I hagen til Kristin og Kjell er det perfekt å fotografere hunder på. Så Cazi ble knipset av både Kristin og Cato, mens Kjell var inne og laget deilig lunsj til oss. Oioioi, du verden så fine de bildene ble!! Så jeg har nesten bestilt time til Steffi og, det får vi ta til våren. Vi må jo ned dit og få tatt noen blinkskudd av hun som har levd sine første uker der.

Dagen for øyespeiling kom og fikk sms av Kristin at nå var de to første sjekket og funnet i orden, de var nok spente selv og for det var tispe 2 og 4 som ble sjekket først. Og da var avgjørelsen endelig, og jeg kunne senke skuldrene igjen.

Valpene er jo født på en tirsdag, dermed også leveringsklare på en tirsdag. Cato hadde veldig lyst til å være med og hente valpen. Og helgen etter så var det jo utstilling på Sørum, og litt dumt og hente valp på lørdag og så reise på utstilling dagen etter. Vi ble da enige om at de skulle ta valpene med til Sørum, de skulle uansett ha med seg de 3 andre. 

Når avgjørelsen endelig var i orden så måtte jeg jo ut på shopping. Valpebånd, leker og fòr måtte jo være på plass. Og jeg visste akkurat hvordan bånd jeg skulle ha, men det var ikke lett og få fatt i. Til slutt så fant jeg halsbånd hos han som bor i nærheten her, og så visste jeg at Felleskjøpet hadde leiebånd i samme farge. Det må jo matche...

Dagen for utstilling og valpehenting opprant....endelig. Det har vært noen drøye uker. Cato var borte hos valpene og hilste på og fikk ett par direkte spørsmål om hvem valp han skulle ha. Det samme spørsmålet hadde jo jeg fått på Facebook og men jeg skulle da ikke ha noe valp hihi, det må jo være lov og ha litt hemmeligheter og.

Forøvrig så gikk det så bra for Cazi på den utstillingen, Cert og 2ndre beste tispe, men mer om det kommer i eget blogginnlegg.

Etter utstillingen reiste vi ned til en skoleplass, litt roligere det enn å ha mange nysgjerrige svimende rundt oss. Litt skravling og diverse så var Malou endelig vår. Og vi kunne vende nesen hjemover. Etter to urolige minutter på fanget mitt så sovnet lille gullet og sov nesten hele vegen hjem.

Vi var jo litt spente på hvordan de andre to kom til å ta imot den lille. Vi hadde satt opp en liten hundegård rett utenfor terrassen. Jeg tok med meg Malou og satte henne opp i den og så kom Cato sammen med Cazi og Steffi. De snuste litt gjennom nettingen og så var vi ferdige med det. Vi lot Malou være der i noen minutter og så lot vi henne komme ut og fikk hilse ordentlig på. Så flinke de var med henne. Ikke noe tull, og når første hilserunde var unnagjort så begynte dem og leke. Og da var lille Malou ønsket velkommen og godtatt og   teller nå en familie på 5.

Må bare skryte av hvordan Cazi og Steffi har tatt henne i mot, det kunne ikke ha gått bedre!! Og jeg tror Cazi har vokst mye på det og bli storesøster.

Dette var nå en liten oppsummering om hvordan lille Malou kom inn i familien vår.

Hilde

18 august

Hei

Må jo passe på og skrive om feriebesøket vårt og når jeg først er i gang.

Åse Lillian og gutta skulle jo egentlig komme hit i forbindelse med hovedutstillinga på Morokulien, men ble dessverre forhindret.....men det ble sommertur til Østlandet i stedet. Oppdrettern til Cody skulle ha ett treff for sine avkom og da slo Åse Lillian to fluer i en smekk, først på "familetreff" med Cody og ett par dager på Morokulien med ei venninne før hun kom hit på mandag 16 juli. Det er tydelig at gutta kjenner seg igjen her. Ut av bilen i fyr og flamme, tjo og hei her har vi hvert før og her er det ganske kult. Gutta var nok gladere for og komme hit enn det jinten var for å få besøk. Æsj sa Steffi, og da er det greit at det er fornuftige gutter som kommer på besøk. De innyndet seg så forsiktig som to gentlemenn gjør, og viste med hele seg at ok Steffi er Sjefen, så hun er vi snille med. Cazi var nok mest frustrert over om de kom til å leke med ballen hennes, ellers er det ok med besøk altså. Bare de oppfører seg og ikke snuser på henne. Men Cazi fikk ha yndlingsballen sin helt for seg selv, for Monty hadde med seg egen ball han. Og Cody fikk lov til å låne den som er nr 2 av favorittballene. Selvom han hadde med seg Kongen sin så syns han det var litt kult med ball og.

Tirsdag hadde vi en tur på Jernbanemuseet/Odden/Hedmarksmuseet. Det var jo så fint vær så vi valgte og reise ned ganske tidlig. det blir jo litt ubehagelig for både folk og dyr hvis det blir for varmt. 2 fotogale damer, 4 hunder og 2 speilreflekskameraer må jo bare ende opp med at det ble tatt mye bilder. Faktisk så var det ikke så innmari mye bilder av bikkjene, mest av den vakre naturen,  og en del bilder av ting og tang som det finnes mye av der. Fikk faktisk og ett nytt profilbilde til facebook....endelig, det bildet jeg hadde var modent for utskifting.

På kvelden var det futt og fart, hopp og sprett i hagen med bikkjene. Cato var egenhendig utnevnt til kaster og hundetrimmer. Det var litt kult og se på de fire som sto i ring rundt bena hans og ventet på tur til akkurat deres leke ble kastet. Det er jo dannede hunder vi har, og som ikke sniker i køen.
 
Onsdag var det litt dårlige vær så da ble det litt butikksjekking. Det ble bra utover dagen så vi grillet til middag. Godt og lettvint, og så må en jo passe på så lenge det er sommer.

Torsdag er jo treningsdag på Biri så da ble det tur dit på ettermiddagen. Geir har jo tatt over driften av kiosken på Biri så vi treffes der. Er det stille så har Geir og mulighet til å være med og trene. Og unasett så er det jo litt sosialt å fortsatt ha med oss Geir, selvom det ikke blir trening hver torsdag på han. Og etter at vi er ferdige spanderer han kaffe. og vi kjøper is eller brus, må jo sørge for at det går i pluss for han at vi har treningene våre der.  Denne dagen fikk vi og marsipankake. Kiosken hadde nemlig solgt ett Flaxlodd som gikk ut med toppgevinsten. Og den gevinsten var en Volvo som ble levert til den lykkelige vinneren av Norsk tipping den dagen. Det servert kake i anledning overrekkelsen og  resten av kaken ble vel spist opp av oss. Det ble litt amputert og kort trening pga kakespising og litt for mye skravling, og når vi skulle starte på igjen etter pausa åpnet himmelen seg og det "bøttet" virkelig ned. Åse Lillian ville ha bilder fra dagen og jeg snek meg glatt unna ved og ta den "jobben". Pga regnet så ble alle plassert ved inngangspartiet på kiosken og da ble jo både ballonger og vinnerplakaten med...

Fredag satte Åse  Lillian kursen mot Vestlandet igjen. Tusen takk for besøket og velkommen igjen. Håper både du og gutta snart kommer igjen.

Hilde

17 august

Hei igjen

Her kommer del 2 av ferieturen vår.....

Etter at vi reiste fra Mortsund hadde vi litt mer sigthseeing i Lofoten. Stoppet og tok noen bilder her og der, og var virkelig turister på tur. Og plutselig kom vi inne i ei vik og der lå det en campingplass som så veldig koselig ut....og det stemte. , Rent og ordentlig, og fine turmuligheter, hva mer kan en ønske seg som turist

Vi valgte og ta det med ro resten av den dagen, greit med sånne avslapningsdager innimellom.

Dag 10 kom og for en super dag. Været var bare helt topp, og vi valgte å reise ut på tur igjen....Vi hadde planlagt en dagstur til Henningsvær, og det måtte jo bare bli denne dagen når det var så nydelig vær. Henningsvær ligger vakkert til helt ute i havgapet. Ett typisk turiststed, med flere koselig småbutikker, noen museer og utstillinger. Vi parkerte bobilen og valgte og la bikkjene være igjen der, utrolig mye folk alle plasser så bikkjene hadde det faktisk veldig bra i bilen....og vi fikk sett litt mere av stedet. Vi var veldig turister, med kamera på skuldra, ja ekte turister på tur. Ruslet i bedagelig tempo gjennom trange smug og i den ene gaten som var der. Var innom å kikket i sånne små koselige butikker som det er altfor få av i større byer. Fant faktisk en veldig fin knaggrekke som skal brukes i gangen, men først skal den pusse opp....gangen altså. Jeg duret inn for å betale og det var da jeg virkelig fikk føle hvordan det er å være typisk turist. Bak disken sto deg ei veldig koselig og pratsom dame, hun ville gjerne konversere med meg på engelsk. Hihi, hun ble litt overrasket når jeg svarte på norsk. Oi, men du ser veldig "turistaktig" ut sa hun, ja jeg føler meg som en og svarte jeg

Fikk tatt en del bilder fra denne fine plassen. Og brygga i  Henningsvær var veldig koselig og flott, ett utmerket motiv i linsa, både med og uten Cato. Etterhvert så ruslet vi tilbake til bilen og snirklet oss innover mot hovedveien igjen. 

Hvor skulle vi sjekke inn nå da tro, hihi vi reiste tilbake til samme plassen. Og den plassen vi sto på natten i forvegen var ledig så da var valget enkelt. Totalt lå vi her i 3 netter. Og det vil jo si at vi var veldig fornøyd med valget.

Forrige gang vi var i Lofoten tok vi jo ferge fra Bodø til Moskenes. Nå skulle vi motsatt veg. Og dere har kanskje lest at vi sto leeenge på kaia i Bodø før vi kom oss ombord på ferga. Det er ikke ofte båten går og med stor turisttrafikk så sier det seg selv at det kan knipe på plassen. Dette ville vi unngå nå på tilbaketuren så vi gikk inn på nettet og forhåndbestilte plass. Fergeavgang torsdag klokka 1500. Superenkelt og garantert plass uten altfor lang ventetid.
Da var det fikset og klart.

Dag 11 forholdt vi oss helt i ro, bortsett fra turing av bikkjene. Nydelig sommervær denne dagen og, så vi satt for det meste ute og slappet av.

Dag 12 og avreisedag fra Lofoten. Vi måtte være på kaia på Moskenes senest 13.45. Vi hadde ett par plasser vi ville besøke før vi kom så langt, så vi reiste fra camping ca klokka 9. Vi ville innom en liten plass som het Vikten, Camille anbefalte oss og reise innom der og se på glassblåseriet. Vi kom jo for tidliog på morgenen så det var ikke åpent enda. Jaja, da får vi besøke det neste gang. reiste videre og kom til en nydelig sandstrand, der måtte vi bare stoppe. Og ja som dere sikkert har gjettet (og kanskje sett på bildene) så stoppet vi der for fotografering, både av bikkjene og naturen ellers.

Som turister flest så brukte vi god tid på vegen nedover mot Å, vi bare måtte nyte resten av den vakre naturen som er i Lofoten. Vi måtte også få med oss det absolutt ytterste/sørligste punktet i Lofoten, nemlig en plass som heter Å. Vegen gikk ikke lenger enn hit, og der vegen sluttet var det en stor parkeringsplass, og gjett om det var mye folk der. Været var jo bare helt nydelig, så ikke noe rart det var mye folk her. Vi tok med oss bikkjene og ruslet avgårde oppover gangstien. Og vips så åpnet hele landskapet seg opp og vi ble møtt av kjempestor gresslette med små bergknauser innimellom stier som gikk på kryss og tvers. Og helt i enden gikk det bare rett ned i ett bratt stup og rett i havet. Ubeskrivelig vakker. Og langt, langt ute i havet kunne vi så vidt skimte Værøy og Røst. For en mektig natur og for en perfekt plass, og når da været helt supert ble det en flott avslutning på oppholdet våres i Lofoten...for denne gang, vi må og skal tilbake.

Etterhvert nærmet klokka seg såpass at vi måtte bare dra fra Å og ned til Moskenes Kai. Oi, her var det visst en del som skulle med samme farge som oss. I rekken for forhåndsbestilte sto det kun 1 bil før oss, så vi svingte jo rett inn og sto som bil nr 2....og takk og pris for forhåndsbestilling. Det var ikke alle som sto i kø som kom med. For å si det sånn, tror det ble noen veldig lange timer å stå og vente. På Bodø Havn var det tross alt mer liv og røre og mer og finne på enn her.

Vi hadde en veldig fin overfart, vet det kan være veldig værhardt der, men det var  helt rolig sjø, og med så fint vær så satt vi ute på dekk en stund og faktisk.

Når vi var i land igjen i Bodø satte vi kursen for Saltstraumen Camping. En fin plass, men ganske overfyllt! Vi fikk nå parkert og ordnet oss, og jeg ut på tur med jinten. Måtte jo helt ned til Saltstraumen, hihi i hvertfall sånn passe nærme. Mektig og litt småekkelt og stå så nærme så du nesten følte du ble dradd med nedover. Det hadde vært knall vær hele dagen, men utpå kvelden kom skyene og noen få dråper. Og det selvsagt når vi skulle ha med oss både Cato og kamera med ned til straumen igjen. Ett meget kjent sitat: Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær. Så med kameraet godt innenfor vindjakken så tuslet vi av sted. Det hadde jo begynt og blåse endel og, så nå var det faktiskt enda mer mektig og imponerende og stå der nede. Det var så spesielt så det kan nesten ikke beskrives, og ikke fikk vi det frem godt nok på bildene heller, uansett så angret vi ikke på at vi campet ved Saltstraumen.

Dag 13 startet med ett ufyselig vær. Vi hadde tenkt og bli i hvertfall ei natt til her, men det fristet liksom ikke når været var så dårlig. Ikke er det noe ok og kjøre heller når skydekket nesten subber asfalten. Du får liksom ikke fullt utbytte av utsikten. Vi valgte og reise videre, og i stedet for å kjøre sørover på E6, valgte vi og kjøre yttersiden, så langt ut i havgapet som mulig. Øvre del av Helgelandskysten. Etter våre kartkunnskaper så skulle vi da passere i hvertfall to plasser med utstikt til Svartisen. Den første vi passerte hadde nok vært veldig imponerende og flott hvis været hadde vært i "godlune". Riktignok så vi skiltet, men det stoppet liksom der. Fulgte nøye med videre nedover, og der dukket Svartisen opp i det fjerne. Riktignok måtte vi betrakte den på lang avstand pga en fjord, og vegen gikk selvsagt på feil side av fjorden i forhold til Svartisen. Og med fortsatt lavt skydekke så ble det ikke det helt store, men vi fikk ett glimt av den og noen bilder. Da kom virkelig den store linsa mi til sin rett.

På denne strekningen måtte vi ta 2 ferger, og ganske lang ventetid på dem begge, de var tydeligvis ikke samkjørte...På det andre fergeleie solgte dem vafler, kaffe etc. Det tror jeg er de største vaffelplatene jeg har sett, ei halv plate var ett helt måltid. Tror det var to på fire ben som var storfornøyd med nettopp det. Denne fergen tok cirka 1 time, og det var ikke lov og sitte i bilene. Vi brukte nok ikke helt fornuften da vi låste bilen og gikk opp på dekk. Vi trodde jo ikke det kom til å bli noe å ta bilder av på denne overfarten....så kameraet lå igjen i bilen.....hvor feil kan en ta? Redningen ble en mobiltelefon med ett godt kamera. Vi passerte nemlig Polarsirkelen. Og den burde vi jo ha fått ett skikkelig bilde av. Vi har jo flere fra Saltfjellet, men ikke noe ordentlig nærbilde av den som ligger  ute i havgapet. Jaja, sånn kan det gå, men det ble faktisk brukbare bilder på telefon og.

Helgelandskysten er vakker, og været klarnet jo opp så turen var veldig fin. denne gangen valgte vi og ta kun øvre del, må jo ha noe til gode til neste gang vi er oppover og. Da står nedre del på reiseruten. Vi kjørte innover igjen, i mot Mo i Rana. Valgte og stoppe for natten på Yttervik Camping, ingen ideel plass for bikkjene, men for ei natt så går det greit liksom. Plassen er i seg selv fin, men den ligger klemt i mellom E6 og havet, så du har ikke mye turmuligheter der. Vått og rått på kvelden, og da er det fint med en god og varm bobil.

Dag 14, ny dag og nye muligheter. Reiseruten var kort og grei, ikke mange milene mellom Mo I Rana og Mosjøen, men litt for mange til at vi tok de ekstra milene dagen før. Vi visste det lå en fin plass langs E6 ved Mosjøen og den var målet. Kom dit ganske tidlig og fant en topp plass, med skygge til bikkjene og sol til oss. Og så tidlig på dagen var det også romslig og godt....ettersom det drog seg i mot lørdagskvelden ble det mer og mer folksomt, og til slutt ganske så fullt. De aller fleste reiste videre søndag, men vi valgte faktisk og være der til mandag. En dag med bare sol og avslappning.

I mellom Mo I Rana og Mosjøen måtte vi kjøre over Korgfjellet pga noe vegarbeide på E6. På tur oppover lå det faktisk is på vannet. Det var den 26 juni!  På turen hjemover så passerte vi den samme strekningen den 7 juli, og nå var isen borte. Faktisk så var det litt godt å se den forandringen.

Dag 15 var vi som nevnt i ro i Mosjøen, men dag 16 var det på tide og ut på landevegen igjen. Noen mil sør for Mosjøen, ved ett tettsted som heter Trofors ligger Laksforsen. En fantastisk flott plass, og foss. er litt glad i vakre fosser jeg, så her stoppet vi. Cato var fotograf for dagen og du verden for noen flotte bildet han fikk. Jeg hadde nok med bare å nyte fossebruset og utstikten. Endestasjon denne dagen ble Føllingstua Camping ved Steinkjer. Stille og rolig, og rent og ordentlig.

