19 juni

Hihi, nå er jeg snart ajour med bloggingen for våren og forsommerenSmiler

 

Søndag 2 juni var det utstillingsif igjen...NKK Drammen og jakt på storcert....igjenForvirret. På 2 stykkerVill. Og dermed måtte jo Cato også være med, han har kanskje blitt litt hektet han og, for han er ikke vanskelig å overtale Smiler stort. Vi reiste tidlog i håp om å få plass ved ringen....hihi, da burde vi jo ha vært der lørdag ettermiddag!! Men vi fikk plass i tredje rekkeUsikker. Takk og pris for sol og varmt vær, da de i rekkene foran hadde teltene sine åpne i begge ender. På en annen side var det altfor varmt til at det var behagelig for meg, og tildels jentene.

Malou først ut av snuppene våre, og 3 stykker som møtte i klassen vår. Nesten vanlig at det er Malou, Chanti til Bente og Lotta til Lars. Søster Paris var og påmeldt, men på grunn av litt diverse så fikk ikke dem anledning til å komme. Bitteliten og avlang ring, med stedvis høyt gress og veldig ulendt. I tillegg innmari vått bakke, så når du løp fikk du følelsen av å bli sugd ned i bakken, fy og tungt det var å løpe, og på toppen av det så var det jo varmt! Malou syntes nok det var varmt hun og, for vi fikk ikke drivet vi pleier og fåSyk. Men jammen var dommeren veldig betatt av Malou så vi fikk en Excellent, og så sto valget henne mellom Chanti og Malou, hun studerte og studerte, var borte og susset litt på Malou og sa høyt flere ganger at hun var helt Smashing der hun sto, men likte ikke helt bevegelsene hennes. Det gjorde ikke jeg heller den dagenHa ha.... og slettes ikke farten vi mangletTrist. Så var dommeren borte hos oss igjen og fortsatt var Malou så smashing, og jammen klarte vi å vinne klassenSmiler stortHvisker{#smileys123.tonqueout}. Oi for en god følelse det var!!! Og jeg var egentlig ikke i tvil om vi da også kom til å få CK'en, hadde så god følelse på at den kom, og det gjorde den joSmiler.  

 

Så var det bare og snike seg bort til teltet vårt og bytte jente. Cazi var jo sånn cirka ferdig børstet, men siste fluffinga ble gjort og så var det tid for åpen klasse. Oida, 15 stykker!!! Og vi sto langt bak i rekke. Dommeren delte oss opp i små puljer så alle fikk løpt to runder, og så kunne vi bare gå ut av ringen og slappe av en stund....dette ville jo ta tidKul. Fant igjen teltet vårt og sto der og hang ei stund, før jeg tok med meg Cazi og fikk sneket til oss en plass i teltet til Bente og Tore. De sto litt nærmere så vi hadde bedre oversikt derfra. Så endelig var det vår tur. Cazi gir jo egentlig blaffen i hva slags vær eller underlag det er, hun gir bare gass hun, så det er bare å følge på Smiler stort. Hun shower og er så flink i ringe, så det er en fryd og stille henne nåHjerte. Og jippi, det ble en Excellent på henne og. Ut av ringe for å finne skyggen vår igjen, for så å være klare for ei runde eller to til. Dommeren takker av noen, og mulig og noen fikk blått så i semifinalen var vi ikke så innmari mange. Men vi har i hvertfall ingen mulighet til å vinne klassen da dommeren går ei runde og plukker sine favoritter og plasserer dem først. Dermed havner vi bakerst vi daVinker. Så skal alle ta to runder, vi blir stoppet i starten på runde to, da ville ikke dommeren ha oss med lengerTrist. Jaja, vi var i hvertfall ikke en av de første som røkSmiler. Men litt surt var det, for alle de som var igjen i ringen fikk CK, til og med de som var uplasserte....hun kunne jo ha kostet på en CK til Cazi ogSmiler stort.

 

Langt om lenge var det tid for Beste tipseklasse og der skulle jo Malou inn. Jeg først i rekka og Bente bak meg, og så alle de "voksne" videre bakover. Dommeren hadde nok bestemt seg på forhånd, for hun plukket raskt ut 5 stykker. Der og da følte jeg nesten at vi var glemt, vi som sto i hjørnetVill. Så slo strategen inn i meg og flyttet meg elegant inn i synsvinkelen til dommeren, og vips så fikk hun øye på oss igjen, og kom og susset på Malou igjen, og lille junioren var fortsatt helt smashing med en vakker pelsWhow. Ææææ, kunne vi ikke fått vært med i Beste tispeklasse da, når hun likte henne SÅ godt!! Jeg klager ikke altså, men når jeg leste kritikken og så hva hun pirket på og hvordan de som ble plassert er i forholdt til alder og utvikling så ble jeg litt sånn :UsikkerSyk . Jeg mener at en junior på 11 måneder har potensiale til å rette opp det som ikkevar helt ferdig utviklet og festetSmiler. Og de som er både 3-4-5 år har vel ikke det potensiale??  Jaja, en dommer jeg gjerne siller for når Malou har festet seg litt merSmiler. På grunn av varmen etc pakket vi raskt sammen og ruslet i bilen. Og jeg tok med meg bikkjene i skyggen, mens Cato startet bilen og pakket inn sakene våre, og innen den tid så var jo bilen kald og fiiin å sette seg inn i Smiler.

 

Som nevnt så var det varmt i Drammen, men når vi nærmet oss Oslo så møtte vi regnvær, og da mener jeg REGNVÆR! Det var ganske bløtt ja, men det ble visst værre. En 1/2 times tid etter vi passerte Oslo var det oversvømmelse mange steder der.... så vi hadde flaks som dro når vi gjorde.  Det regnet stort sett hele vegen til Hamar, og desto nærmere vi ko desto mer regnet det. Og når vi parkerte på gårdsplassen var det SKYBRUDD, og det lynte og smalt i ett. Hihi vi satt i bilen en stund vi Smiler stort.

 

Etterhvert så ga regnet seg noe så vi fikk forflyttet oss inn og ut ihagen med jentene. Jeg fulgte dem for det var jo fortsatt noe torden. Ikke at de reagerer, men jeg er litt overhysterisk og liker ikke å lufte bikkjene i sånn vær. De var kjappe med å ta ei runde i hagen før de ville inn de og. Liker ikke å bli veldig våte på de søte labbene sine. Vi hadde ikke vært hjemme så innmari lenge før Kjetil ringer og lurer på om Malin kan komme og tørke seg litt hos oss. Hun hadde jo sparket fotballkamp og var kliss våt! Og de dyktige jentene hadde jo vunnet semifinalen i Briskebyturneringa og skulle sparke finalekamp på selveste Briskeby Stadion senere på ettermiddagen. Monica var på jobb, og han måtte ned på brygga og prøve og få lånt en ny båtplass. På grunn av flommen så var det jo ikke mulig å ligge i Brumunddal, så han sto midlertidig på Hamar. Men måtte ned igjen for å få en lovlig plass, han sto jo kun på gjestebrygga, og det er jo ikke lov over lengre perioder. Malin kom, og hun fikk nå på seg tørre klær og jeg prøvde og tørke noe av det som var kliss bløtt. Det gikk jo ikke videre bra! Kjetil rakk ikke opp igjen her så jeg kjørte Malin nedover igjen til oppmøtetiden finalejentene hadde. Og faktisk ble jeg igjen for å se kampenSmiler. Måtte jo se på den dyktige tanteungen minHjerte. Jeg venter utenfor til Kjetil kommer, så rusler vi inn og setter oss på tribunene. Shitt er det mulig? Jeg har jo ikke med meg kameraet!!!  Det burde jeg jo ha, og på grunn av forsinkelser så rekker jeg hjem for å hente det. Rekker akkurat ned igjen når jentene marsjerer ut på banen. En spennende kamp, der Dalajinten har overtaket det meste av tiden. Og jammen vinner de ikkeSmiler stort Å så morro, og endelig kom jeg på fotballkamp på Briskeby StadionSmiler. Grattis Malin, og jeg er så glad jeg ble medHa ha.

 

En dag det skjedde mye, og en dag vi opplevde veldig mye vær! Både veldig varmt og veldig vått vær...det kunne jo kanskje ha vært en mellomtingSmiler

 

Hilde

18 juni

Hei og hopp, må jo skrive noen ord om helgen på MorokulienHa ha

 

Med flom og jordras og diverse naturfenomener som gjorde veien litt vrien for mange på Østlandet tidligere denne uken, så nærmet vi jo oss vårens colliehelg på Morokulien. Fredagen kom og vi satte oss i bobilen og var klare for ei helg med hund i sentrum....som vanligBlinker. På grunn av "litt" oversvømmelser og diverse gjennom Gata sentrum, så kjørte vi Elverum og ned den vegen, så vi kom igjen på oversiden av Kongsvinger. Det ble den vegen i stedet for den vanlige gjennom Gata og Nord-Odal via Skarnes. Å fy så stor og guffen Glomma var, og elva var faretruende nær vegen enkelte plasser. Men vi kom trygt frem og fikk parkert bilen etc, og benyttet ettermiddagen til å slappe av og skravle med kjente hundemennesker. Kristin og Kjell kom litt senere enn planlagt for de hentet jo Severine og Captan på Gardermoen, og møtte noen valpekjøpere på vegen. Avtalen var at de skulle plinge på når de nærmet seg, så vi fikk satt opp teltene våre i nærheten. Innen dem kom så var det smekk fullt rundt ringen, men vi fikk rigget opp 3 telt i sånn rekke nr 2 og 3 fra ringbåndetVinker. Helt greit og sitte litt skjermet og på grunn av valpene de hadde med seg. Rett før Kristin og Kjell kom, ankom også MayBritt med mor og far og ei venninne. De hadde en lang reiseveg bak seg, men i fra den kanten av landet var de uberørt av flommen. Og endelig fikk vi og hilst på Severine, det er hun som er eier og oppdretter av Captan. Komunikasjonen foregikk på enkel engelsk og tegnspråk og litt googleSmiler stort.