Dag 17, og nå begynte hjemlengselen og melde seg. Vi pekte nesa videre sørover. Stoppet på Oppdal og kjøpte nygrillet kylling som vi spiste på en rasteplass på Dovrefjell, nam det var godt. Vi vurderete litt om vi skulle finne en plass i Gudbrandsdalen eller om vi skulle reise hjem....hm, skal vi liksom legge oss inn på en plass 2-3 timers kjøring hjemmefra eller skal vi avslutte ferietilværelsen. Vi klarte vel ikke helt og bestemme oss før vi var ganske langt nede i Gudbrandsdalen og da var valget enkelt: Vi reiste hjem.

17 dager hjemmefra kan oppsummeres sånn: Ca 600 mil og ca 1900 bilder. En topp ferietur med mange inntrykk og mange gode minner. Håper dere har kost dere med reisebrevet, selvom det kom litt sent.

Hilde

15 august

Hei

Som mange sikkert har fått med seg, så var vi på ferietur til Nord-Norge i sommer....ett album er lagt ut her og det er sett av mange, og nå kommer en liten reisebeskrivelse i ord.

For 3 år siden var vi i Lofoten og da bestemte vi oss for at hit vil vi en gang til ...minst! Og da var også drømmen om Nord-kapp inkludert i den turen. det ville uansett ikke skje før vi hadde byttet bobil og det gjorde vi jo i høst, så da var ferieplanene for 2012 i boks.

Ingen spesiell kjørerute var lagt, eneste  vi visste var at turen skulle gå i Norge både opp og ned. I tillegg til at turen skulle gå kjapt opp til Nord-Kapp og så bruke god tid på diverse plasser og steder etc på hjemvegen.

Avreisedagen var bestem til søndag 24 juni, og så tidlig som mulig på morgenkvisten. Vi sto reiseklare klokka 9 og så bar det nordover. Første rast var på Dovrefjell, fant en fin rasteplass og etter at vi parkerte oppdaget vi en tysker med hund...helt greit det altså, i hvertfall så lenge de har hundene i bånd!!! Jeg står utenfor bakdøra og er klar til å ta imot våre to bereiste frøkner og vips så kommer det ett vesen på 4 ben nærmere og nærmere meg...og en mer og mer fortvilet hundeeier som prøver og kalle på dyret sitt. Hadde ikke jeg stått utenfor døra og sperret inngangen og knurret til dyret hadde Cato og jentene garantert fått besøk inne i bilen. En ganske så ivrig hannhund hadde tydeligvis fått los på to vakre damer på tur, men altså det er noe som heter båndtvang og skal du først lufte hunden løs, så sørg for å ha kontroll og kanskje også innkallingen bør være helt sikker? Eier ba flaut om unnskylding når han var helt bort til meg og hentet bikkja si, men hva hadde skjedd hvis ikke vi var oppmerksomme på det løse bikkjedyret? Eller det som værre var, hatt to uoppdragne dyr som hadde stormet ut døra på bobilen i full "fyr og pur glede" over at bilen var stanset og det var klart for lufting? Nei, hold hunden i bånd på offentlig rasteplasser. Turisten fikk nå omsider tatt med seg bikkja og puttet den i bilen etterhvert, ikke lett og leie med seg en Airdaleterrier i nakkeskinnet.

Omsider var det trygt og la jinten komme ut, men dere kan tro dem var nysgjerrige på hvem som hadde sneiet buksebena mine og lagt igjen diverse bløte flekker på bakken rundt bilen. De fikk i hvertfall mange muligheter til å markere på.

Ferden gikk videre nordover, og neste rast var på en bensinstasjon med rastemuligheter nord for Trondheim. Her rastet vi både oss selv og provianterte litt og luftet bikkjene.....før vi gjen havnet utpå vegen igjen. Stopp for kvelden ble Namskogan Hotell, Trones Turistsenter. Innen vi fikk parkert for kvelden var klokka 19.30, så det ble mange timer på landevegen første dagen, men lite trafikk og veldig fin veg og da legger en jo en del mil bak seg fort. Været var jo helt upåklagelig så vi tenkte vi kunne sitte ute etter at vi hadde gått en god tur med bikkjene og spist, men vi måtte bare krype innendørs på grunn av all knotten.

Dag to startet med fint vær, og vi sto startklare rundt 09.45. Passerte etterhvert grensa mellom sør og nord, Yes da var vi endelig i Nord-Norge. Stoppet og handlet litt i Mosjøen, uten mat og drikke duger verken vi eller bobilen, Jentene hadde med seg sin egen medbrakte matboks...

Vi stoppet på Saltfjellet for lufting og strekking på bena. Knall vær, blå himmel og sol og faktisk god temperatur selvom det lå mye snø rundt på alle kanter. Mange av de stiene vi gikk på sist vi var der, lå nå godt nedpakket i snø. Det var faktisk og veldig lite folk der i mot for det var sist. Etterhvert så måtte vi jo ut på vegen igjen, kan jo ikke somle altfor lenge på hver plass en stopper. Etterhvert så når vi gjen en bil med vogn og en bobil, disse ligger i jevn og fin fart så ingen vits i å kjøre forbi. Det viser seg etterhvert att disse to skulle vi faktisk bli liggende bak i nesten 3 timer!!!. Det drar seg i mot kveld og på tide og starte jakten på en campingplass for natten. På en liten på i nærheten av Steigen kommune kommer vi til en liten plass som heter Tømmerneset. Og vips, der kom det jammen ett skilt med campingplass til synet. Og hva skjer, jo den bilen med vogn som ligger først svinger inn, og bobilen som ligger som nr 2 i rekka svinger også inn...og jo vi svinger inn vi og. Det er vel noe som kalles og være lett påvirkelig. Og Cato kommer i snakk med han som lå midt i caravanen "vår" og han hadde nevnt noe om at: jasså du orker ikke mere kjøring i dag du heller. Forøvrig en plass med en nøktern standard, men rent og det er det viktigste ja og selvsagt turmuligheter for bikkjene. Varmt og godt i været, men myggen dukket opp så det var best og holde seg innendørs når en ikke var ute på luftetur.

Dag 3 og målet var Alta, eller vi håpet og komme så nærme Alta som mulig. Det ble en lang dag med avreise fra Tømmerneset rundt klokka 10 og parkerte bilen i Alta cirka 12 timer senere. Selvsagt hadde vi pauser hvor både to og firbente fikk strekt på bena og utført nødvendige ærend. Vi prøver og lese oss frem på kartet og diverse brosjyrer hvor og hvordan campingplassene er i de tilfelle vi vet hvor vi skal legge oss onn for natten, men det er neimen ikke lett. Hihi, kart klarer vi veldig lett og lese og finne frem på, men det finnes endel campingplasser som ikke står avmerket på kartet eller i de brosjyrene vi har for det område vi befinner oss i. Og så har du de tilfellene hvor brosjyrene lover topp plasser med vakker beliggenhet og topp standard etc, og når en da finner ut oi den plassen høres veldig bra ut og får lettere sjokk etter at en er sjekket inn. I og rundt Alta skulle det etter karte ligge minst 5 plasser, hvor det så ut som 3 skulle ligge nærmere Karasjokk som da ville bli en liten omvei for oss, derfor satset vi på en rett nord for Alta....kan trygt si at det var en av de dårligste plassene vi har vært på, men klokka var rundt 22 og etter en lang dag på vegen hadde vi liten lyst til å dra videre. Tross alt skulle vi jo ut på landevegen igjen om noen få timer. Vi overlevde, men er nok en plass vi aldri vil anbefale.

Dag 4 og vi hadde NordKapp-platået i sikte. Dro fra Alta rett før klokka 10 og var på platået rundt klokka 13. Oppholdsvær og ganske klart så sikten så ut til å bli bra, men kaldt! Det varsles på bilen når temperaturen synker ned mot 3-4 plussgrader og det pep jevnlig opp bakkene mot selve platået. Vi parkerte og kledde nå på oss for ett litt hustrig vær, og gikk ut...men måtte ganske fort snu. Inn og ha på mere og varmere klær, og da gikk det bra. Det var en del folk ute på selve platået, ved "globen" som de heiser 71`grader nord-flagget på, men ellers var det lite folk til å være midt i turistsesongen. Vi vekket jo litt oppsikt med våre vakre gulljenter, men de oppfører seg så eksemplarisk og reisevandt så det er drøm og ha de med seg rundt på sånne plasser. Og det er nesten alltid Cazi som får de flotteste kommentarene, men akkurat i dag møtte vi en "sheltielover", hun ofret nesten ikke et blikk på Cazi, kun opptatt av hvor vakker og nydelig Steffi var. Vi ruslet rundt og tok en del bilder, utrolig stort område og vandre rundt på og for en flott utsikt. Gikk etterhvert tilbake til bilen med bikkjene....måtte jo sjekke det som var inne og, og der var nok ikke de firbente velkomne. Sendte faktisk 4 postkort derfra, ikke ofte en gjør det lenger, nå sendes det jo kun sms og mms i "hytt og pine". Tror de 4 heldige ble fornøyd med en hilsen i postkassen og. Etter at vi var ferdige inne, så ruslet vi en tur til ut på selve platået. Det var jo nå vi skulle hatt med bikkjene dit! Nå kunne vi telle antall turister på 1 hånd og tenk for noen flotte bilder vi hadde fått hvis vi hadde kommandert bikkjene i sitt oppe ved "globen". Uansett så ble det tatt nye bilder av både meg og Cato uten hunder, det er sjeldent dèt. Inngangsbilletten gjelder for 2 dager, og du kan også overnatte i eks bobil inne på området natten over, men vi valgte og kjøre nedover igjen. Det var flere bobilen som sto godt parkert og hadde lagt seg til for natten, men vi valgte altså og forlate den noe forblåste plassen. Noen kilometer lenger ned så hadde vi nemlig sett oss ut en fin plass for natten. Nordkapp Camping kan absolutt anbefales. Flotte turmuligheter og en topp moderne og rent sanitæranlegg får ekstra pluss i boka hos oss.

Dag 5 opprant med ett grått og ganske ufyselig vær. Vi var i hvertfall veldig glade for at vi hadde vært på Nordkapp-platået dagen i forvegen. Vi tuslet ut fra plassen rett før klokka 10 og satte nesen sørover igjen, men først var vi selvsagt innom Honningsvåg en snartur. Både på veg til Nordkapp og nedover igjen kjørte vi over ett lite fjellparti eller vidde om du heller vil kalle det dèt. Der så vi en del flokker med reinsdyr, og selvsagt ble de behørig foreviget på minnekortet. Ikke helt lett og få alle klare og fine, det er liksom ikke bare og sakke på farten og knipse når du ligger og kjører i kø. Noen mil sør for Norkapp dukket solen endelig frem igjen, men vi merket godt vinden som tok tak i bobilen og virkelig rusket litt i oss. Vi nærmet oss igjen Alta og var fast bestemt på at vi IKKE skulle legge oss inn på den plassen vi hadde prøvd ut. Vi ville heller ta den omvegen opp mot Karasjokk, der skulle det ligge 3 stykker i følge kartet. Vi svinger av og kjører kanskje bare ett par kilometer og vips der dukket det opp skilt med 3 campingplasser på rekke og rad i samme gate. What, var det ikke lenger unna Alta vi måtte for og finne en skikkelig plass, eller rettere sagt 3. Vi sjekket inn på nr 3 i rekka, Alta Rivercamp,  og var fornøyd med valget. Solen skinte og det var riktig så flott vær, til og være inne i. Det blåste en skikkelig kald nordavind stort sett fra alle kanter.

Dag 6, og denne dagen hadde vi som mål Tromsø, og Ishavskatedralen. I stedet for å kjøre hele E6 ned igjen for så og svinge av til Tromsø valgte vi en litt kortere rute med 2 små fergeturer på. Da slapp vi jo unna den samme vegen som på tur oppover, greit og se litt annet i tillegg. Og så kom vi nærmere Lyngsalpene og. Fantastisk natur i det område, og når solen står høyt og viser seg i fra sin beste side så blir det jo enda vakrere med snødekte fjelltopper. Når vi nærmer oss Tromsø så ser vi jo Ishavskatedralen veldig godt fra veien, men hvor er innkjøringen til P-plassen?? Inn her kanskje? Nope, den veien her endte  visst i en blindveg helt plutselig langt inne på ett boligfelt. Prøve neste det kanskje? Nope, ikke her heller....og det er ikke lett å snu en ganske så lang bobil på ett lite frimerke i en trang boliggate. På en såpass stor turistattraksjon bør det jo finnes ett skilt til en P-plass?  Hihi, vi fant en plass til slutt vi, men ikke noe skilt. Du verden så vakker Ishavskatedralen er!! Ekstra flott ble den i vakkert sommervær. Solen sto høyt på en skyfri himmel og med grønt på trærne rundt så var det litt stemningsfullt og høytidelig å vandre rundt der som en eller annen turist. Hm, det var vel akkurat det jeg var, en turist på tur. Cato forholdt seg på baksiden med bikkjene, det var jo utrolig mye folk rundt Katedralen så han ruslet rundt på baksiden nesten helt alene. Bygget ble også fotografert i fra den kanten, nesten like vakkert der og mye mer fredfullt. Etter fotografering og noen nødvendige ærend for bikkjene så fant vi ett kjøpesenter, vi måtte jo handle inn litt mat til helgen. Fikk etterhvert satt kursen videre sørover, og havnet på en liten og rolig plass langs Ramfjorden, der ble vi litt lørdagen.

Dag 7 og lørdag, målet var og kommet enda lenger syd og nærmere Lofoten. Vi var bedt innom Heidi på Kennel Privat når vi var oppi Nord, men dessverre passerte vi Harstad og hjemmet hennes denne helgen, og da var hun bortreist. Hun var jo på Utstilling rett over grensa, hm der skulle jo vi ha vært og . Hvorfor sjekket ikke jeg terminlista for mulige utstillinger i Nord-Sverige og Finland når jeg  visste at vi skulle på den kanten på denne tiden?? Grrrr, er det mulig å være så surrete. Jaja, da har jeg lært til neste gang. Uansett tusen takk Heidi for invitasjonen, det hadde vært så utrolig koselig å besøkt deg og dine. Håper det passer bedre neste gang.

I nærheten av Harstad fant vi endelig en bensinstasjon med truckvaskeplass. Det hadde vi kikket etter en stund og da "måtte" vi bare stoppe og få vasket litt av bilen. Er ikke bare å kjøre inn i en vaskehall med den høyden, det kan fort bli stygt, så en sånn truckvaskeplass er supert. Mens Cato vasket bil, så ruslet bikkjene og jeg på tur. Når jeg var tilbake i bilen så ringer telefonen, det er Camille. Hadde sendt henne en melding på Facebook og nå ringte hun for og høre hvor vi var. Jo, vi nærmer oss Lofoten. Og da ble vi enige om at vi skulle komme til dem litt utpå søndagsettermiddagen. Etter vask og støvsuging setter vi kursen for Lofoten, det begynner etterhvert å regne og det ser ganske grått og trist ut en stund, men det lettner fort opp igjen. Etter kartet og brosjyren og bedømme skulle det ligge en fin plass i Svolvær,  så kursen var staket ut mot den plassen. Blæh, den var ikke akkurat sånn vi hadde tenkt oss den, så ferden gikk videre til Kabelvåg og nye forsøk der. I Kabelvåg skulle det ligge i hvertfall to stykker, og det etter hverandre/ ved siden av hverandre. Vi svinger inn der og kommer til den første plassen, der virker det kaotisk og overfyllt....durer videre mot neste og der ser det jo ut som det er mange ledige plasser i hvertfall. Cato sjekker inn og kommer lettere sjokkert tilbake til bilen. Han sier at herredusjen er ødelagt, men det går fint an og dusje hos damene, og det hadde han fått beskjed om etter at han hadde betalt. Jaja, vi har nå dusj i bilen så det går jo alltids an det....og prøver og finne oss en ok plass, og det er visst ikke like lett. De aller fleste boksene med strøm var jo ute av drift! Oi, der var det visst ett ledig strømuttak og jammen var det ikke en ledig plass for bilen og. Da måtte vi bare ta den plassen, riktignok bløtt i bakken og høyt gress, men vi fikk strøm. Akkurat dèt var stort på den plassen, og vi kom visst akkurat tidsnok til å kapre den nest siste ledige plassen. Det drog seg jo i mot lørdagskvelden og til slutt var campingplassen overfyllt. Og der det ikke var ledige strømuttak ble det mikset med dobbelstikkere, ikke helt bradet, men det gikk greit. Plassen hadde sikkert vært veldig fin hvis alt var i orden og været hadde vært litt bedre. Det regnet jo når vi la oss til, og det var nok ikke den eneste skura som hadde gått der. Bakken var som svamp og gå i, og bilen sank faktisk en del. Bra vi sto sånn til at vi ikke måtte kjøre oppover for å komme oss ut derfra, da hadde vi slitt! Vi kunne bare svingte lett til høyre og så var det nedoverbakke resten. Vi så jo flere som slet litt på søndagsmorgen med å komme seg av plassen, både biler og vogner hadde sunket litt i den våte jorda, og bilene spant i vått gress. Det er liksom ikke bare å dytte en bobil på drøye 3 tonn opp fra ett hull i bakken.

Dag 8 opprant og fortsatt regn og grått...æsj så kjedelig når vi skulle på besøk til Molly og familien. Vi hadde jo avtalt at vi kom litt utpå ettermiddagen så vi hadde god tid til litt sigthseeing i Svolvær/Kabelvåg-område før vi satte kursen not Mortsund. Været lysnet jo mer og mer etterhvert, og når vi nærmet oss Mortsund var det opphold, men forsatt lavt skydekke så sikten var ikke på topp. 

Vi nærmer oss Mortsund til riktig tid og blir møtt av Selma, Josefine og Molly. 3 flotte jenter. Molly tar ganske godt i mot oss, nesten så hun kjente oss igjen. Etterhvert kommer også Camille, og skravla går. Vi får servert nydelige snitter og etterhvert kommer også Ottar hjem, han måtte en liten tur på jobb. Det er jo tross alt midt i turistsesongen for dem, og masse og passe på og ordne opp i.   Jeg sier at det er jo litt ille at vi "hefter" dem på fridagen dems, men dem syns det er så koselig med besøk så det må jeg ikke tenke på. Vi hadde jo ment bare og ta en liten stopp der hos dem, men dem hadde andre planer. Som nevnt så fikk vi servert nydelige snitter, med skravling til, før det ble mere skarvling. Og så gikk vi ut en tur, for og lufte bikkjene og al de hilse på hverandre. Molly var gjestfri og blid mot oss, men hadde ikke så mye til overs for søstra si, så det ble liksom ikke noe lek og morro for dem i lag. Og så var det tid for en omvisning i de nye robuene. Høststormer herjet vilt på Mortsund i fjor og feide 7 rorbuer på havet. I tillegg til store ødeleggelser av vegen mellem rorbusenteret og huset til Camille og dem. Og hagen  ble jo "strødd" med store kampestener. Men du verden så fine de nye rorbuene var! Virkelig høy standard og så delikat innredet. Ett tips til dere som leser her, ta dere en weekend på Staltes rorbusenter, en perle i Lofoten med ett vertskap som er kjempehyggelige og vet hva service er.

Etter Omvisningen var det bestilt bord til oss alle i restauranten på senteret. De ville gjerne at vi ble til middag, og da var det lettvint og greit og gå dit og spise i stedet for å lage til noe hjemme. Nydelig Bufè, med mange delikatesser fra havet og mye godt ellers. Under middagen så lettnet også skylaget og utstikten fra vindusbordet var bare så fortyllende. Det passet pefekt som en avslutning på ett nydelig måltid.

Etter maten så hadde Camille og Ottar ett par små gjøremål på jobben, og vi skulle gå tur med bikkjene. Cato tar med Molly, mens jeg tar Cazi og Steffi. Det var litt høye lyder til å begynne med, men dem roet seg fort ned. Så da fikk vi "testet" ut hvordan det var å gå med 3 hunder på tur igjen...lenge siden sist. Det gikk veldig bra dèt altså, bare litt uvandt 

Etter middag og tur var det tid for enda mer koselig skravling, og det som ble en snartur innom ble: en ettermiddag, en kveld, en veldig sen kveld, en nesten midt på natten og frokost på morgenkvisten. Når gjestfriheten er stor og skravla går blir det fort sånn. Som dere skjønner ble det veldig sent, klokka nærmet seg 01.30 når vi tuslet ut i bilen for å legge oss. Bikkjene måtte jo luftes for kvelden og med det nydelige gyldne lyset så måtte kameraet med på tur. Håpet jo og få oppleve midnattsola igjen, og det gjorde jeg. Når vi ruslet forbi de nederste rorbuene og over bakketoppen dukket midnattsola opp i det fjerne. Fantastisk vakkert!! Rett og slett helt fantastisk. Etterhvert måtte jeg jo bare gå og legge meg, men det var litt vanskelig å gå ned til bilen igjen.

Molly er utrolig lik Cazi på mange vis, ikke sånn brålik i utseende, men du ser veldig godt at de er nært beslektet. I væremåte derimot er de så like som det nesten er mulig. Leker med de samme lydene, og på samme vis, og har noen "fakter" som det var helt rart og sitte og følge med på. Vakre jenter begge to.

En ny dag opprant, og frokosten skulle stå klar ved 9-tiden. Vi ruslet inn og ble møtt av Molly og Camille. Ottar kom med helt rykende ferskt brød og vi spiste en koselig frokost. Josefine kom også tuslende ned til frokost etterhvert, men Selma sov så søtt. Etterhvert måtte vi bare takke for oss, og komme oss videre på ferden. Dere er hjertlig velkomne hit til oss i høst.

Mer om ferieturen kommer i neste innlegg

Hilde

23 juni, St.hans aften og Cazi er 4 år:-)

St.hans aften eller midtsommeraften, solen har snudd og det har nesten ikke vært sommer. Håper det blir litt bedre vær de neste ukene....ikke for varmt, men litt sol og  i hvertfall opphold og klart. I dag har det vært ett kjøligere drag i luften enn de siste dagene og nå i ettermiddag kom regnværet. Æsj, det var litt kjølig å sitte på terrassen og nyte grillmåltidet.

På St.hans aften for 4 år siden ble det født ei nydelig prinsesse på Kennel TellMe og hun lyder til daglig navnet Cazi. Herlighet, tiden går fort! Synes ikke det er så innmari lenge siden jeg fikk ett tips om dette kullet og etterhvert ble det planlagt tur til Bergen. Og innen jeg kom til Bergen hadde jeg fallt for denne vakre ulltussa som hadde den auraen rundt seg som gjør at jeg får hjerteklapp og blir helt "bortreist". Og nå er denne ulltasse ei vakker prinsesse på 4 år. Og auraen har hun fortsatt. Hun har nok blitt litt mer voksen i sin væremåte de siste månedene.....men fortsatt helt vill og gal når hun er i full action i hagen. Og når kvelden kommer og hun smiler, myser, grynter og setter seg heeelt inntil deg i sofaen og bare kooooser da tror jeg hun er fornøyd med livet.

Gratulerer med dagen lille gull

Hilde

23 juni

Her kommer fortsettelsen av Morokulien-helgen....
 
Dag to , og kun en vanlig utstilling og dermed også færre påmeldte. dommer i dag var Margaretha Carlson, Kennel Fancymore i Sverige.

En dag som hadde ett perfekt utstillingsvær, lettskyet og opphold

Og når det var atskillig færre påmeldt så startet utstillingen en time senere og var ferdig mye tidlige på dagen.....

En streng dommer som ikke delte ut i "hytt og pine", egentlig veldig greit så lenge dommeren legger seg på den linjen fra starten av og holder seg der.
 
Etterhvert så er det nå tid for åpen klasse tispe, ikke fullt så mange som dagen i før, men 10 stk er da ett anseelig antall i ei klasse. Som nevnt litt lenger opp her så var hun streng, mye blått noe gult og ikke altfor mange CK'er. Tror vi var som nummer 2 iklassen og Tjoho, dronninga fortsetter trenden og er sååå flink. Og Yes vi fikk en excellent. og så var det bare og vente til resten var ferdig dømt.....og av de 10 så fikk kun 4 excellent. Da må vi  ihvertfall bli plassert, og tok ett rask overblikk over de 4 som sto på rad og rekke, tja jeg syns jo selvsagt at jeg sto med den vakreste. Vi løper ett par runder, men på siste runden kom halen til Cazi litt vel høyt opp så vi blir henvist til plass nr 4. Ja jeg skal ikke klage på det altså, vi fikk excellent og ble nr 4 av 10 men kunne jo ha fått CK.  Og på kritikken til Cazi sto det: Trevlig temperament, blir like glad hver gang for den setningen. Og så hadde hun god steglengde bak, men litt kort fremme. Den skjønte jeg ikke helt, trodde nesten det hang i sammen.

Som jeg nevnte i det forrige innlegget så skulle Bente og Tore ha med seg valpene i dag, og vi var jo perfekt plassert i så henseende. Jeg har jo så vidt vurdert om jeg skulle ta en TellMe-hund til og for meg så var det i såfall kun aktuelt med en valp etter Amy. Men det var ei tispe i fra kullet til Zoe som Bente kunne tenkt seg at kunne bo hos oss, hun snakket om det på lørdagen at det var fortsatt muligheter....og når Tore og Jòzsef
 satte opp valpegården og plasserte valpene oppi så satte det seg en valp midt i bingen og kikket på meg. Næmmen så søt, og spurte Tore hvem den var, egenltig hadde jeg en viss fornemmelse hva svarte var, og det stemte. Jo det er den vi skal ha selv, og selvsagt var det valp etter Amy. Hehe, ja det tenkte jeg meg svarte jeg. Litt pussig det her, for har jo kikket en stund etter ny valp og funnet noen i det site som jeg har studert litt nøyere og det har da vist seg at nettopp de valpene skal oppdretterne beholde. Litt utpå dagen da det hadde roet seg litt rundt Bente, så hadde vi en liten stund i teltet med valpene og jeg fikk studert tispa som Bente skal beholde og likedan tispa etter Zoe. De var jo egentlig litt like, men samtidig var det ett eller annet med valpen etter Amy som tiltalte meg. Skal bli spennende å se henne igjen etterhvert.

En koselig helg i samvær med Annie og Luke var over, tiden går fort i godt selskap....og resultatene ble jo sånn passe, både Annie og jeg ønsker jo noe mer enn kun Excellent på gullungene våre. Nå er det en stund til neste utstilling, bare håper pelsen til Cazi holder. Hm, forresten må pelsen til Cazi holde resten av året og litt ut i 2013 før hun kan røyte. Planene/drømmene  er altfor mange resten av året til at vi har tid til noe røyting

Hilde

22 juni

Heihei, tenkte jeg skulle gi dere ett lite resymè i fra årets hovedutstilling for collie. Den fant sted på Morokulien helgen 9 og 10 juni, og i år som i fjor dobbeltutstilling og ganske nødvendig med overnatting....men vi har jo en kjekk bil å bruke. Åse Lillian hadde bestilt hytte som hun og Annie skulle dele, og vi skulle parkere ved siden av å ta en liten reprise fra i fjor.

Åse Lillian hadde planlagt at hun skulle ta en liten miniferie, og komme hit på onsdag og så reise sammen med oss til Morokulien på fredag formiddag. Diverse endringer i planer kan skje, og dessverre ble ikke denne miniferien gjennomførbar. Annie tok da hele hytta selv, så nesten alt ble som planlagt, bortsett i fra at Åse Lillian og gutta ikke kom. Vi savnet deg, og neste år MÅ du få det til.

Fredagen kom, bilen var pakket, hundene børstet og været var ikke så aller værst....tjoho, det så jo ut som det ble en ok helg. Cato hadde fri fra jobben, så vi tuslet av gårde tidlig på dagen og svippet over grensa for og shoppe litte granne. Og fortsatt fint vær. Ringte Annie når vi nærmet oss Morokulien etter å ha lagt igje litt penger på kjøpesenteret i Charlottenberg. Hun hadde da akkurat innstalert seg i hytta og vi kom ca ett kvarter etter henne inn på plassen. Ganske godt planlagt. Vi fikk ikke parkert helt intil hytteveggen i år, men da vet hytteboerne hvem hytte de skal bestille til neste år.

Etter litt skravling og få rigget bilen på plass, var det tid for litt mer skravling. Og hundene ble luftet og fant sine plasser i skyggen, men grilling ble forberedt. Uten mat og drikke duger jo helten ikke. Grillmat og fint vær hører sammen når en er ute på camping.

Og så måtte jo Annie og jeg ned og sette opp telt. Fant en ypperlig plass i hjørnet, som ble kosekroken vår for helgen. Etter litt skravling med kjentsfolk så fant vi igjen Cato som var hundepasser. Vi koste oss med deilig kake som Annie og hadde med, og litt snacks kom på bordet i løpet av kvelden, tross alt helg bare en gang i uka. Jeg er jo litt svimete om dagen, så jeg tok jo ikke med meg burtralle med bur og stol etc når vi var og satte opp teltet. Så når frøken svimete er så svimete, måtte vi ned på plassen en gang til. Da holdt Bente og de på og sette opp teltet ved siden av oss, det passet veldig bra. Hun og Tore hadde jo med seg valpekullet på utstillingsplassen på søndagen og da hadde vi ganske god utsikt til valpebingen den dagen.
 
Jammen ble det ikke tid til litt pelsstell utpå kvelden og. Greit å ta en gjennombørsting til på Cazi kvelden før, pleier jo det. Hjalp også Annie og børste en Luke i full felling, wow den gutten har myyye pels altså. Tok av han ganske mye, men det syntes jo ikke, og den som ikke har sett han før, kunne vel neppe tro at han var helt avrøytet på utstillingsdagen. Måtte jo shine litt på Steffi og, selvom hun dessverre ikke skulle vise seg frem i ringen i løpet av helgen. I fjor var jo sheltiene med ene dagen. Og da var ikke Steffi påmeldt for jeg trodde hun skulle være midt i røyting, noe hun jo ikke var. Akkurat da var jeg litt usikker når hun skulle startet og felle, ellers så går hun jo en hvis tid etter løpetid og da ha vi full kontroll, men ikke akkurat denne våren av diverse årsaker. Men i år var ikke sheltien med, og det var veldig synd for Steffi er så flott om dagen. Fullpelset og vakker, og veldig bra kondisjon, selvom hun kanskje er litt drøy akkurat over ribbena pr.dags dato.

Temperaturen var ikke så veldig sommerlig den kvelden, men med gode pledd og fornuftige klær så er det utrolig hvor koselig det er å sitte ute alikevel. Det var jo tross alt opphold. Værmeldingen for lørdagen var ikke særlig bra, men det skulle det bli værre på søndagen.....noe som ikke stemte. Regn store deler av lørdagen og opphold søndagen. Vi fòret det firbente og fikk luftet de på en god skogstur utpå kvelden, og så var det på tide og rope på Ole Lukkøye, en må jo være uthvilt til en utstillingsdag.

Jeg våknet utpå morgenkvisten av en litt utrivelig drypping på taket.....altså drypping på taket av bobilen kan være ganske koselig, men vil jo ikke ha reng på en utstillingsdag. Sovnet igjen, og våknet igjen av fortsatt drypping ett par timer senere....når jeg ruslet ned for å dusje på morgenkvisten var det nesten opphold, og det så ikke så innmari mørkt og regntungt ut i ene himmelretningen, men desto værre i den andre. Spiste frokost og smurte matpakke før jeg luftet bikkjene, og da var det faktisk ganske fint vær....men når vi var på veg ned til utstillingsplassen og da kom det ei regnskur...igjen! Og sånn holdt det på hele dagen, men takk og pris ikke øspøs som vi har opplevd på Morokulien for noen år tilbake. I 2005 bøttet det ned absolutt hele dagen, og alle gikk og bare ventet på oppholdsskura som aldri kom.

Utstillingen startet og Cazi var i veldig godt humør, og det er jo en fin start på dagen. Dommer for dagen var Hugh Jones, Kennel Seafire i fra England, en aldrende herremann som kledde seg etter forholdene med en lang regnfrakk. Denne dagen var det hovedutstilling med storcertmulighet, og selvsagt håpte jeg at han skulle like henne så mye at det skulle gå vår vei. Uansett, det var mange påmeldt og ekstra artig å se mange valper. Eneste jeg har å "trekke" dommeren på, er at han nærmet seg bikkjene på en litt pussig måte, og det var mange som vegret seg. Da blir jo jeg litt urolig, men dronninga mi, ja hun var dronning i sin oppførsel

Bente "bodde" jo i naboteltet og hun fikk litt "problemer" når det var beste hannhundklasse. hun stilte en junior som fikk CK, og det gjorde også Rocco i, og da skulle begge gutta inn i BHK. To hunder i BHK er ikke lett, så plutselig ble jeg hektet inn som handler på Rocco. Veldig gøy å stille en tricolor igjen, kanskje det var ett forvarsler på at jeg burde kikke litt etter det neste gang. Fikk klare antydninger om det i fra noen som satt ringside at jeg kledde en tricolor, men en stor og kraftig hanne skulle jeg ikke ha. Lille meg med Rocco som er en ganske stor og maskulin hanne hadde sett litt pussig ut fikk jeg beskjed om. Uansett så skal ikke vi ha noen hanne, men stiller gjerne Rocco igjen hvis Bente er i knipe en annen gang også.

Bente hadde besøk i fra Ungarn, av Jòzsef Scalczinger, Kennel Prince of Sunlight. Og hun kom bort for å vise frem Cazi. Klart jeg syns det var morro, og han fallt visst ganske pladask. Hun var Amazing fortalte han. Hihi, en utenlandsk oppdretter som syns min lille vakre Cazi er Amazing, ja da har jeg lov til å være stolt. Han fotograferte henne både utenfor ringen og mens vi var i ringen, og ville ha ekstra bilder av henne etter utstillingen. Utrolig morsomt at han ble betatt, nå venter jeg i spenning på bilder.

Været ble faktisk ikke så innmari dårlig utover dagen, noen lette byger og med noen få solglimt. En får ikke klage når det ikke ble værre enn det liksom. 

Langt om lenge var det tid for en stor åpen klasse tispe. Etter hva type han hadde satt opp i de andre klassene visste jeg at vi egentlig ikke hadde så store forhåpninger om noe storcert. Men vi skulle i hvertfall gjøre en flott figur i ringen, og det gjorde vi. Hun løp bra og sto som ei dronning når han sjekket henne i fra alle kanter. Det varmer ett morshjerte at gullet hennes syns at dette er ok, og lar sånne tullenykker ligge igjen hjemme. Og når vi i tillegg får på kritikken: Bra bevegelser og at hun er velpresentert...ja hva mer skal en forlange. Vi fikk en Excellent, men ble ikke plassert...jaja vi gir oss ikke. Etter at utstillingen er over så er det tid for mer fotografering av Cazi, og Tore hjelper oss litt, kjekt å ha en som kan si om det ser greit ut i tillegg så sitter han foran Cazi og påvirker henne så hun ser litt i riktig retning, men det var nok ikke så innmari vanskelig for den jenta er ganske fotogen.

Det skulle være felles grilling etc på kvelden, men vi valgt i år som i fjor og grille ved bobilen. Litt roligere og da fikk jo bikkjene ligge rundt oss  i stedet for å bli lagt igjen i bil og hytte. Vi får heller satse på og være med neste år. Det ble en koselig kveld igjen sammen med Annie og Luke. Med godpleddene våre, så holdt vi ut lenge utover kvelden. Sommeren er kort i Norge, så for hver kveld en kan sitte ute er jo nesten ren bonus. En ny utstillingsdag ventet så det ble ikke så veldig sent denne kvelden heller.

Fortsettelse følger forhåpentligvis i morgen

Hilde 

13 juni....