 Gledet meg så til å treffe igjen pappa'n til Malou som kom på en snarvisitt til Norge for å stille denne helgen. Oioi, jeg blir aldri skuffet når jeg får hilse på hanSmiler stort. Nå er det cirka 1 år siden jeg så han sist, og han blir bare bedre og bedreHjerte. Og det gemyttet hans er bare helt enestånde....han er rett og slett unikKjærlighet. Litt skravling under teltoppsetting og valpelufting ble det jo selvsagt. Så gikk Cato opp i bilen for å hente Malou, Severine var nok litt spent på å få hilse på "datteren sin". Hihi, tror hun syntes hun var fiiinSmiler. Vi ble bedt med bort til den andre campingplassen der Kristin og co hadde leid seg inn, men det ble sent før vi var ferdig, og dem hadde jo ikke sjekket inn enda heller så vi takket nei og gikk opp til oss selv for foring og lufting av hunder etc.

Lørdagen opprant og vi var sånn cirka klare for å entre ringen. Jeg ruslet ned på morgenkvisten med jentene og fikk ryddet meg på plass i teltet ganske tidlig. Synes det er så greit å ha goood tid selvom tispene har møtetid litt sent. Det var jo til og med bedømmelse av sheltiene førstVillSmiler stort Hihi, ja det er meg i ett nøtteskal. Den første jeg møtte på plassen var jo Finn Helge, Steffi's oppdretter. Han er jo akkurat som meg, tidlig ute når det er utstilling. Han spurte om jeg kunne hjelpe han og stille i Beste hannhundklasse så fremt begge gutta fikk CK. Selvsagt kunne jeg jo det, så det endte med at jeg stilte stjerna som han sa, altså Rebus. Vakre, gode og snille Rebusen, vi klarte oss bra vi, bare slått av Finn Helge og DesiSmiler. Han hadde også med seg Kina, og hun endte opp som beste tispe, så da entret jeg ligge godt ringen med henne i BIR og BIM, hihi Desi ble BIR og Kina BIM, veldig morsomt å bli spurt, og de hundene er jo så drillet så de shower jo uansett hvem som holder i snoraSmiler stort. Føler at det ikke var noen skam å bli slått av Desi i både BHK og BIR/BIM, han endte jo opp som BEST IN SHOW{#smileys123.tonqueout}.

Endelig colliens tur og først ut er Baron, han gjorde en fin entre i ringen. Så var det unghunder og åpen klasse og endelig var det tid for Captan. Han og Kjell er jo radarparet i ringen, og Captan gikk jo hen å ble BESTE HANNESmiler stort.

 

I klassen til Malou var vi ikke mindre enn 10 stykker!!! Oioi, det var litt mange juniorer, men hadde en viss anelse lenge før utstilllingen at det kom til å bli en stoor klasse. Flinkeste Malou klarte seg veldig bra og ble nr 3 med CK, det var litt bedre enn jeg hadde tort og håpe på Rødmer. Så var det en liten unghundklasse før jeg entret ringen med en ganske naken Cazi, og her hadde jeg absolutt ingen forhåpninger annet enn en Excellent på grunn av fravær av pels. Vakreste Cazi fikk jo Excellenten sin og så var det bare og vente til resten av klassen var ferdig. 8 påmeldte og vi var nesten først så det var godt med en liten børstepause....fluffet opp det som gikk ann og fluffe opp og inn i ringen igjen. Og der kommer dommeren bort til meg og gratulerer meg og peker på 1ste plassenVillSmiler stort. Jeg takker og roser Cazi og løper bort og stiller meg på den gjeveste plassen, og der ble vi stående og blomstre. Alene!!! Lenge!! Faktisk så lenge at jeg trodde jeg hadde missforstått og at jeg vi faktisk bare var plukket ut blant de 4 som skulle plassere. Det gjorde han jo nemlig i juniorklassen, men da sa han jo: Step in too the ring, nå gratulerte han og pekte ned i hjørnet på førsteplassen. Så nei jeg kunne jo ikke missforstå det.   Hihi, det var bare det at han slet litt med å plukke ut de 3 andre, og Cazi var nok i en klasse for seg, for det var kun som fikk CKSmiler. Oi, da slo det meg at Cato faktisk måtte stille diamanten sin i Beste tispeklasse da. Han var ikke helt klar og ville at Kjell skulle steppe inn med Malou, men Kjell var ganske bestemt på at Cato skulle gå selvSmiler stort. Og det var nok akkurat det lille puffet bak Cato trengte. Dommeren plasserer nr 1, 2 og 3 og så står det mellom Malou og Cazi som nummer 4. Dommeren studerer og går litt frem og tilbake og akkurat i det han skal studere Malou litt nærmere så snurrer jo hun pappan sin rundt poten og gjør noen hopp og sprett og dermed så blir Cazi nr 4 av alle tispene. Wow, det kom som ett sjokk, jeg var jo litt i tvil om jeg skulle trekke henne, men Bente ville så gjerne ha oss med i oppdretterklassen, derfor valgte jeg å stille henne. Tjoho, tusen takk Bente at du pushet meg så jeg ikke trakk henneSmiler stort. Så var det BIR og BIM, dessverre trakk tispa det lengste strået og Captan ble BIM. Jeg synes jo at han skulle vunnet jeg da Rødmer. Så var det tid for oppdretterklasse og Bente får skryt for gruppen sin, og får Hederspris og dermed beste oppdretterklasse. Grattis, synes jo den gruppa var typelik og flottSmiler. Og som nevnt over ble sheltien BIS.

Etter at ustillingen var ferdig så var det tid foren liten fotoseanse. Måtte jo prøve og få noen familiebilder av Captan og hans 3 vakre barn. 4 vakre tricolore samlet på ei rekke, det ble faktisk veldig stilig. Er så glad vi fikk det til, ikke ofte Captan kommer på snarvisitt til Norge, og Baron bor jo på sørlandet så ikke sikkert ofte han er her på disse kanter...

Etter en lang og varm dag i sola, så var det avslappende og godt og sette seg i skyggen utenfor bobilen og bare la alle inntrykk og premieringer synke inn. Og så måtte jo Annie og Åse Lillian få noen korte oppdateringer.

 

Lørdagskvelden hadde vi meldt oss på den "Franske aftenen", koselig kveld med mye latter og morro, og litt dårlig mat. Sto ikke helt til forventningene, veldig kjedelig for Collieklubben som arrangør og alle de fremmøtte, men det er jo serveringsstedet som ikke leverte til god nok standard etter min mening, og mange med meg.....Kvelden ble avlsuttet med 1 besøk i leiligheta til Kristin, Severine og Kjell og alle de vakre colliene. Og igjen ble jeg imponert over CaptanHjerte. Alle valpene, Paris, og en valp som Severine hadde med til Norge ble sluppet ut på plenen foran leiligheta og sammen med den flokken var også Captan. Han ruslet rundt mellom valpene og oss og bare storkoste seg. Ikke mange voksne hanner som gjør det uten en eneste liten knurrelyd. Han bare koste seg hanKyss. Ja jeg synes han er unik....kan ikke noe for detKjærlighet. En lang dag gikk mot natt, og etter en lang skravlerunde inne etterat alle de 4bente var luftet lenge og vel så ruslet cato og jeg tilbake til Morokulien. Våre måtte jo fores og luftes de og, og en ny og lang dag var i vente så det var jo greit å la Ole Lukkøye få komme en snartur innom bilen før vekkeklokka ringte på ny.