, oioi, sorry at det ikke skjer så mye på denne siden, men nå kommer det noen få velvalgte ord om våren/forsommeren....

Det har skjedd mye her siden sist og formen min er endelig litt stigende igjen. Har skrantet lenge og endelig etter påtrykk fra de rundt meg så fikk jeg "pellet" meg til å bestille time hos legen. Jeg kan ikke skryte av at jeg løper ned dørstokkene på legekontoret. Kan vel skrive det på den måten at det var på tide med ett aldri så lite besøk der, så nå knakser jeg litt mere piller og var ikke "bare lat og slurvete". Jeg begynte selv om bli litt bekrymret over alt som kom snikende på meg og det er jo ikke normalt å bli mer og mer sliten og andpusten desto mer en er ute og trimmer bikkjene? Neppe, og når jeg til slutt hadde så verkende armer at jeg trodde jeg skulle "tørne" da var smerteterskelen min nådd og ett besøk hos legen veldig påkrevet. Greit å få en bekreftelse på at noe var galt, selvom jeg ikke vil ha en diagnose til hengende over meg. Vært på kontroll i dag og ny kontroll igjen neste uke, da må vel sommeren bli bra her og....

Vi hadde planer om å feire nasjonaldagen stille og rolig og bare slappe av og kose oss....men planer er til for å endres, ikke sant? Vi hadde mor og far til Cato på middag først og så var vi hos Monica, Kjetil og Malin på kaffe og kaker på ettermiddagen/kvelden. Der var også Astri, Pernille, Steffen og lille Adele. Søte lille Adele som hadde vokst mye siden vi så henne sist, hun er jo så søt den vesle jenta. En koselig dag som ble veldig ulik den vi planla.

Pinsehelgen reiste vi en tur til Femunden, Vill og vakker natur og fint turterreng. Reiste opp på lørdagen, forlot den trykkende varmen som var her i Hamarområdet da og ankom ett kjøligere område. Sola var god og varm, men fy for en kald vind, men greit og sitte i sola når det blåser litt. Fikk faktisk litt farge på den vinterbleke huden, men den har allerede forsvunnet igjen. Ruslet langs Femundsjøen og knipset både jinter, fjell og vann. Jinten fikk løpt litt langs vannkanten både lørdagskvelden og søndagen og de storkoste seg. Cato og jeg sto i hver vår ende av stranda og jinten hadde noen fartsfyllte turer i mellom oss i sanda. Fikk noen flotte naturbilder som jeg kommer til å legge ut her, bare "ånden" kommer over meg en kveld.

I begynnelsen av juni var det utstilling i Drammen. Nkk og storcertmuligheter så jeg meldte på Cazi, det var bare noe som sa meg at dit burde vi reise. Jeg pleier å vurdere for og imot og sjekke ut dommeren og tenke litt til, men akkurat dit skulle vi uten noe mer tenking og vurdering. Jeg meldte på og visste jeg kom til å reise alene, men pyttsann det gjør jo ingen ting. Dagen nærmet seg og Pm kom, og mange påmeldte. Og formen min fortsatt ganske elendig. Hvordan i all verden skulle jeg klare å dra dit alene? Og jeg visste jo at jeg heller ikke hadde fått gitt Cazi så mye trim som jeg pleier, var det i det hele tatt noen vits i å bruke så mye energi med å dra dit da?. Badet Cazi fredag kveld, men var fortsatt usikker helt til jeg sto i dusjen natt til lørdag. Jaja, det ble så jeg dro, og på toppen av det hele tenkte jeg helt feil og kom til Drammen ALTFOR tidlig. Er jo bestandig tidlig ute, men det får da være grenser. Ankom Drammen og  ruslet en runde på utstillingsområde med Cazi før jeg pakket ut sakene og fikk satt opp teltet. Vurderte om jeg skulle gidde og ha det opp, men takk og pris at jeg valgte å ta den jobben for ellers hadde jeg vært en forfrossen dame innen vi skulle i ringen. Den dagen hadde jeg med meg verdens kuleste Cazi på tur.
Enten har hun endelig blitt litt voksen i hodet sitt, eller så er det noe annet som har skjedd. Altså, hun har bestandig vært grei å ha med seg, men hun har jo en liten tendens til å gire seg litt opp over andre bikkjer og gi litt lyd i fra seg om det skjer ett eller annet som ikke passer henne. Hun var litt gira sist vi var på utstilling og det er ikke så innmari lenge siden, men helt annerledes på Drammensturen vår. Tenkte at det kanskje var for at det kun var henne og meg, men hun var jo like kul på Morokulien nå sist helg, og da var hele familien hennes samlet. Tjoho, det er jo ei sånn ei jeg har lengtet etter. I Drammen så ble det etterhvert ganske fullt rundt oss med både smått og stort og hun var like flink . Til og med når det var en ukjent hanne som stakk snuten inn i buret hennes var hun stille. Børstet og luftet gullet mitt og skravlet litt med Kristin og Kjell som satt bak teltet mitt, og endelig så var det tid for collien. Dommeren så veldig koselig ut og godfølelsen min kom litt snikende. Som jeg nevnte var det mye collie påmeldt, og av ymse typer! Hva ville dommeren egentlig ha av typer/pels? Alltid spennende med ukjente dommere. I hver klasse når hundene var ferdig oppstilt gikk han rundt og fikk ett førsteinntrykk og på hver og en stoppet han og rusket litt i snutepartiet på hundene, sånn godrusking altså ingen ufin oppførsel. Jeg tenkte mitt når jeg så det, men Cazifrøkna sto så stille og lot seg villig ruske litt i. El Captan ble beste hanne og ble dermed Champion, grattis til Kristin og Kjell og eier/oppdretter i Frankrike. Han er en fin og god gutt, en koseklump med litt glimt i øyet. Endelig ble det åpen klasse tisper og vi var klare til en dyst i ringen sammen med maaange andre. Hadde lagt merke til at han ville ha mye og bra bevegelser, hm hvordan ville det gå med oss? Litt for lite trim på Cazi de siste ukene og jeg med null kondis? Hm, det gikk over all forventning, jeg glemte tydeligvis at jeg var i elendig form og Cazi hadde veldig bra bevegelser. Vi sto ganske langt bak i køen og etter att vi hadde løpt ett par runder oppdelt i to grupper så sa dommeren at hvis vi passet på plassen vår så fikk vi forlate ringen og gå i skyggen med bikkjene. Vi slappet av i teltet mitt og hadde ryggen til Jan og passe på, han var nemlig foran meg i ringen med Luna, veldig greit når han sto rett utenfor ringen og jeg hadde "kontroll" på han. Fikk ett par spørsmål om hvor langt dem hadde kommet og hvordan det gikk med de enkelte, men jeg hadde forsvunnet i "bobbla" mi og fulgte ikke med på annet enn hvor Jan og Luna var. Helt ulikt enn hva jeg pleier, men tror det er rett måte å være på når du selv stiller.....Endelig så er det Jan og Luna sin tur og jeg tar siste overblikk på Cazi og rusler inn i ringen igjen. Cazi løp og sto som ei dronning. Dommeren er en dreven utstiller selv så her var det ikke lett å skjule feil på hunden, han hadde nok full kontroll på hva handlerne prøver og "jukse" seg til. F.eks var det umulig å jukse seg til en god skulderplassering og få en steil front feilfri ...han løftet hver og en hund opp og plasserte fronten selv og dermed umulig å skjule feil. Har aldri opplevd noen ha gjort det på Cazi før, så jeg var spent på det. Hihi, hun overrasker meg til stadighet og var så avslappet og fin når dommeren skjekket henne i alle retninger, tror ikke hun spente en eneste muskel i kroppen, totalt avslappet og kul. Vi fikk en Excellent og slappet av til resten av klassen var ferdig, null oversikt over hva de andre fikk, men tror de fleste av de 13 i klassen fikk Excellent. Vi stiller opp igjen, og han plukker ut sine favoritter, jippi vi var med av de 4. Tror vi var nr 4 av 4, vi løper ei runde og så justeres rekkefølgen litt...vi blir i ihvertfall plassert som nr 3, så var det mer løping...og så var det to og to ved siden av hverandre. Først nr 1 og 2, så nr 3 og 4, Cazi og Joeline....jippi vi beholder 3djeplassen vår og får CK. Geir tok faktisk ett bilde av oss når vi løper opp og ned sammen med Peter og Joeline, det ligger facebook. Inn igjen i Beste tispeklasse, men der blir vi ikke plassert. Uansett er jeg superfornøyd, Cazi var så dyktig og det er faktisk veldig viktig for meg. Under bedømmelsen av beste tispeklasse startet vanningsanlegget på idrettsplassen, det var vist tidsinnstilt for det hadde startet vanning både på fredagen og søndagen i tillegg til lørdagen. Ganske komisk der vi stod i ringen og bare ventet på at stråla skulle dusje hele gjengen, men dommeren var en uhøytidelig type så han dirigerte oss over på motsatt side inntil vi var trygge. Teltet mitt fikk seg en liten dusj, men ikke verre enn at det var nesten tørt før det skulle pakkes ned. Var nok flere som satt mer utsatt til. Kjell hjalp med å få det ned, tusen takk for hjelpa, kjempesnilt av deg. Turen hjem ble avbrutt av en liten høneblund på Kløfta, da måtte jeg bare stoppe og sove litt. Bedre og ta den tiden enn og risikere og sovne på motorvegen. En koselig dag i Drammen og ei Cazifrøken som var som en drøm, da får det ikke hjelpe at det ikke ble noe storcert denne gangen heller....jakten vil fortsette.

Skal prøve og få blogget litt om helgen på Morokulien om ikke så veldig lenge ....følg med, følg med.

Hilde

25 april, del 2 om Bergensturen

Her kommer siste del av Bergensturen....

Så fort utstillingen var ferdig så pakket vi sammen og forsvant ut døren av stallen....mulig vi pakket litt for fort. Jeg glemte faktisk å få med meg CK-rosetten til Cazi. Akkurat det syns jeg var litt kjedelig, det er ikke sikkert vi skal til Bergen på utstilling igjen på lenge, og ikke brått sikkert det er avdeling Vestlandet som er arrangør hvis vi finner på og ta en tur igjen. Og når vi nesten ved døren ut, så blir det opplyst at nå starter morrokonkurransene med Beste farge, beste hale og diverse, hadde nemlig ment å delta på alle med Cazi pga ringtreninga....Memo til meg selv at vi ikke forsvinner så innmari fort neste gang. Meningen var også å få snakket med Bente, men det ville jeg gjøre før jeg var ferdig "stillt" for dagen. Jaja, sånn er det når en vil "hjem" til campingplassen for å få slappet av.

Kommer tilbake til Lone, lufter jentene ei runde og går på "Mormors kjøkken" for å kjøpe oss middag. Vi pleier det på lørdagsettermiddagen når vi er på Lone...sultne var vi, men maten smakte ikke akkurat så godt som den vanligvis gjør. For å si det sånn så var det bortkastet tid og penger og spise middag der den dagen....Svipper innom Rimi og kjøper noen rundstykker til søndagen. Godt med frokost før vi reiser fra plassen og godt med niste i Bøneshallen. Å deilig bare og slappe av resten av kvelden, bortsett fra og la Annie få bursdagspresangen sin. Var jo like greit og levere den på lørdagen, selvom dagen egentlig var søndag. Men når hjernen min innimellom har teflonbelegg er det kjekt med alt som er unnagjort. Forresten var ostekaka veldig god Annie. Avtalte når vi skulle ha avreise opp til Bønes og så var det tid for luft og foring av hunder, før Ole Lukkøye kunne komme snikende.

Søndagen kom og ingen drypping på taket, derimot var det frost på bakken og rim på bilvinduene....Var ferdig før avtalt tid og fikk gitt beskjed til Annie at vi drar litt før hvis hun var klar....og at vi alle var klare før tiden var bare helt suverent. Det så vi når vi kom opp til Bønes og blir henvist bortover en trang og smal vegstripe og bort til en bitteliten overfyllt parkeringsplass....med en ganske stor bobil. Cato spør til og med TO parkeringsvakter om dem mener i fullt alvor at vi skal innover den samle stripa av en veg. Ja så lenge vi ble henvist innover så mente dem vel det!! Inne på selve parkeringsplassen spurte han en til og han mente helt seriøst at vi skulle stå der...ja da, det var vel meningen det. Helt utrolig! Ikke ofte jeg hører Cato er krass og kvass, men da var han faktisk både krass, kvass og oppgitt. Parkeringsvakta mente nå at han skulle få dirigert oss på plass, helt utpå kanten til en bratt trapp med høye trinn. Joda, det gikk det... så vidt, men bikkjene måtte løftes ut for det var jo altfor høyt og gå ned trappa fra bilen og ned på trinn to i trappa utenfor kanten!! Annie og jeg tar med oss bikkjene og går inn, mens Cato drøyer litt ved bilen. Kjekt å holde ett bittelite overblikk til parkeringsplassen var full, og det tok ikke mange minuttene. Hadde vært så ergerlig hvis det skulle bli noen parkeringsplassbulker i den bilen som er så strøken. Hadde vi kommet kanskje 5-10 minutter senere vet ikke jeg hva parkeringsvaktene hadde gjort, eller hvor de hadde henvist oss. Jeg tar nå sats og finner tisperingen, mens Annie finner hannhundringen. Ved tisperingen var det jo selvsagt smekkfullt med sheltiefolk. Sto ikke lenge før Cato kom og hentet meg, Annie hadde funnet en super plass til oss ved hannhundringen. Vi parkerte der og flyttet ned til tisperingen når guttaboys var ferdige hos svenskedamen. Så stille og fredelig og skjermet det var langs veggen ved hannhundringen i forhold til det kaoset vi kom til når vi forflyttet oss. Riktig nok så sto det 4 bur oppstilt med noen Schæfere ved siden av oss, og de hylte som ulver innimellom. Eierne dukket opp igjen og fikk tilsnakk av ringsekretæren, at sånn bråk godtok ikke han. Dermed måtte eierne forbli ved burene sine og ulvehylene ble det slutt på. Det var jo dommerendring hannene, og de korthårede. Hannene skulle dømmes av den dommeren vi hadde i Gøteborg på dag to, ikke akkurat flaks for Annie med det dommerbyttet. For oss så hadde det ikke spilt noe rolle om vi faktisk hadde fått henne istedet for Kyprioten, det gikk jo ikke veien for oss . Begge sønnene til Cindy fikk Very Good, og ingen CK til vinneren. I unghundklassen var den hannen som ble BIM i Gøteborg for Anka, og ikke noe sjokk at han vinner klassen med CK. I åpen får Cody dessverre også Very Good...Kjell og El Captan står i hvertfall igjen sammen med 3 andre, og de løpet og løper og El Captan blir henvist først og så løper de igjen og igjen, blir henvist til plass nummer to. Ikke værst det, og tross alt bedre og bli nummer to i klassen enn å stå som klassevinner uten CK som vinneren her gjorde. Og det er utrolig surt. Så er det championklasse, 3 stykker og 3 totalt ulike typer, så ulike som det faktisk er mulig. Før de rekker og stille opp så begynner dommeren og rose den ene hannen opp i skyene, hm....det var vel ikke helt ok gjort. Skal jo la alle få lik mulighet helt i fra starten av, ros kan gies på en anonym måte under enkeltbedømmelsen. Ingen bombe at det hannen vinner, og kun den som får CK, og blir tilslutt Beste hanne, og den svenske unghunden fikk Certet og var strålende fornøyd. Vi rasker fort sammen sakene og forflytter oss nedover, det gjelder og være raske for det var jo mange colliefolk som skulle på flyttetur. Vi finner en ledig plass i rekke cirka nummer 3 fra ringen, midt utpå gulvet. Vi blir ikke de bakerste for Grethe og Malene kommer etter og setter seg bak oss igjen. Der holder åpen klasse hanner og gå mot slutten og jeg får med meg plasseringen. Ikke dårlig det, og være ved en ring og få med seg nesten alle klassene i ring nr 2. I beste hannhundklasse plasseres Chase nr 1, en veldig typelik som nr 2, og halvbror til Chase nr 3, som er utrolig lik Chase. Han fyller 2 år den dagen og blir dermed champion på første mulighet. Det burde jo være håp for Cazi når han plasserer så vakre sheltier på toppen. Kina Bir og Chase Bim, så resultatet på sheltien blir akkurat som på Stend.