 

Søndagen kom, ny dag med nye muligheter....en enda varmere dag enn lørdagen. Kanskje greit at collien var først i ringen denne dagen, og veldig greit for de som har lang reisevei og da få muligheten til å avslutte helgen litt før. Captan nådde ikke helt opp denne dagenUsikker. Heller ikke Malou ble plassert i juniorklassen, men i dag var det Paris sin tur. Nr 3, men uten CK....så var det Cazi sin tur, og jammen ble ikke hun nummer 2 med CKVillSmiler. Og endte også denne dagen opp som nummer 4 av alle tispeneSmiler stortBlinker. Har slått meg litt i ettertid, når hun gjorde det så bra uten pels....Hvordan hadde det gått om hun var så godt og vakkert pelset som hun pleier å være? Det er nesten så jeg ikke tør og tenke på detGråter. Vi startet med og pakke ganske raskt etter at collien var ferdig dømt, MayBritt og compani reiste ganske fort, tror de bruker cirka 10 timer hjemover, den turen er drøy altså.... Men du vet vi andre ble jo nesten ikke ferdig med å skravle og diskutere, lufte valper og diverse så tiden gikk... og så fikk jeg kost og båret rundt på ei alldeles nydelig lita sheltiefrøkenHjerte. Hun og Kelly, den tricce tispa som Kristin og Kjell beholder kunne veldig gjerne ha fått bli med hjem til Ingeberg.... men jeg har vel allerede bestilt valp etter den sheltievalpen. Hihi, litt tidlig kanskje for hun er nesten jevngammel med Kelly og de valpene var cirka 10 uker.... men hun var så nydelig og det skal bli veldig spennende å følge både henne og Kelly, og ikke minst vakre Jack's som flytter til Severine i Frankrike i løpet av sensommeren...

Takk for ei koselig helg alle sammen

Hilde

17 juni

Heihei

Oisann, her kommer noen ord igjen, planen er å være ferdig oppdatert med hjemmesiden i løpet av denne uka....så her kommer noen få ord om resten av våren vårSmiler

11 Mai, vendte Malou og jeg nesen mot Telemark igjen, hihi vi trives godt i det fylketHvisker. Og selvsagt så var det utstilling og valpekos som lokket meg nedover. Sheltieklubben skulle avholde utstillinge på Nordsjø Ferisenter, ikke langt unna Kristin og Kjell. Og dommeren var så fristende, så jeg bare "måtte" melde på. Kristin og Kjell skulle stille Jagger og Paris, så vi hadde en liten familiesammenkomst på plassen. Det fristet mye og melde på Cazi og når jeg først skulle nedover, men så lenge Cato ikke fri fra jobben, så ble det kun kosetur for Malou og meg.....og jeg angrer ikke på det valget mittSmiler stort.

Dagen kom og avreise var jo selvsagt før fuglene kvitret, og med gråvær i sikte, så var bilen pakket full av varme klær etc. Vi kjørte i alt fra overskyet til knall blå himmel, med skybrudd i mellom. Ankom Nordsjø og himmelen var blå så jeg vurderte i 5 minutter om jeg gadd og sette opp teltet. Innen de 5 minuttene var omme, så skyet det over og valget ble enkelt.... teltet måtte opp. Kristin og Kjell kommer, og har med seg både Isabelle og to tante/onkelbarn, og ikke minst to vakre collierHjerte. Jagger først i ringen av de langhårede og vant (selvsagt) klassen sin med CK. Så var det Tove med Cooper, også han fikk CK, så i BHK var det 2 vakre blå som konkurrerte mot hverandre. Tove og Cooper trakk det lengste strået og ble Beste hannhund med Cert, Res-certet gikk da til Jagger. Så var det juniortisper, 4 stykker. Kristin fikk Ecxellent, Lars og Lotta Very Good, så var det en import tra Tyskland, også den fikk Excellent.... og så var det Malou's tur. Hun var så flink, løp bra og sto veldig fint. Flinkeste lille juniorsnuppa vårSmiler. Så var det tid for plassering. Lotta ble automatisk nr 4 så lenge hun hadde fått blått, så ble importen nr 3, så sto valget mellom søstrene snuse, og tjoho, dommeren utroper Malou som vinnerWhow. Hihi og så fikk begge søstrene CK. Supert, da kan vi ikke bli dårligere enn nummer 2 tenkte jeg der og da. For det var påmeldt ei tispe i åpen klasse. Vi trår ut av ringen for og vente til den er ferdif dømt, men det viser seg jo at den ikke kommer og vips så ble jo Malou Beste TispeVillSmiler stort. Og så var det rett inn i BIR og BIM, vi stiller opp, og løper og stiller opp igjen og der gratulerer dommeren meg, og gir meg BIR-rosettenHa haSmiler stort{#smileys123.tonqueout}Sjokkert. Der og da dånte jeg litt, tror jeg, for dette var jo ubeskrivelig morsomt og veldig overraskende, og alt gikk i så raskt tempo! Vi hadde jo nesten ikke startet, før vi ble BEST I RASENKyss. Og Malou hun var så flink, så flink. Kjell og Kristin fikk tatt noen bilder av oss sammen med dommeren, er så koselig med sånne gode minner. Innimellom kobler nok hjernen min ut litt, for kameraet mitt lå jo fremdeles i bilen!!!Sint. Er det mulig??? Jaja, sånn kan dessverre forekomme når jeg er bevistløs i gjerningsøyeblikket.

Det var så koselig og morsomt å få dele Malou's første, og forhåpentlighvis ikke siste, Cert og Bir, med Kristin og Kjell og jeg tror de var veldig stolte over avkommet sitt, selvom vi snappet certet rett foran nesa på Paris. Kristin vekslet noen ord med dommeren når vi sto plassert som nr 1 og 2, og han skrøt veldig av hvor flotte de 2 tispene var, og var helt overveldet over hvor gode bevegelser de hadde og hvor godt utviklet de var til være kun 10 måneder. Sånne bevegelser får dem når de får løpe fritt hele dagen, påpekte han. Og så forklarte han hvorfor han satte Malou foran Paris, det var for at hun hadde det lille ekstraKjærlighet. Vi skravlet og koste oss etter bedømmelsen før Kristin og Kjell reiste en svipptur hjem for og fore og lufte valper. De ville jo være på plass og se oss i BIS-finalen. Jeg slappet av og skravlet med både colliefolket og sheltiefolket mens vi ventet på at bedømmelsen av sheltiene skulle bli ferdig. Og selvsagt så begynte det og regneTrist. Æsj, alt er så mye koseligere når det er opphold. og spesielt da vi skal inn i ringen igjen, og planen var jo at jeg skulle bli med og se på valpene på Ulefoss etter vi var ferdige på utstillingen.

Valpelufterne kom ned igjen, og fortsatt regnvær. Det nærmer seg sluttet på bedømmelsen av sheltiene og regnet fortsatte....æsj, så kjedelig å stille våt hund, og ikke minst og pakket vått telt. Hihi, Kjell syntes forøvrig ikke synd på meg i det hele tatt, og forsåvidt så gjorde ikke jeg det hellerSmiler stort. Begynner og røre litt på Malou, og får børstet og pusset litt på henne, så er vi klare for BIS-finalen. kortisen først, så Malou og jeg og så sheltien, alle tricolore. Det er ikke ofte en finale består av kunne tricce, det er vel oftest at det finnes kun soble i den finalen. Dommeren studerer og går over hundene en gang til, og så må vi løpe 2 runder hver. En og en hund, da får han studert nøyere, og så plasserer han kortisen som nummer 3, og så kikker han på oss igjen og da får jeg hjerteklapp, er det virkelig mulig at han kan sette opp oss til BIS?? En langhåret junior bli BIS på sheltiespesial, altså det har skjedd noen ganger at en sheltie har blitt BIS på colliespesial, så det er jo fullt mulig.....men så plasseren han oss som nummer 2. Jaja, jeg er strålende fornøyd med den plasseringen altså. Og det er jo klart at den sheltien er jo mer ferdig satt i kroppen etc. Han er vel nærmere 5 år, og Malou en litt uferdig junior på 10 måneder, så ja en rett avgjørelse, men det hadde jo selvsagt vært super, super morsomt å bli BIS ogSmiler stort, men uansett veldig fornøyd med resultatet.

Etter bedømmelsen så kommer Isabelle og tante/onkelbarna løpene med en nydelig blomsterbukett til meg. Tusen tusen takk kjære oppdrettere som setter så stor pris på, og er så glade på mine og Cato's vegneHjerte.

 

Etter bedømmelsen var ferdig pakket vi fort sammen og satte kursen mot Ulefoss, og to kull vakre valperKul. Kristin og unga går fort inn på stua for å få alle valpene ut før de rekker å gjøre noe små uhell inne, og jammen klarte alle 12 valpene og holde seg til de kom ut. Hadde jeg hatt en hatt så hadde jeg tatt den av meg! En fantastisk jobb de gjør som oppdrettere altså. 2 kull født med ei ukes mellomrom og så mye regn som dem har hatt i vår og enda klare og få 12 valper nesten stuerene før de er fyllt 6-7 uker. Ja det er helt enestående!! Så lenge det regnet denne dagen og så var det jo fort inn igjen for de søte små, og for at det ikke skulle bli så bløtt over hele stua så la de bare ut store håndklær foran terrassedøra så tråkket alle valpene av seg på dem før de labbet videre innover stuegulvetSmiler stort. Hihi, ja smarte løsninger når værgudene ikke spiller på lag må til for å forenkle hverdagen. Har jo studert bilder av de vakre små, og jeg har jobbet hardt med meg selv for ikke å la meg friste. Hadde jeg latt meg friste og overtale så hadde jeg hatt muligheten, men fornuften har prøvd og trenge gjennom hjernebarken og har jobbet hardt med og overbevise meg om at det er for tidlig med ny valp. Så jeg måtte jobbe hardt med meg selv når jeg var på besøk, selvom det var hardt!! Det var noen av valpene som bare var helt bedårende og utrolig vakre, som glatt kunne ha fått adresse Ingeberg. Etter valpekos og skravling så måtte jeg bare starte på hjemvegen. Kjenner meg selv ganske godt, så jeg visste at den vegen ville bli litt laaang og jeg litt søvnig. Så en planlagt stopp med en bitteliten høneblund var vel nesten uungåelig. Hihi, jeg synes det er så kjedelig å kjøre alene hjem fra utstilling, for ja jeg blir så trøtt. Som regel altfor sent i seng kvelden før og altfor tidlig opp på morgenkvisten, og mye inntrykk utover en lang utstillingsdag så er jeg litt tappet. Hjemvegen fra telemark gikk overraskende bra og radig, kun en bitteliten stopp i Drammen for å kjøpe litt drikke og så en stopp på Kløfta for å strekke på bena, ellers så tror jeg kanskje jeg svevde litt for mye til å bli trøtt på denne turenSmiler stortHvisker. Hihi, tror jeg har funnet løsningen på de seige og lange hjemturene jeg har foran meg i løpet av sommeren....det må jo da bli å få ett Cert og gjerne ett BIR på Malou, så går returen så mye bedreSmiler

Hilde

14 juni

Hei....