Endelig er det tid for tispene, først ut er Luna og hun vinner klassen sin med CK. I unghund var det Finn Helge som stakk av med klassevinneren. Og endelig er det vår tur, stor åpen klasse....åpen klasse er vel en ren oppsamlingsklasse for alle mellom 2 og 8 år som ikke er Norske Championer. Cazi skal stå forholdshvis langt bak og i dag så tar jeg meg litt til rette i ringen og får god plass både foran og bak. Ikke aktuelt og stå så sammentrykt som på Stend. Foran og bak meg står det to forholdsvis store tisper, og Cazi virker så liten og yndig der hun står....hun som vanligvis er en av de største. Hun er jo ikke stor heller, så det er jo naturlig at hun er liten og yndig, men veldig sjeldent at jeg føler at jeg faktisk ikke står med ei tispe som er den største og groveste. Dommeren tar ett overblikk og sier henvendt til oss: Relax....noen forsvinner ut av ringen. Det prøvde jeg meg på òg, men ble fort henvist inn igjen av Annie. Vet du har rett, og må bare høre mer på deg neste gang jeg vil ut og "relaxe". Tar ett par børstetak og en slurk vann og smetter på plass igjen. Og det går faktisk bra det, godprater med ei som innimellom blir litt utålmodig av sånn ventetid. Og jammen klarer ikke Åse Lillian og ta noen bilder av oss, vinkelen er ikke hundre prosent riktig, men det viktigste var at jeg ikke hadde høyre hånd i dressjakkelommen. På de aller fleste bildene som er tatt av oss i ringen i det siste så har jeg nemlig dèt. Virker jo som om jeg har henda i lommene støtt og stadig....har jo slett ikke dèt.  Enten fisker jeg opp en godbit eller så kan det være at jeg bruker pipperten som ligger der på lur og venter i tilfelle Cazi "faller ut" av konsentrasjonen sin. Vi rykker stadig fremover i køen og vips er det vår tur. Stiller opp Cazi og hun står bedre i dag en på Stend. Ikke 100% bra, men godtagbart og ikke noe å trekke for. Det gjorde han jo ikke heller da. Vi løper en trekant, så frem og tilbake. Bruker mer fart i dag enn i går etter ett tips i fra utsiden. Når jeg er i enden av ringen og skal snu så kaster Cazi litt pussig på hode motsatt vei en vi snur oss....hm får jo oppklart den manøvren etterpå. Stiller opp og hun vil liksom ikke stå helt fristillt i dag, og jeg må ty til litt ekstra oppmuntring. Vi får nå rødsløyfa vår og går utenfor for å vente på resten. Da får jeg jo beskjed om at Åse Lillian hadde knipset ett bilde av oss akkurat i dèt vi snur oss, dermed våknet fotomodellen. Hun er jo nesten alltid beredt når hun hører det knepper i ett kamera. Litt sånn Heyhey her er jeg og jeg er klar. Mulig hun er litt for vandt med å bli tatt bilder av.  Inn igjen med de andre rødsløyfevinnerne og vi står nå der og ser vakre ut, men kunne kanskje tatt en løpetur hele gjengen. Han plukker sine 4, og vi er dessverre ikke med der. Cindysøster blir nr 3 og Frida vinner klassa. Kun de to beste fikk ck, eller var det de 3 første og Cindy nummer 4? Husker neimen ikke helt, men Cindy fikk i hverfall ikke Ck. I btk plukker han igjen sine 4, hm litt variable typer. Helt stikk i strid med det han gjorde på sheltiene. Ei svensk tispe fra Championklassen blir beste tispe, med certet da hun ikke er verken norsk eller svensk, kun CIB champion. Finn Helge nr 2, andre gang bak denne tispa og andre gang han taper storcertet. Luna ender som 4 btk. Utrolig bra Grethe, gratulerer så mye og du handler henne kjempebra. Vi pakker raskt sammen,og sier ha`det til Åse Lillian, Bente Mellem, og Kristin og Kjell. Grethe og Malene tror jeg faktisk rakk og forsvinne før oss. Cato er nok litt spent på om vi i det hele tatt har muligheten til og komme oss ut av plassen uten skrammer. Kommer bort til bilen og den ser lik hel ut. Legger på plass bur, traller og diverse pikkpakk. Før vi kan komme inn med bikkjene må han snu bilen, og takk og pris for at vi var sent ferdig. Da var parkeringsplassen såpass romslig så med litt rygging og lirking i alle retning får han snudd bilen. En trygg og god sjåfør som vet akkurat hvor alle 4 hjørnene på bilen er til enhver tid. Vi stopper på Lone, Annie kan jo ikke liksom hoppe av i fart heller. Passer på og gå ei lufterunde med jinten. Vet at her har dem ingen problemer med å få gjort det dem har behov for. Dem er jo nå engang litt sære og velger sine plasser for sånne ting med litt omhu, så innimellom kan det ta litt tid. Vi tobente passer på og få gjort de samme nødvendige ærend, samt at vi kjøper oss noe mat og fyller diesel. Så er det bare å sette kursen mot øst. Tar en liten Pit-stopp på Gudvangen for påfyll av kaffe og litt annet nødvendig før vi starter på fjellet. Møter ei lita sluddbyge rundt Voss, men ellers så ser været veldig lovende ut. Cato har sjekket værmeldinga med jevne mellomrom igjennom dagen, både for søndagen og mandagen. Det var spådd snø og sludd på Fagernes mandag, og opphold på søndag. Dermed så var det vel best å ta returen søndag? Nærmer oss Filefjell og møter en del biler med snø i fronten, tydelig at det er snøvær en eller annen plass. Over Filefjell, som vi trodde det var den mest kritiske strekningen med eventuellt snøføre. Der var det tørrt og fint, men møtte stadig mer nedsnødde biler. Umulig og si om dem kom fra Geilo, Beitostølen, eller kanskje Tyin, håpet i hvertfall at dem ikke kom fra Fagerneskanten. Ferden går videre på tørre og fine veier. Kjenner jeg blir litt bekymra for alle de nedsnødde bilene vi møter, blæh hvor kommer dere i fra? Vi skulle fort oppdage det. Noen mil nord for Fagernes møter vi snøværet. Riktignok bare sludd og ganske bløt og slapsete vegbane. Fortsetter det sånn går det bra. Hører også på P4 at de som kommer fra Geilo ned mot Fagernes har problemmer på grunn av glatt veg og sommerdekk. Hm, er det værst i høyden så må vi vel kanskje vurdere å kjøre om Hønefoss i stedet for over Tonsåsen og Dokka. Der er det nesten bestadig vinter og helt sikkert snøvær og dårlig føre nå. Når igjen en salt/brøytebil som vi ligger bak til Fagernes, når igjen neste der og velger og følge den nedover mot Hønefoss. Vi har da valgt og kjøre Hønefoss i stedet for Dokka, om det var et klokt valg vet vi ikke og kommer heller aldri til å få vite. Etter noen mil så svinger den bilen av. Shitt altså det var dumt,  for det var helt greit å ligge bak den. Vi kjører nå ufortrødent videre, og mer og mer snø kommer det. Og mer og mer øde blir det...befinner oss i nesten ingenmannsland, og det begynner å snø MYE, samt at det allerede har snødd mye. Det i kombinasjon med veldig liten trafikk blir det etterhvert "litt" vanskelig å holde kontrollen på bilen. Den går etterhvert dit den selv vil, Cato retter den opp igjen og holder styringa ett stykke før bilen igjen vil bestemme selv. Cato rettet opp igjen før samme skjedde igjen, det var litt heftig en stund der....tilslutt ser vi konturene av en bussholdeplass, og Cato prøver og sikte oss inn der. Bilen vil visst seile litt til, men endelig stopper den, og Cato rygger forsiktig tilbake og får oss nå etterhvert inn på den holdeplassen. Faktisk litt godt å stå stille, endelig få pusten igjen liksom. Det tror jeg faktisk Cato syns òg, han  er ikke den som syns det er glatt eller vanskelig kjøreforhold i både tide og utide. Men nå var det faktisk glatt og vanskelig for han og. Jeg ringer 175 for å høre om dem har noen aning om når salt/brøytebilen kommer til Begnadalen. Sier vi står på en bussholdeplass, med bobil opg det snør som f...og ikke noe trafikk på hovedfartsåren fra øst til vest. Hun skulle gi beskjed, men rådet oss til å stå der vi sto i påvente av bedre forhold. Problemet er jo bare at det snør bare værre og værre. Vi sto ikke lenge, men sporene våre snødde fort igjen, og enda færre biler kom kjørende. Det kom noen få trailere og busser, dessverre kom de feil veg. Hadde trafikken gått jevnt så hadde det jo ikke blitt så såpeglatt og igjensnødd. I ny og ne kom det en personbil snikende, tydelig ute på sommerdekk. Vi visste ikke helt hva vi skulle gjøre. Helt greit og sove over på en rasteplass for ei natt i ett "krisetilfelle", men litt værre på en bussholdeplass!! Hvor i all verden skulle jeg få luftet jinten f.eks? Hm, vi hadde jo med hurtigkjetting og tilslutt måtte bare Cato "bite i det sure eplet" og legge på det. La på en, og så ruslet vi avgårde i kjettingfart. Ikke beste kjørecomforten, men trygt og framkommelig. Kjørte noen kilometer og været lysnet betraktelig,  med andre ord veldig lokalt. Tilslutt var det bare slaps i vegbanen og knapt snø i vegkanten. Da var tiden inne for å få av kjettingen. Puh, det var da behagelig og kjøre uten. Tidvis nedover mot Hønefoss var det litt mer slaps enn andre plasser, men fullt kjørbart. Kommer forbi ett tettsted rundt Lunner/Roa eller noe sånnt og finner faktisk en bensinstasjon som er åpen. Må bare få gjort ett nødvendig æren og diesel må fylles, og sulten begynner og innhente oss. Og vi vet det fortsatt er ett par timer hjem. Vi stopper der rett før elleve, og stasjonen er i ferd med å stenge. Rekker akkurat ett dobesøk og får handlet ett par baguetter til oss og kaffe til Cato. Namnam de baguetten var bare helt nydelige, de måtte nesten vært nysmurt så ferske var dem. Og godt å få i seg litt mat igjen. Nå nærmer vi oss Dal og E6 etterhvert, så godt å komme ut på den vegen igjen. Faktisk var det stedvis slaps der òg, men helt ok og kjøre. Klokka går og vi nærmer oss sakte men sikkert Hamar. Kvart på 1 svinger vi inn på gårdsplassen. Dro i fra Lone 1/2 4, så det ble en lang retur, men hjem kom vi like hele...og det er hovedsaken. Vi hadde liksom bare bestemt at vi skulle ta toalettsakene, dynene våre, og maten med inn. Vi hadde med de tykke og varme dynene våre, var litt redd for at de tynne som vi bruker på sommertid kunne bli i tynneste laget i ett kaldt vårvær. Resten kunne være til dagen etterpå, men vi våknet litt når vi parkerte på gårdsplassen så alt ble båret inn. Jinten fikk virkelig luftet seg godt den natten. Dem løp jo inn og ut, inn og ut og så ei runde i hagen for på nytt ta samme runde igjen... og inn igjen og samme runde på nytt....elleville som de er uansett om det er natt eller dag. Eller det er jo helt feil, når natta kommer ligger de faktisk og snorksover. Vi fikk  ryddet bilen, og endelig kunne vi lukke ytterdøren og bare konstatere at nok en Bergenstur var unna gjort. Det er så koselig på Lone, en plass jeg gjerne besøker igjen. Koselig var det og hilse på Åse Lillian og gutta igjen og, nå går det ikke lang tid før dem kommer hit til oss. Selvsagt koselig og se Annie og familien igjen og, men treffer jo Annie både titt og ofte. Alt ettersom om det finnes noe interessante utstillinger eller ikke. Koselig og treffe andre kjente og, men det er liksom de to jentene her jeg har mest kontakt med
 
Nå begynner det å bli sent på kvelden, så hvis er det mye skrivefeil  ber jeg om unnskyldning for det.

Hilde

21 april

Heisann og hoppsann

Når en ikke rekker å skrive om dagligdagse og vårlige hendelser, så kan en vel skrive litt om en Bergenstur kanskje...

Vi byttet jo bobil i fjor høst, og rakk ikke å prøvecampe i den før den ble parkert for vinteren. Så vi har ventet i heeeele vinter på at våren skulle komme så vi endelig fikk testet den ut en tur. Og når det var en utstilling som fristet på Vestlandet så slo vi "to fluer i smekk". Den aller første turen i ny bil, samt en dobbelutstilling med mulighet for storcert på Cazi. Bilen ble hentet ut fra vinterlagring en stund før påske, og det var jo greit for da var det varmt og godt i været og pusle litt med ett par ting som gjennsto fra i høst. Alltids ett par ting Cato vil forandre på. Og Påskeværet var ikke spesielt godt og varmt, så han var glad han ble nesten ferdig mens det enda var grei temperatur å drive ute i. I stedetfor å haste av gårde fredagmorgen, reiste vi på torsdagen og hadde hele fredagen fri i Bergen. Vi var litt spent på vær og føreforhold på grunn av lave temperaturer og varslet nedbør i form av både regn, sludd og snø... Hm, det er jo ikke akkurat vinterdekk som er prioritert til en bobil som vi har beregnet for sommerbruk. De siste dagene ble derfor langtidsvarselet fulgt nøye, og kjettinger ble funnet frem. Bikkjene ble jo selvsagt behørig børstet opptil flere ganger de siste ukene, og klare for Bergenstur etter vask og føn sent onsdag kveld. Torsdagen kom og været var helt greit. Desto nærmere vi kom Filefjell desto bedre vær ble det. Over Tonsåsen fra Dokka mot Fagernes var det som vanlig full vinter, men tørr og fin vegbane. Oppover langs Vangsmjøsa var det nesten bart, og der pleier det og være snø på denne tiden av året....dette lovet jo veldig bra. Og du verden så nydelig det var på Filefjell!!! Knall blå himmel, sol og flere varmegrader....i tillegg til helt tørr og fin veg. Stoppet på den "vanlige" plassen vår, riktignok var det en del snø på der, men Cato rygget inn for å fri veg ut igjen. Ut med jintene, og det var nesten som dem kjente seg igjen. Og Cazi er jo "litt" glad i rulle seg i nysnø, og gjett om hun syns det var deilig å finne opptil flere plasser med deilig snø....rulle rundt...rulle rundt...rulle rundt. Skulle jo ha lagt på kommando på disse rullerundene hennes. Vips, så hadde jo det vært innlært òg. Etter en god rast var det bare og fortsette ferden. Neste stopp var Gudvangen. Her fikk vi spist litt og selvsagt luftet både oss selv og jentene, godt å strekke på seg både for 2-og 4bente innimellom. Vi passerer Voss, og du verden så grønne og frodige noen av grøntområdene var der. samtidig så var det ikke langt etter snøen. Neste stopp var Lone Camping. Det er jo stamstedet vårt når vi er i Bergen. Blitt glad i den campingplassen, selvom den ikke slår Brusand. Luftet bikkjene og fikk inntallert oss, og gitt beskjed om at vi var sjekket inn på Lone. Faktisk godt å tenke på at det ikke var en eneste ting på timeplanen for morgendagen, kun litt gjennombørsting og kanskje litt fotografering. Det småregnet litt innimellom, og det er vel typisk vestlandsvær og helt levelig. Passet på og lufte jinten når det var opphold, og bare slappet av resten av torsdagen. Fredagen kom, og for sikkerhetskyld var det fredag den 13! Jeg fikk en litt urovekkende sms på morgenkvisten, men det endte bra, så kanskje datoen ikke er så innmari ille alikevel. I tillegg kom togturisten som Åse Lillian skulle ha på besøk vel frem, selvom det tok noen timer lenger enn egentlig planlag. Solen dukket opp og vi satt faktisk ute en stund. Det var riktignok en litt kald trekk og kun sola som varmet, men i midten av April så kan en vel ikke vente noe mere heller. Og snøen lå ganske langt ned i fjellsidene på alle kanter rundt Lone. Har faktisk ikke sett så mye snø i fjellsidene rundt Lone før, og en kjente det på luft temperaturen at det ikke var sommer. Hadde en liten fotoseanse nede ved vannet midt på dagen, det kom kanskje ikke som noe sjokk på de fleste her inne. Fikk faktisk tatt noen ståbilder av Cazi og, helt greie bilder hvis du ikke er kresen....men veldig dumt at hun ikke ble børstet FØR fotoshooten. Det gjorde jeg nemlig etterpå. Jaja, hun er i hvertfall fin i pelsen på de bildene i sittende positur. Utpå ettermiddagen ankommer også Annie og Knut, så godt at de endelig var fremme, og koselig å se de igjen. Tar meg en rusletur og møter også Grete og Malene, som har søsteren til Cazi. dem har med både Cindy og datteren Luna, og broren til Luna og en valpekjøper. Det var nesten ett slektstreff der en stund, vet ikke helt om Cazi syns det var så innmari morsomt eller interessant og treffe igjen slekta. Tror hun var mest opptatt på å få gå tur...hørtes i hvertfall sånn ut. Når vi er ute på tur, så skal vi nemlig ikke stå stille og skravle! Det er helt bortkastet tid, er vi på tur så skal vi være i bevegelse. Må få slutt på akkurat det tullet der. Vi tar tidlig kvelden, selvom en har slappet av en hel dag, så blir en sliten av å være på tur.

Lørdagen kom, og det dryppet liflig på taket...æsj, regn. Vil jo ikke ha det når jeg skal lufte bikkjene før utstilling, greit at pelsen blir litt rå og fluffy, men den kan jo også ende med å bli ligget flat og rar. Jaja, jeg ruslet for å ta morgendusjen på meg selv, og etter det så måtte jinten fortsatt vente på sin tur, drøyde i det lengste med å ha de ut. lagde frokost og smurte niste for dagen mens Cato var og fikk sin morgendusj...og endelig opphold og tid for luftetur på de 4-bente. Og vi var nettopp ferdig da Annie og Luke kommer over plassen. De skal ha skyss med oss til og fra plassen så slipper Knut ut og kjøre. Vi ankommer Stend i gooood tid. Sheltien hadde møtetid klokka 10, collien klokka 12, og vi var der cirka 09.30....og skulle kun stille collie. Kjekt med god tid. Rusler over parkeringsplassen som er litt bløt etter regnet og bikkjene klarer seg ganske bra. Fortsatt rene labber, men what!! når vi kommer inn i ridehallen og har kanskje 2 meter så er de i hvertfall langt unna rene på bena!!! Løs sand og våte labber er ingen god kombinasjon, men Annie og jeg har sett værre. Tørker av det værste og håper det beste. Lar Cazi ligge i buret og bli helt tørr, før jeg gjør noe mer. Takk og pris for en riktig pelstype, da ligger all skitten igjen på teppet i buret. Titter litt på sheltien, skravler med Kristin og Kjell, Åse Lillian og Bente Mellem og diverse andre kjentsfolk. To forskjellige dommere, en dame på sheltie og korthår, en herremann på de langhårede. Sheltien blir dømt, og jeg må nøye meg med å stå på utsiden...ingen Steffi påmeldt. I mangel på pels når fristen gikk, så tenkte jeg det var greit og putte de pengene på sparebøssa. Desto nærmere utstillingsdagen kommer, desto mer kommer pelsen til Steffi tilbake. Jaja, hun koste seg med å kun være tilskuer og hun. Endelig begynner det og nærme seg tid for collien og tar både en og to børsterunder på Cazi, syns hun er flott i pelsen til at det kun er 2 måneder siden hun var totalt naken. Cindy's sønn vinner junior med CK, det var jo gøy. Flott debut for en juniorgutt.  Cody først ut "av våre" og ender med Very Good...æsj og han som debuterte i åpen klasse i dag da, det var jo dumt. El Captan som Kristin og Kjell har på besøk av vinner åpen klasse. Så er det Luke i champion, får en CK og vinner dermed klassen. I BHK, står mellom Luke og El Captan, som denne dagen trekker det lengste strået og blir beste hanne, Luke nummer 2, Leo nummer 4. Gratulerer til glade vinnere.