Det er en stund siden sist, faktisk altfor lenge sidenUsikker. Skrivekløen har vært totalt fraværende, samtidig som tiden flyr av stedet...og nok og henge fingrene i ellersVinker. Vet ikke helt om jeg kanskje skal legge ned bloggen, eller kutte helt ut hjemmesiden. Den er godt besøkt, mellom 1500 og 2000 besøk i løpet av ei uke, i en periode var antall besøk godt over 3000 på ei ukeVill. Så det er jo tydelig vi har et publikum der ut en eller annen plass.... men det hadde jo vært så koselig om noen kanskje la igjen en liten hilsen i gjesteboka, ikke bare surfer rundt på sidene mineRødmer....

En liten oppdatering fra våren er vel kanskje på sin plass?

Malou var på sitt siste valpeshow i februar, og ble BIR-valp, endelig liksomSmiler stort, lekre valpen fortjente og få en Bir-rosett i løpet av valpeperioden. ( Forøvrig så ligger nå alle hennes resultater på hennes showside.

Vi tok også en svipptur til Bø i februar, på jakt etter det uoppnåelige storcertet på Cazi. Vi reiste hele familien, for vi skulle ta en hel dag i Telemark. Først utstilling og så 1 besøk hos Kristin og Kjell. Måtte jo hilse på oppdretterne til "lille" malou når vi var i distriktetSmiler. De kom jo opp i hallen og var tilskuere, og etter at Cazi hadde fått blåslufsa si så reiste vi ned til Ulefoss. Alt i alt en superkoselig dag med masse skravling og hundekos. Og endelig fikk jeg hilst på søster Paris, halvbror Ghetto. For noen vakre og herlige hunderHjerte. Paris, Ghetto og Malou koste seg i hundegården mens vi var inne og skravlet en stund....men dessverre er vegen lang fra Ulefoss til Hedmark. Og når vi startet herfra klokka 3 på natta, så sier det seg selv at vi ikke kunne bli så lenge som vi ønsket. Og du så godt det var å ha med Cato som sjåførHvisker.

 

Første helgen i april så vendte vi nesen mot vest, og Bergen som mål. NCK og NKK, og Malou's debut i juniorklassen, og storcertjakt på CaziHa ha. Planen var jo som vanlig å ta bobilen, men så lenge våren var kaldt og snørik, og viste slett ikke noe tegn på vår, så bestilte jeg hytte på Lone Camping. Ønsket var jo selvsagt og få leilighet med litt bedre comfort enn ei enkel campinghytte, men de var alle bortbestilt. Men på grunn av diverse ting så kom ikke Annie og Knut seg avgårde, så vi overtok leiligheten som de hadde bestilt. Å så deilig med god og varm leilighet med dusjSmiler. Vi ankom Bergen og vi fikk bekreftet at det var helt greit å ikke ha bobil. Fy så kaldt, og for første gang så opplevde vi is på LonevågenVill. Lørdag morgen våknet vi opp til ett snøhvitt Bergen, og nok en bekreftelse på rett avgjørelse. NCK's utstilling var flyttet til en ridehall rett i nærheten av der Bente, Cazi's oppdretter,  bor. Glatt, smal og kronglete veg, tjoho deilig å ikke ha en stor bobil. Hun som har Malou's bror bodde jo på Lone, de ankom sent fredagkveld, men hilste så vidt på de når vi reiste fra plassen på morgenkvisten.....men de dukket ikke opp, så jeg tok kontakt med Kristin, og da viste det seg at mayBritt hadde sklidd av vegen og ikke rakk å få stilt Baron. Takk og pris at det gikk bra med både to og firbente og bilen.... de kom rett før tispene skulle i ringen, så hun fikk stilt begge jentene.

Malou oppførte seg helt greit, bortsett fra at hun lekte sporhund i hestemøkka!! Så bevegelsene var jo rett og slett bompihompi hit og dit. Og da sier det seg jo selv at vi fikk kritikk på for dårlige bevegelser. men hun debuterte med en ExcellentSmiler stort. cazi fikk og Excellent, ble nr 2 i klassen med CK, men ikke noe plassering i BTK.....fineste jentene mine, de skulle jo ha vunnetRødmer. På en annen side var jeg egentlig glad for at vi kunne pakke og reise tilbake til Lone. Fy for en iskald ridehall, og da mener jeg ISKALD!! Vi var flere som faktisk gikk ut for og varme oss, og det i snøslaps og klin på bakken....ikke akkurat den koseligste hallen vi har vært i, kanskje fordi vi er litt bortskjemte med Stend. Lys og koselig ridehall med ok doforhold. Etter utstillinga så kjørte vi forbi Lyseklosterruinene...Åse Lillian og vi har jo snakket en del om at vi skulle ha hatt ei fotoøkt der. Nå var jeg gjennomfrossen, så jeg var rett og slett ikke klar for å være ute og ta bilder. I tillegg  var det mye folk i området, så det hadde blitt bare mas og rot. Så fotoøkten er utsatt på ubestemt tid. I stedet reiste vi til Lone og gikk i samlet tropp for og spise middag. Vi var altså Åse Lillian, MayBritt, MayBritt's mor Olaug, Cato og jeg. Skuffelsen var jo litt stor når det viste seg at middagservering hadde de sluttet med på Mors kjøkken...da ble det ferske baguetter med godt pålegg i stedet da.... og mye skravling.

Etter mat etc var det tid for hundelufting og så hjalp jeg MayBritt og klippe litt på Baron. Og etter det var det rett og slett tid for kos og avslapping i ei god og varm leilighet

Søndag, ny dag med nye muligheterSmiler. Jaja, jeg klager ikke, de vakre frøknene fikk begge Excellent. Malou nr 4 i klassen, og Cazi nr 2 i klassen, begge uten CKTrist . Men Cody gikk jo hen og ble Champion, og kronet den tittelen med å bli BIRSmiler. Grattis til stolt eier og stolt oppdretter.  Vi pakker og reiser ganske med en gang, veien hjem er jo like lang som den er på tur Vestover. Kommer nesten til Voss, så er veien stengt!!! Blæh, da er det bare å snu og benytte omkjøringsvegen langs Hardangerfjorden og ende opp i Granvin, for så og fortsette til Voss og videre på kjente siter helt til Hamar. På en strekning som kanskje til vanlig tar en 1/2 time, så brukte vi sikkert 3 timer på omkjøringsveien.... og takk og pris at vi hadde min bil og ikke bobilen. For langs Hardangerfjorden var det trangt og svingete, og rundt neste sving var det enda trangere!!! Hihi vegstandarden i Norge er ikke akkurat helt på toppSmiler stort.

Oppdatering for resten av våren kommer i neste avsnitt

Hilde  

27 januar

Heihei

 

Som dere ser så har bloggsiden endret utseende....det eldste alternativet var bestSmiler. Prøvde meg på bloggmalen, det første innlegget gikk det veldig greit med, men det andre ble jo ikke lagret. Heller ikke det jeg skrev på fredagGråter, derfor har jeg nå gått tilbake til vanlig sidemal...håper de lagrede innleggene blir lagretSmiler stort

 

Uansett, nytt år med nye muligheter, nye opplevelser,  nye oppturer, helst ingen nedturer og nye utflukterKulSmiler

 

Januar i fjor så var jo Annie og jeg i Gøteborg på utstilling, vi måtte jo bare prøve lykken i år også. Jenter på tur, mil etter mil, med de vakreste på fire ben som reisekamerater. Det må jo ende i suksessWhow. Vi bestilte overnatting på samme hotell som sist, litt i utkanten av Gøteborg, samtidig veldig sentralt og kort vei til messehallen. Ordnet også så Malou var stillbar i Sverige, og så var det bare å melde på....og vente. En engelsk dommer ene dagen,som dømte på Morokulien i 2011, og en svensk som jeg har kjennskap til i fra før. Trodde vel kanskje at vi hadde best sjanse for den engelskeHa ha. Der bommet vi visst, men det kommer jeg tilbake til.

 

Så vidt ferdig med nyttårsfeiring og de aller fleste rakettene rundt her var fyrt av, så var det bare og ta siste finpuss på jentene. Og pakke bilen, utrolig hvor mye jeg får plass til i den bilenSmiler stort. Var jo litt spent på plassen, det sktår jo 1 bur ekstra i bilen i forhold til i fjor. Men alt går når man planlegger og pakker etter hodetSmiler.  Avreisedag var 2 januar. My dog er jo en stor dobbelutstilling som går over 4 dager, og i år skulle vi stille torsdag og fredag. Hæ, torsdag og fredag? Midt i uka liksomVill. Ikke veldig vandt med detSmiler stort, kanskje derfor resultatet ble litt i feil ende av det vi håpet påHvisker.  

 

2. januar kom,  og bilen ferdigpakket, jentene i utstillingsform og jeg var reiseklar...da var det bare og sette kursen sørover. I år klaffet det sånn med jobben til Knut at han kjørte Annie og Luke til Kløfta, så jeg kunne bare plukke dem opp der. Lettvint og greit, i stedetfor å kjøre gjennom Odalen, tar litt lenger tid og litt mer kronglete. Vi møttes på Kløfta og Knut og jeg fikk sneket inn sakene til Annie og vi kunne bare plotte inn GPS'en på Hotell Comfort i GøteborgSmiler.

 

Fint vær og bløtt på vegen, ingen fare for glatte forhold, en akk så grisete det var. Milene forsvant bak oss og plutselig var vi på Svinesund, oi dette gikk da radigSmiler.  Fant etterhvert en rasteplass, måtte jo raste bikkjene litt og få i oss litt føde. Og så bar det ut på vegen igjen. En stopp til måtte vi ha, spylevæske var veldig nødvendig og den tanken er jo ikke evigvarende. Ut på vegen igjen og vips så nærmet vi oss Gøteborg....og der var det bråstopp!! På motorvegenVill. Og der sto vi nå og blomstret daHa
 ha. Etterhvert så ulte det i sirener og en ambulanse svingte ut på motorvegen og forsvant, men etter noen minutter dukket den opp igjen på motorvegen som førte ut av Gøteborg....javel da måtte det jo være en ulykke i nærheten. Etterhvert så snirklet vi oss fremover og forbi 3 biler som sto midt i den ene fila, men det så da faktisk ut som de bare hadde motorstopp. Men så dukket ambulansen opp igjen bak oss og stoppet ved de 3 bilene. Litt merkelig for det virket da som de bae ventet på berging....men ikke vet vi hva som hadde skjedd, og det så ikke ut som det var store skader uansett, men litt ekkelt med ambulanser i uttrykning. Nå løste trafikken seg opp igjen, ihvertfall i en liten kilometer. Vips så var det kø igjen!! Denne gange var det i hvertfall satt opp varselskilt med ulykke på, men det "ulykkesstedet" vi passerte sto det kun en lastebil og 1 politibil parkert helt inne ved tunnelveggen. Pustet lettet ut, ville helst ikke havne opp i noe stor og stygg ulykke. Etter GPS'en å bedømme skulle vi være bare noen få minutter unna hotellet. Vi kom til avkjørselen vi skulle bruke, men vi bommet på den rette filaUsikker. Ikke lett når en avkjørsel har flere muligheter ved siden av hverandre, og det er ikke lett å få omgjort valget når du ligger i nesten 100 kilometer og du bommer. Jaja det ble bare ei avkjøring og en bitteliten runde ekstra og så kunne vi svinge inn på parkeringsplassen foran hotellet. Innsjekking og romsjekk unna i en fei, så ut for å lufte bikkjene. En liten tur og så måtte jo bikkjene også inspisere rommene sine. Tror de var fornøyd, det første Malou gjorde var og teste madrassen i sengaSmiler stort{#smileys123.tonqueout}, hun så fornøyd ut der hun satt og blomstret midt i senga{#smileys123.tonqueout}.

 

Etter en liten pustepause så måtte vi jo ta Gøteborg i nærmere øyesyn, og kanskje kjøpe med oss litt mat opp på rommet. Vi ruslet i Gøteborgs gater med 3 vakre collier, og fikk mange og alnge blikk. Noen ble imponert og noen ble kanskje litt usikreBlinker.  Vi fant igjen den kiosken vi handlet i i fjor, og Annie gikk inn for og handle litt for oss. Jeg sto igjen ute med de 3 vakreSmiler. Det gikk så greit, de er jo rene englene å ha med seg!!

Vi tuslet tilbake på hotellet og fikk i oss noe mat, både to og firbente. Ut igjen på lufting litt senere på kvelden, og så var det bare og lade batteriene for morgendagen.

 

Sov dårlig, og med en snikende hodepine og litt uro i gangene så ble ikke natta så veldig avslappendeSyk. Omsider ble det nå morgen, lå vel bare og ventet på at telefonen skulle pipe så jeg kunne stå opp for en oppfriskende dusj. Og hodepinen hadde festet taketSyk. Men ikke værre enn at det var deilig med en dusjSmiler. Luftet bikkjene og la dem i bilen for å gå inn og spise frokost. Med en totalt fraværende matlyst og en hodepine som ikke var ønsket så fikk jeg da pint i meg bittelitte grann. Så bar det ut i bilen for å reise opp til messehallen. Den turen gikk jo veldig kjapt, men herlighet så mye folk i parkeringshuset allerede! Tror da jammen bikkjefolk er gale jeg daSmiler stort....neihei, vi var jo ikke av demHvisker.

Pakket ut av bilen, både bur og diverse og hunder, og tuslet inn i hallen. I år så parkerte vi på rett plan i forhold til inngange så vi slapp å stå i heiskø. Men vi måtte jo ned en lang midtgang og så inn i en smal gang før vi kom inn i selve messehallen. Gjennom veterinærsjekk og så var det bare å finne ringen. Er så fornøyd med hvordan Malou takler alt sånn styr og bare tusler med og leker og surrer med Cazi og bare blid og gladHjerte . Vi fant ringen lett og fikk plassert oss. Og ut for å lufte litt bikkjer. Og det er ikke barebare på messehallen i Gøteborg! Ned en laaang trapp og gjennom en laaang hall med superblanke og glatte gulv. Hihi, peace of cake med så stødige collier!! Inn igjen og daselvsagt samme veg tilbakeSmiler. Hodepinen har ikke sluppet taket, det endte opp som migreneSyk. Og da forsvant jo all matlyst og det gjør jo ikke akkurat saken bedre....men jeg fikk stilt begge bikkjene og kom meg gjennom dagen.

 

Endelig colliens tur, og først ut av de langhårede var Malou. Jeg syns nå hun var flink jeg da. Riktignok så flyttet hun litt på bena og var litt ufokusert, men hellemin hun var så vidt fyllt 6 måneder. Og da mener nå jeg at det kan da være lov og være litt valp i oppførsellen sinSmiler stort. Den litt "fraværende" engelske herremannen likte ikke Malou hanUsikker. Til og med for ullen pels, det er jo bare til å glemme den kritikkenSmiler. Og riktignok er det vanskeligere og bli BIR-valp i Sverige, der må du også ha en Hederspris for å kinne konkurrere om BIRet, og den henger høyt, er vel på lik linje som en CK her i landet. For Luke og Cazi gikk det bedre i fjorSmiler
 stort. Vi pakket ganske fort etter bedømmelsen og reiste tilbake til hotellet. Luftet bikkjene og gikk for å kjøpe oss noe mat. Fant endelig en restaurant som hadde det vi øsnket på menyen. Vi er jo landsen jenter og enkle i matveien så vi ønsket oss noe så enkelt som pommes frites med ett eller annet til. Det er godt med noe salt når det dundrer i hode og du er så kvalm at det føles som det skal skje etter eller annet når som helstSyk. Maten smakte godt, men porsonene var jo brutalt store, så kanskje barnemeny neste gangSmiler. Tilbake til hotellet for foring av firbente, og litt avslapning. Etterhvert måtte vi jo ut og ta Gøteborg i nærmere øyesyn denne kvelden og. Og hellemin som det blåste!!! Det var godt og komme litt mere inn i Gøteborg sentrum og vekk i fra Gøta Kanal. Cazi og Luke vandret jo der i fjor, og var jo superflinke.  I år så var jo lille valpen min med, men hun slutter aldri og overraske. Flinkeste MalouHjerte. Opp trapper, ned trapper og diverse, alt går som en lek liksom, livet er herlig det sier Malou{#smileys123.tonqueout}. På veg hjemover passerte vi ett butikkvindu som hadde en bred murkant på utenfor veggen, og gjett hvem som hoppet opp på den kanten og satte seg og blomstret som ei utstillingsdukke....helt riktig, det var jo MalouKyss. Hjemme på hotellet og vi tok tidlig kvelden. Denne natten var det stillere på hotellet og søvner bedre.