Så er det endelig klart for tispene, og endelig er det Åpen klasse. Vi stiller oss opp, men føler at jeg blir litt "trøkt i sammen" mellom to og Cazi finner liksom ikke helt roen. Vi finner rett og slett ikke plassen vår, vi liker og ha litt "rom" rundt oss for og stråle. Det går forholdsvis fort, selvom det virker som han skriver lange kritikker. Og vips er det vår tur. Stiller opp Cazi, men hun faller litt tilbake til gamle unoter, ikke mye, men mer enn jeg likte. Men hun løper da bra i sanda. Og står bra foran dommerbordet...og plutselig får vi rødsløyfa vår. Hæ, alt nå!! Føler at jeg nettopp har stilt opp, og han har da brukt lang tid på de andre. Klager ikke altså, men en vet aldri om det er positivt eller negativt når en dommer bruker kortere tid på en ekvipasje. Ikke sikkert han gjorde det, kan jo være at det bare føltes sånn fr at Cazi sto så fint. Inn igjen for plassering og ender opp som nummer 4. Hele rekka var kjentsfolk, nummer 1: Mia, halvsøster til Monty. nummer 2 Frida til Kristin og Kjell, nummer 3 søster Cindy, og til slutt Cazi.....kunne jo ha stått lenger fremme, men vi fikk en CK og da er jeg fornøyd. Begynner og få mange CK'er av spesialdommere denne snuppa mi. Inn igjen i beste tispeklasse, men der blir vi uplassert...hadde ikke ventet at han skulle plukke alle oss 4 fra åpen og plassere i BTK, da han i tillegg han mange andre klassevinnere. Mia blir nummer 2 og får Certet, så gøy for både Bente og Åse Lillian. I Bir og Bim trekker El Captan det lengste strået og ender som BIR, og helt til slutt BIS. Gratulerer igjen til Kristin og Kjell som er så heldige og få låne denne herlige hanne i fra Frankrike. Han er super på alle måter, og hadde jeg hatt ei tispe som skulle parres nå hadde jeg grepet denne muligheter og reist ned til Telemark en tur.
 


Mer om turen kommer ....nå må jeg avslutte for i dag.

Hilde

1 mars

Wow, i dag skriver vi 1.mars og våren har kommet. Dagene går og skrivekløen uteblir, derfor er det lite oppdateringer her. Vurderer å kutte ut denne siden, men innimellom så overtar skrivekløen og da er det jo greit å ha en plass og taste ned noen ord, så vi får se hva jeg gjør.

Februar har jo vært en flott måned, den kanskje værste vintermåneden med mye snø og mange iskalde minusgrader, juhu i år har vi sluppet billig unna. Og nå som den vintermåneden er unnagjort og vårmåneden har kommet så får en jo håpe at Kong Vinter har sluppet taket for denne gang. Fuglene kvitrer, det drypper i fra taket og solen varmer. Og det blir mindre og mindre snø for hver dag som går og vips så er planleggingen av sommerens aktiviteter mere realistiske. Vi vet jo hvor ferden vår går i år, men vi har ett par andre plasser som også står høyt på ønskelista, og tillegg  kanskje ett par utstillinger presset inn i timeplanen....og da er det jo straks høst og nye planer. Herlighet ikke rart tiden går fort.....

Jeg meldte på begge jinten til NKK i Bø den 18 februar, ihåp om det siste Certet på Cazifrøkna. Usikker om pelsen holdt da de begynte felling egentlig før fristen gikk....og den holdt ikke. Uansett så reiste vi til Bø, en vet jo aldri med de dommerne. Har stilt Cazi avrøytet  og fått mer en godkjent på pelsen, har også stilt henne fullpelset og fått at hun ikke er i topp pelskondisjon, så ja vi tok sjansen. En drøy tur, men med koselig reiseselskap av Annie og Luke så er det jo peace of cake. Plukket opp dem på Kløfta, og med Bø som neste stopp. Beregnet litt god tid på vinterføret, men det regna jo, så det var bare veger. Ankom Bø sånn cirka det vi hadde beregnet og var vel de første colliefolka som var ankommet. Ikke unormalt det, men så hadde jo collien oppmøte litt utpå dagen, sheltien var først ut og Steffi var jo med. Det ranglet fort på med folk så det ble smekkfullt rundt der vi hadde plassert oss....og ingen steder og løpe "ned" Steffi på rett før vi skulle inn i ringen. Bikkjene ble jo godt luftet før det startet og jeg løp litt med henne før det ble overfyllt, men med en kropp full av energi nytter det ikke å ligge oppå buret til lading. Kikket på hannene og fikk en viss følelse på hvordan dette kom til å ende....og det stemte jo dessverre veldig bra! Når det endelig ble vår tur så var det litt for mye futt så hun sto utrolig urolig både mens vi ventet på vår tur og foran bordet.  Og til alt overmål så hadde lille spretterten for lite driv, i tillegg til en altfor dårlig front. Rart hun går så bra som hun gjør. Men pelsen var bra, litt usikker på den da! Lange skjørter og en hale som slepes langs gulvet med masse pels og en god frillpels, det var vel det som var igjen av Steffi etter mye børsting og blåsing i forkant. Så hun så vel ikke så aller værst ut kanskje, og det var i hvertfall ikke pelsen som fellte oss. Etterhvert så var det endelig tid for collien, og vi så fort at tendensene i fra sheltiebedømmelsen fortsatte på collien. Riktignok så var det noen flotte klassevinnere innemellom på sheltien og det ble det vel forsåvidt på collien og, men ellers var det litt hummer og kanari syns jeg. Utrolig mye forskjellige typer collie for tiden og den typen jeg liker aller aller best er bestandig  mindretall, det er vel kun på spesialene en ser en annen trend. Vil så gjerne se det litt oftere. Luke ble da uansett nr 2 i Ch.klassen med CK men noe mere ble det ikke. Jeg vurderte helt til tispene startet om jeg skulle entre ringen med så lite pels, det var ikke det jeg hadde trengt å bekymre meg om, og ikke hadde hun minst pels heller. Uansett så entret vi nå ringen, må bare få si det: Cazi er en fryd å stille for tiden!!! Så flink, våken og helt bevist på hvordan jeg vil ha det. Det er jenta si det. En hel gjeng med tisper i åpen klasse, og vi havnet vel sånn cirka midt i. Stilte oss opp og Cazi var helt med, dommeren tar ei runde rundt for å få en oversikt og så er det å løpe ett par runder. Hihi det er jo ikke lett når det blir mange, men vi fikk vist oss i bra fart i dèt vi passerer dommeren. Og så var det å vente på vår tur....endelig kommer nå den. Stiller opp og dommeren spør etter alder 3 years, og han spør igjen 3 years og gjett hva som står i kritikken? Joda 2 years, blæh, det kan jo virke som jeg lyver på alderen. Uansett frøken fjong var virkelig fjong og sto som en dronning og løp om mulig enda bedre. Shower bra foran dommerbordet og vips så kommer blåslufsa gitt. Jaja shitt happens er jo ett utrykk jeg har hørt i det siste så da kan jeg vel bruke det på den premieringa. Steffi og Cazi med hver sin blå og Luke en knapp CK, ikke mye og rope hurra for etter en drøy tur til Bø. Cazi hadde i hvertfall bra driv og god pels. Hehe det var en som sa til meg at det er bedre og lese Se og Hør enn å lese kritikker i fra ulike dommere. Se og Hør er tross alt skrevet av journalister. Men Annie og jeg koser oss bestandig når vi er på tur og det gjorde vi jammen meg på Bø-turen òg. Og så fikk vi se noen vakre hunder i tillegg, må bare understreke at de ble ikke stilt den dagen, og det var vel kanske like greit. Men du og du, vakre var dem. Det gikk jo ett par timer ekstra, men det gjør da ingen ting. Vakre dyr og kjempekoselig prat, en perfekt avrunding av en dag i Telemark. Hjemvegen ble litt slitsom for mørket kom fort, og i tillegg regnet det hele vegen hjem. Det sluker masse lys og gir en litt dårlig sikt på mørke og smale veger der en er ukjent. Bedre og kom hjem en 1/2 time senere enn ikke å komme hjem i det tatt. Værste strekningen var i fra krysset og hit, speilblankt ja. Det var litt på lykke og fromme for bilen gikk akkurat dit en ville, så jeg pustet lettet ut når jeg stoppet bilen på gårdsplassen.

Så får vi se når neste utstilling blir på oss, det har vært mange og kommer flere dobbeltutstillinger nå i vår i Letohallen, men ingen dommer som frister og da sparer jeg heller pengene og nyter helgene hjemme. Og i tillegg så liker jeg best og stille når de er i full blomst. Må innrømme at det rykker litt i foten når helgene nærmer seg og en vet det er utstilling bare en svipptur unna. Æsj, de to jentene hadde jo ikke treng å felle samtidig, men det hadde jo ikke hjulpet når ikke gò'følelsen for dommerne er til stedet heller. 

Ellers går jo dagene så fort, med huslige gjøremål, børsting av pelsen som ikke er til stede, og turer enten i skogen eller rundt i nærområde, eller vi reiser ned på Domkirkeodden. I de siste vintrene har vi vandret mye ute på Mjøsisen, i år derimot har det vært lite is på Mjøsa. Den la seg vel noe nord for Hamar, men den krøp aldri så langt sør som til turterrenget vårt i år. Men det er fint inne på land og. Så vi varierer på hvor vi ferdes på turene våre, må jo bryte litt på rutinene våre

Har faktisk sittet i solveggen på terrassen ett par ganger allerede i år! Deilig når solen skinner og du føler du får litt farge i kinnene igjen. Fortsetter finværet sånn så blir det tidlig sommer. Jeg er så spent på om alle løkene jeg plantet i fjor vår kommer opp igjen. Typiske vårløker som påske/pinseliljer, perleblomster og krokus. Håper de blomstrer i all sin prakt. Og så er det vel snart på tide og rpte frem igjen Knollene mine, altså blomsterknollene. Skaugumbegonia og ett par andre typer knoller, i tillegg til  Tårene jeg tok inn i høst. Kjenner vårfornemmelsen når jeg tenker på å begynne å rote litt i jorda igjen.

Og så har jeg blitt tilbudt valp igjen, den andre på kort tid faktisk. Men når magefølelsen ikke stemmer så flyttet den ikke inn. Håper neste mulighet kan treffe hjertet mer. Er så valpesyk, men må bare ha is i magen og vente på "den rette". Innimellom så tenker jeg faktisk på en ny rase, har tenkt og vurdert den før og faller til stadighet tilbake dit. Men så var de to rasene som står deg nærmest da og som jeg vet mest om og har mest kjennskap til som vel til syvende og sist blir mest aktuelt. Men hvis jeg skal ha en ny rase så vil jeg ikke være for gammel før den blir aktuell heller,  så valget er vanskelig. Det store spørsmålet er bare hvor skal jeg starte letingen min??  Kanskje er jeg for kresen? Kanskje har jeg brent meg på valgene som jeg har gjort før som bare gjør tingene enda vanskeligere?  Kanskje vet jeg for mye om enkelte linjer? Kanskje det er lurt å velge noe helt nytt alikevel?? Som dere skjønner så er det mange spørsmål og ingen fornuftige svar på verken det ene eller det andre. Tips mottas gjerne. Uansett så burde en ny tispe komme ganske fort, har jo ett kennelnavn som står urørt. Det første kullet som eventuelt blir registrert på det navnet blir ett B-kull, for meg blir det mest naturlig.

I dag har jinten og jeg hatt en super dag på Odden. Solen skinte i fra skyfri himmel, endel bilder ble tatt, jinten slitne og fornøyde og jeg litt rød i kinnene. Det må vel være en perfekt start på en ny måned. I tillegg så startet Norge med å ta Gull på første øvelse i Skiskytter-VM. Ikke uten dramatikk, gikk i mål som nummer to, men ble verdensmestere i Mix-stafett. Emil Hegle- Svendsen sa det så tørt som det kan sies: Gull er gull uansett. Får håpe laget fortsetter i den trenden, vi er vel klare for flere VM-gull.

Dette var alt for den gang
Hilde  

5 februar

Hei....

Oioi, det går dårlig med nyttårsforsette mitt, i hvertfall når det gjelder bloggingen.

Tenk nå er det 4 uker siden jeg og Annie var i Gøteborg, tiden har gått veldig fort samtidig syns jeg det er sååå lenge siden liksom. Tror vel ikke det helt har gått opp for meg at Cazi rasket med seg Cert og Cacib. Rosettene er jo i hus, dog ikke hengt på veggen enda, men ser dem jo tross alt hver dag uansett. Hm, og ja det var Cazi sin "fangst" i Sverige som ligger der!!...flinke og vakre jenta mi. Vi er i hvertfall stolt av henne.

Litt flaks hadde jeg og med pelsen, helgen etter svensketuren startet røytingen for fullt på begge to. Pr. i dag kan jeg vel si at det ikke er mye igjen, det meste henger på veggene i stellebua. Resten ligger i søppelposen. Satser på at det gror i rekordfart, virker som det er kun pelsen under labbene som vokser. Men de ser skapelig ut, bare du ikke tar på dem, da merker du godt at det ikke finnes noe underull. Æsj og jeg som er "avhengig" av pels. Kanskje jeg burde vurdere en klippe/nappe-rase. Da er du i hvertfall mulighet til å planlegge utstillinger etter når du har lyst, og ikke etter når bikkjene er i felling. Sheltie og collie er nå rasene mine, så vi får se hva fremtiden bringer.

Det skjer ikke spesielt mye spennende om dagen.....vi vandrer på tur i skogen, hvis vi ikke tar oss en tur på spark rundt Karset. Innimellom veldig bra føre, men så er det plutselig bråstopp. Enten på grunn av ei jente eller to som skal snuse og markere litt eller så har vi møtt på noe småsten. Hååå, det gjør vondt. Vurderer å gå til innkjøp av sånne plastmeier som skal være så fine på litt variende føre. Vi får se, er det noe vits tro? Sparken min begynner å bli litt godt brukt. Kanskje jeg må bytte spark og? 
Nå har det vært litt lite skogsturer den siste uka. For det første så er mye elg rundt her, og de andre som også bruker skogen sammen med meg er bortreist. Da blir det jo veldig stille der og kanskje større fare for å møte på skogen konge. Så inntil videre så blir det turer rundt Karset på bena. Hadde jeg vært en 1/2 time kjappere ut på tur i dag så hadde jeg møtt på familien Elg. Hadde planer om å gå på jordet med jinten og kaste freesbe, det hadde blitt bra bilder. Når jeg er på badet og bytter klær så boffer Cazi , og Cato sier: Tror du skal glemme å gå på jordet, i hvertfall med å slippe bikkjene!  Å hvorfor det da svarer jeg! Og da oppdager jeg at han står med fotoapparatet Familien Elg som teller 3 stykker har  vandret over plenen til naboen, over veien og ut på jordet.....Og jepp de kom fra jordet bak huset, der jeg hadde tenkt meg en fotoshoot/ freesbelek med jinten. Hadde bare ikke kommet meg ut enda. Takk og pris for at jeg somlet litt.

Det har jo blitt litt fuglefotografering igjen. I hele fjorvinter var mitt ønske å få tatt ett skikkelig bilde av Nøtteskrika som svippet innom på noen snarvisitter. I vinter har det ikke bare hvert en Nøtteskrike, her tellt 5 stykker samtidig, og så utrolig mye fine bilder jeg har fått. Yes endelig er Nøtteskrika foreviget også. Vi har drøssevis av Gulspurv og Grønnfink, Pilfink, Blåmeis og Svartmeis. Noen Spettmeiser er innom sånn dann og vann, likedan Gråsisiken og Granmeisen. og Selvsagt Dompapen. Det er så koselig å stå på stua og studere de ulike. Det går jo med litt mat, men underholdningen gir så mye tilbake, og så er det så koselig med de småtassene
 

Det foregår mange diskusjoner på Norsk Collie sin side på facebook angående HD....har mange tanker rundt dette temaet, og skrev ett langt innlegg her, men valgte å slette det inntil videre. Har lagret det, og kanskje det dukker opp en gang. Jeg stilte også ett spørsmål på den siden, men det var vel egentlig kun Lill-Kristin Nilsen som svarte på spørsmålet mitt. Veldig fornuftig det hun tilbyr sine valpejøpere, det var det jeg spurte om: Hva tilbyr oppdretterne sine valpekjøpere når uhellet er ute. Tror de fleste dekker seg bak kjøpsloven og at det meste er påført og ikke arvelig...Jaja, hvordan kan det bevises at det er påført og ikke arvelig HD skjønner ikke jeg..... Jeg vet i hvertfall hva jeg skal tilby mine valpekjøpere den dagen jeg er så heldig å få kull igjen. Og ikke minst å være der for mine valpekjøpere uansett hva som skjer.

Steffi er litt mer frossen på de søte små potene sine enn Cazi er, så når gradestokken nærmer seg -10 eller enda værre så danser hun seg bortover på 3 ben. Ikke lett å gå tur med ei som danser på 3 og synes veldig synd på seg selv.  Derfor har jeg igjen gått til innkjøp av potesokker. Selvsagt til begge to. Hadde håpet de hadde i en knæsj farge, vi er jo litt fine på dèt. Hadde tenk på noen rooosa eller lilla kanskje...men han på dyrebutikken anbefalte noen kjedelig rød. Angrer ikke på anbefalingene, de sitter godt på foten, enn så lenge i hvertfall. Og de matcher selene til jinten, de har nemlig røde seler begge to. Litt forfengelige i kulda. Fredag var det -25 på morgenkvisten...Brrr det er for kaldt! Når vi var ute på tur så var det litt bedre, rundt -17. Og verken bikkjene eller jeg frøs. Så det funket med sokker på Steffi den frosne. Kan anbefales.