 

Fredagmorgen kom og morgendusjing og nesten all pakking unnagjort og Annie knakker på døra og lurer på om vi skal gå med bikkjene. Greit å få luftet og lagt de i bilen før frokost. Inn igjen for frokost, pakke resten av sakene og utsjekking før vi reiser opp til messahallen for en ny dag.

 

Ankommer nok hallen noe tidligere enn dagen før, og ikke så innmari mye gale hundefolk i parkeringshuset. Inn i hallen og finner ringen, samme som dagen før. Trener litt med Malou, og føler meg veldig klar for å reise kjærringa fra i går!!. Når den svenske dommerern dømmer BIR og BIM korthår starter to snekkere og hamre og banke på en skillevegg rett bak oss. Grrrr. kunne dem ikke ha ventet i 10 minutter med det???? Fader, det vippet oss litt av pinnenTrist. Men gikk over på motsatt side av ringen og fikk løst opp Malou igjen og følte meg klar, og der roper ringsekretæren opp junior langhår. Hæææ, valpen da, skulle ikke den inn nå? Jovisst, hun hadde visst ikke sett den hun. Vi stiller nå opp og blir bedt om og løpe opp og ned og rundt. Og på tur i mot dommerbordet stopper dommeren oss og begynner og skal sjekke tenner etc før jeg har stoppet opp. Fader, jeg vil ha tid til å stille opp hunden min jeg, FØR dommeren skal pelle på den. Ikke fikk jeg snudd henne rett veg heller, så alt ble jo bare kluss. Blæh, altsåSint. I utgangspunktet likte ikke denne dommeren Malou heller, og i og med at alt ble bare rot så fikk vi jo ikke Hederspris den dagen hellerSyk. Dagen i forvegen hadde hun for ullen pels, i dag hadde hun for mye!!! What og jeg som bare har gått og ventet på at hun skal få mere pelsSmiler stort. Cazi ble kun nr 4 i åpen klasse, men vi fikk jo med oss en superlekker rosett for Excellenten vår. Det som reddet hele turen var jo Luke's Cert, Cacib og BIM og i tillegg Cruftskvalifisering for 2014Smiler. Grattis Annie og vel fortjentLiker.

 

Etter bedømmelsen luftet vi bikkjen og gikk i bilen med dem. Så ruslet vi og kikket litt i de ulike standene, jeg skulle jo kjøpe med noe men dessverre sto ikke de der i år. Så jeg må prøve og få fatt i det på annet vis Smiler. Pakket resten i bilen og så var det bare å starte på hjemturen.

 

Noen mil utenfor Gøteborg måtte vi stoppe og fylle bensin og ordne diverse, før vi igjen var ute på motorvegen. Stoppet på en flott rasteplass og fikk luftet bikkjene litt. Så var det bare og legge milene bak oss. Flate altså, det går fort på fien veger med ei fartsgrense på 110+++.... Smiler. Svinesund passert, Fredrikstad passert, og Annie gir etterhvert Knut beskjed om at vi er på Kløfta sånn cirka da og da. Og vi svinger inn på parkeringsplassen på Kløfta omtrent akkurat da vi mente. Og samtidig med oss kommer også Knut, så da er det bare å få sakene til Annie ut av min bil og inn i deres. Vi overser riktignok tralla, men hun skal ikke på noen utstillinger før vi treffes neste gang så den er trygt lagret her. Vi tar farvel og jeg har neste stoppested Ingeberg innen rekkevidde. Det går radig oppover og svinger inn på gårdsplassen rundt klokka 7 fredagskvelden. Ikke dårlig det, når du har stilt i Gøteborg og suset rundt og brukt litt penger på diverse stands etterpå. VJeg har vært hjemme myyyye senere etter en utstilling her i Norge samme dagVill.

 

En koselig tur, med ønskeresultat for Annie og Luke og resultater på mine som har gått i glemmeboka er unnagjortSmiler stort. Lurer på hvor og når neste utfart går, vi må jo på tur igjen snart....og da håper jeg det lukter suksess av det jeg og har med meg hjem. Takk for turen Annie og Luke, vi er heldige som har så flotte reisekamerater på fire benHjerte

 

Hilde

22 januar

Jeg prøver på ny....blogget ett langt innlegg søndag kveld og er sikker på at jeg lagret det, men borte vekk er det!! Litt ergelig, men sånt skjer vel i blantUsikker

Den 19 juni tikket det inn en beskjed om at nå var fødselen i gang, jeg fikk nå litt hjerteklappHa ha. Var jo litt spent på hvor mange tisper det kom, og det kom 4 tisper og 3 hanner. Ett stort og flott kull Frida og CaptanvalperHjerte. Kristin og Kjell hadde hele tiden vært klare på at de skulle ha igjen ei, samt at de hadde flere bestillinger. Og jeg er jo litt spesiel, jeg kunne jo ikke si verken om vi skulle ha valp eller ikke. Måtte jo se de vokse opp, og gjerne kose og studere litt og. Vi ble enie om at vi bare skulle holde kontakten og se tiden an.....

 

Den 24 juni sto bobilen pakket og klar for årets ferietur. Målet var NordkappSmiler stort. Norge er ett laaangt land altså, når du er i Mosjøen besøker du faktisk byen midt i Norge! Enda så langt nord den ligger. Vi hadde bestemt at vi kjørte raskt opp og bruke lenger tid og være mere turist på tur sørover igjen. Vi ankom Nordkapp onsdagsformiddag, men da ver det kun rasting og lufting av hunder og soving på nettene som bilen sto stilleVill. Utrolig flott og spesielt på Nordkapp, men det er vel kanskje ikke an plass du reiser til flere ganger. Har du vært der en gang så har du vel sett det meste.

 

På tur sørover igjen hadde vi en litetn stopp i Tromsø, måtte jo ta Ishavskatedralen i nærmere øyensyn når vi var på de kanter.

 

Ferden videre sørover gikk innom vakre, vakre LofotenHjerte. Det er en utrolig vakker bit av Norge. Nå har ikke vi sett og besøkt absolutt hele Lofotoen, men ferden går nok dit igjen. Vi var også denne gangen innom Molly's familie. Alltid så koselig og komme til Camille og Ottar og jentene, gjestfriheten er stor på vakre Mortsund. Og så fikk jeg sett MidnattsolaHjerte. Har jo sett den før, men du verden den tåler du og se ett uttall ganger!!

Ferieturen kan kort oppsummeres slik : 17 dager på reisefot, ca 600 mil på landevegen og ett ukjent antall fergeturer og ca 1900 bilderHa haVill. En flott ferietur.

 

Mandag 16 juli fikk vi besøk fra det vakre vestlandet, Åse Lillian og gutta kom på en liten ferievisittSmiler. Vi hadde noen fine og koselige sommerdager sammen med besøket vårt. Åse Lillian er vel nesten like fotogal som meg og etter en super dag på "Odden" ble minnekortene i kameraene våre ganske fulleVill . Jeg vandrer jo mye nede på Odden og Jernbanemuseet, men jeg får ikke med meg alt som turistene får øye på. Det oppdaget jeg første og andre gang Åse Lillian var med ned dit og jammen fikk jeg en påminnelse nå ogsåSmiler stort. Jeg må nok leke mere turist i eget rike for å opdage alle vakre motiver som finnes der.

Vi fikk også med oss ei trening på Biri ved dette besøket og.

Åse Lillian vendte nesen vestover igjen på fredag, og hverdagen min ble plutselig reel igjen. Først en lang ferietur og så feriebesøk, men nå var det litt mere tilbake til det normale.

Vi hadde jo holdt kontakt og sett på bildene av valpene hos Kristin og Kjell og så ble det bestemt at vi skulle reise ned og se på de vakre små ulldottene. Så lørdagen gikk ferden til Telemark for valpekos og hundeprat. Vi hadde jo en superfavoritt og så en som kom på en meget god andre plass. Bestandig spennende og se om bilder og virkelighet stemmer overens. Og gjett, det gjorde det så absoluttSmiler stort {#smileys123.tonqueout}. Det viser seg jo at Kjell og Kristin har de samme favorittene som vi har, og i samme rekkefølgeHa ha. Jaja, vi var helt klar over at de skulle velge først og vi fikk "snike i køen" og plukke som nr 2. Men det var fortsatt laaangt fram, mye skjer på kort tid av utvikling og så skulle de jo øyespeiles.

Etter en super dag med noe hundeprat ( les mye Smiler stort) og valpekos måtte vi bare løsrive oss og vende nesen hjemover.

 

Så kom august, en spennende måned på mange måter. Øyespeiling av valper skulle foretaes, Cazi skulle stilles for en dommer jeg vet liker henne og vi skulle kanskje få valp i huset igjenSjokkert.

Vi var enda en tur ned for valpekos, og helledussen for noen skjønne valper som vi møtte igjen{#smileys123.tonqueout}. Utrolig hvor fort de forandrer seg på ett par uker. Og favoritten var fortsatt storfavoritt, men så typelike det kullet var så skulle en jo tro at ingen kunne skille seg ut fra de andre. Men ett eller annet har jo hver og en valp som skiller seg litt ifra de andre, og mye går på magefølelse og. Kristin og Kjell hadde heller ikke bestemt seg, alt kom jo ann på øyeresultatene. Det var jo kun bittesmå detaljer som skilte de to søstrene i fra hverdandre, så igjen var det vel magefølelsen som spilte inn.