Som jeg nevnte i innlegget om Svensketuren så traff Annie og jeg en hyggelig collieoppdretter som samtidig er en utrolig dyktig fotograf. Hun fotograferte våre håpefulle. Nå har jeg fått noen bilder av Cazi, og tja hva skal en si...dyktig fotograf og vakker hund betyr nydelige bilder. Det er vel heller ingen hemmelighet hvem damen var, så lenge både jeg og Annie har skrevet navnet hennes på de bildene vi har publisert på facebook. Hun heter Inna Dul`neva, bor i Murmansk og har kennelen Aikuaiven. Morsomt å bli kjent med utenlandske collieeiere/oppdrettere. Tror ikke det er mange norske oppdrettere som ber om å fotografere hunden din. Jeg har ikke opplevd det så lenge jeg har hatt collie i hvertfall. Og det begynner å bli en mannsalder, drøye 26 år. Morsomt var det i hvertfall, håper vi treffes igjen.

Nei nå tror jeg at jeg må gi meg for denne gang......men følg med, kanskje er jeg plutselig tilbake

Hilde 

11 januar

Hei igjen

Her kommer fortsettelsen av Svensketuren......

Det vanker en del gratulasjoner fra de svenske utstillerne, det varmer jo ett norskt hjerte. Det er jo vanligvis svenskene som kommer til Norge og rasker meg seg en del av premiebordet.....Det er vel heller ikke så ofte nordmennene reiser til nabolandet og stiller. For oss frister det i hvertfall med en gjenntakelse eller to

Etter at vi var ferdige i ringen så går det litt mer opp for meg at Cazi faktisk har noen flere rosetter å hente i sekretæriatet. Tar også med meg kritikken til Luke og går for å se hva som kan plukkes med hjem. Leverer først Cazi sin kritikk, og der blir Cacib-rosetten plukket frem. Hvit og fin og helt gratis. Gjøss, først får vi Cert-rosetten i ringen, og i tillegg så slipper vi å betale for Cacib-rosetten og. Vil jo ha CK-rosetten og, når vi først er i gang, får da muligheten til å velge mellom en i vanlig størrelse, og en som er dobbel så stor, tofarget med sølvdekor. Hehe, det var ikke så veldig vrient selvom den største var litt dyrere. Og når vi i tillegg da har sluppet å betale for Cert/Cacib og Bim-rosetten. I tillegg så kan jeg velge mellom to ulike pokaler, og en del andre ting. Valget faller på en flott sølv pokal. Matcher så utrolig godt både Cacib-rosetten og den utrolig fine CK-rosetten. Luke får sin Reserve-Cacib rosett og i tillegg så blir det en sånn lekker to-farget Ck-rosett. Når jeg kommer tilbake på plassen min så har Annie fått besøk av en oppdretter fra det virkelig store utland. Dem er så fascinert av vakre Luke, det kan jo være mulig de var litt på jakt etter en hanne til sine tisper og. Hun hadde fotografert både Luke og Cazi i ringen. Samtalen foregikk på både gebrokkent engelsk og tegnspråk så jeg valgte å holde meg i bakgrunnen. De var også på plassen søndag og samtalen fortsatte da....i tillegg til at hun ville ha med gullene vår ut for mere fotografering. Så nå venter vi i spenning på bilder. Vet hun er en utrolig dyktig fotograf, så det skal bli spennende å se hva resultatet ble. Hun var en aktiv fotograf under bedømmelsen på søndagen og, og jeg vet Cazi var i linsa hennes en rekke ganger. Gleder meg til å se resultatet

Kikket litt på sheltiene før vi valgte å forlate hallen. Finn Helge blir i hvertfall beste hanne med Whiskey. På grunn av litt hodepine på meg og en litt forkjølet Annie, så var det kanskje smart og forlate utstillingsområde. Vi visste jo vi hadde en lang dag foran oss på søndagen og. Returen tilbake til hotellet gikk  temmelig raskt unna i forhold til på morgenkvisten. Luftet bikkjene en runde før vi fant rommene vår. Så var Annie og jeg ute på en liten kjapp handlerunde, og rett rundt hjørnet på hotellet fant i en liten park. Gjett om vi plukket med oss bikkjene etter shoppingen var unnagjort. Måtte jo ha noen bilder av premiedyrene. Jeg var jo bevistløs i gjerningsøyeblikket når Bir og Bim foregikk, så dessverre ble det ikke noe bilder i fra ringen sammen med dommeren. Cazi er forholdsvis enkel å ta bilder av, men vi slet litt mere med Luke. Enda vi hadde tenkt oss om, så kunne jeg ha stilt opp Luke og Annie knipset selv, kanskje resultatet hadde blitt litt bedre. Dessverre hadde vi det litt for travlet og jeg fortsatt litt bevistløs så resultatet ble ikke helt vellykket.Vi må bare huske på det til neste gang.

Etter fotoshooten så spiste vi en lettere lunch oppe på rommet mitt, og så var det tid for litt avslapping igjen.
Etter ett par timers avslapning for både to og firbente, så måtte vi ta Gøteborg by i nærmere øyesyn. Vi hadde jo tuslet kun i nærområde til hotellet, langs Gøta Kanal, men nå utvidet vi vårt "turområde" opp til sentrum. Du verden for en flott by!!! Vakre, staselige bygninger. Rent og pent overalt, samt at byen fortsatt var julepynten. Og i skumringsmørket med julepyntede trær langs Gøta Kanal.....Ja helt utrolig vakkert. Knipset Annie og bikkjene foran en statue, det ble faktisk litt stilig. Selvom det var ganske mørkt så synes de tre hovedpersonene godt. Knipset en del andre bilder etterhvert og, noen mere vellykkede enn andre, men sånn må det jo bare bli. Både Annie og jeg ble utrolig facsinert av denne byen. Det virket så veldholdt og ordentlig alle plasser, og så mange kirker det var i område der vi gikk. Det var litt spesielt og vandre i skumringen og høre ulike kirkeklokker ringe med jevne mellomrom. Det var og mye folk ute i byen, men så stille det var!! Kan virkelig anbefale å ta en promenade i Gøteborg by en kveld anledningen byr seg.

Når vi kom tilbake til hotellet så ble Annie og Luke med opp til meg, vi måtte jo få med oss litt av Idrettsgallaen fra Hamar. Selvom skravla gikk, så fikk vi da med oss de største høydepunktene. Etter at den var slutt, så fòret jeg Cazi og fikk luftet henne en liten svipptur igjen, før vi tok kvelden.

Søndagen hadde vi noe senere møtetid, så vi avtalte å reise fra hotellet litt senere enn dagen før. Og med litt mere nøyaktig adresse så håpet vi på en litt kortere reiseveg. Litt vemodig å pakkfor avreise, men men....I det vi er reiseklare så er det og en annen bil som er reiseklar samtidig med oss. Vi henger oss på dem, og kjører både etter jentene fra Malmø og GPS`en. Hihi, da fant vi lett frem gitt. I dag var ikke heiskøen så lang, så vi kom raskt inn i hallen. Fant ringen og rigget oss til. Plutselig kommer det en colliedame og sier at det igjen har blitt dommerendring så vi skal i en annen ring. Oppdretter/fotovennene fra det store utland står da og skravler med Annie, så de hjelper oss og forflytte oss til rett ring. Når vi meldte på så var Hans Van Den Bergh oppsatt som colliedommer. Når PM blir lagt ut på nettet så var det blitt dommerendring til Ann-Chatrine Edoff. Når PM kommer i poset var det  igjen endring, denne gangen til Andrew Brace fra Storbritannia. Den meningen jeg hadde om han hadde jeg lagt igjen i Norge og var helt klar på å stille for han, og med det mål å få en flott plassering. Nå viste det seg at så mange av de andre colliefolkene hadde trekt seg pga av han skulle dømme, så det ble endret tilbake til Ann-Chatrine Edoff. Det tror jeg var rett og slett dumt både for Luke og Cazi sitt resultat. Snakket med ei dame før collien startet og hun advarte oss om at hun er "stenhård" og det fort kunne skje at det faktisk ikke ble delt ut en eneste CK. Kikket litt på de 3 kortisene som ble stilt søndag, og jeg tror at den som ble BIR lørdag fikk ren blå søndag. Så var det tid for collien. Og med 1 hannvalp og 3 tispevalper, ble det kun utdelt en HP, og det til tispevalpen. Dermed ingen BIM-valp. Jaha, da var hun jo streng, som ikke kunne belønne en hannvalp med HP og dermed Bim. I Sverige blir det nemlig delt ut HP til de mest lovende valpene, og får du ikke HP, er du heller ikke berettiget Bir/Bim. Så var det tid for de voksne. Ingen CK i junior, en Ck i unghund, og ingen i Åpen. Og den hannen som ble BIR på lørdag fikk Blått!! Det var og en eller to gule!. Æsjameg, jammen var hun streng. Så var det Luke sin tur, han får i hvertfall CK, men taper for unghunden i BHK. Det ble ikke delt ut noe Cacib/ res-cacib, så kun en knepen CK på Luke.  Tid for tispene, ingen CK i junior, en i unghund, og så er det åpen klasse. Ikke så stor som dagen før, og vi har startnummer sist igjen.  Jaja, Cazi virker da å være i storform. Vi løper to runder, ikke lav inntil veggen i dag, derimot ganske høy hale, så jeg må sakke litt på farten. Etterhvert er det vår tur. Stiller henne opp og dommeren kommer bort. Hun snur litt på hode og er ikke så flink i dag som hun har vært de siste gangene. Dommeren skjønner at hun binder seg litt og lar oss løpe oss litt løse. Først opp og ned og så ei runde. Stiller henne opp igjen, og hun står faktisk enda bedre foran dommerbordet i dag enn i går. Vi får Excellent, og kjapper oss på plass. Ei runde rundt med hele gjengen, og halen er fortsatt ganske høy. Så justerer dommeren litt på rekkefølgen, og den som vinner åpen fikk ikke CK, verken denne dagen eller i går. Cazi beholder sin siste plass i klassen. Dommeren sier til hver enkelt hva og hvorfor resultatet ble slik og sånn. Og til meg sier hun: Hun er litt kort, men rør seg forbasket bra!! Og så takker hun for at hun fikk bedømme henne.  Som nevnt så ble det ingen CK i denne klassen heller, så den tispen fra unghundklassen blir da beste tispe. Noe som ikke kom som noe sjokk på verken meg eller Annie. Hun blir til slutt og Bir. Må vel si at både Annie og jeg er skuffet over dagens resultater og at vi faktisk hadde ønsket å stille for Andrew Brace i stedet. Etter en pust i stolen og latt resultatet synke litt inn, så tar vi med oss bikkjene og rusler litt rundt i hallen. Hehe, ja det var ikke akkurat flust med plass i mellom alle standene og med så mye folk var det ikke helt enkelt å få kikket seg litt rundt. Men igjen må jeg få skryte av bikkjene. Svart nesten speilblankt gulv og med så mye folk og så trangt, bikkjene brydde seg ikke. De tuslet med oss, og måtte til og med stå i kø både her og der. Kjøpte med oss mat og balanserte det i mellom folk og dyr, og med mat i ene hånden og bikkje i den andre så var det deilig og komme bort til sakene våre igjen uten å mistet verken bikkje eller mat

Pakket etterhvert sammen og satte nesen mot Norge igjen. Stoppet ett par ganger, først for å fylle litt bensin og så måtte vi ett par nødvendige ærend. Stort sett så var det ok kjøreforhold, måtte bare passe på å ha nok spyleveske. Når vi nærmet oss Svinesund så ble det kaldere og litt mere uklare kjøreforhold. Det hadde kommet noe nedbør og i og med at det så kaldt så var nok heller ikke vegbane saltet. Det var nok litt småglatt innimellom. Uansett så gikk hjemturen greit og kom etterhvert frem til Disenå. Slapp av Annie og Luke og takket for en super tur. Turen gjennom Odalen gikk faktisk veldig greit, overraskende fort faktisk. Mulig det var for at jeg skravlet litt i telefonen. Var litt redd for at Ole Lukkøye skulle komme på besøk etter at jeg ble alene i bilen. Når vi er to så går jo skravla temmelig kevnt så da er det ikke noe problem. Men når du blir alene, kvelden siger på så er det fort gjort at du blir litt søvnig. Da er det kjekt å ha noen å ringe til som kan holde deg med selskap. Må si at det var utrolig flott gjennom Odalen på søndag kveld. Klart og kaldt vær med nesten fullmåne så ble faktisk ganske stemningsfullt og flott gjennom skogen. Var hjemme igjen sånn ved 9 tiden. Ikke ille det, med en del mil tilbakelagt. Gjett om det ble livat i stua når vi kom hjem. Steffi himla glad for og se meg og Cazi enda mere glad for å se både Cato og Steffi. Kjekt var det også og se en del gratulasjoner på facebook.

Tusen takk for en fantastisk Sverigetur Annie og Luke

Hilde

9 januar

Heihei

Blogginnlegg nummer 2 i 2012 var tiltenkt en oppsummering for året som gikk. Sånn blir det ikke, for jeg er i lykkerus, så dere må bare unnskylde meg om det blir noen skrivefeil og kanskje noen pussige setninger og diverse....bare som en advarsel.

Tidlig i fjor høst så fikk jeg en forespørsel og ett tilbud fra Annie, om jeg ville være med til Gøteborg i januar. På den velkjente og store 2-dagers internasjonale utstillingen MY DOG. What, vi som knapt oppnådde en CK i Letohallen i fjor, skulle liksom slå ut håret i Sverige i jakten på Cert og kanskje CACIB. Jeg måtte gruble litt, men med det tilbudet som Annie kom med, kunne jeg ikke annet å si ja takk. Først måtte vi ordne overnatting, og endte opp på Comfort Hotel City Center, som viste seg å ligge idyllisk til ved Gøta kanal. Så måtte de meldes på, peace of cake og wips så var det liksom blitt alvor av drømmen. Hunder påmeldt og overnatting bestilt....da begynte den laaaange ventetiden. Av ulike omstendigheter var det en stund litt usikkert om den turen vår kunne bli noe av. Og etter nærmere sjekk på kalenderen oppdaget jeg til min store fortvilelse at Cazi egentlig skulle starte røyting i midten av november pga av syklusen som henger sammen med løpetiden på høsten.....æsj, skulle hun virkelig bli naken til akkurat den utstillingen. Først krysset jeg fingrene for at pelsen holdt til Nkk Lillestrøm, der hadde vi riktignok ikke trengt pelsen. Den holdt til den utstillingen, da var det bare og håpe på det beste for januar....hun har sluppet litt og litt siden i midten av november, men noen virkelig røyting har verken hun eller Steffi startet på. Steffi var ikke påmeldt i Gøteborg, men hun og Cazi har løpetid samtidig, dermed røyter der samtidig og....akkurat det er ulempen med å ha tisper som er samkjørte. Forberedte pelsen til Cazi som vanlig inn i mot julehøytiden som jeg pleier å gjøre når hun er påmeldt til ett show. Børster pelsene jevnlig ellers og, men blir de påmeldt så starter jeg med ekstra pleie i gooood tid før utstillingsdagen, er litt sær på det med børsting jeg. I og med det var litt usikkert om turen ble noe av, så tenkte jeg at det var greit å starte i tilfelle vi slengte oss til Gøteborg alikevel. Avreisedagen nærmet seg og jippi det blir tur på oss. Planleggingen og alt som har med turen har vært en liten suprisehistorie for Annie og meg. Kun våre nære og kjære har vært innvolvert. Vi måtte jo liksom fortelle våre samboere at vi skulle på tur. Snille gutta våre måtte jo være forberedt på å være barnevakter for hjemmeværende hunder. I tillegg har det vært noen få utvalgte ellers, kjekt med gode venner som gleder seg med oss og er nesten like spente på resultatet som vi