Vi hadde avtalt at Kristin skulle hjelpe meg og ta noen blinkskudd av Cazi på "fotoplassen" dems. En perfekt plass for hundefotografering. Vi fikk noen vakre blinkskudd av CaziHjerte. Tusen takk for hjelpa, tror Malou og Steffi og må få lov til den muligheten i sommerHvisker. Kjell laget en deilig lunsch til oss mens vi hadde fotoshoot. og under lunshcen kommer jo Kristin og Kjell med ett tilbud som vippet oss litt av pinnenBlinker. Såfremt øyeresultatet var ok på begge favorittene så skulle vi få førstevalgetKjærlighet. Helt utrolig tilbud, det er jo sjelden oppdrettere lar valpekjøpere gå først i køen, vi må bare takke for tillitten enda en gangHa ha. Ventetiden frem til øyespeilinga var laaang for oss....

I august er det dobbeltutstilling med Nkk på Bjerke og Nck på Lørenfallet. Selvsagt skulle vi ha vært på begge, men av litt ulike årsaker så ble det denne gangen kun Nck

Øyeresultatene kom og jippi, det gikk bra!! Da blir det valp og fortsatt ikke mange som vet, verken vi eller Kristin og Kjell har liksom ropt ut vi skulle ha ei hoppetusse fra dette kulletKul. Vi avtalte at de skulle ta med valpene til Lørenfallet og vi skulle reise hjem med 3 jenter i stedet for 2.

 

Utstillingsdagen kom og jeg hadde mye sommerfugler i magen. Først stille Cazi for en super dommer og så få Malou med hjem. Dommeren kjente tydeligvis igjen Cazi for han plukket henne raskt ut som vinner av åpen klasse, der var han aldri i tvilSmiler. Vi endte til slutt opp som 2Beste tispe og CertSmiler stortKul. Tjoho, en dommer som ser akkurat med de samme øya som meg når det gjelder CazikozemozeKjærlighet. Snakket med han etter bedømmingen og han husket henne fra Bergen for 3 1/2 år siden. Det synes jeg er godt gjort for han har dømt maaaange hunder i mellomtiden, hun er nok ei som fester seg på netthinnen hvis du har god smak{#smileys123.tonqueout}. Han berømmet meg for at jeg stilte henne i excellent kondisjon, og det varmer jo hjertet mitt. Dommeren var forresten Zeljko Todorovitz fra Kennel Zexwood i Serbia.

 

Etter utstillinga så reiser vi bort til en skole som ikke ligger langt unna der vi var. Vi kunne sikkert ha ordnet diverse og overtatt Malou på plassen, men ville ikke ha så mange rundt oss når det skulle skje viRødmer. Litt greit og ikke ha så mye forstyrrelser når sånne store begivenheter skulle foregå. Vi oprdnet papirer og diverse og endelig var Malou vårKjærlighet. Må bare gjennta hvor supre Steffi og Cazi har vært, og fortsatt er, med Malou og hvordan dem tok imot henne her hjemmeHjerte. Etter hjemkomsten så fikk Cazi og Steffi endleig hilse ordentlig på det lille nurket, og bedre kunne det ikke ha gått. Oi, skal hun bo her hun lille de, jaja så kult daSmiler stort. Tror nesten det var sånn de tenkte. Vi "annonserte" både Certet til Cazi og velkomsten til Malou på facebook. Certet til Cazi "druknet" nok litt i den andre begivenheten. Noen ble nok veldig overrasket over familieforøkelsen, noen fikk bare mistanken bekreftet og andre igjen gledet seg på våre vegneHa ha.

 

September kom og en ny måned med mange opplevelser på rekke og rad. Malin konfirmerte seg den 2 september. En nydelig konfirmant som jeg hadde gleden av og være fotograf for, vakreste tantebarnet mittHjerte. En vakker høstdag med en vakker konfirmant og ny og flott bunad, det perfekte motivKjærlighetHjerte. En super dag som Malin virkelig fortjente å stå i fokus påSmiler.

 

I midten av september satte vi kursen mot Jæren, en høsttur kombinert med dobbelutstilling. Og en campingplass som også huset våre gode vennerSmiler. Og med Jærstrendene som lufteplass for hundeglade, hundegale og fotofrelste tobente! Det ble ei superhelg som resulterte i enda ett Cert i samlinga til CaziSmiler. Og jeg ble sunget for!! Åse Lillian og Grethe knakket på bobildøra etter deres ankomst fredagsettermiddag og når jeg åpnet runget bursdagssangen utover BrusandSmiler. Så koselig, og dem hadde med både kaker og pakker. Det ble en latterfyllt ettermiddag i bobilen med kakespising i tillegg. Utpå kvelden ruslet vi ei runde og svippet bortom hytta til Annie og Knut. De hadde endelig ankommet, og jammen fikk jeg pakke av Annie ogSmiler. Det er koselig å ha bursdag når det er dobbeltutstilling på Jæren! Cazi fikk altså enda ett Cert, dette ble oppnådd på Nck avdeling Rogaland. Nå har hun 6 Cert i Norge, 4 på rasespesial. Synes det er stor jeg, men så er hun lekkersmekker og daKjærlighet. Bare så synd vi fikk certet på feil dag, motsatt dag var det jo Nkk og det var jo det Certet jeg jaktet på. Ikke misforstå, jeg er veldig glad og takknemlig for certet jeg fikk, men hadde det vært storcerte hadde jeg endlig oppnådd både håpet, drømmen og målet mitt. Nemlig å få Cazi til Norsk Utstillingschampion, men vi har ikke gitt oppSmiler.

 

Oktober kom, og vi fikk igjen besøk av Åse Lillian og gutta, og fredagskvelden kom også Camille og Ottar en tur innom før de reiste nordover igjen. Så koselig at det klaffet så Åse Lillian og Camille endelig fikk hilst på hverandre. Og Cazi og Molly fant igjen godtonen seg i mellom og lekte så fint i høstmørket herSmiler. Dagen etter var Nkk i Vikingskipet, og jippi Cody ble jo 4Beste hanne og den beste norske!! Utrolig bra av en finsk dommerSmiler. Grattis Åse Lillian, er så glad for at du fikk stilt i "skipet".

 

Malou fyllte 4 måneder den 19 og den 21 debuterte hun i valperingen. Flinkeste og vakreste valpisen minHjerte. Hun taklet det veldig bra, bare så synd at dommeren ikke hadde på seg de riktige brillene den dagen....men vi fikk ei fin treningsøkt.

 

November og nye muligheter for både Cazi og Malou. Først Alna og Nck med begge to. En Malou som er i vekst og har bevegelser som en valp og står som en valp og en helt avrøytet Cazi. Det ble ikke helt vår dag, men koselig var den læll, i sammen med Annie og Luke blir det jo dètSmiler . Så var Nkk helgen etter på Lillestrøm, nok en dag som er koselig sammen med reisefølget vårtSmiler. Og resultatet har nok gått i glemmebokaSmiler stort, men Malou fikk en super miljøtrening i den store messehallen og en runde i ringen med Annie før bedømmelsen startet.

 

Desember og snart jul....og her svinges både vaskefillene og malekostene. Vi ble ferdige til jul og det er det viktisgste. Ble veldig fornøyd, så lyst og fint og en ganske annen stue/ gang enn det vi hadde.

Monica og jeg hadde som vanlig en tur til Gjøvik, må jo holde tradisjonene ved like. Shoppet de siste julegavene, deilig og være ferdig en stund før jul. Og noe annet, både nyttig og unyttig, ramlet jo selvsagt opp i handlekurvenVill. En fredag ettermiddag fyllte vi også opp 2 biler og reiste til Ikea. Stian, Malin, Monica, Kjetil, Cato og jeg....kremt vi fikk vel lagt igjen en del penger, det var godt fyllte biler som reiste nordover igjen sent på kvelden i hvertfall.

 

Julekvelden feiret vi her hjemme. Selvsagt i lag med Malin, Monica og Kjetil. Er så glad for at jeg har lillebroren og familien hansHjerte. Vi er en bitteliten familie som tross mye motgang står støtt på bena våre og vet vi er der for hverandre i medgang og motgangKyss. Er jo godt "innlemmet" i familien til Monica og, men det er jo ikke helt det samme. Og selvsagt har jeg en super svigerfamilieHjerte. Jeg var litt urolig for at Kjetil ikke rakk hjem til julekvelden, han var på jobbreise i Sør-Amerika, men landet endelig på Norsk jord lille juleaften. En julekveld feiret på tradisjonsvis med besøk på mors grav, julemiddag og pakker....og pakker...og dessert og kaker. Alt dette i blannet hundekos i sofaen. Malou er jo ei kosedokke, ikke bare kosemose med meg og Cato, men også alle som kommer besøk. Dette har hun heldigvis lært bort til Cazi, så Kjetil fikk besøk av Cazi i sofaen utpå kvelden. Det tror jeg både overrasket og gledet oss alle. Cazi er jo kosete med oss, men holder alle andre på en potes avstand....tror den trenden har snuddSmiler stort. En kjempekoselig julekveld, jeg setter nok mer og mer pris på sånne kvelderRødmer.