Fredag 6 januar var avreisedag. Pakket det meste på torsdagen og badet en ellers reiseklar Cazi. Syns hun så lekker ut etter siste finishen på torsdag kveld. Kunne det være lov og håpe på ett respektabelt resultat? For meg er hun jo den vakreste tispa, collietispa altså. Må jo ikke glemme vakre Steffi. Tenk så gøy det hadde vært om Cazi og Luke møttes i Bir og Bim igjen. Steffi var helt klar over at det ikke
ble noe utstilling på henne, hun ble nemlig ikke badet, selvom hun også har fått pleiet pelsen sin som Cazi har fått. Men det var litt vanskelig for ett ømt hjerte å reise fra henne på fredagen. Når en av jinten må være igjen hjemme når den andre reiser på utstilling med meg vanker det en ekstra påskjønnelse i form av at den blir sluppet i på soverommet og får kose seg i senga med Cato på morgenkvisten. Det var jo umulig denne dagen, for Cato var jo på jobb. Så samvittigheten min ble satt på en prøve, men soverommet var tilgjengelig så Steffi la seg godt til rette i dobbeltsenga når jeg hadde på meg jakken gikk ut av døren. Turen gjennom Odalen var praktfull, gylden vintersol, kaldt og med rimfrosne trær. Du verden så vakkert . Det klødde litt i fotofingrene, men det ble ikke til at jeg stoppet og knipset noen vakre vinterbilder. Æsj, det skulle jeg ha gjort, har planer om å lage ett reisealbum både her på hjemmesiden og på Facebook. Annie og Luke sto reiseklare ved porten og ventet, de visste jo sånn cirka vi kom. Så var det bare å taste inn GPS'en og kjøre avgårde. Supre kjøreforhold i fra vi svingte ut på E6 ved Kløfta til vi nærmet oss Svinesund på tur hjem. Da ble det noe lumske partier pga av kaldt vær og noe nedbør. Men turen forløp helt perfekt, utenom en ekstra sightsiing lørdagmorgen på veg til Svenske Mässan. Ankommer Gøteborg ca 1/2 4 og parkerer foran hotellet rett før 4, selvom det ble ett par ekstra rundkjøringer på grunn av at GPS var litt for treg i ett par kryss. Eller var det jeg som var for rask, den måtte i hvertfall rekalkulere ett par ganger. Men nå skal det skrives at Gøteborg er ingen lett by å være ukjent i. Filer og baner på kryss og tvers i alle retninger. fortalte GPS-dama at vi skulle ta til venstre så kunne det brått være ett par alternativer til venstre og da kan det være fort gjort og ikke ta den rette. Men vi kom til rett hotell vi. Vi hadde bestilt 2 enkeltrom, og får hver vår nøkkel. Jeg låser meg inn på mitt rom og blir møtt av en påtrykkende røklukt. Æsj og jeg som er så vàr for alle påtrengende lukter. Sier i fra i resepsjonen når vi går ut for å lufte Cazi og Luke. Hun jeg snakker med sier hun kan lufte ut mens vi er ute, og hvis ikke det blir bedre så måtte jeg bare få ett annet rom. Går en god tur med bikkjene, og kommer tilbake til rommet....jeg syns det fortsatt lukter og sier i fra på nytt. Det finnes ingen andre ledige enkeltrom, men får i stedet ett stort og flott dobbeltrom. Det må vel være årets service?? Både Cazi og jeg stortrivdes på det nye rommet vårt. Eneste aberet med rombytte var at Annie og jeg fikk rom i hver vår etasje, noe som resulterte i ekstra trappetrim for både hunder og eiere. I tillegg ble det litt heiskjøring på Cazi. Innstallerte meg på ett nytt rom og slappet av litt. Etter litt avslapning så er det klart for en ny lufterunde for Annie og meg. Godt for både bikkjer og eiere, både å få slappet av litt og strekt på bena. Vi "promenerar" langs Göta kanal i skumringsmørket. Så idyllisk det var. Etter en lang dag er det godt å falle tidlig til ro, vi skulle tidlig opp neste dag og visste det kom mange og lange timer også på søndagen. Så greit å få med seg alle de timene med hvile som var mulig. Jeg sover sjelden bra borte, og i hvertfall ikke første natta. Heller ikke denne gangen ble det noe skikkelig søvn, bare slumring. Uansett så er jeg morgenfrisk når det er utstillingsdag, så også i denne dagen. Deilig å våkne opp og ta seg en lang og varm dusj, det er den ultimate starten på dagen for meg. Selvom hodepinen murret i bakgrunnen, så var vi startklare før avtalt tid. Hadde fått ett kart i resepsjonen kvelden før og sånn cirka kjøretid. Hadde plottet inn på GPS'en en sånn cirka adresse, men den ville liksom ikke fungere skikkelig så vi kjørte etter kartet. Kan vel skrive med det samme at kjøretiden fra hotellet vårt og til messehallen ble utvidet og doblet, og doblet igjen. Vi fikk i hvertfall sett en del av Gøteborg tidlig en lørdags morgen. Men ankommer hallen uansett i gooood tid før vi skal i ringen. Jeg ble ganske het i toppen i en periode, og da var det veldig greit og ha en veldig rolig Annie som passasjer. Tenkte i mitt stille sinn at nå skal jeg kjøre oss bort så verken hun eller jeg får stilt bikkjene. Ekstra ille syns jeg det var for Annie som var på Cacib-jakt og som gjorde at denne turen ble virkelighet. Så jeg pustet lettet ut når vi parkerte i P-Huset ved siden av messehallen før klokka var 8, altså i goood tid før Collien skulle i ringen. Vi parkerte på nederste plan, og skulle til plan 2 så vi måtte stå noen minutter i heiskø. Og vi gikk i kø inn i hallen, men vips der åpnet det seg opp og nesten ingen kø ved Veterinærsjekken. Det var på en helt annen måte enn sånn det foregikk i Norge før. Det var mange sluser og dermed gikk det veldig raskt unna, selvom de også stemplet hvert eneste startnummer. Ringen vi skulle være i, var rett ved inngangen så vi fikk rigget oss raskt opp. Riktignok var det fullt nærmest ringen, men vi fikk plass på "andre" rad. Var ute igjen og luftet bikkjene, det vil si at vi måtte ned ei lang trapp og den samme trappa måtte vi gå opp igjen for å komme inn. Cazi er sær på hvor hun etterlater sine spor, så det er ikke gjort i en bråvending å få henne til å gjøre i fra seg. Faktisk er det enklere når også Steffi er med. Da skal Cazi "liksom" markere hvor hun har vært,  selvom sjefen kommer og markerer på eksakt samme plass etterpå. Så var det inn igjen og gjøre de siste forberdelser og slappe av litt. Jammen var ikke sheltieringen ved siden av oss, da fikk jeg en mulighet til å kikke litt på de etter at vi var ferdige. Steffi's oppdretter, Finn Helge var der han og. Kommer og skravler når han ser oss. Collien nærmer seg starttidspunktet og vi har studert litt på hvordan dommeren er. Han virker som en munter type som vil ha det på sin måte, og virker også utrolig rask og effektiv. Ser til min forskrekkelse at det faktisk er en del av den første rasen som vegrer seg/trekker seg for han. Æsj, er det en dommer som hundene ikke liker noe særlig kan det jo fort gå rett vest for lille gullet mitt. Men pytt hun er superflink hun, når det endelig blir hennes tur. Vi har jo studert katalogen og kikket oss litt rundt og ser til våre store forskrekkelse og fortvilelse at det er en del av den typen som verken Cazi eller Luke er av. Blæh, hva liker dommeren tro?? Det er det store spørsmålet med en ukjent dommer. Finn Helge forteller at han ble BEST in SHOW på Bjerke med Mac for denne dommeren ett år. Da kjenner jeg at go'følelsen kommer snikende. For Mac, ja han er en riktig vakker type, og det vil da si at dommeren har god smak på sheltie og da kanskje også på collie.  Endelig er det championklasse hanner og Luke vinner den klassen med CK. I Beste hannhundklasse er det mange, men Finn Helge mener hun bør vinne når han ser hva som finnes der. Dommeren plukker ut 4 og Luke blir i hvertfall med der. Så blir nummer 4 plassert, og nummer 3 plassert. Så står det igjen 2 stykker, da er vi sikre men shitt og. Luke ender opp på den sure plassen bak Cacibet. Uansett så han får i hvertfall Reserve cacibet. Det var ikke helt det vi hadde håpet på. Luke gjør en god figur i ringen, og får vist seg frem for en del svenske colliefolk så la oss i hvertfall håpe at noen så hvor vakker den gutten er.

Endelig er det tid for tispene, og jeg varmer opp i midtgangen og Cazi virker helt lar for en flott dag i ringen. Tar siste finishen og er klar for en stor åpen klasse. Vi har det siste startnummeret i klassen, stiller oss opp og hun shower bra. Dommeren tar ett overblikk og går nært inntil hver enkelt hund. Cazi står flott, topper ørene og viser seg i fra sin beste side. I og med at vi er så mange vil dommeren ha oss to runder rundt. Ringen ligger helt inntil veggen, med matter i løperunden og i en stripe midt i ringen. Cazi er litt spesiell hun, så hun løper best på glatte gulv i stedet for på matter. Merker at hun blir en tanke lav når vi nærmer oss veggen, men løper da litt langt ut på mattekanten selv så hun får sneket seg til å løpe mest mulig på gulvet. Da henger hun bedre med. De første 2 rundene unnagjort, nå er det bare å vente til vi skal frem til dommerbordet. Annie tipser i fra sidelinjen at jeg kan øke farten enda litt mer i neste runde.  Hvis ventetiden blir lang mellom første løperunde og til hun skal frem til dommeren har hun innimellom "fallt litt ut". I dag derimot er hun virkelig flink, fullt fokus på meg nesten hele tiden. Er litt vanskelig å få fulgt med på hva de andre får, det deles jo ikke ut sløyfer i Sverige. Det blir bare vist opp ett plastskilt i det dommeren er ferdig med kritikkskrivingen, og mister du akkurat det øyeblikket det blir holdt opp så vet du ikke hvem som rødt, blått og videre, eller som det nå heter Excellent, very good og good. Fikk kun med meg en eller to som fikk Very good. Og med de nye reglene er du heller ikke ferdig i ringen når du har fått blått/ Very good. Er det f.eks kun 2 av 4 som får Excellent/rødt så skal også de med blått/ Very good være med for videre plassering i klassen!. Endelig er det vår tur. Stiller opp Cazi, dommeren kommer og hun er så flink. Løper frem og tilbake og jeg tror vi også løper en runde rundt. Kortidsminne fallt ut litt i gjerningsøyeblikket. Uansett så fristiller jeg henne i hvertfall foran dommerbordet og hun viser seg så fint. Ringsekretæren rekker ett rødt plastkort i været og Yes vi fikk Ecxellent. Løper tilbake på plassen vår bakerst og stiller opp på ny. Ei runde rundt med hele gjengen, stiller opp på ny. Han plukker ut 4, og takker de andre for i dag. Yes vi er med vi. Han vinker rekken ut på matten som går tvert over ringen, og så starter han på plass nummer 4....så nummer 3...så nummer 2 og rekker en finger opp i luften til meg. Oioi, så glad jeg ble, takker dommeren før jeg finner plass nummer 1. Bevistløs i gjerningsøyeblikket igjen, men jeg ble så glad! Og jammen rekker ringsekretæren opp CK-kortet til oss og. Wow, enda mere glad!! Det var ei veterantispe og, så vi stiller oss opp i hjørnet og venter. Ingen vits å gå ut av ringen for bare ett bitte lite øyeblikks venting. Står der sammen med ei til, som jeg skjønner også har fått CK. Fikk ikke med meg hvor mange det var som fikk Ck i verken junior eller unghundklassen, ikke tenker jeg så langt at jeg faktisk kanskje har en mulighet på noe stort her. Nok en gang bevistløs i gjerningsøyeblikket. Vi blir ropt inn i ringen igjen, oioi, vi skal jo stå først og kun en til åpen som fikk Ck i tillegg til veteranen. Før jeg får sukk for meg så har dommeren henvist veteranen som nummer 3, og nummer 2 i åpen som 2ndre beste tispe. Igjen viser han en finger i været til meg. WHAT!!! Vant vi??? YES det gjorde vi. BESTE TISPE!!!! Ringsekretæren gir oss en flott Blå og Gul Certrosett og rekker oss ett CACIBkort. Er det mulig? Enda en gang blir jeg bevistløs, bare putter rosett og Cacibkort i lommen og stiller oss opp bak hannen som vi skal konkurrere mot i Bir/Bim. Vi løper en runde og stiller opp igjen. Hannen trekker dessverre det lengste strået og blir Bir.....men fy flate vi fikk ett Svenskt Cert og CACIB og ble faktisk BIM på en stor internasjonal utstilling!!! Da er det ikke lov å tenke søren at vi ikke ble BIR, men gud det hadde jo vært gøy det og. Annie møter meg inne ringen med tårer i øya og er så glad på mine vegne. Og jeg, tja tror faktisk at jeg fortsatt er bevistløs!! Det har liksom ikke gått helt opp for meg. Når Caroline gratulerte  meg etterpå sa jeg at er det mulig liksom, vi som slet i fjor med å få en ck  på en liten "filleutstilling" i Letohallen. Men fy søren den jenta mi er både vakker og dyktig, jeg vet jo at hun er vakker, men det er ikke alle dommere som ser med de samme øynene som jeg gjør.  

Nå må avrunde for natten, det begynner og bli sent....men fortsettelse følger

Hilde

4 Januar 2012

Hei og Godt Nytt År

På grunn av mangel på skrivekløe og tid så kommer det noen velvalgte ord om julen 2011

Som nevnt i en blogg før jul så skulle vi tilbringe juleaften hos Malin, Kjetil og Monica. Sammen med oss var også Astri, moren til Monica,  innvitert. Utrolig koselig kveld, men god mat, dessert og selvsagt maaange pakker. Vi kjøpte oss jo ny Bobil i høst, og dermed var liksom det julegaven til oss selv, men Cato fikk mange pakker av meg og jinten, og jeg fikk av han og jinten. Må skryte litt av hvor utrolig snill samboer jeg har, og så dyktige både han og jinten er til å plukke ut gaver som treffer midt i blinken når det gjelder smak og ønsker hos meg. Har jo ønsket meg ett allround-objektiv til Nikon-kameraet mitt. Har i fra før 18-55 mm, og 70-300 mm med macro. Det første er jo mest  for nærbilder/porttretter, og det andre er jo mest for utsiktsbilder etc. Samt macrofunksjonen har jeg brukt en del til nærbilder med "uklar" bakgrunn. Nå fikk jeg 18-200 mm med macro. Perfekt for meg som er mye på farten og vil ha både nærbilder og landskapsbilder uten å måtte bytte objektiv. Supert også når en skal fotografere litt på utstillinger. I tillegg så fikk jeg nytt kompaktkamera, har litt dårlig megapixler på det lille vi har fra før. Det tar helt ok bilder, men når en vandt med speilrefleks så blir en litt bortskjemt. Og det ønsket har nok også Cato fått med seg. Så langt er jeg kjempefornøyd selovm jeg skulle ønske at værgudene hadde vært lii mere medgjørlige i romjulen. Da hadde jeg fått testet enda mere. Gleder meg til en solskinndag, da skal jeg virkelig ta igjen all knipsinga jeg ikke har fått gjort på en stund. Og i tillegg til dette fikk jeg også litt Rosendahl-krystall jippi, det har jeg hatt lyst på lenge, men kan ikke helt forstå at Cato har skjønt dèt. Så nå skal vi begynne å samle på både glass og litt forskjellig. Selvfølgelig er jeg både rørt og takknemlig for alt det fine jeg fikk ellers, tusen takk Annie og Åse Lillian.  Vi fikk jo en del pakker sammen Cato og jeg, og det var liksom mest til hus og hjem. En utrolig koselig julekveld sammen med nærmeste familie, mye latter og morro, god mat og pakker: Akkurat sånn skal en julekveld være

Resten av julen blåste rett og slett bort, i ordets rette forstand!! Noe besøk hadde vi og mere julebesøk tar vi nå i januar pga stramt tidsskjema for både oss Malin, Monica og Kjetil. Vi var hos dem igjen 5.dag. Hun har bursdag 4.dag og feiret med brask og bram og fullt hus 5.dag. Tror vi var total 19 stykker med stort og smått. Nesten hele Monicas slekt og hele Kjetils slekt, det vil si meg og Cato. De minste var 14 og 15 måneder gamle og så var det ett lite hopp opp til Malin, og etter det var det tripp-trapp i aldersgrupper opp til Astri som var eldst, og både mor, mormor/farmor og oldemor. Kjempetrivelig med så mye livate folk, en kveld som alle setter stor pris på.

Som nevnt over så blåste julen nesten bort, både med vind ute og tidsmangel inne.....men vi har prøvd og trimme litt i julen. Jinten må jo få skogsturen sin, men huttetu så glatt det ble av både regn og vind i romjulen. Ikke noe morsomt å føle at du sklir rundt litt på måfå, enda du bruker brodder!! Så jeg kan vel trygt skrive at de rundturene vi har pleid å ta har vært både litt kortere og ikke fullt så effektive som de pleier. Jinten har seilt litt rundt de og, både i hagen og i skogen. Liker det ikke for jeg vil jo unngå skader både på meg og dem. men pga av det dårlige føret har vi nesten ikke møtt andre der.....kanskje ikke så rart? Nei, nå ønsker jeg meg litt snø og noen få kuldegrader.

Nyttårskvelden var vi hjemme, og kosa oss med jinten. Syns det er mest hensynsfullt når en har hunder at en da prioriterer og være hjemme med disse!! Det var dagens moralpreken. Uansett, verken Cazi eller Steffi reagerer på raketter, dunder og brak, men en vet aldri hva som kan hende hvis de er alene. Her begynte de og skyte rundt klokka 14 og det smalt jevnt og trutt hele kvelden igjennom. Stakkars de hundene som er redde og i tillegg kanskje blir forlatt hjemme alene for at eierne skal feste. Jinten fikk en lang og fin tur på formiddagen, faktisk ganske ok føre for en skogstur.  før jeg måtte en tur på graven til mor også i dag. Det ble også noen korte lufteturer før kvelden, ellers så lå de nå bare her og sløvet. Når det nærmet seg midnatt så kunne de ikke fatte hvorfor vi sto og kikket ut av stuevinduet. Cazi syns i hvertfall det var totalt unødvendig.....foran terrassedøren er nemlig hennes plass. Der ligger hun og "drar" seg på kveldstid hvis hun syns det er uholdbart varmt ellers i huset. Og nå når vi sto der, fikk jo ikke hun "dratt" seg på plassen sin. Kan med hånden på hjerte si at det er helt herlig å ha så avslappede bikkjer når det kommer til fyrverkeribråk.....flinkeste jinten til mor dèt!

Første dag nyttår, på kvelden så "høstet" vi juletreet. Begynte å bli litt lei av barnåler over hele huset 5 minutter etter att støvsugeren var slått av. Ustrategisk plassering, som er da ved siden av sofaen og delvis foran terrassedøren....det vil si rett ved soveplassen til Cazi. Og ikke nok med at hun må snu nettopp rett under treet hver gang hun skal legge seg, så er de jo borti treet hver eneste gang de skal ut eller inn da terrassedøren blir brukt som inngangsdør til bikkjene. Vi har ingen annen plass i stua som egner seg som juletreplass, derfor må det liksom stå i vegen nettopp der. Mandagskvelden, altså 2.dag nyttår, ble det bråbestemt at nå ta vi jammen og vasker resten av julen ut av huset og. Litt tidlig på en måte, men litt godt på en annen måte. Riktignok skal vi ha "julebesøk" nå i januar, men tror nok kvelden  blir like vellykket uten "julestashet" mitt. Litt tomt og rart og fargeløst sånn i starten, men det blir fort en vanesak, og litt deilig og komme tilbake til hverdagen.

Sånn, det var noen ord om julen vår i 2011, og plutselig er julen 2012 her.

Hilde