 

I romjula hadde vi mor og far til Cato på middag, ellers så bare slappet vi av og koste oss, med litt julebesøk hos naboer etc. Vi feiret også Monica's bursdag. Med stort og smått tellte vi 23 stykker til bordsSmiler stort. En livvat familiefeiring.

 

Nyttårskvelden feirer vi hjemme på grunn av bikkjene. De reagerer overhodet ikke, men vi reiser ikke fra bikkjene på en sånn kveldHa ha. Malou skulle jo oppleve sin første nyttårskveld, var jo litt spent på om hun ville reagere. Fikk jo testet det i romjula da rakettsalget startet og dermed og oppskytinga. Første gangen det dundret, begynte halen og gå og hun stilte seg opp ved gangdøra. Hun trodde det smalt i ei bildør og at vi fikk besøk, og det er jo så kultSmiler stort. Kan vel ikke si annet enn hun er bare så god, og i hvertfall ikke skuddreddSmiler stort.

 

Dette skulle jo bare være en kort oppsummering av året som har gått, det ble vel litt lenger enn planlagt, men dere får bare bære over med megHvisker. Og mere finnes jo i bloggen for 2012Smiler.

 

Hilde

17 janaur

Hei hei og Godt Nytt ÅrSmiler

 

I siste blogginnlegg i 2012 så lovet jeg muligens ett innlegg i Romjulen, sånn ble det ikkeUsikker. Mitt nyttårsforsett er nok å bli flinkere til å skrive

innlegg her, det trenger jo ikke være så veldig langt hver gang, bare en liten oppsummering er jo bedre enn ingentingHa ha.

 

Tenkte jeg skulle starte det nye året med en liten oppsummering av det årets som vi nå har lagt bak oss....

 

I Januar var jo vi i Gøteborg på utstilling, det kom kanskje som en liten overraskelse på en del, men hvorfor ikke overraske litt innimellomSmiler.

Annie og jeg hadde en super tur, og det frister så absolutt til gjentakelse i årene som kommer. Og Cazi fikk jo en pangstart på utstillingsåret 2012, med Cert Cacib og BIMWhowSmiler stort. Flinkeste og vakreste kosedokka miHjerte. Det var så nære så nære, men akk så langt unna alikevel for Luke, men han endte opp som 2 Beste hanne med Reseve Cacib. For all del, ett supert resultat egentlig, men så klar vi håper på CacibetHa ha. Morro og være Norsk i Sverige, og veldig koselig ringsideSmiler. Vi følte oss i hvertfall velkomne blant de Svenske utstillerne.

 

I februar prøvde vi lykken i Bø på den evige storcertjakten ( virker som den evige, men håper virkelig ikke at den blir det) . Reiste til Bø med 2 totalt avrøyta jinter og reiste hjem med 2 blåslufserTrist, men med verdens beste reisefølge så blir ikke turen så ille alikevel. Jepp, det var selvsagt Annie og Luke som var med. Vi var også med opp til Kristin og Kjell for hundeprat og kos etter utstillingen. Og der fikk jeg hilst på en herlig franskmann som dem hadde til låns. Herlige El CaptanHjerte. En stor og lykkelig sort virvelvind kom i mot oss og var bare så glad og kosete, han stjal en bit av hjertet mitt med en gang. Og som alle kanskje vet så er han pappa til den sorte og lykkelige virvelvinden MalouHjerteKjærlighet. Det var ikke bare han som var lykkelig og kosete der, det gjaldt også resten av flokken. Så herlig å komme til ett hus med så mange og glade collier samlet. Vi hadde en superkoselig ettermiddag på Vesthagen og med hundefolk så er det sjeldent stille rundt bordetSmiler. Takk for innbydelsen Kristin og Kjell, og resultatet av besøket ligger nå ved bena mine og snorkerHa ha.

 

I mars skjedde det vel ikke så innmari mye spennende, bare turer med bikkjene, børsting av pelser i håp om at de skulle komme fort tilbkae og slike dagligdagse tingSmiler

 

I april er det jo dobbelutstilling i Bergen, og selvsagt var vi derSmiler. Det begynner å bli en tradisjon, så vil tiden vise om det blir tur i år ogHvisker...

Cazi og Steffi hadde kommet fort i pels, så det var i hvertfall en godt påkledd Cazi som entret ringen både på Stend og i Bøneshallen. På Stend for en rasespesialist på en spesialutstilling rasket Cazi med seg nok en CK, men hevdet hos ikke helt oppe i toppen, men fornøyd alikevelLiker. El Captan fikk sitt første norske Cert og endelig fikk Cato sett den sorte som jeg hadde pratet så mye om, og så fikk han snakket litt med både Kristin og Kjell og sett FridaHjerte. El Captan og Frida var jo ett mulig kull jeg kunne snuse litt på{#smileys123.tonqueout}. Og som vanlig er det alltid koselig å komme til Bergen og treffe Åse Lillian og gutta, vi treffes jo ganske sjelden. Selvom vi prater en del i telefon og utveksler bilder etc så blir det koseligere å treffes "live"Smiler. Annie treffer jeg jo innimellom ellers og, men alltid koselig å treffes på Lone og, det er liksom blitt "vår" plass når vi er i Bergen.

Dagen etter Stend var det NKK, vi klarte å raske med oss en Excellent, men håper jo bestandig på noe merUsikker.....

 

Vi hadde en ganske strabasiøs tur hjem, tørr og fin veg helt til Fagernes. Resten av turen ble temmelig slitsom og litt for nervepirrende i en del mil nedover Begnadalen, men vi kom hele hjem alle sammen Smiler.

 

Etter April kommer jo "Mai du skjønne milde"....Smiler. 17. Mai feiret vi først med å ha mor og far til Cato på middag, for så og reise opp til Malin,Monica og Kjetil for mere feiring. der var også Astri, moren til Monica og Pernille, Steffen og lille Adele. En fortreffelig feiring av vår nasjonaldag. Resten av Mai gikk vel bort i sus og dus, eller var det mere stell og trim av hund og hus?Ha ha Formen min hadde jo hadde jo vært elendig en stund og var nå endelig hos legen for en sjekk. Det var helt påkrevet og det viste seg at jeg ikke bare var "lat og slurvete". Det hjelper og reise til lege og få en diagnose og deretter få tabletter spm hjelper på formen. Riktignok er dette tabletter jeg må leve med resten av livet i tillegg til alle de andre. Men det får nå så være, formen kom seg betraktlig, selvom det tok litt tidSmiler

 

Pinsehelgen var vi en tur på Femund. Det er virkelig flott der, vill og vakker natur og ganske stille og rolig på campingplassen. En vitaminpille og rusle langs vakre FemundenSmiler.

 

I Juni var jeg i Drammen, på NKK med Cazi. Det gikk ganske bra, Excellent, nr 3 i åpen klasse med CKSmiler og med fin kritikk for en koselig norsk dommer. Han stiller jeg gjerne for igjenLiker. Kristin og Kjell var der med El Captan og DeeDee, og jammen ble ikke Cptan Norsk Champion{#smileys123.tonqueout}. Supert!!!

Og så var det dobbeltutstilling på Morokulien. Vi reiste med bobilen og Campet sammen med Annie på Morokulien Camping. Ikke den beste plassen, men greit nok for en helg og veldig lettvint med bobilen nesten ved siden av ringenSmiler. Hadde det ikke vært så enkelt hadde vi nok vurdert ganske sterkt og flytte over til Montebello som ligger ett par steinkast unna Morokulien og utstillingsringen.

 

Vi grillet og koste oss på fredagskvelden, selvom det slett ikke var sommerlig temperatur. Annie og jeg børstet og shinet litt på gullene våre, jammen er de både vakre og godeHjerte.

 

Utstillingsdagen kom og været var litt vekslende, og det var vi vel fornøyde med, det var meldt en del regn så noen småskurer er jo bedre. Jeg stilte opp som hjelpehandler på Bente's Rocco i beste hannhundklasse, artig å bli spurt og jeg tror vi klarte oss braSmiler. Og gjør det gjerne igjen hvis det blir aktuellt. Endelig vår tur og Cazi er som en drømHjerte. Vi klarer nå å få en Excellent, men mere ble det ikke denne gangen....enda jeg har ei så vakker og flink frøkenWhow.

 

Vi grillet lørdagskvelden og, det skulle være fellesgrilling, men vi holdt oss for oss selv. Søndagen kom, ny dag og nye muligheter med ny dommer. Cazi fikk Excellent og ble nr 4 av 10 i åpen klasse, men uten CKTrist. Skjønner ikke det, Cazi er jo den vakresteHjerte.

 

Vi hadde ei koselig helg sammen med Annie og Luke, men vi savnet Åse Lillian og gutta hennes. Det var meningen hun skulle komme over til østlandet, men dessverre kom det uforutsette ting i veien som forhindret henne.

 

En oppsummering av første halvår 2012, neste halvår kommer snart....

 

Hilde